Er du medlem av statskirken?

[Lionel_Luthor]

Jeg er aldri i statskirken, så og si i det minste.. Jeg ser på meg selv som religiøs, men det er ikke grunnen for at jeg forsatt er medlem i statskirken.. Jeg vil en dag gifte meg i statskirken, får jeg ett barn eller to så vil jeg døpe barnet i statskirken og dagen jeg dauer vil jeg at begravelsen skal være i statskirken.. Sikker mange alternativer til statskirken, men familie og venner har alltid brukt kirken til giftemål og lignende, så det blir vell en form for tradisjon..

Så da er jeg og vil forsatt være medlem av statskirken fremover også!

 

Alle tradisjoner er ikke verd å ta vare på, finnes drøssevis av eksempler på det...

 

Klart det, kommer helt ann på hva tradisjonene betyr for vær enkelt.. Hadde statskirken vært ateistene sin møteplass(hørtes lurt ut), så hadde jeg forsatt ville giftet meg der vist det var det som var normalt for folk flest i nærmiljøet.. Men nå spiller ikke slike ting så mye rolle for meg, går ut i fra at for mange av dere er det omtrent bare en prinsipp sak at dere ikke skal være med i statskirken, siden dere ikke syntes noe om religionen..

[Hansoen]

Jeg er aldri i statskirken, så og si i det minste.. Jeg ser på meg selv som religiøs, men det er ikke grunnen for at jeg forsatt er medlem i statskirken.. Jeg vil en dag gifte meg i statskirken, får jeg ett barn eller to så vil jeg døpe barnet i statskirken og dagen jeg dauer vil jeg at begravelsen skal være i statskirken.. Sikker mange alternativer til statskirken, men familie og venner har alltid brukt kirken til giftemål og lignende, så det blir vell en form for tradisjon..

Så da er jeg og vil forsatt være medlem av statskirken fremover også!

 

Alle tradisjoner er ikke verd å ta vare på, finnes drøssevis av eksempler på det...

 

Klart det, kommer helt ann på hva tradisjonene betyr for vær enkelt.. Hadde statskirken vært ateistene sin møteplass(hørtes lurt ut), så hadde jeg forsatt ville giftet meg der vist det var det som var normalt for folk flest i nærmiljøet.. Men nå spiller ikke slike ting så mye rolle for meg, går ut i fra at for mange av dere er det omtrent bare en prinsipp sak at dere ikke skal være med i statskirken, siden dere ikke syntes noe om religionen..

 

Så du følger "trenden" i samfunnet? Er ikke lenge siden at antisemitissme var en tradisjon i Europa. "Alle" fulgte den. Gjør det det mer rett?

[RWS]

....og dagen jeg dauer vil jeg at begravelsen skal være i statskirken..

 

 

Jeg derimot skal IKKE ha en kristen/religiøs begravelse...

 

Jeg ble minnet på hvorfor da jeg var i en begravelse i dag

 

Så mye reklame at jeg blir helt kvalm .... og det over en kvinnes døde kalde lik!!! Kvalmt!!!

[Lionel_Luthor]

Jeg er aldri i statskirken, så og si i det minste.. Jeg ser på meg selv som religiøs, men det er ikke grunnen for at jeg forsatt er medlem i statskirken.. Jeg vil en dag gifte meg i statskirken, får jeg ett barn eller to så vil jeg døpe barnet i statskirken og dagen jeg dauer vil jeg at begravelsen skal være i statskirken.. Sikker mange alternativer til statskirken, men familie og venner har alltid brukt kirken til giftemål og lignende, så det blir vell en form for tradisjon..

Så da er jeg og vil forsatt være medlem av statskirken fremover også!

 

Alle tradisjoner er ikke verd å ta vare på, finnes drøssevis av eksempler på det...

 

Klart det, kommer helt ann på hva tradisjonene betyr for vær enkelt.. Hadde statskirken vært ateistene sin møteplass(hørtes lurt ut), så hadde jeg forsatt ville giftet meg der vist det var det som var normalt for folk flest i nærmiljøet.. Men nå spiller ikke slike ting så mye rolle for meg, går ut i fra at for mange av dere er det omtrent bare en prinsipp sak at dere ikke skal være med i statskirken, siden dere ikke syntes noe om religionen..

 

Så du følger "trenden" i samfunnet? Er ikke lenge siden at antisemitissme var en tradisjon i Europa. "Alle" fulgte den. Gjør det det mer rett?

 

Ja jeg føler trenden, hopper alle ut for ett fjell hopper jeg etter.. Nei, selvsagt gjør jeg ikke det.. Hvordan i huleste kan du sammenligne det og gifte seg der alle andre gjør det, med hat mot jøder?? Og hva er det som er så fryktelig med at jeg vil gifte meg på samme måte som de fleste andre i nærmiljøet?

[Hansoen]

Jeg snakket om tradisjoner, antisemitisme var en tradisjon i europa, og det virker på deg som at du gjør det som alle andre gjør, da er det greit.

Se for deg at de neste 10 årene så gifter ingen seg i kirka. Etter 11 år kommer du og skal gifte deg. Hvor gifter du deg?

[Lionel_Luthor]

Jeg snakket om tradisjoner, antisemitisme var en tradisjon i europa, og det virker på deg som at du gjør det som alle andre gjør, da er det greit.

Se for deg at de neste 10 årene så gifter ingen seg i kirka. Etter 11 år kommer du og skal gifte deg. Hvor gifter du deg?

 

Nei, jeg er ett normalt oppgående menneske(velger jeg og tro) så selv om familien min har en tradisjon om og koke påskeegg på heia en dag i påsken vært år, så velger jeg ikke og følge sinnsyke tradisjoner som går ut på og hate andre mennesker.. Men skjønner allikavel hva du mener da..

 

Hmm.. Ikke helt sikker, jeg tror jeg forsatt ville valgt og gifte meg i kirken.. Hadde alle mine venner valgt ett annet lokal, så kan det hende jeg ville valgt det samme.. Hadde alle valgt og gifte seg alene foran en prest så ville jeg nok ikke gjort slik som dem.. For meg er det litt slik at når man skal gifte seg så skal det gjøres sammen med familie og venner.. Men for all del, singel som dagen er lang jeg, så vist jeg klarer og finne ei dame, så blir det nok gjort slik hun vil ha det.. hehe

[RWS]

Jeg snakket om tradisjoner, antisemitisme var en tradisjon i europa, og det virker på deg som at du gjør det som alle andre gjør, da er det greit.

Se for deg at de neste 10 årene så gifter ingen seg i kirka. Etter 11 år kommer du og skal gifte deg. Hvor gifter du deg?

Han gifter seg der de i nærmiljøet gifter seg så klart... Noen egen mening har han jo ikke om den saken tydeligvis...

[Simen1]

Jeg er aldri i statskirken, så og si i det minste.. Jeg ser på meg selv som religiøs, men det er ikke grunnen for at jeg forsatt er medlem i statskirken.. Jeg vil en dag gifte meg i statskirken, får jeg ett barn eller to så vil jeg døpe barnet i statskirken og dagen jeg dauer vil jeg at begravelsen skal være i statskirken.. Sikker mange alternativer til statskirken, men familie og venner har alltid brukt kirken til giftemål og lignende, så det blir vell en form for tradisjon.. Så da er jeg og vil forsatt være medlem av statskirken fremover også!

Statlig eide kirker bør forvaltes av staten til det beste for hele folket, ikke bare de kristne. I mange kommuner finnes det ikke verdige seremonilokaler for ikke-kristne. De må rett og slett motvillig ta i bruk kirker til navnefester, borgerlig konfirmasjon, bryllup og begravelser. I framtida ser jeg for meg at vi får både verdige seremonilokaler for ikke-kristne i hver eneste kommune og kan foreta f.eks borgerlig bryllup i en kirke dersom det er ønskelig.

 

Hvis folk skal la seg presse inn i et medlemskap av frykt for å ikke få tilgang til verdige seremonilokaler så er det bare trist.

[Hansoen]

Jeg snakket om tradisjoner, antisemitisme var en tradisjon i europa, og det virker på deg som at du gjør det som alle andre gjør, da er det greit.

Se for deg at de neste 10 årene så gifter ingen seg i kirka. Etter 11 år kommer du og skal gifte deg. Hvor gifter du deg?

 

Nei, jeg er ett normalt oppgående menneske(velger jeg og tro) så selv om familien min har en tradisjon om og koke påskeegg på heia en dag i påsken vært år, så velger jeg ikke og følge sinnsyke tradisjoner som går ut på og hate andre mennesker.. Men skjønner allikavel hva du mener da..

 

Hmm.. Ikke helt sikker, jeg tror jeg forsatt ville valgt og gifte meg i kirken.. Hadde alle mine venner valgt ett annet lokal, så kan det hende jeg ville valgt det samme.. Hadde alle valgt og gifte seg alene foran en prest så ville jeg nok ikke gjort slik som dem.. For meg er det litt slik at når man skal gifte seg så skal det gjøres sammen med familie og venner.. Men for all del, singel som dagen er lang jeg, så vist jeg klarer og finne ei dame, så blir det nok gjort slik hun vil ha det.. hehe

Du kan da gifte deg andre steder enn der familie og venner giftet seg? Hvis de ikke stiller opp der du velger å gifte deg er de ikke særlig til venner og familie uansett. Hvis begrunnelsen er at du må gifte deg der familie og venner gjør det, vil jeg si at begrunnelsen er syltynn på det beste for å måtte gifte seg i statskirka.

[Lionel_Luthor]

Jeg snakket om tradisjoner, antisemitisme var en tradisjon i europa, og det virker på deg som at du gjør det som alle andre gjør, da er det greit.

Se for deg at de neste 10 årene så gifter ingen seg i kirka. Etter 11 år kommer du og skal gifte deg. Hvor gifter du deg?

 

Nei, jeg er ett normalt oppgående menneske(velger jeg og tro) så selv om familien min har en tradisjon om og koke påskeegg på heia en dag i påsken vært år, så velger jeg ikke og følge sinnsyke tradisjoner som går ut på og hate andre mennesker.. Men skjønner allikavel hva du mener da..

 

Hmm.. Ikke helt sikker, jeg tror jeg forsatt ville valgt og gifte meg i kirken.. Hadde alle mine venner valgt ett annet lokal, så kan det hende jeg ville valgt det samme.. Hadde alle valgt og gifte seg alene foran en prest så ville jeg nok ikke gjort slik som dem.. For meg er det litt slik at når man skal gifte seg så skal det gjøres sammen med familie og venner.. Men for all del, singel som dagen er lang jeg, så vist jeg klarer og finne ei dame, så blir det nok gjort slik hun vil ha det.. hehe

Du kan da gifte deg andre steder enn der familie og venner giftet seg? Hvis de ikke stiller opp der du velger å gifte deg er de ikke særlig til venner og familie uansett. Hvis begrunnelsen er at du må gifte deg der familie og venner gjør det, vil jeg si at begrunnelsen er syltynn på det beste for å måtte gifte seg i statskirka.

 

Jeg MÅ ikke gifte meg der, og familien stiller nok opp om jeg vil gifte meg i skogen.. Men hvorfor ikke bare velge statskirken? Den står der og er klar til bruk..

[L4r5]

Pene og gode lokaler er det også.

 

edit: Kirkene altså.

Endret 22. april 2009 av Lars

[Simen1]

Ikke for å være frekk, men det høres merkelig ut den måten du bruker ordet statskirke på, Lionel. Kirkebyggene du ser over hele landet kalles kirker, ikke statskirker. Statskirken er bare en folkelig måte å si Den norsk kirke på.

 

Wiki har en beskrivelse av statskirker generelt:

En statskirke (eller en statsreligion) er et trossamfunn som er forankret i landets lovverk og er administrert av statsorganer. Statskirken representerer den religionen som staten har gitt offisiell status. Statskirken kan være økonomisk underholdt av staten, eller staten kan ha sikret den særskilte finansieringsordninger (innkreving av kirkeskatt e.l.)

 

I Norge heter statskirken Den norske kirke. Dette er en organisasjon som administreres av stortinget via kultur og kirkedepartementet.

 

Kjapt oppsummert:

Statskirken = organisasjonen Den norske kirke

kirke = kirkebyggene rundt i landet.

[Lionel_Luthor]

Ikke for å være frekk, men det høres merkelig ut den måten du bruker ordet statskirke på, Lionel. Kirkebyggene du ser over hele landet kalles kirker, ikke statskirker. Statskirken er bare en folkelig måte å si Den norsk kirke på.

 

Wiki har en beskrivelse av statskirker generelt:

En statskirke (eller en statsreligion) er et trossamfunn som er forankret i landets lovverk og er administrert av statsorganer. Statskirken representerer den religionen som staten har gitt offisiell status. Statskirken kan være økonomisk underholdt av staten, eller staten kan ha sikret den særskilte finansieringsordninger (innkreving av kirkeskatt e.l.)

 

I Norge heter statskirken Den norske kirke. Dette er en organisasjon som administreres av stortinget via kultur og kirkedepartementet.

 

Kjapt oppsummert:

Statskirken = organisasjonen Den norske kirke

kirke = kirkebyggene rundt i landet.

 

ahaa.. ja jeg brukte kanskje ordet statskirken litt feil i mine innlegg.. Eller jeg viste faktisk ikke at det var en forskjell for og være ærlig.. Men takk for forklaringen

[ryback]

Statskirken meldte meg automatisk inn

Hvorfor er dette lovlig, egentlig?

Jeg vet ikke begrunnelsen for hvorfor det er lov, men jeg er ganske sikker på at grunnen(e) har gått ut på dato for veldig mange tiår siden. Loven bør etter min mening klart endres på.

Jeg vil tro at nøkkelen ligger i grunnloven.

§ 2.

 

Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.

 

Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

 

Hvis foreldrene dine er medlem av statskirken så blir du automagisk medlem.

 

Selv har jeg foreldre som ikke er medlem men ble allikevel autmagisk innmeldt. Min far fant ut dette da jeg var 13-14 år og fikk meg utmeldt. Ettersom statskirken får tilskudd fra staten så lenge jeg ikke er medlem av et annet trossamfunn har jeg nå meldt meg inn i Altsomer. http://altsomer.no/

Endret 23. april 2009 av ryback

[RWS]

Selv har jeg foreldre som ikke er medlem men ble allikevel autmagisk innmeldt. Min far fant ut dette da jeg var 13-14 år og fikk meg utmeldt. Ettersom statskirken får tilskudd fra staten så lenge jeg ikke er medlem av et annet trossamfunn har jeg nå meldt meg inn i Altsomer. http://altsomer.no/

 

Automagisk faktisk.. DEN likte jeg!!! (Mulig det er skrive feil, men var det ikke det var det jo helt konge å kalle det for automagisk da!! )

 

For det er noe veldig magisk med det der å bli meldt inn igjen i stats kirken mot sin vilje, gang på gang... Har faktisk til gode å bli innmeldt i noen annen forening eller klubb... Lurer på hvordan kristne ville likt å bli meldt inn i Hells Angels i tide og utide, helt auomagiskt!!

Endret 23. april 2009 av RWS

[Fadeless]

Statskirken meldte meg automatisk inn

Hvorfor er dette lovlig, egentlig?

Jeg vet ikke begrunnelsen for hvorfor det er lov, men jeg er ganske sikker på at grunnen(e) har gått ut på dato for veldig mange tiår siden. Loven bør etter min mening klart endres på.

Jeg vil tro at nøkkelen ligger i grunnloven.

§ 2.

 

Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.

 

Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

 

Hvis foreldrene dine er medlem av statskirken så blir du automagisk medlem.

 

Selv har jeg foreldre som ikke er medlem men ble allikevel autmagisk innmeldt. Min far fant ut dette da jeg var 13-14 år og fikk meg utmeldt. Ettersom statskirken får tilskudd fra staten så lenge jeg ikke er medlem av et annet trossamfunn har jeg nå meldt meg inn i Altsomer. http://altsomer.no/

Du får også 500 kroner får å være medlem i året! 

[kybstud]

Genial løsning!

[Slimda]

altsomer, here I come!

[sureup]

Er det seriøst? 500kr hvert år? lol?

[G]

Den organisasjonen visste jeg ikke om før. Ganske smart løsning. Utgjør disse 500 kr, så mye som 100 prosent av det som trekkes i skatt til "statskirken/religiøse organisasjoner"?

 

Hjemmesiden til Altsomer var lite informativ, annet enn hva formålene angår. Altså avskaffelse av statskirke, innførelse av sekularitetsprinsippet og det å gi tilbake noe eller hele porsjonen støttemidler som en betaler i skatt.

 

Da hjemmesiden er av så kortfattet informasjon, går jeg utifra at organisasjonen ene og alene kun har disse 3 formålene på sin agenda. Jeg går også ut ifra at medlemmene får tilbake hele skatten de ellers ville betalt, og at organisasjonen Altsomer ikke beholder deler av disse midlene. Det står ingenting om dette på hjemmesiden deres. Alternativt at deler av skatten betales til medlemmer av organisasjonen, og at organisasjonen profitterer litt på forholdet.

 

Har "du som er medlem" fått disse 500 kroner i året?

 

En rå/uredigert copy & paste (klipp ut og lim inn) fra Altsomer sin PDF (Høringsuttalelse):

 

Alt som er

Registrert trossamfunn

Postboks 8777 Youngstorget

0028 Oslo

Kultur - og Kirkedepartementet

Postboks 8030 Dep

0030 Oslo

tr;.-,/......? ...............

7. desember 2006

HØRING - NOU 2006:2

Vedlagt oversendes høringsuttalelse fra Alt som er.

Vi er klar over at fristen var 1. desember 2006. På bakgrunn av at dette dreier seg om

problemstillinger som kommer til å versere i mange år framover, antar vi det ikke er for sent å

bli hørt.

Me vennnlig hilsen

ind Aarvi Solberg

forstander i Alt som er

C/áInnhold

GENERELLE SYNSPUNKTR

Mandatet

Utvalgets forståelse

Større perspektiv, bredere debatt

OVERORDNEDE SPØRSMÅL

Hva er et prinsipp?

Prinsipper bak statskirken

Litt historie

Overblikk

Nåværende og fremtidig prinsipp

SEKULARITETS-PRINSIPPET

Innledning

Opplysningstiden/Frankrike

USA

Verden

Undring

KIRKENS ARGUMENTASJON

Velferdstilbud

Flertallsargumentet

Likhetsprinsippet

Universalitet

KONSEKVENSER AV SEKULARPTETS-PRINSIPPET

GRUNNLOVSFORSLAG

STRAKSTILTAK

OVERGANGSPERIODE

FOLKEAVSTEMMING

REELL FOLKEAVSTEMMING

BO-OPPGJØRET

SPØRRESKJEMA

Sammendrag

• Sekularitets-prinsippet bør være grunnlag for det offentliges forhold til kirken og

ethvert annet trossamfunn. Prinsippet inntas i grunnloven ved en tilføyelse til § i som

blir lydende: Kongeriket Norge er et frit, verdslig , udelelig og uavhendelig Rike.

• Grunnlovens § 2, andre setning endres til: Ingen er forpligtet til at deltage i eller yte

Bidrag til en Religion som ikke er hans egen.

• Stortinget meddeler snarest Kongen og Regjeringen at de ikke er bundet av noen

konfesjonsplikt.

• Alle støtteordninger til tros- og livssynssamfunn (inkludert kirken) avvikles.

Lovgivningen gjennomgås for å fjerne religiøse henvisninger.

• Som et mellomstadium gis en midlertidig avviklingslov. Offentlig støtte til tros- og

livssynssamfunn knyttes til medlemmer over 15 år som frivilling har meldt seg inn.

aI

Høringsuttalelse

Til NOU 2006: 2

GENERELLE SYNSPUNKTER

Mandatet

Mandatet til Gjønnes-utvalget er for snevert og bundet i premisser. Det ligger

utenfor å vurdere "en samordnet tros- og livssynspolitikk for det norske samfunn"

og et premiss er at "Den norske kirke fremdeles skal være en bekjennende,

misjonerende, tjenende og åpen folkekirke". Utvalget skal foreslå løsninger "som

sikrer at kirkens medlemmer opplever å ha sin kirke i behold og at samfunnets

verdiforankring ikke svekkes"

Utvalget er også snevert sammensatt. Etter at daværende kirkeminister forgjeves

forsøkte å sette sammen utvalget bare med statskirkemedlemmer, kom også andre

med. Men kirken ble representert i godt monn og det store flertallet tilhørte

fortsatt kirken. Ingen uttalte muslimer, ingen buddister, ingen med ikke-vestlig

bakgrunn - kort sagt: utvalget er ikke representativ for befolkningen.

Utvalgets forståelse av mandatet

Utvalget har i tråd med mandatet ikke drøftet nærmere noen samordnet tros- og

livssynspolitikk og "anbefaler at et slik arbeid settes i gang etter at det fremtidige

forholdet mellom staten og Den norske kirke er avklart". Flertallet i utvalget

forutsetter også at kirken skal være landsdekkende.

NOU'en har ut fra et begrenset perspektiv også gitt et begrenset høringsgrunnlag.

Særlig savnes et større historisk og geografisk perspektiv. Det sammenlignes med

nordiske land; Frankrike er så vidt nevnt, mens USA og andre land som har

gjennomført et sekulært prinsipp ikke er berørt.

Større perspektiv , bredere debatt

Mandatet til utvalget og høringen er i alt for stor grad lagt opp på kirkens

premisser. Av de 2300 høringsinstansene er nesten fire femtedeler forskjellige

instanser i Den norske kirke eller kristne organisasjoner. Det er til hinder for en

prinsipiell debatt at et overordnet syn på tros- og livssynspolitikken ikke hører

hjemme i debatten før etter at det er tatt stilling til forholdet mellom stat og kirke.

At grunnleggende prinsipper først skal diskuteres når detaljene etter et bestemt

veivalg er klarlagt, er uholdbart. Det er som å asfaltere veien før man er blitt enige

om hvor den skal gå.

Vi stiller oss derfor ganske fritt til mandatet og delvis også til høringsbrevet, men

merker oss at statsråden er "særlig opptatt av å få høringsinstansenes syn på de2

overordnende spørsmål som gjelder statskirkeordningen og den fremtidige

organiser-ingen og finansieringen av Den norske kirke".

Vår høringsuttalelse går utover dette og omfatter myndighetenes forhold til enhver

trosretning, inkludert den evangelisk-lutherske. Spørsmålene omkring

myndighetenes forhold til forskjellige trosretninger dreier seg ikke bare om staten.

Kommunene finansierer to tredjedeler av statskirken, og det er kanskje mer

dekkende å snakke om Kommunekirken enn Statskirken.

OVERORDNEDE SPØRSMÅL

Hva er et prinsipp?

Et prinsipp er en grunnleggende norm som gjelder alle, overalt og til enhver tid.

Det er fort gjort å forveksle et prinsipp med noe man mener veldig sterkt. Aurdal

menighetsråd uttalte til Kirkerådets stat-kirke utvalg: "Prinsipielt synes vi det er

viktig å markere at Norge er et kristent land (Les misjonsbefalingen). Dermed

forteller vi nordmenn, og ikke minst våre nye landsmennn at slik vil vi ha det, dette

fundamentet er Norge bygget på, og skal bygges på.". Misjonshøgskolen sier i sin

høringsuttalelse: "følgende prinsipp bør være sentrale: det bør tas hensyn til at

Den norske kirke har en flere hundreårig historie som en majoritetskirke og at den

fortsatt omfatter flertallet av det norske folk."

Det er forskjell på et prinsipp og et argument. Mange av synspunktene som gjøres

gjeldende både i NOU'en, høringsuttalelsene og i den offentlige debatt gjelder ikke

prinsipper, men eldgamle retoriske argumenter: kirken er så gammel (argumentum

ad antiquiatem), den har så mange medlemmer (argumentum ad numerum) og det

hele gjentas så ofte at det blir argumentum nauseam (til kjedsommelighet).

Hvis argumentene skulle reformuleres som generelle prinsipper, ville det blitt: alt

som er gammelt skal bevares uforandret, den religion som har flertallets støtte skal

også støttes av staten.

Den aktuelle debatten er også konsentrert om detaljer som ikke har noe med

prinsipper å gjøre. Det stadig tilbakevendende ønsket om å kontrollere

bispeutnevnelser og bevare "liberalitet", er utslag av pragmatisme og maktpolitikk.

Hvis det skulle formuleres som et generelt prinsipp måtte det bli at staten skal ha

kontroll over alle utnevnelser i ethvert trossamfunn - eller til og med enhver

forening eller organisasjon.

For øvrig er kontrollbehovet nok et hinder for en åpen debatt. Det er ikke mulig

med denne type kontroll om ikke kirken fortsetter som statskirke i en eller annen

form. Debatten om kontroll forutsetter altså at man allerede har tatt stilling til det

som skal diskuteres.3

Prinsipper bak statskirken

Litt historie

Statskirken har bakgrunn i troen på kristendommen som grunnleggende sannhet

og dette er fortsatt et underliggende premsiss for mange tilhengere av statskirken.

Det uttales sjeldent direkte, men virker åpenbart: Hvorfor skulle noen ønske

fortsatt statskirke om de mente at dens lære var feil eller falsk?

Ved tvangskristningen av Norge for snart 1000 år siden, ble ikke bare

kristendommen brukt som argument (argumentum ad veritas): Gud og Hvitekrist

var realiteter ingen kunne unngå. Gud var opphavet til alt - uansett om man

trodde det eller ikke. Virkeligheten kunne ikke benektes.

Gulatingsloven innledet med: "Dette er upphavet til lovene våre at me ska bøygja oss

mot aust og beda til den heilage Krist om godt år og fred(...) Frostatingsloven

fastsatte: Det er grunnlaget for lovene våre at vi skal rette oss etter Kyrkja og

kristendommen, Kongen vår og biskopen (....) Og det er kristen rett at kvart barn som er

født skal alast opp, kristnes og føres til kyrkja om det er mannehovud på det. "

Allerede på 1000-tallet ble det innført dåpsplikt: døpte ikke foreldrene barna innen

et år ble de truet med landsforvisning og konfiskasjon av eiendom. Dåpsplikten

opphørte ikke før 1904 (den siste straffedommen fant sted i 1898). Selve

kristningen av landet skjedde hovedsaklig gjennom tvangsdåp.

Ved reformasjonen i 1537 ble en spesiell variant av kristendommen, den evangelisk

lutherske lære, innført ut fra prinsippet om at fyrstens tro også skulle være

undersåttenes tro. I 1569 ble det innvandringsforbud for mennesker med annen tro

enn den lutherske. Kongeloven av 1665 gjorde kristenplikt til borgerplikt.

Christian den femtes norske lov fra 1687 (som fremdeles gjelder) fastsatte: "Den

Religion skal i Kongens Riger og Lande alleene tilstædis, som overeens kommer med

den Hellige Bibelske Skrift, det Apostoliske, Nicæniske og Athanasii Symbolis, og den

Uforandrede Aar et tusinde femhundre og tredive overgiven Augsburgiske Bekiendelse

og Lutheri liden Cathecismo".

1 1736 ble konfirmasjon obligatorisk; de som nektet ble satt i tukthus og slapp ikke

ut før de var konfirmert. Man kunne ikke gifte seg uten å være konfirmert, og man

kunne ikke bli konfirmert uten å være døpt.

Konventikkelplakaten fra 1741 forbød all annen forkynnelse enn den som var i

samsvar med Luthers lære og bare geistlige kunne forkynne den. En kongelig

forordning fra 1771 forbød ekteskap med noen som tilhørte en "fremmed religion"

(slike skulle egentlig ikke slippe inn i landet i det hele tatt, men det ble gitt noen

dispensasjoner).

Grunnloven fastsatte Den Evangelisk-Lutherske lære som statens offentlige

religion og baserte seg på at Kongen var hellig og hadde sin makt fra Gud.

Innvandringsforbudet ble opphevet for andre enn jøder og jesuitter. Alle offentlig

ansatte hadde plikt til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

I 1845 ble det tillatt å danne dissentersamfunn - forutsatt at de var kristne. Det ble

tillatt å melde seg ut av statskirken (etter fylte 19 år). Men bekjennelsesplikten

fortsatte; postmesteren i Skien mistet jobben i 1857 etter å ha meldt seg ut av

statskirken. I 1891 ble det tillatt å stifte ikke-kristne trossamfunn. I 1894 ble

bekjennelsesplikten for høyesterettsdommere opphevet. Hele regjeringen måtte

bekjenne seg til den evangelisk-lutherske lære inntil 1917, da regelen ble endret til

minst halvparten av regjeringen. Plikten til å la seg konfirmere bortfalt i 1911,

mens plikten til å gå til nattverd ble stående til 1913.4

Skolen ble ansett som en del av kristendomsundervisningen, formalisert ved

almue-skoleloven fra 1741 og ble ansett som kirkens dåpsopplæring helt til 1969.

Men så sent som i 2004 fant FNs menneskerettighetskommisjon at KRL faget

(innført i 1997) var i strid med menneskerettighetene fordi det hadde "forkynnende

karakter".

Overblikk

Tvang til tro (i praksis tvang til bekjennelse) har vært et gjennomgående tema i

Norge i nærmere 1000 år med like langvarig sammenblanding av verdslig og

kirkelig makt. Selv om statskirke i moderne forstand ikke ble innført før ved

reformasjonen, har konfesjons-plikten bestått siden begynnelsen av forrige

årtusen. Nå er det bare Kongen, minst halvparten av regjeringen samt geistlige

som har konfesjonsplikt.

Folkets plikt til å underholde kirken økonomisk, har vært like langvarig. Uten å gå

inn på historien om plikten til å levere naturalia, betale tiende og kirkens utbytte

av landeiendommer, kan det konstateres at plikten til å underholde kirken fortsatt

påhviler alle skatteytere.

Fra slutten av forrige århundre, må skattebetalerne i tillegg til å betale for

statskirken også betale for alle andre tros- og livssynssamfunn.

Nåværende og fremtidig prinsipp

Historisk har det overordnede prinsipp vært at Gud er opphavet til alt og står over

alt - og at det er en del av myndighetenes oppgave å sørge for at menigmann

etterlever dette. Siden reformasjonen skulle dette foregå innenfor rammen av en

bestemt kristen lære, som nå utgjør en av omkring 30 000 forskjellige kristne

retninger (World Encyclopedia of Christianity) som igjen bare utgjør en del av

utallige trosretninger.

Det gamle prinsippet er umulig å opprettholde i et tiltagende avkristnet og

pluralistisk samfunn. Allikevel gjelder det fortsatt. Men det er blitt umulig å

uttrykke direkte. Derfor er det innhyllet i en tåke av vaghet og vakre ord,

tilsynelatende til støtte for mangfold og samvittighetsfrihet..

Spørsmålet er om de som ønsker fortsatt statskirke (i en eller annen form) kan

formulere et annet prinsipp enn det opprinnelige.

SEKULARITETS-PRINSIPPET

Innledning

Staten bør ikke - og er uansett ikke i stand til - å ta stilling til trosforestillinger.

Det ligger i slike forestillingers natur: hvis det var mulig å ta (objektivt) stilling til

dem, ville det ikke lenger dreie seg om trosforestillinger. Hvis noen tror på Gud og

andre på Allah, kan ikke staten gripe inn og avgjøre hvilken tro som er riktig -

heller ikke i den form at begge deler er "like riktig" (begge deler kan være5

forskjellige veier til Gud/Allah eller Gud og Allah er bare forskjellige betegnelser

på det samme). Myndighetene kan heller ikke diskvalifisere troen på at det ikke

finnes guder. Staten må fullstendig avholde seg fra å blande seg inn i folks tro, ikke

tvinge noen til tro eller til å bekjenne en tro. Det er den enkeltes suverene domene å

ta stilling til trosspørsmål uten innblanding fra myndighetene - og det er også en

grunnleggende menneskerettighet.

Konsekvensen er at staten heller ikke bør støtte noen form for tro - verken

ideologisk eller økonomisk. Økonomisk støtte innebærer indirekte også en

ideologisk støtte.

Det sekulære prinsipp kan også kalles verdslighets-prinsippet eller prinsippet om

ikke-innblanding, men det siste omfatter ikke alle deler av prinsippet. Staten skal

ikke bare la være å blande seg inn, den skal heller ikke bli styrt av religiøse

forestillinger. Grunnlovsbestemmelsen om at Regjeringen (etter 1917 minst

halvparten av den) skal tilhøre statskirken er ikke bare et inngrep i

regjeringsmedlemmenes samvittighetsfrihet; meningen har vært å sikre at de

beslutninger som treffes har basis i kristen tro.

Opplysningstiden/Frankrike

Selv om det finnes enkelte ansatser tidligere, ble sekularitetsprinsippet først klart

artikulert i opplysningstiden og tatt med i den franske

menneskerettighetserklæringen fra 1789: Nul ne dolt etre inquite meme religiuses.

Etter Napoleons-tiden falt man tilbake til båndet med kirken som først ble oppløst

ved en lov i 1905: La Republique ne reconnait, ne salarie, ne subventionne aucun culte.

Loven ble vedtatt på bakgrunn av at folk i alminnelighet mente at manglende

adskillelse mellom kirke og stat var en krenkelse av religionsfriheten, ettersom alle

borgere skulle delta i finansieringen av religioner som ikke nødvendigvis var deres.

Grunnloven fra 1946 fikk en bestemmelse: La France est une Republique (....) largve.

USA

I USA ble sekularitetsprinsippet først formulert av Thomas Jefferson i et konsti-

tusjonsforslag til staten Viginia i 1779. Forslaget gikk inn for fullstendig adskillelse

mellom religion og politikk, og ville sikre full likestilling for borgere av alle

religioner, og for borgere uten noen. Forslaget førte til heftig og langvarig

diskusjon, som blusset opp da det ble satt fram lovforslag i 1884 om å pålegge alle

innbyggerne å betale skatt 'for the support of teachers of the christian religion". På

denne tiden var Episcopal Church etablert nærmest som statskirke i Virginia og

forslaget var ment å støtte alle kristne retninger, mens det tidligere bare var gitt

støtte til denne kirken. Forslaget innebar at kristne menigheter som ikke mottok

noen støtte, ville få det. Mange slike menigheter tok til å begynne med godt i mot

forslaget . Men Jeffersons forslag fikk flertall i 1786 . En viktig drivkraft var James

Madison som gikk til felts mot at kristendommen skulle ha noen særstilling og at

religion skulle ha noen privilegert posisjon . Who does not see, spurte han, that the

same authority which can establish Christianity , in exlusion of all other religions, may

establish with the same ease any particular sect of Christians in exlusion of all other

sects. That the same authority which can force a citizien to contribute three pence only

of his property for support of any one establishement , may cause him to conform to any

other establishment in all cases whatsoever ".6

Både Jefferson of Madison gikk inn for "a wall of separation" mellom stat og kirke.

Staten måtte ikke blande seg inn i eller påvirke folks religøse liv - og vica versa:

religiøse forestillinger måtte ikke påvirke myndighetenes beslutninger.

Sekularitets-prinsippet måtte virke begge veier.

Betydningen av loven som ble vedtatt i Virginia, er den dannet mønster for First

Amendment i den amerikanske konstitusjonen fra 1791: Congress shall make no law

respecting an establisment of religion, or prohibil the free exercise therof, or abridging

the freedom of speech, or of press or the right of people peacefully to assemble, and to

petition to the Government for the redress of grievances.

Madison mente sekularitets-prinsippet ikke bare skulle gjelde føderale

myndigheter, men også delstatene uten å få flertall. Først i 1930-årene fikk dette

gjennomslag.

Verden

Sekularitets-prinsippet er en grunnleggende norm i de aller fleste stater i verden.

Alle de mest folkerike stater (som Kina, India, USA, Frankrike, Tyrkia osv) har

inntatt prinsippet i sine konstitusjoner. I praksis er det bare enkelte nordisk land

og en del i den muslimske verden som bygger på noe annet (men det finnes

forskjellige gråsoner). Den Europeiske Menneskerettig-hetsdomstolen uttalte i

2003 (i Refah-saken):"Sekularitets prinsippet er et av de grunnleggende

statspinsippene som harmonerer med rettstau prinsippene og respekten for

menneskeretigheter og demokrat ".

Undring

På bakgrunn av ovenstående er det grunn til undring over at Gjønnes-utvalget

ikke har behandlet sekularitets-prinsippet og langt mindre framstilt det som noe

alternativ. Dette kan igjen ha ført til at prinsippet knapt omtales i høringsuttalser.

Selv om både Human Etisk Forbund og Den Evangelisk-Lutherske Frikirke

tilsynelatende støtter sekularitets-prinsippet, går begge inn for fortsatt offentlig

finansiering av statskirken (og seg selv). Fortsatt offentlig finansiering av

statskirken strider mot sekularitets-prinsippet. Og i praksis vil det bety fortsatt

statskirke med noen kosmetiske endringer.

Offentlig finansiering betyr at det er skattebetalerne som til syvende og sist må

betale. Hvorfor skal en skattebetaler belastes med utgifter til en tro hun ikke deler,

er likegyldig til eller i opposisjon til? Det er ikke behøvlig å se lenger enn til

Danmark for å finne en grunnlovbestemmelse som sier: Ingen er forpliktet til at yte

personlige Bidrag til en Religon som ikke er hans egen. (Dansk grunnlov § 68).

Den prinsippielle siden av betaling for andres tro er bare omtalt en gang av

Gjønnes-utvalget, godt gjemt i et sitat fra Dissenterlovkomiteen fra 1962: Full

religionsfrihet innebærer en rekke ting: Rett for den enkelte til å ha den tro han vil, til å

gi uttrykk for den privat og offentlig, til fri gudsdyrkelse alene eller sammen med andre;

religiøs tale-, trykke- møte- og organsisasjonsfrihet; strafferetslig vern mot krenkelse av

religiøs tro og bekjennelse, og motforstyrrelse av gudstjeneser og møter, rett til fritt å

skifte tro og trossamfunn, rett til ikke å tro, til å stå utenfor og propagandere mot

hvilken som helst tro og kirke, frihet fra enhver plikt til å overholde relgigiose bud fra

en tro eller kirke man ikke e tilsluttet (for eks. helligdagslovgivning), og fra plikt til å yte7

noen økonomisk støtte til et trossamfunn man ikke er tilsluttet ; frihet for foreldre til å

oppdra sine barn i samsvar med den religiøse tro de har. (vår understrekning).

Hvorfor har Gjønnes-utvalget praktisk talt forbigått i taushet den ordning som har

størst utbredelse i verdenssammenheng?

Kirkens argumentasjon

Velferdstilbud

Den opprinnelige begrunnelsen for statskirke er umulig å opprettholde og nærmest

umulig å uttale. Isteden bruker kirken en ny argumentasjon: kirken som

velferdstilbud. Gjønnes-utvalget sier: Etter utvalgets mening har Den norske kirke

sammen med mangfoldet av de øvrige tros- og livssynssamfunnene karakter av å være

viktige felles goder for innbyggerne. Det er derfor nærliggende at det offentlige bevilger

midler til Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunnene. Bakkevik-

utvalget sa det slik: Staten bør føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk fordi tro

og livssyn er er av stor betydning for den enkelte og samfunnet.

Dette kan virke besnærende inntil man går litt dypere:

For det førset: at kirken påberoper seg mangfoldet av trosretninger reduserer ikke

at dens hovedanliggende er kirken selv. Det som trenger begrunnelse er kirkens

påstand om at den er et velferdstilbud for alle. Da kan ikke kirken skjule seg bak

en henvisning til organisasjoner med helt andre - og kanskje direkte motstridende

- formål. Begrunnelsen er også egnet til dekke over at kirken tross alt har

utgangspunkt i en bestemt tro - det er ikke en institusjon som primært skal skape

høytid og stemning - det kan hvilken som helst trosretning klare med tilstrekkelige

økonomiske midler.

For det andre: mangfold er ikke nødvendigvis positivt. Det ikke grunn til å

applaudere at det finnes en "Jorda er flat"- forening og ingen grunn til å finansiere

den med offentlige midler. Det er greit at det finnes organisasjoner for enhver

interesse, men det er ikke dermed sagt at alle deler enhver interesse.

For de tredje: Statskirken er i praksis ikke noe velferdstilbud for alle. 60% av

befolk-ningen går "aldri" i kirken, og mange som går dit gjør det for å delta i

livsritualer eller opplevelse av høytid, ikke av religiøse grunner. For de fleste er

ikke kirken mer vel-ferdstilbud enn moskeen er for kristne, selv om moskeen er

aldri så åpen.se.

For det fjerde: at noe er viktig for den enkelte og dermed for samfunnet, er ikke

tilstrekkelig begrunnelse for at det skal betales av skattebetalerne. Det kryr av

saker av betydning for den enkelte og samfunnet. Det er for eksempel viktig at folk

har sosiale relasjoner, men det betyr ikke at det offentlige skal finansiere folks

bryllup eller 50-årsdager. Om det offentlige først skulle finansiere noe med

begrunnelse at det er viktig for vanlige folk, er det mange langt mer nærliggende

saker, for eksempel TV-lisens. Gjennomsnittlig bruker hver nordmann en drøy

time i kirken per år og dobbelt så lang tid per dag til TV.

For det femte: At noe finansieres av det offentlige, betyr at det er skattebetalerne

som til syvende og sist betaler. Med sine 8000 ansatte koster statskirken omkring

fem milliarder kroner årlig. Det utgjør ca. 1500 kroner for hver skatteyter.

Statskirken er ikke noe gratistilbud. En ting er at offentlig finansiering betyr at

også de som står utenfor kirken er med på å finansiere den. En annen er at det som8

fremstilles som et velferdstilbud i virkeligheten også betales av dem som bruker det

(det er bare et gratistilbud for dem som ikke betaler skatt).

Flertallsargumentet

Med mindre man mener at flertallet alltid skal bestemme, har ikke kirkens

oppslutning noen prinsipiell betydning. Men det brukes stadig som et

hovedargument for fortsatt statskirke at 85% av befolkningen er medlemmer. Det

er implisitt i argumentasjonen (men sjelden sagt direkte) at de som er medlemmer

også støtter kirkens lære. Men statistiske undersøkelser viser at bare er et

mindretall tror på Gud. Aftenpostens under-søkelse fra februar 2006 viste at 29%

trodde på Gud. Denne og lignende undersøkelser gjelder voksne over 18 år. Etter

"lov om trudomssamfunn og ymist anna", kan man ikke melde seg inn i

trossamfunn før fylte 15 år. Regelen har basis i det selvfølgelige at små barn ikke

tror; det kreves en viss modenhet for å skjønne og ta stilling til trosspørsmål.

Holder man barn under 15 år (19,9% av befolkningen) utenfor de som regnes som

troende, blir andel troende av befolkningen (medregnet barn under 15 år) omkring

23%. For tre år siden viste tilsvarende undersøkelser at andel troende lå på over

40%. Selv om det alltid er usikre forhold ved denne type undersøkelser, er

tendensen klar nok til at man si at det nå er omkring en femtedel av befolkningen

som tror på Gud og dermed støtter det fundamentale grunnlaget for kirkens lære.

Det betyr også at størsteparten av de kirken regner som medlemmer ikke deler

dens trosgrunnlag.

Det er mange forklaringer på at folk blir stående i kirken selv om de ikke er

troende. Ikke-troende spenner over et vidt spekter: ateister, agnostikere, lunkne,

likegyldige, usikre, uvitende. Selv om man ikke deler kirkens tro, kan man sette

pris på noen av dens ritualer (for eksempel er bortimot en tredjedel av

befolkningen i kirken i jula). Men en viktig grunn er at kirken tilsynelatende er

gratis og at utmelding verken får betydning for egen eller kirkens økonomi. En

annen viktig faktor er etterslepet fra århundrer med obligatorisk medlemskap. Et

tredje forhold er at de som regnes som medlemmer faktisk aldri har meldt seg inn;

de er blitt tvangsinnmeldt av andre, fortrinnsvis ved dåp. Omkring en prosent av

kirkens medlemmer har selv frivillig meldt seg inn. Den vanlige borger stilles aldri

overfor valget om han vil være med i statskirken, bare overfor muligheten for å

melde seg ut. Det krever initiativ å melde seg ut, og den menneskelige treghet er en

betydelig faktor. Enkelte er ikke engang klar over at de er medlemmer. Og de

fleste kirkemedlemmer kjenner verken til innholdet i den augsburgske bekjennelse

eller at de av den regnes som en del av "de hellige og sant troende" - og har derfor

heller aldri hatt noen foranledning til å ta stilling.

Likhetsprinsippet

Likhetsprinsippet går ut på at alle borgere skal behandles likt uavhengig av livssyn

og at alle tros- og livssynssamfunn skal behandles likt, også økonomisk. Det første

er uproblematisk, mens det siste reiser en rekke problemer:

I dag far tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken bare omkring halvparten av

den støtten kirken far per medlem, med dette kan selvfølgelig endres.9

Om det blir korrigert, kommer problemet omhandlet overfor i forholdt til

statskirken inn med full tyngde. Det kan være ille nok at ikke-troende må være

med på å finansiere statskirken, enda verre blir det når de også må finansiere

muslimske trossamfunn, buddistene, hinduene, rastafrianerne, Cao Dai, Amesh,

Holistisk Forbund, Solipsistisk Samfunn - og ... (trossamfunnet) Alt som er.

(En del av midlene brukes til å utbre egen tro, eksternt og internt. Det finnes en

kristen misjon blant muslimer og en muslimsk misjon blant kristne og misjon for

en bestemt kristen retning blant alle de andre. Dette må igjen kontres, og det igjen

må kontres o.s.v. slik at det blir en evig regress).

Det tredje problemet er at tilskuddene til tros- og livssynssamfunn bare går til

organisa-sjoner. 7-8 prosent av befolkningen er ikke med i noe tros- eller

livssynssamfunn og far dermed ingen støtte.

Et fjerde moment er at det som gis i støtte til tros- og livssynssamfunn, inkludert

statskirken, først må hentes inn fra skattebetalerne før det deles ut. Siden ikke alle

betaler skatt er det umulig å oppnå full likhet i forhold til at det som dras inn også

kommer de som har betalt til gode. Og hvis det hadde vært mulig - hva hadde

egentlig vært poenget? Det ville vært som alle som tenker og tror, må betale avgift

for det som de deretter (etter masse kostbart byråkrati) får tilbake. Ville det ikke

vært mye enklere og i samsvar med samvittighetsfriheten om de beholdt pengene

selv og eventuelt ga dem til det tros- eller livssynssamfunn de støtter?

Etter sekularitets-prinsippet er det grunnleggende feil både at det offentlige betaler

for en bestemt kirke og for alle tros- og livssynssamfunn. I forhold til

likhetsprinsippet er det garantert likhet om ingen tros- eller livssynssamfunn får

noen midler fra det offentlige.

Universalitet

En fordel med sekularitets-prinsippet er at det kan hevdes overfor alle i alle

sammen-henger. Det er ikke begrenset til Norge, men kan holdes fram overalt og

er en del av en verdensomspennende bevegelse for større samvittighetsfrihet.

Statskirken har også tro på universalitet i den form at det finnes en skaper av

universet som står over alt annet, og søker også å utbre denne troen ved

misjonering. Problemet med denne form for universalitet er at den støter på andre

trosretninger som også gjør krav på universalitet. Men enda viktigere er det

problematiske med å fremme en bestemt trosretning (selv om den gjør krav på å

være universell) i forhold til samvittighets-friheten. Det kan virke som å kaste sten

fra glasshus å hevde enhvers rett til samvittig-hetsfrihet i alle andre land, når man

selv har en eller annen form for binding til et bestemt trossamfunn. Og at et høyt

utviklet samfunnet som det norske har statskirke, kan brukes som legitimering av

undertrykkelse av samvittighetsfrihet i andre land.

KONSEKVENSER AV SEKULARITETS- PRINSIPPET

Sekularitets-prinsippet medfører et fullstendig skille mellom staten og alle tros- og

livssynssamfunn. Ingen skal tilgodeses verken med ideologisk eller økonomisk

støtte.10

Det betyr at enhver henvisning til Gud, kirken, kristendom eller det hellige (eller

andre religiøse begreper) må ut av grunnloven og andre lover. Ingen virksomhet

som drives av det offentlige (skoler, sykehus, fengsler, militærvesen osv) kan

prioritere, propagandere for eller la seg influere av noen religiøs retning.

Og heller ikke av anti-religiøse eller ateistisk holdninger. Sekularitets-prinsippet

har ikke noen brodd mot religioner, men er utslag av respekten for enhvers rett til

å dyrke sin egen og også rett til å la være. Prinsippet tar sikte på at enhver skal

kunne bruke samvittighetsfriheten uansett hvor den måtte føre. Det er heller ikke

snakk om å henvise religion til privatsfæren. Et godt eksempel er USA hvor

sekularitetsprinsippet voktes nitidig samtidig som forskjellige religiøse retninger er

sterkt tilstede i det offenlige rom.

Hensikten med sekularitetsprinsippet er verken å begrense samvittighetsfriheten

eller at resultatet av den kommer til uttrykk, bare at det ikke kommer til uttrykk

gjennom offentlig myndighetsutøvelse. Myndighetenes avgjørelser bør treffes på

grunnlag av rasjonelle overveielser hentet fra denne verden, ikke fra metafysiske

forestillinger.

GRUNNLOVSFORSLAG

Sekularitetsprinsippet kan nedfelles i grunnloven på flere måter. En enkel

løsning er at ordet verdslig tilføyes i grunnlovens § 1, første setning som

da vil lyde:

Kongeriket Norge er et frit, selvstendig, verdslig , udelelig og uafhendelig

Rike.

I tillegg foreslår vi at § 2, andre setning byttes ut med:

Ingen er forpliktet til at delta i eller yte Bidrag til en Religion som ikke er hans

egen.

Grunnlovens § 2, 4, 9.12,16,21,22,27, 100 og 106 endres /oppheves.

STRAKSTILTAK

Grunnlovsbestemmelsene om at Kongen og minst halvparten av Regjeringen har

bekjennelseplikt til den evangilsk-lutherske religion, står i sterk motstrid til den

grunnleggende rett til samvittighetsfrihet. Endring av grunnlovsbestemmelser tar

lang tid. I erkjennelsen av at grunnloven her kommer i strid med

menneskerettighetene, bør Stortinget snarest meddele Kongen og Regjeringen at

de kan anse seg ubundet av grunnlovens § 4 og § 12, andre ledd.11

OVERGANGSPERIODE

Dagens statskirkeordning lar seg ikke endre over natten, kirken og andre tros- og

livssynssamfunn må innrømmes en romslig tid for å tilpasse seg. Uteblivelse av

offentlige midler, krever initiativ og fleksibilitet. For mange tros- og

livssynssamfunn utgjør offentlig finansiering hovedgrunnlaget for virksomheten.

Statskirken har 98% offentlig finansiering, mens for eksempel Human Etisk

Forbund har 80%. En rask overgang til selvfinansierings-prinsippet (som er en

konsekvens av sekularitets-prinsippet), ville medføre tilsvarende reduksjon i

virksomheten.

Enkelte har fremhevet grunnlovs jubileet i 2014 som et passende tidspunkt for å

sette sluttstrek, altså en overgangsperiode på 7 - 8 år. Det er mulig i forhold til

tiden grunnlovsendringer trenger. Men her dreier det seg om endring av et system

som har vart i 1000 år, med mange inngrodde og irrasjonelle forestillinger. Bare

det å få vanlige mennesker til å skjønne hva dette dreier seg om, og ha kunnskap

nok til å ta stilling, krever langvarig innsats. Det er derfor neppe grunn til å ha for

kortsiktige mål, men en tidsramme på 10 -15 år, burde i hvert fall være

tilstrekkelig.

FOLKEAVSTEMMING

Enhver kan fritt bestemme over sin egen tro og samvittighet, men ikke

over andres. Om det skulle være en folkeavstemming med temaet ja eller

nei til statskirke, ville et ja-resultat på større eller mindre måte, direkte

eller indirekte gripe inn i den enkeltes rett til samvittighetsfrihet.

Grunnleggende menneskerettigheter skal respekteres - ikke stemmes over.

Dette må gjelde helt uavhengig av forventet resultat. Selv om det på

forhånd måtte være klart at flertallet ønsker avvikling av statskirken, er

ikke dette veien å gå fordi flertallsprinsippet må komme etter

religionsfrihetsprinsippet. En folkeavstemming om statskirke, vil også

indirekte være en avstemming over hvilken religion som er "best".

REELL FOLKEAVSTEMMING

Vi foreslår at det på et tidspunkt, for eksempel midtveis i perioden, gjøres

endring i offentlige overføringer til tros- og livssynssamfunn, slik at alle

tilskudd begrenses til de som er over 15 år og frivillig har meldt seg inn

(Dette begrenser ikke trosamfunnenes rett til å anse barn som tilhørige,

det ville vært et inngrep i trosfriheten og trossamfunnenes interne

organisasjonsfrihet). En slik ordning vil virke bevisstgjørende for vanlige

menneskers forhold til tro og livssyn. Samtidig vil det ha positive

virkninger for tros- og livssynssamfunnene om de bare omfatter de som

har genuin interesse - og ikke et stort antall som av historiske eller

tilfeldige årsaker regnes som medlemmer. Det vil forberede de forskjellige12

tros- og livssynsamfunn til en virkelighet uten offenlige midler. Og ikke

minst vil det gjøre slutt på offentlig anerkjennelse av at små barn regnes

som troende i den ene eller andre retning.

"SKILSMISSE"-OPPGJØRET

Oppgjøret bør ta utgangspunkt i de samme regler som gjelder ved

ekteskaplig skilsmisse: hver av partene skal ha det han selv har brakt inn i

ekteskapet eller senere erhvervet ved arv eller gave, mens resten skal deles

likt.

Det kompliserte med bo-oppgjøret her er at det her dreier seg om tre

parter (kirken, staten og kommunen) som alle har utspring i en fjerde:

"folket" - og at det er vanskelig å avgjøre hva som er gitt frivillig og hva

som mer eller mindre er ervervet med tvang.

Vi mener oppgjøret kommer i neste rekke og at det trenger nærmere

utredning. Formuen som skal fordeles utgjør i alt omtrent det samme som

kirkens løpende utgifter per år. I den offentlige debatt har oppgjøret spilt

en helt perifer rolle.

Samlet tilsier dette at oppgjøret utskytes til det er truffet vedtak om det

virkelig blir noe av skilsmissen.

Øyvind Aarvik Solberg

forstander i Alt som erStaten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene

Alt som er

Navn på høringsinstans:

Type høringsinstans

0 Kommune

LI Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/ bispedømmeråd

LI Prost/ biskop

Tros- eller livssynssamfunn utenfor Den norske kirke

Frivillig organisasjon innenfor Den norske kirke

Annen offentlig instans

Q Annen privat instans

1. Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros- og

livssynspolitikken?

Svar:

Sekularitets•prinsippet

2. Den norske kirke som statskirke:

Bør fortsette

Bør avvikles

Vet ikke / ønsker ikke å svare

3. I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret?

[] Grunnloven

[] Egen kirkelov vedtatt av Stortinget

0 Lov om trossamfunn

[] Vet ikke / ønsker ikke å svare

ingen egen lov. Midlertidig lov om avvikling.

4. Hvordan bør Den norske kirke finansieres?

Gjennom medlemsavgift

Avgjøres av kirkens egne organer

Medlemsavgift med noe støtte fra det offentlige

[] Støtte fra det offentlige og med noe medlemsavgift

[] Offentlig finansiering uten medlemsavgift

0 Vet ikke / ønsker ikke å svare5. Hvordan bor valgordningene og demokratiet være dersom

statskirkeordningen avvikles?

Q Valgordningene bør være som i dag

Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende organer

Q Vet ikke / ønsker ikke å svare

Eventuelle andre ordninger:

Bare de som frivillig har meldt seg inn etter fylte 15 år bor kunne delta i valg

6. Dersom statskirkeordningen avvikles, hva bør i så fall stå i § 2 (eller i en

annen paragraf) i Grunnloven i tillegg til prinsippet om religionsfrihet?

(Her kan du/dere sette kryss på ett eller flere alternativer)

Q Ingen tillegg

Q De politiske prinsipper som statsforfatningen bygger på; så som demokrati,

rettstaten og menneskerettighetene

Q Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget

Q Det humanistiske v&digrunnlaget

Q At Den norske kirke er en evangelisk- luthersk kirke

Q Vet ikke / ønsker ikke å svare

Eventuelt annet:

Ordet verdslig tilføyes i § 1. § 2 gis nytt annet ledd : Ingen er forpliktet til at

deltage eller yte Bidrag til en Religion som ikke er hans egen.

7. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen?

Q Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd)

Kommunen

Vet ikke / ønsker ikke å svare

8. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene?

Q Den lokale kirke bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret

Q Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bør ha det økonomiske

ansvaret

Q Kommunen bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret

Q Vet ikke / ønsker ikke å svare

Staten bør eie kirker som er verneverdige av historiske grunner (fortidsminner).

Det offentlige bor som følge av sekularitets -prinsippet verken eie eller drive kirker.

Fordeling av formuen inngår i skilsmisse -oppgjøret

 

Endret 24. april 2009 av G