emosjonelt lukket. utilpass med kjæresterier og sånt

[Gjest lukket]

tror dette blir litt langt, so bear with me.

 

jeg er en sytten år gammel gutt. jeg har aldri vært i et forhold, og har heller ikke hatt sex. i det siste har jeg begynt å tenke litt på dette. jeg føler ikke et enormt press akkurat, men merker at jeg blir litt bekymret for at jeg ikke skal få meg en kjæreste, eller i det minste et ligg. alle har noe på gang med noen andre. men ikke jeg.

 

jeg hadde en lang prat om dette med en kamerat for en god stund siden. han hadde nettopp fått seg sin første kjæreste, så vi pratet naturligvis om jenter og forhold. jeg har jo aldri hatt dame, og forklarte at grunnen var at jeg var for "sær", og at jeg ikke vil ha en dum blondine som ikke tenker på annet enn kjendiser, festing og intriger i jentegjengen.

"du er ikke sær. du er bare emosjonelt lukket", svarte han. det gikk opp for meg at han hadde rett. jeg var egentlig ikke så sær i smaken som jeg skulle ha det til. det var bare en fiffig liten unnskyldning for at jeg ikke tør å åpne meg for jenter.

 

jeg er attraktiv. utallige jenter har vært interessert i meg, og kameratene mine klager ofte på at jeg lar alskens muligheter passere meg forbi. men det gjør meg lite godt når jeg ikke tør å gå noe videre med det.

 

jeg får liksom aldri et venneforhold med en jente inn i en slik "comfort zone" som gjør at jeg kan slappe helt av. jeg finner opp unnskyldninger for å unngå min besteveninne siden jeg egentlig ikke liker å være med henne. hun er en flott jente, og vi har mange like interesser. allikevel så klarer jeg ikke helt å være kamerat med henne på samme måte som jeg er kamerat med gutter.

 

så når en jente begynner å vise interesse og skal kjøre i gang med flørt og tøyserier så trekker jeg meg som regel unna. det er som regel i det øyeblikket jeg innser at hun vil noe mer at jeg blir ukomfortabel. jeg omgås jenter hver dag uten problemer enten det er på skolen eller sammen med folk i omgangskretsen min... men jeg liker ikke at de nærmer seg meg på et emosjonelt plan.

 

jeg vet ikke hvorfor det er slik. det høres fint ut å ha kjæreste, og jeg vil gjerne finne en jente jeg virkelig trives med, men jeg føler meg så utilpass når det kommer til dette med jenter og kjærlighet. det virker skremmende.

 

akkurat nå er det en jente på skolen min som er veldig flørtete. hun er penere enn de fleste, er oppegående i huet og er en grei jente. hun har alltid vist litt interesse, men nå i det siste har økt veldig. de siste dagene har hun sendt meg meldinger (som jeg ikke gidder å svare på), og hun tilnærmer seg meg på en veldig seksuell og fysisk påtrengende måte. jeg liker det ikke, men klarer å opprettholde en fasade som skjuler det at jeg ikke er komfortabel med det. jeg er

passiv, og håper vel egentlig at hun skal gi opp snart.

 

allikevel så føler at jeg bør pushe meg selv til å utvikle et forhold med henne... bare for å oppleve det. kanskje det ikke er så ille, kanskje jeg slutter å være ukomfortabel hvis jeg får tatt det siste steget. en liten del av meg sier "kjør på for svarte!", mens den andre sier "ikke gjør noe du ikke har lyst til. slapp av".

 

jeg har virkelig ingen anelse hva jeg skal gjøre, eller hvorfor jeg opplever det slik. jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne åpne meg emosjonelt for en jente og samtidig føle meg trygg og sikker.

 

hva bør jeg gjøre? er det noen som har noen visdomsord til en ung gutt?

[Gjest gutt18]

Er nesten som om jeg hadde skrevet det. kjenner meg igjen i det du skriver, jeg "flykter" på en måte eller blir fullstendig passiv hvis noen jente sender noen signaler som antyder på at "jeg er interessert i deg".

[Smurstafa]

Det aller første jeg kan råde deg til, er å ikke gå inn i et forhold kun for å oppleve det. Det vil ikke gjøre noen av partene godt.

 

Så.. Når det er ute av veien, så virker det som du lider av noe som veldig mange lider av. Redsel for å binde seg. Og det bunner som regel ned i redselen for avslag, og redselen for å bli såret.

Og tro det eller ei, men du kan ikke gå igjennom livet uten å bli såret en eneste gang. Det er noe som kommer til å skje, og det er noe som kommer til å skje flere ganger. Ikke bare med jenter, men også med venner, jobbliv, familie, og alle andre settinger der det er andre mennesker involvert.

Nå prøver jeg ikke å skremme deg her, men jeg prøver å vise at jenter ikke er så mye mer farlige enn alle andre aspekter av livet er. De er faktisk ikke mer skremmende enn det du gjør det til selv.

 

Så veien din ut av dette tror jeg kan ligge i å jobbe med deg selv. Bli trygg nok på deg selv til å tørre å ta sjangser. Ikke bare når det gjelder jenter, men i alle aspekter av livet. Ta alle sjangsene som faller foran deg i livet. Tør å hoppe ut av sikkerhetsboblen og lev livet.

Hvis du ser filmen Yes Man, så skjønner du hva jeg mener. Ikke vær så ekstrem, men ta utfordringene som kommer på strak arm.

 

Finner du deg selv i å spørre deg selv "Vil jeg dette?" så vil du som regel det. Hadde du ikke hatt lyst til det i det hele tatt, så ville du ikke spurt deg selv det spørsmålet.

Lev livet og ta sjangsene, så kommer forholdene til jentene til å forbedre seg av seg selv.

[Christeven]

Kjør på sier jeg! Hva så om det går til helvete? Du er 17 år, det er meningen at det skal gå til helvete Da får du sett litt om du faktik ikke vil dette eller om du bare tror du ikke vil, sden du er usikker etc. Stå på, mist jomfrudommen og skryt til gutta. Vil gjøre deg godt. Lykke til.

[-Void-]

Kanskje du er aseksuell?

[brutal_mann]

Dropp samvittigheten og begynn å ligge med disse jentene. Lev, le og pul.

[Cannabiskopen]

Kjenner meg noe så sykt igjen i det der! Har hatt vært i forhold og hatt sex før, men er så lenge sida nå at jeg knapt husker følelsen av noen av dem (Er forøvrig 17 sjæl). Bra med feedback her, men selv føler jeg ikke at noen av svarene hjelper så veldig. Ser jo det såpass sjæl hvordan man kunne gjort det, men motivasjonen er jo på Mars. Eller Venus kanskje. Jeg aner ikke hvor den er hvertfall.

[Gjest lukket]

Kanskje du er aseksuell?

det tviler jeg på. er ganske kåt. tror nok ikke jeg er homo heller. tror nok ikke jeg ville vært flau over å innrømme det ovenfor meg selv i så fall, dersom jeg faktisk var homo.

 

brutal mann, du får det til å høres veldig enkelt ut. skulle ønske jeg hadde en slik attitude som gjorde at jeg kunne tatt så lett på tingene. tror nok problemene mine ligger litt dypere. jeg er fullt klar over at mye av det jeg føler og tenker er irrasjonelt, men det endrer ikke noe særlig på saken; jeg har fremdeles de samme følelsene og de samme tankene.

[Smurstafa]

brutal mann, du får det til å høres veldig enkelt ut. skulle ønske jeg hadde en slik attitude som gjorde at jeg kunne tatt så lett på tingene. tror nok problemene mine ligger litt dypere. jeg er fullt klar over at mye av det jeg føler og tenker er irrasjonelt, men det endrer ikke noe særlig på saken; jeg har fremdeles de samme følelsene og de samme tankene.

Du kan få den attituden.

 

Stå opp hver eneste morgen, se deg selv i øynene i speilet og si til deg selv "Du er kongen! Nå skal du ut å la verden få oppleve deg!"

 

Og så går du ut og gjør det du har lyst til, og ha i baktanken at uansett hva du gjør, så kommer det til å være en del av livet til andre du møter på, og kommer til å gjøre dagen dems bedre. Lev livet til det fulle, og ikke se deg tilbake.

[Gjest lukket]

takker for mange gode svar. skal jobbe med holdningen min og tørre å ta litt flere sjanser. men tror ikke jeg kommer til å satse på denne jenta med det første. vi får se hvordan det utvikler seg. jeg må hvertfall begynne å ta noen sjanser