Er tro et valg?

[Perrern]

Tro er et valg, problemet er at mange tar ikke det valget selv, andre tar det for dem.

[thai-mat]

Tro er evaluering. Evaluering er et valg. Man velger altså ikke å tro, men man kan velge å la være å evaluere.

[Perrern]

jepp, jeg kom litt sjevt ut her, altså jeg tenker på at det å tro på gud, er et valg.

[nostrum82]

Jeg mener at tro kommer naturlig fra erfaringer (oppvekst, opplevelser ect ect) og utilstrekkelig informasjon.

Du kan velge å ikke tenke på (ignorere) ting , feks fakta som kan forandre din tro til en annen tro eller viten, men andre ganger kan det vel hende at man rett og slett ikke er i stand til det.

[Gresskar]

Tro er et valg, problemet er at mange tar ikke det valget selv, andre tar det for dem.

 

Dette var veldig bra sagt syns jeg. Dette er jo helt sant. Ta barn som vokser opp i sterkt religiøse hjem, det er ikke alle av dem som har det velget. Så en dokumentar som handlet om sterkt religiøse hjem, disse barna hadde ikke ett valg, de måtte følge religionen foreldrene trodde på (som sikkert var valgt av deres foreldre) og da late som om de trodde.

Endret 14. april 2009 av Gresskar

[Stjerneskruen]

jepp, jeg kom litt sjevt ut her, altså jeg tenker på at det å tro på gud, er et valg.

Hvordan kan det å tro på gud være et valg? Hva man tror er ikke som å velge eple eller banan. Det er ikke som å slå lyset av og på.

 

Tro er en oppfatting av hvordan virkeligheten er, altså en observasjon. Hvis du kommer hjem fra jobben og finner huset brent til grunnen kan du i beste fall late som huset er intakt. Du kan ta fram nøklene og late som du stikker de i låsen i døra som ikke lenger er der, åpne opp, gå inn og slenge deg nedpå der sofaen en gang var. Du kan oppføre deg som om huset fortsatt er der, men du kan ikke velge å tro at det fortsatt er der som før. Du vil rett og slett ikke være i stand til å gjøre det for du ser jo med egene øyne at huset er forvandlet til en rykende askehaug.

 

Likeledes blir det med å tro på gud. Uansett hvordan jeg vender og vrir på kristendommen, eller islam for den saks skyld, ser jeg ikke annet en gammel myte og overtro. Hvordan skal jeg da helt ut av det blå ved en viljes akt plutselig begynne å tro? Og om det var mulig, hva i all verden skulle kunne motivere meg til å tro ville på noe jeg ikke finner troverdig?

 

Å begynne å tro på noe er ikke en handling.

[MasterOfColours]

 

jepp, jeg kom litt sjevt ut her, altså jeg tenker på at det å tro på gud, er et valg.

Hvordan kan det å tro på gud være et valg? Hva man tror er ikke som å velge eple eller banan. Det er ikke som å slå lyset av og på.

 

Tro er en oppfatting av hvordan virkeligheten er, altså en observasjon. Hvis du kommer hjem fra jobben og finner huset brent til grunnen kan du i beste fall late som huset er intakt. Du kan ta fram nøklene og late som du stikker de i låsen i døra som ikke lenger er der, åpne opp, gå inn og slenge deg nedpå der sofaen en gang var. Du kan oppføre deg som om huset fortsatt er der, men du kan ikke velge å tro at det fortsatt er der som før. Du vil rett og slett ikke være i stand til å gjøre det for du ser jo med egene øyne at huset er forvandlet til en rykende askehaug.

 

Likeledes blir det med å tro på gud. Uansett hvordan jeg vender og vrir på kristendommen, eller islam for den saks skyld, ser jeg ikke annet en gammel myte og overtro. Hvordan skal jeg da helt ut av det blå ved en viljes akt plutselig begynne å tro? Og om det var mulig, hva i all verden skulle kunne motivere meg til å tro ville på noe jeg ikke finner troverdig?

 

Å begynne å tro på noe er ikke en handling.

 

Vennligst les tidligere innlegg for argumenter,

der mange har brukt sine ord godt for å kommentere det du har skrevet.

[Abigor]

Følte det ble litt sånn som "er selvmord et valg?". Kanskje ikke...

[MasterOfColours]

Dette er kanskje litt off-topic, men jeg tenkte på det mens jeg var her, og jeg orker ikke å lete etter en tråd der dette vil være on-topic.

 

Hvorfor straffer Gud oss, han som liksom er så kjærlig?

Og hvorfor lar han oss bli født om han er så all-knowing og vet at vi ikke vil tro på Bibelen?

Hvorfor sender han deg til Helvete om du ikke er trofast?

Hvorfor er Gud maktgal og oppmerksomhetssyk, som vil at alle skal gjøre akkurat det han sier, fordi han skapte alt, og vi må være takknemlige?

 

Nå, on-topic.

Tro er omgivelsenes valg. Om foreldrene og søsknene dine er kristne, vil du bli oppvokst kristen, du og. Men, som jeg har sagt før (jeg hater gjentakelser, men vil ha mer ut av det jeg sier enn de argumentene jeg får), kan foreldre og søsken gi deg et valg. Hvis de ikke dytter Bibelen, Gud, Jesus, Eva og Adam osv. i trynet på deg hele oppveksten, vil du kunne finne ut av hva du tror på selv. Kanskje... Men det kan jo bli vanskelig hvis vennene dine er ateister f.eks., fordi da vil jo du også bli påvirket av dem. De vil fortelle deg at Gud ikke finnes, og det er det du vil tro på.

[Stjerneskruen]

Vennligst les tidligere innlegg for argumenter,

der mange har brukt sine ord godt for å kommentere det du har skrevet.

Ja, men det synker tydligvis for enkelte ikke inn. Vi har ennå til gode å få demonstrert eller forklart hvordan tro velges.

 

Det er i det hele tatt svært enkelt å forstå hvorfor tro ikke kan velges men av en eller annen grunn er det for enkelte helt umulig å godta det faktum selv i lys av hvor åpenbart det er. Jeg vil tippe det har å gjøre med den delen av kristen tro som sier at man må tro for å bli frelst og ikke havne i helvete (for de som tror på helvete). Desverre vil det være urimelig av en snill og god gud å straffe sine skapninger i helvete til evig tid for noe de ikke kan stilles til ansvar for. Man trekker så sluttningen, til tross for at det ikke er belegg for det, at tro er noe som kan velges ettersom alternativet blir for ubehagelig å tenke på.

[MasterOfColours]

Vennligst les tidligere innlegg for argumenter,

der mange har brukt sine ord godt for å kommentere det du har skrevet.

Ja, men det synker tydligvis for enkelte ikke inn. Vi har ennå til gode å få demonstrert eller forklart hvordan tro velges.

 

Det er i det hele tatt svært enkelt å forstå hvorfor tro ikke kan velges men av en eller annen grunn er det for enkelte helt umulig å godta det faktum selv i lys av hvor åpenbart det er. Jeg vil tippe det har å gjøre med den delen av kristen tro som sier at man må tro for å bli frelst og ikke havne i helvete (for de som tror på helvete). Desverre vil det være urimelig av en snill og god gud å straffe sine skapninger i helvete til evig tid for noe de ikke kan stilles til ansvar for. Man trekker så sluttningen, til tross for at det ikke er belegg for det, at tro er noe som kan velges ettersom alternativet blir for ubehagelig å tenke på.

Det er jo passe vanskelig å demonstrere.

Man må være forsiktig med å velge rett ord og være flink med dem.

[Stjerneskruen]

Vennligst les tidligere innlegg for argumenter,

der mange har brukt sine ord godt for å kommentere det du har skrevet.

Ja, men det synker tydligvis for enkelte ikke inn. Vi har ennå til gode å få demonstrert eller forklart hvordan tro velges.

Det er jo passe vanskelig å demonstrere.

Man må være forsiktig med å velge rett ord og være flink med dem.

Det er vanskelig å demonstrere fordi det ikke lar seg demonstrere. Tro er noe som faller utenfor valgenes arena.

 

Det kan i første øyekast synes å se ut som om tro er noe som kommer som en følge av en tankemessig handling men det er en illusjon. Ser man et rødt objekt kommer troen på at objektet er rødt som følge av et valg men en observasjonen, og slik er det med all tro.

Endret 14. april 2009 av Stjerneskruen

[Hamnli2]

Du kan kalle det hva du vil, men jeg har alltid hatt et valg der. Da jeg var yngre sa mamma til meg at de døpte meg da jeg var 3 måneder gammel, fordi det er en tradisjon. Så sa hun at det var opp til meg om jeg ville følge troen, være ateist eller noe annet. Jeg gikk i kirken med foreldrene mine da jeg var yngre, men jeg brydde meg ikke om religion generelt da. Jeg brydde meg nok mindre om kristendom da, enn det du gjør nå.

 

Etterhvert som tiden gikk, så brydde jeg meg fremdeles ikke om religionen min. Med årene opplevde jeg et par merkelige ting, og la mer merke til tingene som ble forkynt i kirken osv. Da innså jeg at foreldrene mine ikke trodde på gud fordi de var merkelige, men fordi det var noe der. Så det er sagt, jeg er ingen svak person som trenger Gud fordi jeg depper hele tiden... men jeg føler at dette er riktig for meg.

 

Uansett her snakket vi om tro er et valg eller ei, ikke om mine personlige opplevelser med Jesus og hans far. Tro er et valg, mange velger å tro på en høyere makt etter et liv som ateist eller omvendt. Vi har amerikanske soldater som ble muslimer, vi har kristne som blir ateister osv. De har selv valgt å tro eller vike fra tro, selv om de kan ha blitt overbevist av andre på denne veien.

 

Du tok aldri et valg om å tro. Som du sa selv så er troen din noe som kom gradvis på deg. Alle kan velge å følge en religion, gå i kirka, spre guds ord, be osv. men ingen velger å tro på det selv.

 

Hvordan kan det å tro på gud være et valg? Hva man tror er ikke som å velge eple eller banan. Det er ikke som å slå lyset av og på.

 

Endelig noen som har skjønt det.

 

Hvorfor straffer Gud oss, han som liksom er så kjærlig?

Og hvorfor lar han oss bli født om han er så all-knowing og vet at vi ikke vil tro på Bibelen?

Hvorfor sender han deg til Helvete om du ikke er trofast?

Hvorfor er Gud maktgal og oppmerksomhetssyk, som vil at alle skal gjøre akkurat det han sier, fordi han skapte alt, og vi må være takknemlige?

Dette er det ondes problem. Det motbeviser ikke gud, bare en god gud, eller en gud som har samme moralsystem som oss.

 

Nå, on-topic.

Tro er omgivelsenes valg. Om foreldrene og søsknene dine er kristne, vil du bli oppvokst kristen, du og. Men, som jeg har sagt før (jeg hater gjentakelser, men vil ha mer ut av det jeg sier enn de argumentene jeg får), kan foreldre og søsken gi deg et valg. Hvis de ikke dytter Bibelen, Gud, Jesus, Eva og Adam osv. i trynet på deg hele oppveksten, vil du kunne finne ut av hva du tror på selv. Kanskje... Men det kan jo bli vanskelig hvis vennene dine er ateister f.eks., fordi da vil jo du også bli påvirket av dem. De vil fortelle deg at Gud ikke finnes, og det er det du vil tro på.

 

Det er fortsatt ikke et valg å tro. Du kan velge om du vil lære om alle verdens religioner eller om du vil forkaste alt uten å ta en titt på det, men det å tro er ikke et valg. Jeg referer til stjerneskrues fine analogi overfor.