Er tro et valg?

[MrL]

Jeg skulle ønske det fantes en Gud, men jeg tror det ikke. Jeg kan ikke velge å tro på Gud nettopp fordi jeg kan ikke tro at det er et eple foran meg nå, når det ikke er det.

[Hamnli2]

Tro på spaggethimonsteret da, eller shiva, eller reinkarnasjon eller karma.

 

Må bli ingen av delene siden jeg er en ateist, men spaghetti er godt.

 

Men kan du ikke velge å tro da?

 

Det å tro kan være et valg.

 

Mange vokser opp i familier som tror på enten det ene eller det andre, eller ikke i det hele tatt. Da menneskene de bor med påvirker oppveksten deres mer enn noe annet, vil de tro det de tror. Hvis et barn fra begynnelsen av får et ultimatum mellom å tro eller ikke tro, vil det da være et valg.

Gi barnet en Bibel og Evolusjonslæren (osv.), la det lese begge to og se hva det vil tro på - hva det velger å følge. Da jeg var bitte liten fikk jeg valget, og foreldrene mine sa at de ville at jeg skulle kunne velge, grep jeg Darwins teorier med åpne armer. Gir man barnet et valg, vil det bli mer komfortabelt for det å virkelig tro.

Som sagt kan tro være et valg, men i de aller fleste tilfeller er det ikke det, og man påvirkes heller av omværelsen.

 

Så velg å ikke tro på evolusjonteorien nå da. Go ahead, men jeg holder ikke pusten til du får det til

[Stjerneskruen]

Tro er ikke noe man velger noe mer enn en termostat velger å slå inn ved en viss temeratur.

 

Hvis et kakestykke forsvinner og Mons har kakerester rundt munnen kan jeg ikke velge å tro at et spøkelse kom å tok det etter å ha plassert kakesmuler rundt munnen til Mons.

 

Troende er mener svært ofte at tro er noe man velger og grunnen er selvfølgelig at det ellers ville vært urimelig av gud å straffe de som ikke tror. Dog klarer de aldri demonstrere at de vilkårlig og uten grunn kan velge å tro på noe de selv finner totalt usannsynlig

[Rebel-Rider]

Tro på spaggethimonsteret da, eller shiva, eller reinkarnasjon eller karma.

 

Må bli ingen av delene siden jeg er en ateist, men spaghetti er godt.

 

Men kan du ikke velge å tro da?

 

For å tro på noe så må man være uten tvil, jeg stiller spørmål ved alt jeg ikke kan bevises med sunn fornuft, rasjonalitet eller realisme. Det er derfor umulig for meg å tvinge meg selv til å tro på slikt, kan jeg ikke begrunne det ved hjelp av de 3 overnevnte faktorene så er saken avgjort. Men at andre ikke har slike sperrer kan ha opplevelser som får dem til å tro på bøsemannen spøkelser, gud/jesus og whatnot er jeg ikke i tvil om.

[Suburbian Hero]

Personlig ser jeg på tro som et valg, og da snakker jeg om tro... ikke om det er dumt, blindt eller andre adjektiver dere foretrekker. Det er et valg, i dagens moderne samfunn. Det er som lovverket, og andre regler; de er der, og du får konsekvenser av å ikke følge dem... men i bunn og grunn er det opp til hver enkelt av oss om vi vil følge dem eller ei.

 

Til dere der ute, som tror at tro osv er urasjonelt og skal ha hardcore bevis for alt dere møter på; tror dere på folk når de sier dere noe? Eller skal dere ha bevis for at de snakker sant? Det er mye rart en har trodd på, som er mer urasjonelt enn Jesus og kristendommen. En trenger ikke 2000 forskjellige bevis for å tro på noe... og ikke prøv å vri dette over til "Ja, men hva hvis kristendommen sier at de ikke-troende skal brenne i helvete?" Jesus er et fantasivesen for dere, i likhet med julenissen og flyvende griser... så hvilken fuckings rolle spiller det for dere?

 

Dere har tatt valget, og det har jeg og... jeg kunne droppa religion for mange år siden, men alikkevel valgte jeg å tro på at det er en eller annen høyere makt der ute. Jeg ble ikke omvendt etter 17 år med hardcore kristenskoler og dritt, det bare ble sittende der. Og den dag i dag er jeg stolt over troen min, fordi jeg har noe å snu meg til i de dårlige øyeblikkene. Jeg slipper å måtte streve med å lete etter svarene på hvorfor jeg er her, og kan leve mitt liv i fred og ro. Kanskje må jeg gjøre et par ritualer inn i mellom, men det hindrer meg ikke i å virke unormal. Nesten som diabetesen, den er der og jeg utfører rutinene mine uten å bry meg nevneverdig om dem...

Endret 13. april 2009 av SasaB

[thai-mat]

Hvis et barn fra begynnelsen av får et ultimatum mellom å tro eller ikke tro, vil det da være et valg.

 

Neineinei. Prøv da vel! Forsøk å være kristen de neste 5 minuttene.

[Hamnli2]

Personlig ser jeg på tro som et valg, og da snakker jeg om tro... ikke om det er dumt, blindt eller andre adjektiver dere foretrekker. Det er et valg, i dagens moderne samfunn. Det er som lovverket, og andre regler; de er der, og du får konsekvenser av å ikke følge dem... men i bunn og grunn er det opp til hver enkelt av oss om vi vil følge dem eller ei.

 

Til dere der ute, som tror at tro osv er urasjonelt og skal ha hardcore bevis for alt dere møter på; tror dere på folk når de sier dere noe? Eller skal dere ha bevis for at de snakker sant? Det er mye rart en har trodd på, som er mer urasjonelt enn Jesus og kristendommen. En trenger ikke 2000 forskjellige bevis for å tro på noe... og ikke prøv å vri dette over til "Ja, men hva hvis kristendommen sier at de ikke-troende skal brenne i helvete?" Jesus er et fantasivesen for dere, i likhet med julenissen og flyvende griser... så hvilken fuckings rolle spiller det for dere?

 

Dere har tatt valget, og det har jeg og... jeg kunne droppa religion for mange år siden, men alikkevel valgte jeg å tro på at det er en eller annen høyere makt der ute. Jeg ble ikke omvendt etter 17 år med hardcore kristenskoler og dritt, det bare ble sittende der. Og den dag i dag er jeg stolt over troen min, fordi jeg har noe å snu meg til i de dårlige øyeblikkene. Jeg slipper å måtte streve med å lete etter svarene på hvorfor jeg er her, og kan leve mitt liv i fred og ro. Kanskje må jeg gjøre et par ritualer inn i mellom, men det hindrer meg ikke i å virke unormal. Nesten som diabetesen, den er der og jeg utfører rutinene mine uten å bry meg nevneverdig om dem...

 

Jaja, jeg sier til deg som jeg sier til andre: Velg å tro på noe annet da. Får du ikke til? Hvorfor det tror du?

[thai-mat]

Jeg skulle ønske det fantes en Gud, men jeg tror det ikke.

 

Da er du ikke anti-teist. Helt ærlig, hvis du kunne bestemme om Jahve skulle eksistere eller ikke, ville du ønske det? Jeg mener det ville vært et mye fattigere univers, og at evig liv i himmelen ikke hadde vært særlig spennende. Og det kunne i hvert fall ikke forsvare all lidelsen ikke-kristne måtte gjennom.

[Suburbian Hero]

Jaja, jeg sier til deg som jeg sier til andre: Velg å tro på noe annet da. Får du ikke til? Hvorfor det tror du?

Oki, kom med det Jeg kan tro på det du vil, men ikke kom med irrasjonelle ting som at månen er av ost. Finn noe med et lite snev i virkeligheten (ja, finnes ting i Bibelen som har stemt), så kan jeg prøve.

[Hamnli2]

Jaja, jeg sier til deg som jeg sier til andre: Velg å tro på noe annet da. Får du ikke til? Hvorfor det tror du?

Oki, kom med det Jeg kan tro på det du vil, men ikke kom med irrasjonelle ting som at månen er av ost. Finn noe med et lite snev i virkeligheten (ja, finnes ting i Bibelen som har stemt), så kan jeg prøve.

 

Ok, bli ateist. Eller hinduist. Eller buddhist, shaman, synsk, tro du er udødelig, napoleon eller uansett. Enten er det et valg eller så er det ikke.

[Suburbian Hero]

Ok, bli ateist. Eller hinduist. Eller buddhist, shaman, synsk, tro du er udødelig, napoleon eller uansett. Enten er det et valg eller så er det ikke.

Kan prøve meg på buddhisme i noen uker, tror allerede på en del av konseptene deres så burde gå fint Det er jo et valg jeg tar nå

 

Noen som har noen snarveier til Nirvana forresten? Å meditere 30minutter per dag er nok en løsning... men som sagt så er jeg på god vei takket være min andre "jobb".

Endret 13. april 2009 av SasaB

[MasterOfColours]

Hvis man har trodd én ting hele livet, blir det utrolig vanskelig og plutselig tro en annen.

Man tror det man vokser opp med å tro. Omgivelsene velger hva du skal tro.

[thai-mat]

Omgivelsene velger hva du skal tro.

 

Det var noe annet!

[MrL]

Jeg skulle ønske det fantes en Gud, men jeg tror det ikke.

 

Da er du ikke anti-teist. Helt ærlig, hvis du kunne bestemme om Jahve skulle eksistere eller ikke, ville du ønske det? Jeg mener det ville vært et mye fattigere univers, og at evig liv i himmelen ikke hadde vært særlig spennende. Og det kunne i hvert fall ikke forsvare all lidelsen ikke-kristne måtte gjennom.

 

Nå spørs det hvordan himmelen egentlig hadde vært, men hvis det hadde vært "drømme stedet" ville jeg heller hatt et evig liv der, en å ligge død i en kald kiste og aldri oppleve noen ting, noensinne ever igjen.

[MasterOfColours]

Hvis et barn fra begynnelsen av får et ultimatum mellom å tro eller ikke tro, vil det da være et valg.

 

Neineinei. Prøv da vel! Forsøk å være kristen de neste 5 minuttene.

Er du såpass clueless?

 

Okay, hvis et barn aldri har hørt om Gud, Jesus, Darwin eller noe sånt, og det får velge uten at noe skal påvirke det, er det lett! Hvis du har vært ateist i tre år, og så plutselig skal tro på Gud, er det noe helt annet. Men hvis noen aldri har trodd på noe sånt, så kan det velge.

[Gronko]

Til dere der ute, som tror at tro osv er urasjonelt og skal ha hardcore bevis for alt dere møter på; tror dere på folk når de sier dere noe? Eller skal dere ha bevis for at de snakker sant? Det er mye rart en har trodd på, som er mer urasjonelt enn Jesus og kristendommen.

Jeg har prøvd å bli kristen to ganger fordi mine foreldre er det. Jeg mistet troen da jeg var rundt 9 år. Jeg ville tro. Jeg prøvde virkelig hardt. Jeg ba ofte, men uten svar. Jeg leste bibelen når jeg først fikk min egen så du kan ikke si at jeg ikke prøvde.

 

Den andre gangen jeg prøvde var jeg 17 og hadde til da tenkt at jeg fant ut av det når jeg ble gammel nok. Jeg leste bibelen en gang til og undersøkte andre religioner. Jeg var innom islam, hinduisme, buddhisme og new-age før jeg en dag sto foran hyllen med bøker om religion på biblioteket. Jeg samlet alle de hellige skriftene sammen i en haug og så for første gang med mine egne øyne hvor mye jeg måtte lese igjennom. Jeg er en ganske ivrig leser da jeg ikke ser på tv så det går vanligvis en del bøker i uka, men den haugen jeg så på ville sikkert tatt meg et år å lest igjennom og det var bare en liten del av alle verdens religiøse skrifter. Bare bibelen vet jeg det finnes mange flere versjoner av enn de som jeg fant. Hvor skal jeg starte? Hvorfor skal jeg starte på det mine foreldre tror? Hva om ingen av bøkene er sanne? Hva om ingen av bøkene som finnes er sanne?

 

Hvorfor tror ikke du på Allah?

Nå kjenner ikke jeg deg så jeg kan ikke si det sikkert, men det kan hende at det du svarer også kan bli brukt om det du tror på nå.

 

Nei, jeg krever ikke hardcore bevis for alt. Hadde jeg gjort det måtte jeg ha flyttet ut i skogen og levd som en eneboer. Sier noen at de vil finne på noe i morgen krever jeg ikke at de skriver en kontrakt på det. Sier noen at de har kjøpt seg en ny jakke så ber jeg ikke om å se kvitteringen. Jeg er også glad i noe så løgnaktig som skrøner og røverhistorier. Jeg elsker å høre historien om den fisken som blir større for hver øl og om den dama som blir penere for hver dram. Jeg krever ikke å se noe bilder. For om det er sant eller ikke er ikke viktig.

 

Når du kommer med påstander om at det finnes noen gud fordi du har lest en bok og fordi du har opplevd noe merkelig. Da, vil jeg krever mer. Testbare og falsifiserbare hypoteser drevet ut av objektive observasjoner og kreativitet har til nå ikke funnet noen gud. Jeg venter.

[Suburbian Hero]

Jeg kan ikke gi deg et svar på dette, det er tro vi snakker om her. Jeg har hatt mine tvil rundt Bibelen, og det som står i den. Tro er ikke det samme som rasjonalitet, det krever mye mer. Det krever at du ikke setter tvil på ting som kan virke umulige, og det krever også en viss hengivenhet. Hvis du ikke har disse egenskapene, så er det ingen straff, bøter o.l som truer deg til å bli religiøs i dagens samfunn. Derfor føler jeg at det blir feil å kreve bevis av meg, for at du skal bli religiøs. Du har allerede valgt et utgangspunkt som passer best for deg, og det respekterer jeg

 

Så, du har prøvd alle typer religioner der ute? Du har ikke funnet noe som passer deg, da sier det at du mangler visse egenskaper (hverken gode eller dårlige) for å leve i en verden med religion. Kanskje du ikke er den typen person som det passer for. Religion er mangfoldig, og å finne det som passer en er nok ganske vanskelig. Å finne ut av hva som er sant, og hva som ikke er det er vanskelig... men de fleste religioner har fellestrekk. Noen ideer vil appellere mer til andre, mens noen ideer virker helt på bærtur. Hva som er riktig, oppi alt dette rotet er noe enhver av oss må finne ut av. Folk er forskjellige, og det er religioner og ateisme også...

 

Jeg endte opp som kristen, pga mine foreldre var det og dermed ble jeg ubevisst fanget opp i denne verdenen. Senere så jeg mer innpå det, og jeg likte det. Jeg liker ideen om at menneskene er skapt onde, fordi det passer på mange måter, jeg velger å tro at de 10 hellige bud er universelle i hvordan vi bør oppføre oss i verden. Jeg liker ideen om at Guds sønn ofret seg for oss, og dermed ga oss muligheten til å bli frelst. Jeg liker å ha noe å støtte meg til i de vondeste øyeblikk, da det ikke virker som om det er noen vei ut. Jeg er stolt av min religion, fordi jeg mener at verden entrer en tid da mye av den gode moralen blir borte til fordel for nye ideologier som ikke virker særlig bra.

[Hamnli2]

Jeg endte opp som kristen, pga mine foreldre var det og dermed ble jeg ubevisst fanget opp i denne verdenen. Senere så jeg mer innpå det, og jeg likte det

 

Var det ikke du som valgte å bli kristen da? Og å velge å tro på noe du allerede tror på holder ikke vann. For å vise at du virkelig kan velge så må du velge å tro på noe du ikke tror på fra før. Da kan jo for eksempel tro at jeg sender deg dobbelt så mye penger som du sender meg, og sende meg en tusings. Pm meg så får du adresse, så skal jeg ta bilde av tusingen når den kommer i postkassa.

[thai-mat]

hvis et barn aldri har hørt om Gud, Jesus, Darwin eller noe sånt, og det får velge uten at noe skal påvirke det, er det lett! Hvis du har vært ateist i tre år, og så plutselig skal tro på Gud, er det noe helt annet. Men hvis noen aldri har trodd på noe sånt, så kan det velge.

 

Det er ikke et valg fordi du tror på det som virker mest sannsynlig. Og du VELGER ikke hva so mer mest sannsynlig - du evaluerer det.

[Suburbian Hero]

Du kan kalle det hva du vil, men jeg har alltid hatt et valg der. Da jeg var yngre sa mamma til meg at de døpte meg da jeg var 3 måneder gammel, fordi det er en tradisjon. Så sa hun at det var opp til meg om jeg ville følge troen, være ateist eller noe annet. Jeg gikk i kirken med foreldrene mine da jeg var yngre, men jeg brydde meg ikke om religion generelt da. Jeg brydde meg nok mindre om kristendom da, enn det du gjør nå.

 

Etterhvert som tiden gikk, så brydde jeg meg fremdeles ikke om religionen min. Med årene opplevde jeg et par merkelige ting, og la mer merke til tingene som ble forkynt i kirken osv. Da innså jeg at foreldrene mine ikke trodde på gud fordi de var merkelige, men fordi det var noe der. Så det er sagt, jeg er ingen svak person som trenger Gud fordi jeg depper hele tiden... men jeg føler at dette er riktig for meg.

 

Uansett her snakket vi om tro er et valg eller ei, ikke om mine personlige opplevelser med Jesus og hans far. Tro er et valg, mange velger å tro på en høyere makt etter et liv som ateist eller omvendt. Vi har amerikanske soldater som ble muslimer, vi har kristne som blir ateister osv. De har selv valgt å tro eller vike fra tro, selv om de kan ha blitt overbevist av andre på denne veien.