Gå til innhold

Hvorfor skal man gjøre gode gjerninger?


Anbefalte innlegg

Så, godhet er en dyd. Det er stor enighet blant de aller fleste mennesker at man skal gjøre gode handlinger så godt man kan. Onde handlinger skal man holde seg unna. Men hvorfor? Jeg finner ingen god logikk, inget ressonemang bak denne tankegangen. Det bare er sånn.

 

Før du fjerter i min generelle retning og spytter etter meg så må du vurdere at for hundre år siden var det ikke akseptabelt å ikke tro på gud heller, hvorfor? Det bare var sånn!

 

Så, kan noen overbevise meg, med logikk, at gode gjerninger er de som helst skal utføres? Kan du bevise, logisk, at ondskap er galt?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kan noen definere hva som er godt og ondt da ? Godt og ondt er bare subjektive syn som defineres av enkeltindivider. Det som er slemt, snilt, godt, ondt, edelt eller frekt for meg trenger ikke være det samme for naboen. Det er ingen logsik grunn for å gjøre verken det ene eller det andre ettersom vi bare er maskiner, programert genetisk til å overleve og reprodusere oss.

 

Grunnen til at vi har en relativt bred enighet om at noe er ondt og at noe er godt er fordi vi har observert at noen levemønstre og levekoder er bedre egnet til det felles beste. F eks det å ikke drepe andre mennesker er definert som en god ting fordi ved å drepe folk så ødelegger du for målene til de du dreper, de overlever nemlig ikke, som er en prestasjon alle levende ting streber etter. Pga vår sosiale natur har vi definert en rekke etiske koder som har vist seg å tjene felleskapet best.

Endret av Ceburger
Lenke til kommentar

Gode gjerninger er gjerninger som går ut på å øke livskvaliteten hos andre individer. De fleste normalt tenkende mennesker er enige i at det er godt å hjelpe andre svakere stilte mennesker. Onde gjerninger vil da være det motsatte; å forverre livskvaliteten hos andre mennesker.

 

Dette spørsmålet er et viktig spørsmål i mine øyne. Hvorfor finnes det i det hele tatt noe som heter "rett og galt" dersom mennesket bare er et resultat av evolusjon, og egentlig bare er et intelligent dyr? Har dyr samvittighet?

 

I mine øyne er det meningsløst å diskutere hva som er rett og galt dersom man ikke tror at Gud finnes. Dersom Gud ikke fantes, hadde det eneste rette vært å sørge for at ens egne intensjoner ble realisert og fremmet.

Endret av Mennesket
Lenke til kommentar
Det bare er sånn.

Der har du nok svaret ditt i stor grad. Rett og galt, godt og ondt, er til syvende og sist subjektive vurderinger av i hvor stor grad vi liker handlingen og det den signaliserer. Om noen tar livet av en uteligger og du protesterer, er det ikke fordi du bryr deg spesielt om akkurat denne personen, men fordi det signaliserer at det er OK å gjøre slikt med personer som ingen tilsynelatende bryr seg om. Tenk deg så at du plutselig mistet alle som bryr seg spesielt om deg — da er du fritt vilt. Det kan vi ikke ha noe av.

Lenke til kommentar

Altruisme er et resultat av evolusjonære prosesser som oppstår naturlig blandt flokkdyr og i stammesamfunn. En ser klare trekk av dette hos våre nærmeste evolusjonære slektninger, å utføre tjenester basert på resiprositet er et gjentagende fenomen blandt flokkdyr, noe vi i høyeste grad er.

 

Kort sagt er det nyttig å gjøre tjenester for medlemmene i gruppen, da dette fører til at en knytter sosiale bånd og kan forvente en gjentjeneste.

Dette fører til at en øker sjansen for å overleve og reprodusere seg, de individene som ikke har eller har mindre grad av en egenskap som fører til bedre sjanser for prokreasjon vil ikke utgjøre et stort bidrag i genpoolen og vil etterhvert forsvinne.

En sitter da igjen med genmateriale som gjør at individene innenfor gruppen er innstilt på å gjøre og få tjenester.

 

Det at en donerer penger til Leger Uten Grenser, Røde kors mm er et resultat av denne prosessen - en utvidet altruisme, dog ikke direkte motivert av at en kan forvente gjenytelse, men fordi en føler dette er riktig ovenfor ens medmennesker - eller stammefrender om du vil.

 

Anbefaler å lese f.eks "How The mind Works" og "The Blank Slate" av Steven Pinker for mer om den evolusjonærpsykologiske delen av dette :)

Endret av Jalla
Lenke til kommentar
Altruisme er et resultat av evolusjonære prosesser som oppstår naturlig blandt flokkdyr og i stammesamfunn. En ser klare trekk av dette hos våre nærmeste evolusjonære slektninger, å utføre tjenester basert på resiprositet er et gjentagende fenomen blandt flokkdyr, noe vi i høyeste grad er.

 

Kort sagt er det nyttig å gjøre tjenester for medlemmene i gruppen, da dette fører til at en knytter sosiale bånd og kan forvente en gjentjeneste.

Dette fører til at en øker sjansen for å overleve og reprodusere seg, de individene som ikke har eller har mindre grad av en egenskap som fører til bedre sjanser for prokreasjon vil ikke utgjøre et stort bidrag i genpoolen og vil etterhvert forsvinne.

En sitter da igjen med genmateriale som gjør at individene innenfor gruppen er innstilt på å gjøre og få tjenester.

 

Det at en donerer penger til Leger Uten Grenser, Røde kors mm er et resultat av denne prosessen - en utvidet altruisme, dog ikke direkte motivert av at en kan forvente gjenytelse, men fordi en føler dette er riktig ovenfor ens medmennesker - eller stammefrender om du vil.

 

Anbefaler å lese f.eks "How The mind Works" og "The Blank Slate" av Steven Pinker for mer om den evolusjonærpsykologiske delen av dette :)

 

 

 

Men hvorfor er vi så greie mot andre arter da?

Lenke til kommentar

 

Altruisme er et resultat av evolusjonære prosesser som oppstår naturlig blandt flokkdyr og i stammesamfunn. En ser klare trekk av dette hos våre nærmeste evolusjonære slektninger, å utføre tjenester basert på resiprositet er et gjentagende fenomen blandt flokkdyr, noe vi i høyeste grad er.

 

Kort sagt er det nyttig å gjøre tjenester for medlemmene i gruppen, da dette fører til at en knytter sosiale bånd og kan forvente en gjentjeneste.

Dette fører til at en øker sjansen for å overleve og reprodusere seg, de individene som ikke har eller har mindre grad av en egenskap som fører til bedre sjanser for prokreasjon vil ikke utgjøre et stort bidrag i genpoolen og vil etterhvert forsvinne.

En sitter da igjen med genmateriale som gjør at individene innenfor gruppen er innstilt på å gjøre og få tjenester.

 

Det at en donerer penger til Leger Uten Grenser, Røde kors mm er et resultat av denne prosessen - en utvidet altruisme, dog ikke direkte motivert av at en kan forvente gjenytelse, men fordi en føler dette er riktig ovenfor ens medmennesker - eller stammefrender om du vil.

 

Anbefaler å lese f.eks "How The mind Works" og "The Blank Slate" av Steven Pinker for mer om den evolusjonærpsykologiske delen av dette :)

 

 

 

Men hvorfor er vi så greie mot andre arter da?

 

Det har ikke alltid vært slik.

Vi har til alle tider jaktet på andre dyr, men så oppdaget vi nytten av å ha husdyr, disse ble så bedre behandlet, men det var ikke en universell oppfatning som omfattet alle typer dyr.

En populær form for underholdning i middelalderen var kattebrennig - mye av dette skyldtes ignoranse og religiøs idioti i retning av hekseri og annet tull, men det viser tydelig at en ikke hadde noen innebygd respekt for andre dyr enn de som var åpenbart til nytte for oss selv. Kun de få som var rike hadde råd og tid til kjæledyr.

I vår moderne og behagelige verden har imidlertid de aller fleste råd og tid til kjæledyr, en har også fått en større innsikt og forståelse i retning av at alt levende bør respekteres.

Det å brenne en katt på torget i en norsk by i dag ville ikke blitt tatt godt i mot for å si det mildt.

Lenke til kommentar
Men hadde det vært en ku eller gris eller lignende?

Nei, da hadde det vært tilnærmet ok.

Faktisk ikke, i forna dar fordi dette var nyttedyr - iallefall hos folk som ikke var påtvunget religiøse dogmer for eller mot disse. Var dogmet for berget en fint, var det mot kunne en vente behandling på linje med det som katter i middelalderens pøl av katolskinspirert ignoranse ble til del. Nå til dags er det stadig mer fokus på etisk behandling av dyr, det være seg til melk, kjøtt eller hva det nå er. Det er nok desverre slik at det fortsatt begås stygge ugjerninger mot dyr, men en ser iallefall en økende bevisstgjøring omkring det at en bør ha respekt for alt levende, selv om en har som mål å sørge for at noe av det havner på middagsbordet.

 

Søthetsfaktoren har nok noe å si, men det er mer som et tillegg, subjektivt og temmelig latterlig som Ceburger påpeker.

Endret av Jalla
Lenke til kommentar
Dette spørsmålet er et viktig spørsmål i mine øyne. Hvorfor finnes det i det hele tatt noe som heter "rett og galt" dersom mennesket bare er et resultat av evolusjon, og egentlig bare er et intelligent dyr? Har dyr samvittighet?

 

Eier du, eller, er du venn med et dyr? Et dyr du er glad i, har lært å kjenne og har 'observert' i lang tid? Min nærmeste hundevenn har i hvert fall samvittighet. Sikkert mer enn enkelte mennesker, og etter min mening så er det faktisk bare trangsynte religiøse, uerfarne og ureflekterte som hevder noe annet. Preget av instinkter i større grad enn mennesker er den/hun dog selvfølgelig. "Gud skapte mennesket med sjel, og dyrene sjelløse." Pisspreik. Han skapte ingen.

Endret av Duvebassen
Lenke til kommentar
Dette spørsmålet er et viktig spørsmål i mine øyne. Hvorfor finnes det i det hele tatt noe som heter "rett og galt" dersom mennesket bare er et resultat av evolusjon, og egentlig bare er et intelligent dyr? Har dyr samvittighet?

 

Eier du, eller, er du venn med et dyr? Et dyr du er glad i, har lært å kjenne og har 'observert' i lang tid? Min nærmeste hundevenn har i hvert fall samvittighet. Sikkert mer enn enkelte mennesker, og etter min mening så er det faktisk bare trangsynte religiøse, uerfarne og ureflekterte som hevder noe annet. Preget av instinkter i større grad enn mennesker er den/hun dog selvfølgelig. "Gud skapte mennesket med sjel, og dyrene sjelløse." Pisspreik. Han skapte ingen.

 

Ok, jeg forstår hva du mener. Selv har jeg hatt en katt selv i 10 år, og det er sant at den forsto hva som er rett og galt.

 

For det første, så tror ikke mennesker eller dyr har sjeler, men er levende sjeler (altså kropp + liv = levende sjel). Jeg hevder ikke at dyr ikke har noen sjel, men jeg tror ikke at de er istand til å skjelne mellom rett og galt slik som mennesker (det var dette jeg la i det). Et mennesker kan reflektere og tenke logisk, mens et dyr ikke kan dette i så stor grad. De handler mer utifra hva som tjener dem best, enten om det er å være lydig så man ikke skal få skjenn/straff, eller om det er å stjele et bytte/drepe for å få seg mat og bli mett.

 

Er det slemt av en løvinne å drepe en gasell?

 

Poenget mitt er:

Hvordan kan etikk ha blitt til dersom mennesket stammer fra dyreverdenen/fra en eksplosjon? Stammer som vi i den moderne verden kanskje aldri har hørt om, har det til felles med oss at de noenlunde allerede vet hva som er rett og hva som er galt (drepe, stjele, lyve, osv.).

 

Hvem er det som bestemmer hva som er rett og galt? Var det mennesker som bestemte dette for lenge, lenge siden i form av aper/dyr? Plutselig så forsvant overlevelsesinstinktet og ble byttet ut med etikk og "slem/snill"?

 

Katten min lærte at det var slemt å klore, for da fikk den skjenn. Hadde jeg ikke skjennet på den, ville den ha klort og bitt så mye som den ville.

Lenke til kommentar
Er det slemt av en løvinne å drepe en gasell?

Selvfølgelig ikke, løver har ingen etikk hva drap angår.

Men, de har noe annet, flokktilhørighet og et sosialt liv innad i flokken.

Dette er ett steg vår art også var på for, tja en million år siden eller så.

 

Poenget mitt er:

Hvordan kan etikk ha blitt til dersom mennesket stammer fra dyreverdenen/fra en eksplosjon? Stammer som vi i den moderne verden kanskje aldri har hørt om, har det til felles med oss at de noenlunde allerede vet hva som er rett og hva som er galt (drepe, stjele, lyve, osv.).

Les det jeg skriver tidligere i tråden angående altruisme. Se også bokanbefalingene.

Alt kan forklares via naturlige prosesser, men det hjelper å forstå disse mekanismene for å se hvordan det henger sammen, om en ikke har kunnskap om emnet kan det hele virke en smule forvirrende, men alt henger sammen, det hele er logisk og temmelig selvforklarende.

 

Hvem er det som bestemmer hva som er rett og galt? Var det mennesker som bestemte dette for lenge, lenge siden i form av aper/dyr? Plutselig så forsvant overlevelsesinstinktet og ble byttet ut med etikk og "slem/snill"?

Ingen bestemmer.

Dette skjer som ledd av naturlige prosesser.

 

Katten min lærte at det var slemt å klore, for da fikk den skjenn. Hadde jeg ikke skjennet på den, ville den ha klort og bitt så mye som den ville.

Tja, det hadde den gjort siden dette ligger i dens natur, katter lever ikke som kjæledyr i naturen, men som individer med det for øyet å jakte. Avl har gjennom flere generasjoner dempet villskapen til kattene siden de som best er tilpasset det å leve sammen med mennesker har hatt best sjanse for overlevelse og reproduksjon.

Men jaktinstinktet er fortsatt tilstede og da både biter og klorer de, men de er ikke dummer enn at de skjøner hvem som er sjef. Dette betyr ikke at de skjønner det er galt, men at det fremkaller misnøye hos den som sørger for mat, kos og slikt. Manko på kloring er derfor fullstendig motivert av egoisme.

Endret av Jalla
Lenke til kommentar
Selvfølgelig ike, løver har ingen etikk hva drap angår.

Men, de har noe annet, flokktilhørighet og et sosialt liv innad i flokken.

Dette er ett steg vår art også var på for, tja en million år siden eller så.

 

Men er det ikke dette vi kaller etikk i dag da?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...