Problemer med å stole på gutter! Så forelska at det gjør vondt!

[Gjest Den usikre jenta]

HEISANN

 

Jeg er ei jente på 21 år som har litt "problemer" for tiden.. Det har seg slik at jeg er så ufattelig forelsket at det gjør vondt! For omtrent et år siden ble det slutt mellom meg og kjæresten, vi hadde vært sammen i nesten to år. Etter dette har jeg vært forelska mange ganger, men det har alltid endt med skuffelse. Problemet er vel at jeg blir altfor lett forelska, kanskje uten å kjenne vedkommende godt nok! Jeg har vært skikkelig uheldig den siste tiden; forrige gang jeg likte en gutt tydet alt på at han likte meg også, han kysset meg til og med. Men så fikk jeg vite at jeg var blitt løyet til og at han allerede hadde ei kjæreste. Slike ting har satt veldig støkk i meg, og har desverre gjort sånn at jeg nå føler at det er kjempevanskelig å stole på gutter, rett og slett fordi jeg har blitt for mye skuffa!

 

For omtrent et par måneder siden ble jeg forelska i en gutt som bor på samme sted som meg. For noen uker siden fant jeg ut at følelsene var gjensidige, og siden den gangen har jeg vært med han nesten hver dag og gjerne overnattet hos hverandre. Jeg har blitt skikkelig knytta til han nå, jeg er oppvokst i en veldig religiøs familie, og jeg var faktisk fortsatt jomfru før jeg ble kjent med denne gutten. For omtrent en måned siden begynte vi å ligge sammen, og det har ført til at jeg nå føler meg enda mer knytta til han. Er helt oppover ørene forelska i han. Problemet mitt er at jeg er så innmari livredd for å bli såra igjen! Spesielt nå som jeg har gått så langt med han. Denne gutten er ikke en sånn type gutt som overøser deg med fraser som "jeg vil holde deg for alltid og aldri slippe deg"-opplegg. Han kan være ganske lukket når det gjelder å prate om følelser og slikt. Jeg blir så usikker! Er så utrolig redd for at han plutselig skal trekke seg eller si at han ikke er forelska i meg lenger!

 

Dette er fryktelig plagsomt for meg. Jeg vet at jeg mest sannsynlig ikke har grunn til å være så redd, han har sagt at han liker meg skikkelig godt, og at jeg ikke har noen grunn til å bekymre meg. Jeg fortalte ham nemlig hvordan jeg følte det og at jeg engstet meg litt for omtrent tre uker siden. Da la han armen rundt meg og sa at han ikke engang skjønte hvor jeg fikk de tankene fra og at det ikke stemte i det hele tatt. Men følelsene kommer fremfor fornuften. Bare han ikke svarer på en melding får jeg vondt i magen og begynner å engste og uroe meg for om noe er galt! Og hvis han en gang ikke kan være med meg, får jeg samme reaksjon. (Viser selvsagt ikke dette for han, da hadde han nok blitt livredd....) Men det er noe som sliter veldig inni meg. Nå er jeg livredd, for jeg føler at han har unngått meg litt de siste tre dagene.. (egentlig har han kanskje ikke det, men han lot være å svare på ei melding jeg sendte, og han hadde ikke tid til å være med meg hverken i går eller i dag fordi han skulle ha kamerater på besøk) Det er ikke det at jeg skal klenge meg innpå eller noe, men jeg savner han sånn; spesielt nå etter vi har vært borte fra hverandre i ferien så lenge, at jeg faktisk synes det er vondt å være uten han. Da tenker jeg at det er rart at han klarer å være borte fra meg, kanskje han ikke har savna meg like mye? Jeg har vært med han siden ferien men bare en gang denne uka siden vi kom hjem.

 

Tanker som at han kanskje har ei annen jente eller at han kanskje ikke er så interessert i meg likavel dukker opp i hodet mitt hele tiden når jeg har disse periodene mine hvor jeg føler meg usikker. Er så fryktelig slitsomt, for jeg vet innerst inne at han aller mest sannsynlig ikke har det. Tror nemlig han er en skikkelig snill gutt. Skulle ønske jeg heller kunne klare å stole mer på han og slå meg til ro med at en så fantastisk nydelig gutt liker meg, men istedet plages jeg av slike tanker. Det føles nesten for godt til å være sant at jeg nå skal være så heldig. Er det noen som har hatt lignende følelser eller som har noen gode råd? Jeg er bare så innmari innmari redd for å bli såra! Det er så vondt når det skjer, og denne gutten liker jeg mer enn jeg har likt noen andre, og det skremmer meg......

 

Hilsen forelska jente!!

[Revox]

De fleste gutter er ikke spesiellt glad i å prate om følelser. Vær litt forsiktig med å gå i dybden der med annet han gjør det først. En annen ting som er greit å passe på er å gi ham pusterom. Vet det er vanskelig når du mest sannsynlig vil være i nærheten av ham hele tiden. Men det er viktig at han ikke får følelsen av at du trenger deg på og tar over livet hans. Man kan fort få kalde føtter når ting går for fort fremover og det blir store endringer i hverdagen. Gi ham muligheten til å savne deg litt også. Ikke mas på sms. Send en sms. Får du ikke svar så vent et par timer og send en til. Får du ikke svar da heller er det mest sannsynlig en god grunn til det. Vær tolmodig og du får svar tilbake. Men ikke send 3-4 sms iløpet av 2 timer å legge igjen anrop osv. Da kan det gi et litt feil inntrykk om han kommer tilbake til mobilen sin å finner den nedrent av anrop og tekstmeldinger. Du må ikke virke desperat

[brutal_mann]

Du legger for mye i det å ha kjæreste. Hva om han havnet under et vogntog i løpet av dagen, ville _du_ død av det? Neppe. Så hva i helvete om forholdet sko ha gått over styr? Det gjør vont, jævlig vont, men du overlever og kommer deg videre. Livet er slik. Enten får du tørre å kjøre full fart mens livet er på topp (og ha det vanvittig bra de periodene livet er på topp), eller leke snegle på livets vei og ende opp med å leve uten å ha levd.

[Revox]

Du legger for mye i det å ha kjæreste. Hva om han havnet under et vogntog i løpet av dagen, ville _du_ død av det? Neppe. Så hva i helvete om forholdet sko ha gått over styr? Det gjør vont, jævlig vont, men du overlever og kommer deg videre. Livet er slik. Enten får du tørre å kjøre full fart mens livet er på topp (og ha det vanvittig bra de periodene livet er på topp), eller leke snegle på livets vei og ende opp med å leve uten å ha levd.

 

Det er ihvertfall liten tvil om at du lever opp til nicket ditt

[Petrvs Romanvs]

Om brutal_mann sier: "I find your lack of faith disturbing" så er han i godt selskap.

 

Hvis det var slik som de «kloke» mener (stolte av ikke å bli bedratt), at vi ikke burde tro på noe som vi ikke kan se med våre egne øyne, da burde vi først og fremst slutte å tro på kjærligheten. Og hvis vi sluttet å tro på kjærligheten, av frykt for å bli bedratt, ble vi ikke da nettopp bedratt?

[pwned]

ro ned skjønner at du savner fyren, men er ikke normalt å henge sammen hver dag (correct me if i'm wrong).. pusterom gir savn, og du vil han skal savne deg..? prøv å ikke ta kontakt med han, la han komme til deg. da ser du fort hvor intr han er.