Psykopater og rettsaker....

[Gjest Guest_marie_*]

Er det normalt at en psykopat kan drive offeret til psykisk til vannvidd?

 

Noen som har kjennskap til psykopater?

Er de onde mot alle, eller noen?

Er det normalt å bruke rettslige virkemidler for å ydmyke kvinnen?

Vet de hva de gjør galt og at de gjør andre vondt?

Og kan de funke og manipulere familien sin , og samtidig leve et dobbeltliv sammen med en eller flere andre kvinner på siden?

 

noen som vet litt, om dette....

[Gjest Guest_Meg_*]

Er det normalt at en psykopat kan drive offeret til psykisk til vannvidd?

 

Noen som har kjennskap til psykopater?

Er de onde mot alle, eller noen?

Er det normalt å bruke rettslige virkemidler for å ydmyke kvinnen?

Vet de hva de gjør galt og at de gjør andre vondt?

Og kan de funke og manipulere familien sin , og samtidig leve et dobbeltliv sammen med en eller flere andre kvinner på siden?

 

noen som vet litt, om dette....

 

Psykopater har gjerne "bare" ett offer om gangen som psykopaten tilkjennegir sitt sanne ansikt ovenfor....Der sannheten kommer fram litt etter litt...Og når man skjønner at man sitter i limet, så er det gjerne for sent.

 

Det er vanlig at psykopater driver sitt offeret til f.eks selvmord, som helt åpenbart er psykopatens vilje.

 

Gutter og jenter som har psykopater til mødre og fedre, kan også utvikle alvorlige utviklingsforstyrrelser pga av mors eller fars uheldige personlighet...Et slikt barn har aldri opplevd noe annet enn massiv kritikk og massive angrep, og vil derfor ofte fremstå som trist.

 

Psykopaten har ikke forståelse av normal folkeskikk eller godhet, årsaken til at psykopaten ikke er direkte ond mot andre, er fordi psykopaten forstår dem som sterke (psykopaten deler sitt verdensbilde inn i de sterke/svake), autoriteter som selv har mye makt....Eller at de andre forstår at psykopaten ikke er riktig god, og derfor forblir upåvirkelig av psykopater...Psykopaten vil hate dem han/hun ikke har innflytelse over, og som gir blaffen i psykopaten...Psykopaten er alltid ute etter to ting: egen makt og "krig"....Psykopaten vil alltid stortrives i konflikter og krig...

 

Psykopater er feige vesner som tar letteste veien ut: de er ute etter de svakeste som det er lettest og utøve psykopate metoder på. Det er lettere og være ond mot et barn på tomannshånd, enn i sosiale sammenhenger blant mange voksne normale mennesker.

 

Psykopaten vil avsløre seg selv gjennom at det etterhvert blir bare et større og større sprik mellom hva hun/han sier og hva hun/ han gjør!

 

Godt tips: ta hensyn til hva mennesker gjør, ikke hva de sier og lover.

[.V.]

http://en.wikipedia.org/wiki/Psychopathy

[Gjest trådstarter]

Psykopaten vil avsløre seg selv gjennom at det etterhvert blir bare et større og større sprik mellom hva hun/han sier og hva hun/ han gjør!

 

 

---------------------------------------------------------------------

 

Det er det jeg har opplevd og opplever med han jeg har hatt med å gjøre...Det er stort sprikt mellom hva han sier og gjør..... Veldig stort sprik - han motsier seg selv, og prøver å lure folk rundt med "lillefingeren".

 

Mannen jeg har vært i kontakt med viser:

-ingen hensyn til mine følelser

- han kunne faktisk ha drevet meg til selvmord, men han gir blaffen i om jeg har det vondt... Vet han at jeg har det vondt sier han at jeg skal få mer problemer.

- han er skikkelig kynisk hensynsløs....

[Demonfudge]

En liten historie..

 

Bodde med en psykopat i 3 år før moren min og jeg endelig kom oss vekk. Og da var vi fortsatt ikke ferdig med han. Drapsforsøk, den psykiske terroren fortsatte og det kom en skikkelig rykteflom mot oss.

 

I starten så var han en veldig normal person. Hadde veldig sansen for meg virket det som, han lagde middag, ryddet og var hyggelig mot alle. En skikkelig drøm av en (ste)far!

 

Så flyttet vi inn hos han og da kom etterhvert forvandlingen. Psyken til oss andre ble brutt ned, jeg ble slått på grunn av filleting også videre. Han slo også moren min, men jeg vet ikke alt han gjorde mot henne og vil heller ikke vite det.

 

Etter at vi flyttet så fikk vi høre at han hadde banket begge sønnene sine til de var voksne nok til å flytte hjemmefra. Han hadde kommet seg inn hos ekskona si og voldtatt henne med en pistol mot tinningen. Han hadde truet flere folk som ville si ifra til moren min og meg om at han ikke var riktig i hodet, med pistol. Og en haug med andre ting.

 

Etter at moren min og jeg flyttet fra han, så var han verdens snilleste person igjen. Sendte meg gaver til bursdag og jul.

Da han skjønte at vi ikke kom tilbake, så brøt han seg inn i leiligheten vår, slo inn løpet på hagla til moren min (noe som kunne fått fryktelig konsekvenser), ødela andre ting han visste betydde mye for oss og lot øksa stå i døra. Som en liten advarsel eller noe sånt.

 

Så stjal han masse medikamenter og dro på jobben til moren min, som jobbet som sykepleier, og sa at hun hadde stjålet alt sammen. Han helte bensin på spylevæsketanken. Punkterte dekkene på bilen med jevne mellomrom.

 

Han døde for rundt en måned siden. Følelsen jeg fikk da jeg hørte at han var død var at nå er jeg endelig ferdig. Jeg er fri. Jeg vant! Dro i begravelsen hans, hilste på sønnene og resten av familien og så at alle smilte.

[Left Blank]

Tragiske greier demonfudge.. Men endelig er det over og dere kan begynne pa nytt liksom.