Slik er loven iht. retting, heving og erstattningsprodukt

[SimDaDim]

Sett at de aller fleste sakene her inne handler om forbrukerkjøpslovens §26-§36, nemmelig hvor lenge varer kan være til reprasjon, når man han heve kjøpet, om man kan få nytt produkt o.l. Tenkte kanskje det derfor kunne vært greit å ha en utfyllende "guide" til hvordan nettopp disse leddene kan tolkes. Jeg tenkte derfor å gi mitt bidrag her, og håper dere kommer med innspill eller korreksjoner.

 

1. Varen har gått i stykker.

Dersom varen har gått i stykker som følge av mangler som må annsees å skylles feil på produktet, er det §26 i loven som slår inn. Denne er delt inn i bokstavene a-e, og sier hva forbrukeren kan kreve som følge av feilen.

 

2. Avhjelp.

Da det er så skjeldent at varen etterbetales, hopper vi rett til §26 første ledd bokstav b. Der står det at kunde kan velge mellom retting av produktet, eller omlevering, altså få et nytt produkt. Dette må skje iht §29 og §30. Legg merke til at både omlevering og retting går begge under begrepet avhjelp. La oss først titte på §29:

 

Den starter med å si at forbrukeren i utgangspunktet kan selv velge om han vil ha nytt produkt, eller ha reparert det gamle. Det må dog taes hensyn til hva som lønner seg for selger rent økonomisk. I høyesterettsdommen omtalt som "skohælsaken" så ble det nevnt at et forhold på minst rundt 1:3 mellom retting og omlevering er det som må til for at man kan benytte seg av dette. Altså, koster produktet ditt 300 kr, og det koster 100 kr og reparere det, da kan du be om nytt produkt ifølge dette utsagnet. Jeg vet ikke om konkrete tilfeller der dette har blitt gjort, og i praksis så påroper nok selger seg retten til å rette produktet selv ved forhold opp mot 2:3.

 

I praksis er det vanskelig å kreve noe annet en retting i første omgang. Dette er en vurdering selger må ta selv, og det er vanskelig for deg som forbruker og estimere hvor mye det koster selger å reparere kontra å omlevere.

 

3. Gjennomføring av avhjelp

§30 tar for seg hvordan denne avhjelpen skal foregå. Husk at både retting og omlevering tells som avhjelpsforsøk.

 

Lovens første paragraf starter ganske kraftig med å si at avhjelpen skal skje uten noe som helst bryderi for deg. Desverre viser nok dette seg umulig i praksis. Man må nok belage seg på å være en kortere periode uten produktet, og kanskje også å måtte ha et låneprodukt over en periode. Men, dersom selger begynner å bli passiv i en sak, det vil si at selger slutter å svare deg, bruker lang tid, gjør slik at det er du som må ta initsiativet for å føre saken din vidre, er det ingen ting i veien for å pårope brudd på dette leddet. Husk at dersom selger bryter så mye som ett av leddene i §30, så er avhjelpsforsøket over, og man kan gå vidre mot prisavslag og heving som beskrevet nedenfor og i bokstav C og D.

 

Det står at selger kun har lov til å gjennomføre avhjelp to ganger for samme mangel. Det har vært diskutert litt rundt om det må oppleves som samme mangel for kunde, eller om det må være samme tekniske mangel. Dommer i FTU har kommet frem til at dersom mangelen oppleves på samme måte for kunde, slik at en vanlig forbruker ikke tydelig kan skille de fra hverandre, så går de som samme feil. Slutter skjermen din og fungere slik at du ikke får bilde, men at det første gangen var no galt med kabelen, og andre gangen no galt med et kort inne i skjermen, så sees dette fortsatt som samme feil da du som kunde ikke har kjangs til å oppdage forskjell fordi symptomene var helt like begge ganger.

 

Det må også nevnes at det står at det finnes særlige grunner som gir selger rett til flere avhjelpsforsøk. I praksis har jeg aldri sett dette blir brukt, og det kan tenkes at dette gjelder svært dyre produkter, eller spesialprodukter o.l.

 

Vidre sier loven at du har rett på et erstattningsprodukt dersom selger vet at reprasjonen vil ta mer enn en uke. Det stilles også krav om at du faktisk må trenge produktet, og at kostnaden det medfører selger ikke er for stor.

 

Jeg har ikke sett noen dommer på dette, og det er derfor vansklig å si hva for dyrt er, og hva som må til for at du faktisk skal trenge produktet. Men produkter som det har blitt praksis for å låne ut er ting som TV, mobiltelefoner o.l. Ting man ellers ville brukt daglig. Du må ikke forvente å få et låneprodukt som er helt likt som det du kjøpte. Kravet er bare at de dekker de nødvendige behovene dine. Så med mindre du kjøpte en spesiel mob.tlf. til et spesielt bruk, så må en regne med å få en enkel mobil som man kan ringe med, og sende sms, ikke spesielt mye mer.

 

4. Selger finner ingen feil på produktet

Ifølge §30-3 kan selgeren kreve betaling for en undersøkelse dersom de ikke finner feil på produktet, dersom det er opplyst om dette før reprasjonen. Så, om selger kommer med en regning, og nekter å utlevere produktet før du har betalt den, så tenk igjennom om du ble informert om dette på forhånd. Om du ikke kan huske at selger har gitt no muntlig beskjed, sjekk om det står i noen av papirene du har mottat.

 

Om du ikke kan huske at det hverken ble gitt klar muntlig beskjed om det, eller det står på noen papirer du har fått fra selger, har han etter loven heller ikke lov til å kreve penger for undersøkelsen.

 

Selger har heller ikke lov til å undersøke produktet ditt, konstatere at feilen er forskyldt av kunden, rette feilen, for så å belaste kunden for dette, uten at kunde har samtykket. Det vil si at selger ikke kan ta betalt for å reparere produktet ditt uten at du gir beskjed om at du vil ha produktet reparert.

 

5. Selger bryter reglene for avhjelp

Dersom selger ikke overholder kriteriene i §29 og §30, kan man velge å benytte seg av §31, §32 eller §33.

 

Dette er måter selgeren kan bryte avhjelpen på:

- Selger har forsøkt å reparere samme mangel to ganger, men mangelen oppstår for tredje gang.

- Selgeren bruker for lang tid. Normal tid annsees å være på rundt 4-6 uker.

- Selger gir deg ikke låneprodukt innen rimelig tid. Dersom du har låneprodukt kan rettetiden utvides noe lenger en 4-6 uker.

- Du får store kostnader som følge av feilen, som selger nekter å dekke.

 

Om selger bryter så mye som en av disse, er kjangsen til avhjelp falt bort. Da må man vurdere om det er §31 eller §32 som skal anvendes. Man ser da først om et prisavslag kan kompansere for mangelen på produktet. I de aller fleste forbrukersaker som blir tatt opp her på forumet så er det snakk om elektronikk o.l. som er defekte. Dermed kan man ikke kreve prisavslag da produktet ikke virker slik det er tenkt.

 

Dermed blir det §32 som taes i bruk. Denne sier at du kan kreve å heve hele kjøpssummen. Dette med heving er et helt eget avsnitt i forbrukerkjøpsloven.

 

6. Heving

Definisjoner:

Kjøpssumm = Det du ga for varen.

FL = Forventet Levetid = Hvor lenge varen er ment å vare. Ikke det samme som reklamasjonstid

Forsinkelsesrente = Rente som kan regnes ut på www.forsinkelsesrente.no

KD = Kjøpsdato

RD = Reklamasjonsdato

TIE = Tid i eie = Reklamasjonsdato minus kjøpsdato

 

Når det gjelder heving av et kjøp, kan dette gjøres på to måter. Det viser seg i praksis at man får ca akkuratt det samme utbetalt uansett hvilken måte man benytter seg av. Men, utifra egen erfaring anbefaler jeg følgende fremgangsmåte:

 

Begynn med å kreve følgende: Kjøpssumn + Forsinkelsesrente fra RD. Dette er den formelen som gir deg mest.

 

Det heter seg vidre at selgeren har rett til å kreve avslag på kjøpssummen tilsvarende bruken kjøper har hatt. Det er ikke alle som vet dette, så derfor er det lov å forsøke seg, akkuratt slik som selger antagelig har unnlatt å fortelle deg om mange av dine rettigheter. Dersom selgeren krever dette avslaget, kan du kreve renter fra KD istedet for fra RD. Den endelige formelen for hevingen blir da:

 

(Kjøpssum - ((Kjøpssum / FL) * TIE) + Forsinkelsesrente

 

I praksis så viser det seg at Forsinkelsesrenten og avdrag for nytten ofte går opp i opp, og man ender opp med kjøpssummen til slutt. Derfor er det vanlig at når man hever, så betaler man bare hele kjøpssummen.

 

 

Generelle tips

Forsøk alltid å løse saken i minnelighet! Dette gjelder for alle tvister. Å løse saken i minnelighet vil si å forsøke å komme til enighet uten å opptre som en regelrytter. Lytt på motpart og legg godviljen til. De aller fleste saker blir løst allerede her.

 

Med en gang du merker selger begynner å tøye grenser, start å gjøre ting skriftlig. For å kunne ta en sak vidre til forbrukerrådet, må du ha forsøkt å løse saken selv ved å sende selger et brev med dine krav. Derfor er det greit å gjøre det så fort som mulig.

 

Dersom du merker at selger begynner å bryte muntlige løfter, begynn å skriv en logg på all kontakt dere har. Skriv ned dato, hvordan dere hadde kontakt, og hva dere snakket om. Dette hjelper kraftig dersom saken må inn for forbrukerrådet/FTU.

 

Husk at det å heve kjøpet er den "strengeste" straffen for selger. Derfor kan dette benyttes som en slags siste skanse. Vær derfor forsiktig med å gå rett på dette. Start med å kreve avhjelp slik loven beskriver det. Minn gjerne selger på konsekvenser dersom avhjelp ikke blir gjennomført, altså at du da kan kreve prisavslag eller heving.

 

Dersom du helt klart mener at du har rett til å heve, men selger begynner å dra på det, push på med forsinkelsesrenta. Skriv noe alla dette i bunnen på alle brevene dere utveklser:

 

"Minner om forsinkelsesrente iht §50 av forbrukerkjøpsloven som løper fra [dato for reklamasjon], og per i dag lyder på [regn ut forsinkelsesrenta]."

 

Dette er litt stygt, men absolutt en slags påtvinger for å få selger til å agere.

 

Skriv alltid en svarfrist på brevene. Typisk er at du forventer svar innen to uker fra brevets datering, men at du venter tre uker. Det at selger ikke svarer på brevene dine ser svært stygt ut i en evt. rettsak/FTU sak. Det samme gjelder også for deg.

 

Husk at du også kan kreve at selger erstatter utlegg du har i forbindelse med saken som f.eks telefonutgifter og utgifter til brev/frimerker. Du må holde dette til et absolutt minimum, og kunne dokumentere det. Men for all del, ta det med. Det legger ekstra press på selger.

 

Utover det oppfordrer jeg til en løsningsorientert saksgang. Husk, en sak har alltid to sider. Det skal ikke mye feiltolkning til før det er du som går på en smell istedet.

 

 

 

Dette er forløbig bare et første utkast, og det er sikkert ting i teksten som er direkte feil. Men det er meningen at teksten skal tolke loven slik forbrukeren faktisk kan kreve den, og at noen av punktene derfor kanskje er litt vel opptimistiske ift forbrukeren. Men jeg har bare forsøkt å vinkle loven slik man som forbruker kan forholde seg til den, og at man kanskje må regne med å måtte slakke av litt på noen av punktene. Men husk, det er lov å prøve seg!

Endret 16. april 2009 av SimDaDim

[Nuffern]

4. Selger finner ingen feil på produktet

Det første en da sjekker er hvor lenge siden det er man kjøpte produktet. Dersom det er mindre en seks mnd. mellom kjøpsdato og reklamasjonsdato, så er det §18, 2.ledd som slår inn. Den sier at det er selger som står ansvarlig for å bevise at feilen ikke var tilstede da salget ble utført. Jeg kjenner ikke til noen dommer eller tilfeller der denne paragrafen har blitt brukt.

 

Om det er gått lenger en seks måneder mellom kjøpsdato og reklamasjonsdato, og selger ikke finner no feil på produktet ditt, har selger lov til å kreve betaling av deg for undersøkelsen av produktet. Dette gjelder imidlertid kun dersom selgeren ga beskjed om dette da du leverte inn produktet til reklamasjon. Om selger ikke har fortalt deg, eller gitt deg et skriv som opplyste om at du blir belastet for dette, skal du heller ikke betale for det.

Ut i fra måten du skriver på så tolker jeg deg slik at selger ikke kan kreve å ta betalt for undersøkelser på produkter som er kjøpt innenfor de siste seks månedene. Det er i så fall ikke korrekt. Dersom ingen feil blir funnet på varen kan selger kreve å ta betalt for undersøkelsen, så lenge det er informert om ved innlevering av produktet, uansett om det er snakk om en vare som er to timer gammel eller to år. Det stilles derimot sterkere krav til bevisførsel på produkter som er under seks måneder gamle. Man må da i langt større grad anta at den antatte mangelen var tilstede før risikoovergangen (salget). Et godt eksempel på dette kan være en PC. Kunden kommer tilbake med maskinen etter én måned. Maskinen er treg, og kræsjer i hytt og pine. Selger kjører da en tilbakestilling til fabrikksoppsettet, og maskinen kjører glatt gjennom en testperiode så har selger oppfylt sitt krav om bevisførsel. Det er da kundens bruk av maskinen som har ført til problemene. Selger kan kreve å få dekket kostnaden for å ha undersøkt maskinen.

 

Ellers vil jeg si at det er et glimrende initiativ med en slik tråd du har laget, SimDaDim! Det vil helt sikket være til stor hjelp for mange som opplever problemer når de reklamerer på et produkt. Fortsett slik.. det er det som gjør forumet rikere!

Endret 14. april 2009 av Nuffern

[Nuffern]

5. Selger bryter reglene for avhjelp

Dersom selger ikke overholder kriteriene i §29 og §30, kan man velge å benytte seg av §31, §32 eller §33.

 

Dette er måter selgeren kan bryte avhjelpen på:

- Selgeren forsøkerer å reparere to ganger, men feilen er der når du mottar produktet for 2.gang

Her ville jeg forandret til følgende: "Selger har forsøkt å reparere samme mangel to ganger, men mangelen oppstår for tredje gang."

[SimDaDim]

Takk for tilbakemeldinger. Gode poenger du har, skal legge til de forslåtte endringene

[BennyXNO]

Denne er en sticky post i mine øyne!

[KVTL]

1. Varen har gått i stykker.

Dersom varen har gått i stykker som følge av mangler som må annsees å skylles feil på produktet, er det §26 i loven som slår inn. Denne er delt inn i bokstavene a-e, og sier hva forbrukeren kan kreve som følge av feilen.

 

§26 inneholder ordet mangel, som er mye videre enn at produktet har gått i stykker.

 

2. Avhjelp.

Da det er så skjeldent at varen etterbetales, hopper vi rett til §26 første ledd bokstav b. Der står det at kunde kan velge mellom retting av produktet, eller omlevering, altså få et nytt produkt. Dette må skje iht §29 og §30. Legg merke til at både omlevering og retting går begge under begrepet avhjelp. La oss først titte på §29:

 

Den starter med å si at forbrukeren i utgangspunktet kan selv velge om han vil ha nytt produkt, eller ha reparert det gamle. Det må dog taes hensyn til hva som lønner seg for selger rent økonomisk. I høyesterettsdommen omtalt som "skohælsaken" så ble det nevnt at et forhold på minst rundt 1:3 mellom retting og omlevering er det som må til for at man kan benytte seg av dette. Altså, koster produktet ditt 300 kr, og det koster 100 kr og reparere det, da kan du be om nytt produkt ifølge dette utsagnet. Jeg vet ikke om konkrete tilfeller der dette har blitt gjort, og i praksis så påroper nok selger seg retten til å rette produktet selv ved forhold opp mot 2:3.

 

I praksis er det vanskelig å kreve noe annet en retting i første omgang. Dette er en vurdering selger må ta selv, og det er vanskelig for deg som forbruker og estimere hvor mye det koster selger å reparere kontra å omlevere.

 

For bastant etter min mening.Det er fremdeles selger som har bevisbyrden for at en eventuell omleveringfører til at

gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader.

 

Kanskje også ta med at denne dommen understrekte at det er fullt legalt at man kan ta med miljøhensyn som et reelt hensyn, og at man i denne bestemmelsen skal det.

 

3. Gjennomføring av avhjelp

§30 tar for seg hvordan denne avhjelpen skal foregå. Husk at både retting og omlevering tells som avhjelpsforsøk.

 

Lovens første paragraf starter ganske kraftig med å si at avhjelpen skal skje uten noe som helst bryderi for deg. Desverre viser nok dette seg umulig i praksis. Man må nok belage seg på å være en kortere periode uten produktet, og kanskje også å måtte ha et låneprodukt over en periode. Men, dersom selger begynner å bli passiv i en sak, det vil si at selger slutter å svare deg, bruker lang tid, gjør slik at det er du som må ta initsiativet for å føre saken din vidre, er det ingen ting i veien for å pårope brudd på dette leddet. Husk at dersom selger bryter så mye som ett av leddene i §30, så er avhjelpsforsøket over, og man kan gå vidre mot prisavslag og heving som beskrevet nedenfor og i bokstav C og D.

 

Dessverre så er dette litt for lett synes jeg. Det er ikke det du tar med som er problemet, men det du unnlater å skrive om.

 

For å sitere fra NOU 93:27:

 

Selgeren kan for det første ikke kreve å foreta avhjelp dersom dette medfører vesentlig ulempe for kjøperen. Dette vil særlig kunne være tilfelle hvis kjøperen ikke kan unnvære tingen mens retting skjer og det ikke er rimelig mulighet til å skaffe en ting til erstatning i denne tiden. En slik situasjon vil kunne foreligger også i forbrukerkjøp. Et eksempel kan være at tingen ivaretar en vesentlig sikkerhetsfunksjon for kjøperen, som i et tilfelle fra FTUs praksis hvor det var tale om en sikkerhetsgrind til bruk i en åpen trapp.

 

Vesentlig ulempe kan også foreligge dersom avhjelp vil ta så lang tid at det oppstår en så langvarig forsinkelse at vilkårene for å heve kjøpet er oppfylt.

 

I forbrukerkjøpstilfellene kan det i praksis ofte være vanskelig å påvise en konkret og betydelig ulempe for kjøperen som følge av selgerens avhjelp. Selv om arbeidet trekker ut i tid, og det kan være tale om flere mislykkede avhjelpsforsøk, vil det kunne hevdes at ulempen for forbrukerkjøperen ikke er av en slik karakter at den kan karakteriseres som vesentlig. Bl.a. når det dreier seg gjenstander som elektriske artikler, møbler eller gardiner, vil kunne hevdes at generell irritasjon over å være uten gjenstanden ikke er tilstrekkelig til å det foreligger vesentlig ulempe. I praksis vil derfor ofte oppstå usikkerhet om hvor lang tid som må aksepteres og hvor mange avhjelpsforsøk kjøperen må finne seg i. For å bedre kjøperens posisjon i slike tilfeller foreslår utvalget i utkastet § 22 uttrykkelige regler om antallet avhjelpsforsøk og rett til erstatningsgjenstand. Det vises til kapittel V.8.3.3.2 og til spesialmotivene til § 22 nedenfor.

 

 

 

Det står at selger kun har lov til å gjennomføre avhjelp to ganger for samme mangel. Det har vært diskutert litt rundt om det må oppleves som samme mangel for kunde, eller om det må være samme tekniske mangel. Dommer i FTU har kommet frem til at dersom mangelen oppleves på samme måte for kunde, slik at en vanlig forbruker ikke tydelig kan skille de fra hverandre, så går de som samme feil. Slutter skjermen din og fungere slik at du ikke får bilde, men at det første gangen var no galt med kabelen, og andre gangen no galt med et kort inne i skjermen, så sees dette fortsatt som samme feil da du som kunde ikke har kjangs til å oppdage forskjell fordi symptomene var helt like begge ganger.

 

Det må også nevnes at det står at det finnes særlige grunner som gir selger rett til flere avhjelpsforsøk. I praksis har jeg aldri sett dette blir brukt, og det kan tenkes at dette gjelder svært dyre produkter, eller spesialprodukter o.l.

 

Vidre sier loven at du har rett på et erstattningsprodukt dersom selger vet at reprasjonen vil ta mer enn en uke. Det stilles også krav om at du faktisk må trenge produktet, og at kostnaden det medfører selger ikke er for stor.

 

Jeg har ikke sett noen dommer på dette, og det er derfor vansklig å si hva for dyrt er, og hva som må til for at du faktisk skal trenge produktet. Men produkter som det har blitt praksis for å låne ut er ting som TV, mobiltelefoner o.l. Ting man ellers ville brukt daglig. Du må ikke forvente å få et låneprodukt som er helt likt som det du kjøpte. Kravet er bare at de dekker de nødvendige behovene dine. Så med mindre du kjøpte en spesiel mob.tlf. til et spesielt bruk, så må en regne med å få en enkel mobil som man kan ringe med, og sende sms, ikke spesielt mye mer.

 

4. Selger finner ingen feil på produktet

Ifølge §30-3 kan selgeren kreve betaling for en undersøkelse dersom de ikke finner feil på produktet, dersom det er opplyst om dette før reprasjonen. Så, om selger kommer med en regning, og nekter å utlevere produktet før du har betalt den, så tenk igjennom om du ble informert om dette på forhånd. Om du ikke kan huske at selger har gitt no muntlig beskjed, sjekk om det står i noen av papirene du har mottat.

 

Om du ikke kan huske at det hverken ble gitt klar muntlig beskjed om det, eller det står på noen papirer du har fått fra selger, har han etter loven heller ikke lov til å kreve penger for undersøkelsen.

 

Selger har heller ikke lov til å undersøke produktet ditt, konstatere at feilen er forskyldt av kunden, rette feilen, for så å belaste kunden for dette, uten at kunde har samtykket. Det vil si at selger ikke kan ta betalt for å reparere produktet ditt uten at du gir beskjed om at du vil ha produktet reparert.

 

5. Selger bryter reglene for avhjelp

Dersom selger ikke overholder kriteriene i §29 og §30, kan man velge å benytte seg av §31, §32 eller §33.

 

Dette er måter selgeren kan bryte avhjelpen på:

- Selger har forsøkt å reparere samme mangel to ganger, men mangelen oppstår for tredje gang.

- Selgeren bruker for lang tid. Normal tid annsees å være på rundt 4-6 uker.

- Selger gir deg ikke låneprodukt innen rimelig tid. Dersom du har låneprodukt kan rettetiden utvides noe lenger en 4-6 uker.

- Du får store kostnader som følge av feilen, som selger nekter å dekke.

 

Om selger bryter så mye som en av disse, er kjangsen til avhjelp falt bort. Da må man vurdere om det er §31 eller §32 som skal anvendes. Man ser da først om et prisavslag kan kompansere for mangelen på produktet. I de aller fleste forbrukersaker som blir tatt opp her på forumet så er det snakk om elektronikk o.l. som er defekte. Dermed kan man ikke kreve prisavslag da produktet ikke virker slik det er tenkt.

 

Dermed blir det §32 som taes i bruk. Denne sier at du kan kreve å heve hele kjøpssummen. Dette med heving er et helt eget avsnitt i forbrukerkjøpsloven.

 

6. Heving

Definisjoner:

Kjøpssumm = Det du ga for varen.

FL = Forventet Levetid = Hvor lenge varen er ment å vare. Ikke det samme som reklamasjonstid

Forsinkelsesrente = Rente som kan regnes ut på www.forsinkelsesrente.no

KD = Kjøpsdato

RD = Reklamasjonsdato

TIE = Tid i eie = Reklamasjonsdato minus kjøpsdato

 

Når det gjelder heving av et kjøp, kan dette gjøres på to måter. Det viser seg i praksis at man får ca akkuratt det samme utbetalt uansett hvilken måte man benytter seg av. Men, utifra egen erfaring anbefaler jeg følgende fremgangsmåte:

 

Begynn med å kreve følgende: Kjøpssumn + Forsinkelsesrente fra RD. Dette er den formelen som gir deg mest.

 

Det heter seg vidre at selgeren har rett til å kreve avslag på kjøpssummen tilsvarende bruken kjøper har hatt. Det er ikke alle som vet dette, så derfor er det lov å forsøke seg, akkuratt slik som selger antagelig har unnlatt å fortelle deg om mange av dine rettigheter. Dersom selgeren krever dette avslaget, kan du kreve renter fra KD istedet for fra RD. Den endelige formelen for hevingen blir da:

 

(Kjøpssum - ((Kjøpssum / FL) * TIE) + Forsinkelsesrente

 

I praksis så viser det seg at Forsinkelsesrenten og avdrag for nytten ofte går opp i opp, og man ender opp med kjøpssummen til slutt. Derfor er det vanlig at når man hever, så betaler man bare hele kjøpssummen.

 

 

Generelle tips

Forsøk alltid å løse saken i minnelighet! Dette gjelder for alle tvister. Å løse saken i minnelighet vil si å forsøke å komme til enighet uten å opptre som en regelrytter. Lytt på motpart og legg godviljen til. De aller fleste saker blir løst allerede her.

 

Med en gang du merker selger begynner å tøye grenser, start å gjøre ting skriftlig. For å kunne ta en sak vidre til forbrukerrådet, må du ha forsøkt å løse saken selv ved å sende selger et brev med dine krav. Derfor er det greit å gjøre det så fort som mulig.

 

Dersom du merker at selger begynner å bryte muntlige løfter, begynn å skriv en logg på all kontakt dere har. Skriv ned dato, hvordan dere hadde kontakt, og hva dere snakket om. Dette hjelper kraftig dersom saken må inn for forbrukerrådet/FTU.

 

Husk at det å heve kjøpet er den "strengeste" straffen for selger. Derfor kan dette benyttes som en slags siste skanse. Vær derfor forsiktig med å gå rett på dette. Start med å kreve avhjelp slik loven beskriver det. Minn gjerne selger på konsekvenser dersom avhjelp ikke blir gjennomført, altså at du da kan kreve prisavslag eller heving.

 

Dersom du helt klart mener at du har rett til å heve, men selger begynner å dra på det, push på med forsinkelsesrenta. Skriv noe alla dette i bunnen på alle brevene dere utveklser:

 

"Minner om forsinkelsesrente iht §50 av forbrukerkjøpsloven som løper fra [dato for reklamasjon], og per i dag lyder på [regn ut forsinkelsesrenta]."

 

Dette er litt stygt, men absolutt en slags påtvinger for å få selger til å agere.

 

Skriv alltid en svarfrist på brevene. Typisk er at du forventer svar innen to uker fra brevets datering, men at du venter tre uker. Det at selger ikke svarer på brevene dine ser svært stygt ut i en evt. rettsak/FTU sak. Det samme gjelder også for deg.

 

Husk at du også kan kreve at selger erstatter utlegg du har i forbindelse med saken som f.eks telefonutgifter og utgifter til brev/frimerker. Du må holde dette til et absolutt minimum, og kunne dokumentere det. Men for all del, ta det med. Det legger ekstra press på selger.

 

Utover det oppfordrer jeg til en løsningsorientert saksgang. Husk, en sak har alltid to sider. Det skal ikke mye feiltolkning til før det er du som går på en smell istedet.

 

 

 

Dette er forløbig bare et første utkast, og det er sikkert ting i teksten som er direkte feil. Men det er meningen at teksten skal tolke loven slik forbrukeren faktisk kan kreve den, og at noen av punktene derfor kanskje er litt vel opptimistiske ift forbrukeren. Men jeg har bare forsøkt å vinkle loven slik man som forbruker kan forholde seg til den, og at man kanskje må regne med å måtte slakke av litt på noen av punktene. Men husk, det er lov å prøve seg!

 

Noen av forslagene mine er tatt inn, men har ikke lest utkastet skikkelig grundig. Men noen få kommentarer ble det. Bra iniativ, men du burde ta med de faktiske vurderingsmomentene i de enkelte paragrafer også.

 

Et godt sted å finne info er forarbeidene, som jeg har linket til i stickyen min. Men ser mye bra.

[SimDaDim]

Takk for tilbakemelding. Skal sette meg ned og titte på det du har nevnt, og se hva som kan gjøres med det