Er det "usannsynlig" at det finnes en Gud?

[Hamnli2]

Du har så vidt jeg ser gitt et godt argument på at evolusjon ikke stopper på vårt nivå.

 

Men dette skulle vi gjort mye tidligere:

 

gud m1 (norr goð, guð)

1 i polyteistiske religioner: overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene Olympens g-er / det må g-ene vite det aner jeg ikke / være et syn for g-er svært vakker; utrolig

2 i monoteistiske religioner, som kristendommen: alle tings skaper og opprettholder i begynnelsen skapte G- himmelen og jorden (1. Mos 1,1) / tro på G- / være G-s barn kristen / be til G- / G- Fader / G-s sønn Jesus / G-s rike ny virkelighet som skal bli når Messias kommer / i G-s navn / G-s fred i huset / i uttr med svekket bet.: det var et g-s under at det gikk bra / g- hjelpe meg / du må for g-s skyld ikke si noe / i utrop: å g-, som du skremte meg

3 filos: øverste enhetlige forklaringsprinsipp for alt som skjer; det transcendente, det uforklarlige; det absolutt værende som er første årsak til og det endelige mål for alt som er

 

Hvordan kan noe utvikle seg til å ikke lenger være naturlig? Overnaturlig forutsier at det står over naturen, altså er det ikke lenger natur? Der faller vell egentlig hele argumentet ditt i dass da jeg ikke helt forstår hvordan evolusjonen kan frambringe vesener som ikke er naturlige?

 

Det er da bare den første forklaringen, og det er også bare i følge din definisjon av overnaturlig. Overnaturlig kan vel også tolkes som noe som står over naturen, altså har kontroll, er sjefen? Det kan godt komme fra naturen det.

 

Nummer 2 der er "alle tings skaper og opprettholder". Om noe skulle utvikle seg til å være utenom vår eksistens grenser så kan de ha vært dette noe som lagde vårt univers.

 

Nummer 3 "filos: øverste enhetlige forklaringsprinsipp for alt som skjer; det transcendente, det uforklarlige; det absolutt værende som er første årsak til og det endelige mål for alt som er"

 

Ikke uforklarlig siden jeg nettop forklarte det men første årsak som i startet universet og endelige mål som i slutten av evolusjonen. Øverste forklaring og transcendent. Syns det høres ut som min definisjon av en gud.

[Astralnoise]

Jeg synes dette bildet er fint som beskrivelse en alternativ teori.

Dog usannsynlig, men mer sannsynlig enn en bartemann som snakker engelsk.

[Hamnli2]

Jeg synes dette bildet er fint som beskrivelse en alternativ teori.

Dog usannsynlig, men mer sannsynlig enn en bartemann som snakker engelsk.

 

Du er bra saklig du.

[Astralnoise]

Yeah, why not?

 

 

Det er 53451234 tråder som roter i akkurat den samme mjøla, så hvorfor ikke?

Eller mente du det med bartemann?

 

Jeg gidder bare ikke diskutere hva som er usannsynlig eller ikke ang. den bibelske Gud, da det er såpass åpenlyst hva som er det mest fornuftige. Jeg har ingen glede av å "state the obvious" i hver eneste tråd. Noe av det som har blitt diskutert minst i dette forumet er NETTOPP dette med om den såkalte "Gud" egentlig kan være et høyintelligent romvesen. Da så klart ingen debatt om det fakisk finnes romvesen eller ikke, men rent hypotetisk.

 

Diskusjon rundt hva sannsynligheten for at den bibelske Gud eksisterer eller ikke er ikke interessant for meg i det hele tatt, da enhver med vettet i behold skjønner det at menneskets tolkning, oppfatning og nedtegnelse er preget av nettopp MENNESKET, og som vi vet har både hjernen og viljen en tendens til å vri på sannheten. Derfor gidder ikke jeg diskutere bibel-crap, da det mest sannsynlig bare er en gruppe menneskers EGNE syn på hvordan ting var. I middelalderen trodde folk de så hundemennesker også, men det betyr ikke at alle trodde det, eller at det var sant. Prøv å se forbi bibelen, og ta selve essensen av hva GUD egentlig betyr, og se det i FLERE PERSPEKTIVER. Da får man noe som er verd å diskutere.

Endret 20. april 2009 av Astralnoise

[Hamnli2]

Ingen som har sagt noe som helst om den bibelske gud. Spørsmålet som blir diskutert i denne tråden er en uansett gud, og hva som definerer en gud.

[Astralnoise]

Nei, det gjør det ikke. Trådstarter snakket aldri om hva som definerer gud, så da har vi skivebom begge to.

[Hamnli2]

Nei, det gjør det ikke. Trådstarter snakket aldri om hva som definerer gud, så da har vi skivebom begge to.

 

En tråd som diskuterer guds eksistens nødvendigjør en definisjon av gud. Mirzá_Rezá_Kirmán definerte gud, jeg argumenterte for en guds eksistens mens du kom med meningsløst sludder om den bibelske gud.

 

Jeg er enig i at en bibelsk gud er usannsynlig, men den bibelske gud er altså ikke temaet i denne tråden.

 

God natt.

[analkløe]

Jeg ser ikke poenget i å kalle dem guder, for det første ville vi jo fremstå utrolig primitive. Tenk deg at du oppdaget en rase med halvt intelligente aper, og de begynte å kalle deg for Gud? Ville det påvirket ditt syn på dem og deres intelligens i en positiv eller negativ retning?

 

Hvorfor liksom, bare fordi de minner om noen gamle overbevisninger fra antikken så skal de kalles guder? Hva er galt med romvesener? Kanskje de har et eget begrep om sin egen rase, slik som vi kaller oss mennesker? Hvorfor ikke bruke det?

 

Vet ikke helt om vi snakker om det samme, men jeg vil uansett fullføre der jeg slapp.

 

Ra (pronounced as Rah, and sometimes as Re) is the ancient Egyptian sun god. By the fifth dynasty he became a major deity in ancient Egyptian religion, identified primarily with the mid-day sun, with other deities representing other positions of the sun.

 

Ra-Horakhty

In later Egyptian mythology, Ra-Horakhty was more of a title or manifestation than a composite deity. It translates as "Ra (who is) Horus of the Horizons". It was intended to link Horakhty (as a sunrise-oriented aspect of Horus) to Ra. It has been suggested that Ra-Horakhty simply refers to the sun's journey from horizon to horizon as Ra, or that it means to show Ra as a symbolic deity of hope and rebirth. (See earlier section: Ra and the sun)

 

Khepri and Khnum

Khepri was a scarab beetle who rolled up the sun in the mornings, and was sometimes seen as the morning manifestation of Ra. Similarly, the ram-headed god Khnum was also seen as the evening manifestation of Ra. The idea of different deities (or different aspects of Ra) ruling over different times of the day was fairly common, but variable. With Khepri and Khnum taking precedence over sunrise and sunset, Ra often was the representation of midday when the sun reached its peak at noon. Sometimes different aspects of Horus were used instead of Ra's aspects. In Thelema's Liber Resh vel Helios, Ra represents the rising sun, with Hathor as the midday sun and Tum as the setting sun.[citation needed]

 

Ptah

Ra rarely was combined with Ptah; the sun "crosses" over Ptah in the underworld before Ptah is reborn, thus there would be no sun-ray when this happens. Other combinations can and do exist: The rising sun with sun ray, the noon sun with sun ray, and sitting sun with sunray. But as per the Memphite creation myth he was often said to be Ptah's first creation, through his divine will, especially when associated with Atum or Amun.[citation needed]

http://en.wikipedia.org/wiki/Ra

http://no.wikipedia.org/wiki/Ra_(gud)

Bare for å oppklare det med en gang.

Jeg snakke ikke om høyere stående vesener, eller den personifiserte forklaringsmodellen, jeg snakker om objektet solen. Deres beskrivelse av solen stemmer for det meste med det vi vet i dag, og heller mere mot vitenskap enn myte. De første gudene var konkrete ting eller faktiske personer som var like dødelige som alle og enhver. Så jeg ser ikke noe uriktig i å definere solen som en gud selv om det kræsjer totalt med dagens definasjon.

Men jeg ser heller ikke noe poeng i å gjøre det.

 

Man burde kanskje ha omdefinert "gudsbegrepet" og hatt flere klasser?

Man kan heller spørre seg hvorfor man definerer den abrahamittiske guden for gud.

Det er vell mere en ondartet skybert...

 

Den abrahamittiske vil jeg definere som en DSM IV-DPD Gud.

Dependent personality disorder (DPD)

 

Diagnosen avhengig personlighetsforstyrrelse (F60.7 i ICD-10) brukes på personer som synes å ha få ressurser, som spiller en passiv rolle, og som underkaster seg andre. Andre mennesker tillates og oppfordres til å bestemme og ta de viktige avgjørelsene i livene deres. De er vanligvis ubekvemme med å være alene, og har ofte en engstelig og depressiv fremtoning. Noen blir avhengige av partnere som kan misbruke denne avhengigheten på måter som ikke er bra for den avhengige. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn, i de yngste i en barneflokk, og hos personer som hadde en alvorlig fysisk lidelse som barn. Man vet ikke nøyaktig hvorfor noen mennesker utvikler avhengig personlighetsforstyrrelse, men både genetisk predisposisjon og miljøpåvirkninger har betydning for en slik utvikling.

 

* Oppmuntring eller tillatelse til at andre skal ta de fleste viktige beslutninger i ens liv

* Underordning av egne behov i forhold til behovene til de man er avhengig av, og urimelig ettergivenhet overfor deres ønsker

* Manglende vilje til å stille selv berettigede krav til de man er avhengig av

* Følelse av å være utilpass eller hjelpeløs når man er alene, på grunn av overdreven frykt for manglende evne til å ta vare på seg selv

* Opptatthet av frykt for å bli forlatt av en person man har et nært forhold til, og for å bli overlatt til å ta vare på seg selv

* Begrenset evne til å ta dagligdagse beslutninger uten en overdreven mengde råd og bekreftelser fra andre

 

- Man dyrker rett og slett sinnslidelser

Endret 20. april 2009 av analkløe

[Hamnli2]

Den abrahamittiske vil jeg definere som en DSM IV-DPD Gud.

Dependent personality disorder (DPD)

 

Hahaha, ja der har du det! Er første gang jeg ser noen gjøre en psokologisk utredelse av den kristne guden

[Astralnoise]

Nei, det gjør det ikke. Trådstarter snakket aldri om hva som definerer gud, så da har vi skivebom begge to.

 

En tråd som diskuterer guds eksistens nødvendigjør en definisjon av gud. Mirzá_Rezá_Kirmán definerte gud, jeg argumenterte for en guds eksistens mens du kom med meningsløst sludder om den bibelske gud.

 

Jeg er enig i at en bibelsk gud er usannsynlig, men den bibelske gud er altså ikke temaet i denne tråden.

 

God natt.

 

Meningsløst sludder? Så og si hele tråden tar for seg Gud som beskrevet i bibelen, som "den allmektige" som "vet alt", "skaper alt" og "styrer alt", og at han er personifisert. Igjen, det gir meg ikke noe kick av å snakke om den åpenbare sannheten igjen og igjen.

 

Jeg tror både panteister, en del paganister og andre ville blitt temmelig fornærmet om dere ikke inkluderte flere definisjoner av gud enn det der.

 

 

Men dette har fortsatt ingenting med SANNSYNLIGHET å gjøre.

Endret 20. april 2009 av Astralnoise

[Basusjernet]

Du har så vidt jeg ser gitt et godt argument på at evolusjon ikke stopper på vårt nivå.

 

Men dette skulle vi gjort mye tidligere:

 

gud m1 (norr goð, guð)

1 i polyteistiske religioner: overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene Olympens g-er / det må g-ene vite det aner jeg ikke / være et syn for g-er svært vakker; utrolig

2 i monoteistiske religioner, som kristendommen: alle tings skaper og opprettholder i begynnelsen skapte G- himmelen og jorden (1. Mos 1,1) / tro på G- / være G-s barn kristen / be til G- / G- Fader / G-s sønn Jesus / G-s rike ny virkelighet som skal bli når Messias kommer / i G-s navn / G-s fred i huset / i uttr med svekket bet.: det var et g-s under at det gikk bra / g- hjelpe meg / du må for g-s skyld ikke si noe / i utrop: å g-, som du skremte meg

3 filos: øverste enhetlige forklaringsprinsipp for alt som skjer; det transcendente, det uforklarlige; det absolutt værende som er første årsak til og det endelige mål for alt som er

 

Hvordan kan noe utvikle seg til å ikke lenger være naturlig? Overnaturlig forutsier at det står over naturen, altså er det ikke lenger natur? Der faller vell egentlig hele argumentet ditt i dass da jeg ikke helt forstår hvordan evolusjonen kan frambringe vesener som ikke er naturlige?

 

Det er da bare den første forklaringen, og det er også bare i følge din definisjon av overnaturlig. Overnaturlig kan vel også tolkes som noe som står over naturen, altså har kontroll, er sjefen? Det kan godt komme fra naturen det.

 

Nummer 2 der er "alle tings skaper og opprettholder". Om noe skulle utvikle seg til å være utenom vår eksistens grenser så kan de ha vært dette noe som lagde vårt univers.

 

Nummer 3 øverste enhetlige forklaringsprinsipp for alt som skjer; det transcendente, det uforklarlige; det absolutt værende som er første årsak til og det endelige mål for alt som er"

 

Ikke uforklarlig siden jeg nettop forklarte det men første årsak som i startet universet og endelige mål som i slutten av evolusjonen. Øverste forklaring og transcendent. Syns det høres ut som min definisjon av en gud.

 

Overnaturlig betyr enten over, og altså utenom naturlovene eller en superhelt. Så det du kanskje egentlig sier er at du tror det vil utvikle seg superhelter? Med super krefter?

 

Da, er vi uenige, men jeg skal prøve å forklare hvorfor vi er det.

 

2. "Alle tings skaper" forutsier at man har skapt seg selv. Bare fordi de har skapt vårt univers, så gjør ikke det de til guder per den definisjon at guder er alle tings skaper. Man kan være naiv å kun se på sitt univers som virkelig, uten å bry seg om hvor denne "guden" kommer fra, det er fortsatt like absurd. Vi mennesker kan manipulere objekter i vår verden til å klone dyr, er vi farlige nærme å bli Guder?

 

3. Noe slikt eksisterer ikke, hva med det som forklarer det øverste enhetlige forklaringsprinsip? Hvordan kan et resultat av en evolusjon være den første årsak til alt som er, og det endelige mål? Det motsier jo en evolusjonistisk prosess.

 

 

Analkløe, fordi egypterne kalte stjernen solen for en Gud, betyr det at den er en Gud? Er månen en Gud? Skal vi bytte ut navnet planet og stjerne med Gud? eller enkelt og greit objekt med Gud? Fra tidendes morgen har vi sikkert tilbedt alt som er å se og sanse som guder. Betyr dette at de er guder, og burde fortsettes å betegnes som guder?

 

Man burde ikke omdefinere gudsbegrepet snart, man burde begynne en nedtrapping av bruken. Uansett hvordan du vender å vrir på det så har gudsbegrepet vært den universale forklaringsmodell på alt som vi ikke forstår. Egypterne også byttet ut begrep som i dag blir fylt av et mangfold vitenskapelige begreper med en Gud. Selv om det kanskje virker som de hadde en mer nøktern forklaring enn det som har vært på mote i mange andre samfunn.

Endret 20. april 2009 av Mirzá_Rezá_Kirmán

[Hamnli2]

Overnaturlig betyr enten over, og altså utenom naturlovene eller en superhelt. Så det du kanskje egentlig sier er at du tror det vil utvikle seg superhelter? Med super krefter?

Haha, etterhvert må det jo bli noe sånt ja

 

Da, er vi uenige, men jeg skal prøve å forklare hvorfor vi er det.

 

2. "Alle tings skaper" forutsier at man har skapt seg selv. Bare fordi de har skapt vårt univers, så gjør ikke det de til guder per den definisjon at guder er alle tings skaper. Man kan være naiv å kun se på sitt univers som virkelig, uten å bry seg om hvor denne "guden" kommer fra, det er fortsatt like absurd. Vi mennesker kan manipulere objekter i vår verden til å klone dyr, er vi farlige nærme å bli Guder?

Om den karen har lagd vårt univers og har absolutt kontroll så er han en gud, sedd fra vårt ståsted. Bare fordi det finnes flere som har samme makt som han er ikke dermed sagt at han ikke er en gud. Men som sagt kommer dette ann på definisjonen av en gud.

 

3. Noe slikt eksisterer ikke, hva med det som forklarer det øverste enhetlige forklaringsprinsip? Hvordan kan et resultat av en evolusjon være den første årsak til alt som er, og det endelige mål? Det motsier jo en evolusjonistisk prosess.

Om en skapning skulle utvikle seg til å stå utenfor tiden så kan denne skapningen altså være sin egen skaper.

 

Analkløe, fordi egypterne kalte stjernen solen for en Gud, betyr det at den er en Gud? Er månen en Gud? Skal vi bytte ut navnet planet og stjerne med Gud? eller enkelt og greit objekt med Gud? Fra tidendes morgen har vi sikkert tilbedt alt som er å se og sanse som guder. Betyr dette at de er guder, og burde fortsettes å betegnes som guder?

 

Man burde ikke omdefinere gudsbegrepet snart, man burde begynne en nedtrapping av bruken. Uansett hvordan du vender å vrir på det så har gudsbegrepet vært den universale forklaringsmodell på alt som vi ikke forstår. Egypterne også byttet ut begrep som i dag blir fylt av et mangfold vitenskapelige begreper med en Gud. Selv om det kanskje virker som de hadde en mer nøktern forklaring enn det som har vært på mote i mange andre samfunn.

 

Men fortsatt, uansett hva du legger i begrepet gud, kanskje utenom overnaturlig, så vil altså evolusjonen kunne skape noe sånt før eller senere.

[Basusjernet]

Haha, etterhvert må det jo bli noe sånt ja

 

Bedre begrep det, enn Gud(er), du må da være enig?

 

Om den karen har lagd vårt univers og har absolutt kontroll så er han en gud, sedd fra vårt ståsted. Bare fordi det finnes flere som har samme makt som han er ikke dermed sagt at han ikke er en gud. Men som sagt kommer dette ann på definisjonen av en gud.

 

Fra vårt ståsted kan man velge å være trangsynt å ikke anerkjenne at det finnes mer enn vårt univers, og kalle alt som på "magisk vis" står utenfor vårt univers for Guder, fordi de tilsynelatende har skapt alt. Men man kan ikke skape alt, uansett hvordan man manipulerer tid så forutsier gudens eksistens at han også er skapt, og dermed ikke er alle tings skaper.

 

Om en skapning skulle utvikle seg til å stå utenfor tiden så kan denne skapningen altså være sin egen skaper.

 

Han har forstatt utviklet seg til å stå utenfor tid. Han har fortsatt en historie. Det har fortsatt skjedd en utvikling som motsier at han er den første årsak og det endelige mål, for forfedrene hans var årsaken før han. Dette kan han ikke rømme fra.

 

Men fortsatt, uansett hva du legger i begrepet gud, kanskje utenom overnaturlig, så vil altså evolusjonen kunne skape noe sånt før eller senere.

 

Nei, evolusjon kan ikke på halveien plutselig skape den første årsak og det endelige mål.

 

Men superhelter, det kan jeg si meg enig i. Superhelter kan evolusjonen gi oss. Men ikke guder. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du på død og liv skal bruke begrepet guder.

[Hamnli2]

Haha, etterhvert må det jo bli noe sånt ja

 

Bedre begrep det, enn Gud(er), du må da være enig?

 

Om den karen har lagd vårt univers og har absolutt kontroll så er han en gud, sedd fra vårt ståsted. Bare fordi det finnes flere som har samme makt som han er ikke dermed sagt at han ikke er en gud. Men som sagt kommer dette ann på definisjonen av en gud.

 

Fra vårt ståsted kan man velge å være trangsynt å ikke anerkjenne at det finnes mer enn vårt univers, og kalle alt som på "magisk vis" står utenfor vårt univers for Guder, fordi de tilsynelatende har skapt alt. Men man kan ikke skape alt, uansett hvordan man manipulerer tid så forutsier gudens eksistens at han også er skapt, og dermed ikke er alle tings skaper.

 

Han har forstatt utviklet seg til å stå utenfor tid. Han har fortsatt en historie. Det har fortsatt skjedd en utvikling som motsier at han er den første årsak og det endelige mål, for forfedrene hans var årsaken før han. Dette kan han ikke rømme fra.

 

Nei, evolusjon kan ikke på halveien plutselig skape den første årsak og det endelige mål.

 

Men superhelter, det kan jeg si meg enig i. Superhelter kan evolusjonen gi oss. Men ikke guder. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du på død og liv skal bruke begrepet guder.

 

Desverre er tidsteori ganske forvirrende, og uendelig vanskelig å forklare, men om en skapning skulle utvikle seg til å stå utenfor tiden så kan denne skapningen gå tilbake til starten og starte alt. Altså går det ann, selv om det høres helt korka ut for en stakkarslig menneskelig hjerne.

[analkløe]

Analkløe, fordi egypterne kalte stjernen solen for en Gud, betyr det at den er en Gud? Er månen en Gud? Skal vi bytte ut navnet planet og stjerne med Gud? eller enkelt og greit objekt med Gud? Fra tidendes morgen har vi sikkert tilbedt alt som er å se og sanse som guder. Betyr dette at de er guder, og burde fortsettes å betegnes som guder?

Nei til alt og du tenker omvendt.

Det er ikke det jeg sier og vi snakker om 2 forskjellige ting.

 

Når du sier "gud" mener du dette:

"En gud eller guddom er et overnaturlig vesen eller en åndskraft som ifølge religiøse og mytologiske fortellinger og forestillinger har en spesiell makt over eller betydning for verden, naturen og menneskene, og som blir tilbedt og betraktet som hellig."

http://no.wikipedia.org/wiki/Gud

 

Jeg snakker om "gud" i den definasjon som en tittel dedikert til en betydningsfull person eller naturfenomen slik det opprinnelig var. Jeg snakker ikke om "gud" slik det pr. i dag er definert.

Eller gud er ikke gud, om du ser hvor jeg vil?

[Basusjernet]

Men om han står utenfor tid, kan han vell ikke påvirke tid? Det forutsier jo at han tar del i den dimensjonen som tid er på nytt, og dermed ikke lenger er utenfor tid?

 

Jeg tror jeg ser hva du hinter til, at han blir som en filmklipper fra 20-tallet som sitter med historien foran seg og kan klippe og lime som han selv ønsker i filmerullen uten å bli påvirket, fordi han er utenfor filmen. Men er ikke det å se saken fra tidens perspektiv? At utenfor tid vil si å kunne bevege seg fritt igjennom tid? Er han ikke nettopp fri løst fra tidens dimensjon og tatt steget inn i en annen, som vi umulig kan forestille oss hva er? Og uansett hva dette innebærer, så har han fortsatt kommet fra et sted og reist til et annet? Og hvordan skal flere skapninger være den første årsak og det siste mål? Som tidligere nevnt, evolusjon er ikke en enmannsjobb, men det kan bare være en som er først, og en som er sist.

Endret 20. april 2009 av Mirzá_Rezá_Kirmán

[analkløe]

Men om han står utenfor tid, kan han vell ikke påvirke tid? Det forutsier jo at han tar del i den dimensjonen som tid er på nytt, og dermed ikke lenger er utenfor tid?

 

Jeg tror jeg ser hva du hinter til, at han blir som en filmklipper fra 20-tallet som sitter med historien foran seg og kan klippe og lime som han selv ønsker i filmerullen uten å bli påvirket, fordi han er utenfor filmen. Men er ikke det å se saken fra tidens perspektiv? At utenfor tid vil si å kunne bevege seg fritt igjennom tid? Er han ikke nettopp fri løst fra tidens dimensjon og tatt steget inn i en annen, som vi umulig kan forestille oss hva er? Og uansett hva dette innebærer, så har han fortsatt kommet fra et sted og reist til et annet? Og hvordan skal flere skapninger være den første årsak og det siste mål? Som tidligere nevnt, evolusjon er ikke en enmannsjobb. Det kan bare være en som er først, og en som er sist.

 

Neinei, det er ikke det jeg mener.

Jeg snakker ikke om noe overnaturlig, hokkus pokkus, filosofisk, eller religiøst vissvass.

jeg snakker simpelt hen om solen slik vi kjenner den i dag.

RA betyr sol/gud

 

Gud betyr ikke gud, og gud er ikke gud.

Tok du den nå?

[Basusjernet]

Ja, jeg forstod dette hele tiden. Spørsmålet mitt er fortsatt, hvorfor skal dette kalles for en Gud, i dag? Tråden handler om sannsynligheten for en Gud. Betyr det at fordi egypterne tilla solen begrepet Gud for å kunne forklare den. Så er sannsynligheten for en Gud 100% fordi vi vet at solen finnes?

 

Jeg er enig i at per egyptisk definisjon finnes det en Gud, solen. Men det øker ikke sannsynligheten for en Gud slik vi definerer den idag.

[analkløe]

Ja, jeg forstod dette hele tiden. Spørsmålet mitt er fortsatt, hvorfor skal dette kalles for en Gud, i dag? Tråden handler om sannsynligheten for en Gud. Betyr det at fordi egypterne tilla solen begrepet Gud for å kunne forklare den. Så er sannsynligheten for en Gud 100% fordi vi vet at solen finnes?

 

Spørsmålet mitt er heller hvorfor skal man ikke gå tilbake til den opprinnelige definasjonen og heller omdefinere fantasiguder som DSM IV-DPD guder.

Ut i fra dagens definasjon er RA/solen/gud ikke en gud.

 

Jeg er enig i at per egyptisk definisjon finnes det en Gud, solen. Men det øker ikke sannsynligheten for en Gud slik vi definerer den idag.

 

Den minker sannsynligheten for Gud slik vi definerer den idag, av den grunn at det viser at begrepet totalt har mistet sin betydning og at de gamle "gudene" de overtroiske urfolk trodde på i antikken faktisk er basert på oppservasjoner og primitiv vitenskap.

 

Det var da de begynte å mixe betydningsfulle personer og gjenstander/naturfenomener hele greia ble en uhåndterelig saus av vrangforestillinger og dagens definasjon av gud så dagens lys.

 

Dagens definasjon av en gud er en direkte selvmotsigelse av gudsbegrepet fra antikken.

Men i grunn driter jeg i gudsbegrepet, men jeg synes uansett det kan være greit å skille på antikkens og dagens.

Endret 20. april 2009 av analkløe

[Basusjernet]

Ja ja, men er vi ikke enige om jeg sier at ordene som ligger i antikkens guder = ordene som ligger i vitenskapen idag? De var bare et resultat av mangel på forståelse og ordforråd for å forklare naturlige fenomen? Altså en ut datert versjon av vitenskapen som det ikke lenger er noen vits i å bruke?