Alkoholers egenskaper (Kjemi rapport hjelp)

[Plyzorba1]

Hei, jeg har hatt et forsøk på skolen hvor vi fikk utlevert tre alkoholer, for så å finne ut forskjellige egenskaper hos dem. Jeg jobber nå med rapporten, men aner ikke hva jeg skal skrive i konklusjonen. Foreløpig ser rapporten slik ut:

 

9.2 Alkoholers egenskaper

 

Målet med timen var å finne de forskjellige egenskapene til alkoholene: Metanol (CH3OH), etanol (CH3CH2OH) og propan-1-ol (CH3CH2CH2OH). Egenskapene vi skulle finne var viskositet, løsemiddel, lukt, vannløselighet og brennbarhet.

Utstyr:

- Tre dråpetellere med etanol, metanol og propanol.

- 3 porselensskåler

- 3 små plastrør, 3ml

- Vannfast merkepenn

- Vaskeflaske

- Fyrstikker

- Vernebriller

 

Framgangsmåte:

Det første vi skulle finne var viskositeten (hvor tyktflytende det er). For å finne det studerte vi væsken i dråpetellerne med alkohol. Etanol var mest tyktflytende, mens metanol var nest mest og til slutt var propanol som var minst tyktflytende. Etter det skulle vi finne ut hvordan de fungerte som løsemiddel. For å gjøre det lagde vi et merke i bunnen av en skål med en vannfast merkepenn. Så helte vi de forskjellige alkoholene i hver sin skål og så hvem som løste merket opp fortest. Så luktet vi på alkoholene. Det neste vi fant var vannløseligheten, og for å finne den måtte vi ta alkoholen i tre plastrør og helte litt vann i plastrørene. Til slutt skulle vi sjekke brennbarheten. Det gjorde vi ved å helle alkoholene i tre skåler og satte fyr på dem.

 

Resultat:

Metanol: Viskositet (Litt tykk), Løsemiddel (Ganske rask), Lukt(Ingen lukt), Vannløselighet (Rask), Brennbarhet (Blå og lite synlig flamme)

Etanol: Viskositet(Tykkest av de tre), Løsemiddel (Raskest), Lukt (Litt lukt), Vannløselighet (Middels rask), Brannbarhet (blålig og rødlig flamme)

Propanol: Viskositet (Minst tykk), Løsemiddel (Tregest, Lukt (Sterkest), Vannløselighet(Tregest), Brennbarhet (Rød og mest synlig)

 

Problemet mitt er konklusjonen. Vi har nemlig veldig dårlige kjemi bøker, og vi får ikke særlig hjelp av læreren, så hvis noen vet hvorfor det er slik at de forskjellige alkoholene har de nevnte egenskapene som er nevnte i resultatet ville jeg vært veldig takknemlig.

Takk for at dere tar dere bryet med å lese dette.

Endret 16. april 2009 av Plyzorba1

[evilleader360]

Har akkurat samme rapport som skal leveres i dag. Se på hydrogenbindingene, det krever mer å bryte en hydrogenbinging enn en kovalentbinding f.eks.

 

) Kokepunktet stiger raskt opp mot to karbonatomer, kokepunktet synker i liten grad ved tre karbonatomer. Vi vet fra kjemien at etanol og metanol er enverdige alkoholer og inneholder en OH-gruppe. Vi vet også at alkoholers kokepunkt øker jo større molekylene blir i enverdige alkoholer. Derfor har enverdige alkoholer mye høyere smelte- og kokepunkt enn tilsvarende HC-er. Dette er på grunn av hydrogenbindinger mellom molekylene. Desto høyere kokepunkt, jo lengre vil det ta å forbrenne væsken i stoffet (bryte hydrogenbindingene).

 

(Vi fikk bare tid til å ta to av de tre stoffene (etan- og metanol).

Endret 17. april 2009 av evilleader360

[GeO]

Har akkurat samme rapport som skal leveres i dag. Se på hydrogenbindingene, det krever mer å bryte en hydrogenbinging enn en kovalentbinding f.eks.

Nei, det gjør det vel ikke? Hydrogenbindinger er mye, mye svakere enn kovalente bindinger.

[evilleader360]

Har akkurat samme rapport som skal leveres i dag. Se på hydrogenbindingene, det krever mer å bryte en hydrogenbinging enn en kovalentbinding f.eks.

Nei, det gjør det vel ikke? Hydrogenbindinger er mye, mye svakere enn kovalente bindinger.

 

 

Nei, kovalente bindinger (elektronparbindinger) er bindinger mellom atomer. Se på -OH, det er stor forskjell i elektronegativitetsverdien mellom H og O er stor. Men hvis vi ser på karboksylsyregrupper hvor den funksjonelle gruppen er -COOH ser vi at det er bl.a hydrogenbindinger her også. Hvorfor tror du at det er så vanskelig å varme opp vann til kokepunktet?

 

Men det jeg tror du tenker på er nok dipolare kovalente bindinger, vann kommer under denne gruppen. Oksygen trekker mer på elektronparene enn hydrogenatomene, oksygen blir derfor den negative polen og hydrogen den positive i vannmolekylet.

 

*Gulp* Der slo jeg opp boka og der står kovalent binding som en sterk binding, men det er jo vel rett at det kreves mer energi for å spalte en hydrogenbinding enn en kovalent binding?

[Imaginary]

Hydrogenbinding tilhører gruppen svake bindinger og er som tidligere nevnt mye svakere enn sterke, kovalente bindinger. Andre typer svake bindinger er eksempelvis van der Waals-bindinger (svakere enn hydrogenbinding).

 

Du kan se på hydrogenbinding som en midlere tendens til tiltrekning, mens kovalente bindinger er "full match" mellom atomer. Da er det naturlig å tenke seg at det krever mye mer energi å separere sistnevnte.

[Senyor de la guerra]

Sånn som jeg husker nå:

 

Metanol dreper deg, etanol er jeg nok påvirket av nå, og propanol lukter godt :!:

 

 

Edit: leif

Endret 17. april 2009 av runesole

[GeO]

Har akkurat samme rapport som skal leveres i dag. Se på hydrogenbindingene, det krever mer å bryte en hydrogenbinging enn en kovalentbinding f.eks.

Nei, det gjør det vel ikke? Hydrogenbindinger er mye, mye svakere enn kovalente bindinger.

 

 

Nei, kovalente bindinger (elektronparbindinger) er bindinger mellom atomer. Se på -OH, det er stor forskjell i elektronegativitetsverdien mellom H og O er stor. Men hvis vi ser på karboksylsyregrupper hvor den funksjonelle gruppen er -COOH ser vi at det er bl.a hydrogenbindinger her også. Hvorfor tror du at det er så vanskelig å varme opp vann til kokepunktet?

Vann har som du sier høyt kokepunkt pga. hydrogenbindinger, som oppstår på grunn av av hydrogen er bundet til oksygen, som er veldig elektronegativt. Av akkurat samme grunn har karboksylsyrer også høyere kokepunkt enn sammenlignbare hydrokarboner uten slike grupper. Men det er mulig jeg misforstår hva du vil frem til her?

 

Men det jeg tror du tenker på er nok dipolare kovalente bindinger, vann kommer under denne gruppen. Oksygen trekker mer på elektronparene enn hydrogenatomene, oksygen blir derfor den negative polen og hydrogen den positive i vannmolekylet.

Det er riktig at den kovalente bindingen i vannmolekylet er polar. Men denne bindingen, som holder atomene i molekylet sammen, er mye sterkere enn hydrogenbindingene mellom molekylene.

 

*Gulp* Der slo jeg opp boka og der står kovalent binding som en sterk binding, men det er jo vel rett at det kreves mer energi for å spalte en hydrogenbinding enn en kovalent binding?

Nei, som sagt, det gjør nok ikke det. Hydrogenbindinger er langt svakere, slik også Fredrikern påpekte. Disse bindingene er elektrostatiske, mens de kovalente bindingene involverer deling av elektronpar.

[evilleader360]

Takk for kunnskapet folkens, glad for at dere rettet meg opp . Men hvordan kan det ha seg at vann krever mer energi for å koke enn andre stoffer? Det er jo hydrogenbindinger i vann?

 

Jeg vil lære, enlighten me .

 

(Glem det, fikk svaret!)

Endret 18. april 2009 av evilleader360

[Plyzorba1]

Takk for hjelpen. Dere reddet rapporten min.

[evilleader360]

Reddet min egen også ,takk TwinMOS og Fredrikern .