Hvem ville tilgitt, eller ikke tilgitt... en utro partner?

[Cortinarius rubellus]

Hekko pekko! Meget skarpt observert kanonkent. rett og slett helt kanon

Eyy, faktisk jeg som kobla dem sammen først >: (

 

Det var du, det ble bare oversett:S

[kanonkent]

Muhaha. Neida

 

Demantios er helten, jeg er copycat. Jeg bare ble så lei av å se Sportygirl unngå det spørsmålet gang på gang, at jeg stilte spørsmålet heeelt elementært og enkelt. Men nå ser det visst ut som om Sportygirl har blitt litt mindre "sporty" og sluttet å svare i denne tråden.

[Wheeljack]

Nei, utroskap tilgis ikke.

 

Gjorde det en gang for mange år siden, og gjør det aldri igjen. Ikke bare var jeg dum nok til å tilgi et sånt tillitsbrudd, men forholdet blei heller aldri det samme lenger. Mistenksom på alt ho gjorde og hvem ho prata med osv... sånn kan ikke jeg ha det ihvertfall og begår ikke den tabba igjen. Uansett hvor vondt det måtte gjøre i starten.

[Riot™]

Har ikke lest så alt for mye av tråden, men;

 

Nei, utroskap tilgis ikke.

 

Gjorde det en gang for mange år siden, og gjør det aldri igjen. Ikke bare var jeg dum nok til å tilgi et sånt tillitsbrudd, men forholdet blei heller aldri det samme lenger. Mistenksom på alt ho gjorde og hvem ho prata med osv... sånn kan ikke jeg ha det ihvertfall og begår ikke den tabba igjen. Uansett hvor vondt det måtte gjøre i starten.

Helt riktig. En gang "Det bare skjedde." er to ganger for mye.

 

Har enda ikke vært utsatt for utroskap selv (som jeg VET om da).

[S0ppel]

Tilga det, og vi slo opp en uke eller to etterpå.. Aldri mer

[Gjest butterfly]

Jeg hadde tilgitt damen for å være utro hvis det var slik at jeg hadde brukt lite tid på hun, ikke vært så snill osv.

 

Hvis det var slik at jeg derimot hadde vært utrolig snill mot damen, gitt hun gaver og følte at hun hadde samme følelser for meg hadde jeg ikke tilgitt hun.

 

 

Da søker jeg råd her hos deg. Jeg har vært sammen med gutten min i et og et halvt år. Det gikk dårlig med oss, og jeg ble betatt av en jeg trente mye med. Vi skulle jo aldri funnet på noe sammen. Vi ble veldig intime, aldri kyss. men vi rota ( ikke sex). det skjedde to ganger.. jeg angrer forferdelig mye. har vært deprimert siden. jeg var ikke like glad i kjæresten min da.. Men nå innser jeg hvor mye han betyr for meg og at det var helt forferdelig gjort. Nå lever jeg med anger, har ikke klart å fortelle han det, for er redd for at da blir det slutt.. Jeg klarer meg ikke uten ham, jeg elsket han ikke før. Vi har aldri sagt det til hverandre, men nå føler jeg at jeg virkelig elsker han. Det skulle aldri skjedd, jeg føler jeg gikk en blindvei, en stor tabbe, som jeg aldri vil gjenta. Jeg vet jeg har vært respektløs og føler meg helt forferdelig. Han fortjener ikke dette.. Det var bare at der og da følte jeg at det ikke var noe kjemi mellom oss, også kom han andre gutten som "perfekt" idet jeg var på det mest sårbare. Nå vet jeg hvordan jeg skal te meg hvis dette skjer igjen, jeg skal IKKE falle for det samme. Uansett, dette har vært som en oppvekker for meg.Jeg har ikke ord for hvor mye jeg angrer. Jeg har vondt i hjertet, og tenker mye på det.

Hva syns dere om dette?

[Gjest Mr.Andersen]

Fikk selv telefon av en angrende gråtkvalt jente rett før jul der hun klarte å få fram hun hadde hatt sex med eksen på fulla.

Mens jeg jobbet ræven av meg for at vi skulle få en herlig juleferie sammen..

 

første 4 nettene sov eg ikke og i alle år har jeg vært den kalde ufølsomme som ikke viste følelser ved tegn av tårer. Nå hadde jeg null kontroll.

 

Hvorfor hvorfor tenkte jeg, alt var jo perfekt.. men når noe virker for godt til å være sant så er det faen meg ofte det.

 

Uansett langhistorie kort etter 10 dager alene lite søvn og tenking tilga jeg hun.

 

Når vi er sammen er alt glemt. Kjærligheten gjør meg vel blind i hennes selskap.

 

Men nå sitter eg her klokken 0533 om natten og for ikke sove. jeg er vekkreist pågrunn av jobb.

 

Bare det at jeg søkte på google og fant dette forumet sier vel at jeg er i tvil.

 

det er tungt og jeg er usikker..