Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

tenker for mye... tvangstanker?


kaolla89

Anbefalte innlegg

Vet ikke om dette var riktig sted å poste men...

 

jeg blir så sliten av meg selv noen ganger.

jeg tenker for mye på ting som bare er bagateller.

hvis jeg snakker med en person, og sier noe, så kan jeg komme på senere at det jeg sa var egentlig utrolig dumt å si. Så pleier jeg å tenke at hva om det var den andre personen som sa dette?

Så kommer jeg på at jeg hadde ikke brydd meg, at egentlig ingen hadde gått rundt og syntes at jeg er teit fordi jeg sa dette. Men det sitter der fremdeles oppi huet mitt og vil ikke ut.

Selv om jeg vil glemme det, og selv om jeg egentlig ikke bryr meg noe særlig om hva folk mener om meg.

Jeg har mine venner, og har ikke noe særlig stort behov å bli venner med alle jeg møter på.

 

Her om dagen dreit jeg meg ut ganske mye. Vil ikke nevne hva det var, siden jeg bare vil glemme det. Det er snart over en uke siden. Etter at dette hadde skjedd (det var ganske alvorlig i mine øyne, men jeg tror egentlig ingen av 'publikummet' syns det var noe særlig å bry seg om.. med mindre de er veldig glad i å spre teite rykter hver gang noen driter seg ut)

så ble jeg helt satt ut.

Det var snart påskeferie, og jeg visste at om jeg ikke fikk gjort noe med det, så ville denne hendelesn ødelegge hele ferien min. Jeg fikk ordna litt opp i det, men det fikk litt konsekvenser.. MEN jeg VET at det kommer til å gå bra. Det skal bli ordna helt opp etter ferien.

 

Men det kommer til å være inni huet mitt en stund til. Selv om jeg vet at det kommer til å gå bra.

Jeg gruer meg til å møte de som så at jeg dreit meg ut. Selv om jeg vet at de helt sikkert ikke kommer til å si noe om det. Jeg blir stressa av at de bare VET at jeg dreit meg ut sånn....

 

jeg vil bare glemme det og gå videre liksom.

det har ødelagt litt av ferien min selv om jeg fikk ordna opp i det... fordi jeg ikke klarer å få det ut av huet mitt.

 

er det samme med andre ting som skjer og. små bagateller...

 

har også noen sånne små tvangstanker

som fks at når jeg spiser la oss si non stop.. så må jeg sortere de i grupper i farger. fks 3 grønne, 3 røde, 3 gule. når jeg har spist en rød, må jeg spise en gul og en grønn for å få like mange av hver farge igjen.

 

jeg må ofte stryke hånda over dørhåndtak før jeg går vekk fra døra, sakser må legges 'åpne' etter at jeg har brukt de og masse sånn.

 

søstra mi har tvangstanker selv, men de er mye verre enn mine. hun har vært innlagt og fått mye behandling, og har også andre lidelser....

 

jeg tror jeg og søstra mi har litt av det samme, bare at mitt er mye mildere, og jeg klarer å fungere ganske normalt i hverdagen. men jeg blir sliten mange ganger.

det er mye jeg ikke tør, fks å snakke med folk i telefonen. jeg tar aldri telefonen om jeg ikke kjenner nummeret.

jeg skulle levere noen greier på adecco når jeg jobba for de, og jeg grua meg skikkelig. Jeg skulle jo bare levere et ark!!! jeg visste at det ikke var noe å grue seg for, men den teite klumpen i magen bare kom og jeg hadde bare lyst til å gå hjem igjen. arghhhhh

 

hva skal man gjøre??

 

har vært hos psykolog, og helserådgiver på skolen, men de misforstår meg bare, og jeg tør ikke ta intiniativet til å dra til psykolog igjen!! vil hvertfall ikke at foreldra mine skal vite det om jeg drar til psykolog.....

,haff

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har slitet veldig med det samme problemet nå i to år. Begynte rolig og økte gradevis. Til slutt måtte jeg begynne med Cipralex (anti-depresive) for å dempe nivået mitt ang det problemet. Jeg har ikke gått til psykolog og fikset dette problemet på egenhånd.

 

En ting du kan gjøre er å sette deg ned. Tenke på det og se hvor urolig som mulig du kan bli av det. OK, kom igjen.. bli mer nervøs og urolig. kjør på. hvor ille kan dette bli? og fantaser om det værste som kan skje. Press deg skikkelig hardt for å bli mest mulig urolig. For det stopper etter en hvis grense. Du slutter å bli urolig og du får tenkt deg om to ganger. Du tenker over hvor patetisk det hele egentlig er.

 

Husker jeg kjøpte ny sykkel. Skulle sykle hjem fra sykkelbutikken da jeg kjører ned en bakke med gangfelt. Ser en bil komme, men trår skikkelig til for å rekke bilen. Hadde ikke syklet på 10 år, så hadde egentlig glemt litt hvordan det var å sykkle. Bilen stoppet opp og tutet opp til flere ganger på meg. Ble helt shaky og ble helt deppa når jeg kom hjem. Tankeprosessen begynte. "herregud, hva tenker han om meg nå? tenk hvis jeg hadde kræsjet! tenk så flaut og så mye kjeft jeg hadde fått! herregud! tenk om jeg hadde dødd! osv".

 

I tillegg til at jeg var psykelig opptatt av at alle skulle like meg. Noe som ikke er mulig. Men det er ikke en tvangslidelse det er bare en psykisk reaksjon som får deg til å tenke tilbake på det. Spørr deg selv hva som er så farlig med å drite deg ut? hvorfor skal alle evt like meg? hva så om folk ler? hva så om folk peker? gjør folk virkelig det? Nei, en voksen og moden person ville oppført seg og de aller fleste tar hensyn.

 

Cipralex hjelper deg virkelig hvis du føler deg veldig nedbrutt av tankemåten din. Hjelper deg med å tilvenne problemet ditt. Du får slappet mer av og slipper å tenke på det fordi det demper alle de tankene. Du blir på en måte sløv i tankeprosessen på de negative tingene og rett og slett ikke orker å tenke på det. Du får automatisk tankene dine over på posetive tanker.

 

Håper jeg har fortalt deg noe fornuftig og ikke bare vas fra min side :)

Lenke til kommentar

zipwrite; du forklarer ganske godt hvordan jeg har det noen ganger ja :)

har prøvd seroquel da, siden søstra mi gikk på det en gang.

det hjalp veldig. skal ha noen piller et sted, men finner de ikke.

ulempen er at man blir veeeldig søvnig av de :/

 

men asså, jeg er veldig snill, har nok venner, normalt utadvent, flink på skolen, prøver alltid å se det positive i alle jeg møter. ja, er vel egentlig bare en veldig normal og hyggelig jente på utsiden. jeg liker ikke å gå rundt og sippe når jeg er med folk. heller ikke når jeg har vært hos psykolog.

helserådgiveren på skolen spurte om jeg ville gå til BUP, men jeg sa nei, jeg likte meg ikke noe særlig der forrige gang jeg var der..

asså, hun psykologen var kjempehyggelig hun, men ja, hun misforsto meg egentlig.

og jeg måtte slutte å gå til helserådgiveren fordi jeg virka som ganske normal og glad likevel...

det er så vanskelig å si det man virkelig føler når man først sitter der...

og jeg dro alltid samtalen over på noe annet. så vi endte opp med å snakke om helt 'vanlige' ting som utdanning, reise, nederlandske øl-merker osv :p

 

men hvordan kan man få tak i piller uten å liksom få stilt en diagnose??

jeg tviler på at noen kommer til å klare å få stilt en diagnose på meg.

for jeg hater virkelig å snakke om problemene mine til folk jeg ikke kjenner. psykologer eller ikke. det ender bare opp med at jeg sier ting jeg egentlig ikke mener, fordi jeg ikke vet hva jeg skal si osv :p

og da tror de jo noe helt annet!! o.O

Lenke til kommentar

Jeg har light versjonen av en av plagene dine. Jeg blir av og til sinnsykt nervøs for ting som jeg egentlig ikke har noen grunn til å frykte. Dette fordi jeg vet at jeg takler de situasjonene jeg blir nervøs for kjempefint når jeg bare tar meg sammen. Nå er ikke jeg psykolog, men jeg har tvunget meg selv til å takle enkelte ting jeg er redd for. Det hjelper hvis det er noe man "må" gjøre. F.eks i jobbsammenheng eller likende.

 

Jeg har et par andre ting jeg er dritnervøs for å gjøre, men som ikke er nødvendig for å leve slik at jeg utsettter og utsetter det. Latterlig irriterende :p

 

Dette er viktig. Du må tørre å dra til psykolog igjen. Ikke tenk, bare ring til psykologen og bestill time uten å fylle hodet med negative tanker. Ikke tenk for mye over ting, da blir de bare vanskeligere å gjøre.

 

Sett deg ned på forhånd og skriv en liste over ting du vil nevne for psykologen. Når du kommer dit kan du bruke listen for å holde deg på rett spor, evt bare gi listen til psykologen hvis du ikke klarer å snakke om det. Det er lettere å svare på ledende spørsmål enn å prate om vanskelige ting :)

Lenke til kommentar
Gjest randomgutt

Om du slutter å tenke på ting som å stryke på dørhåndtaket, non stop greiene o.l så trenger du ikke gjøre det, alle opplever jo lignende ting som at de føler at en ting må ligge sånn eller sånn osv, men så lenge man ikke er redd for å få tvangstanker så tenker man jo ikke mer på det og da gjør man det ikke mer liksom.. fordi du tenker på alt hele tiden så ender det med at du føler at du må gjøre tingene.. :)

Lenke til kommentar
  • 11 måneder senere...
Gjest Christian

Jeg har slitt med tvangstanker hele livet. Jeg er 23 nå, og har enda ikke funnet noe som kan hjelpe meg helt vekk fra det. Angst, depresjon og OCD (Obsessive Compulsive Disorder) regner jeg også som en del av OCD. Altså, det er pga. OCD jeg har angst og depresjon.

 

Jeg begynte vel å få tvangstanker når jeg var 7, og tror jeg hadde en hver sommerferie siden det. Så, når jeg var 16 og skole du "må gå på" var over, så begynte det igjen og stoppet aldri. Slet med noen ekstremt seriøse tvangstanker. Skal ikke gå inn i detalj -- har skrevet en forklaring nå, endelig, som er på rundt 32 sider eller noe. (Er enda ikke fornøyd. Må beskrive mer.) Dette er da for å få en eventuell psykolog up to date.

 

Uansett, da jeg var 16 så begynte jeg å prate med psykologer. Jeg gikk igjennom 5-7. Eneste som hjalp meg litt var en som hadde litt peiling på kognitiv atferds terapi (Jeg personlig tror at KAT er det eneste som kan nogenlunde redusere tvangstanker.) Gikk 1-2 ganger i uken i 4 år, og de prøvde å pushe på meg stoff, eller SSRI preperater (Det eneste som de skriver ut for tvangstanker i norge.) som jeg fant ut av senere. Visste ingenting om stoff da.

 

Det endte opp med at de sendte inn en psykiatrist til å prate med meg. Jeg møtte opp, pratet med ham i 10 minutter, fikk en resept på Effexor (Ikke ta det. Noe av det dårligste du kan ta.), men jeg studerte jo dette da og fant ut av at mange som har tatt det en liten stund pleier å bli altfor avhengige av det. Kramper, osv. Det er totalt unødvendig for et slikt preperat jo, og burde bli kastet på søppla. Jeg fikk da en resept på Citalopram på 20mg (Er på 20mg Cipralex nå, altså 40 MG Citalopram. De er helt like, ifølge legene da.)

 

Uansett, begynte å selvmedisinere etter 4-5 år med ganske intensiv terapi og ingen fremgang, utenom kanskje litt mindre tvangstanker men fikk mye mer angst da.

 

Ble da tatt av psykologene pga. jeg fortalte jo selvfølgelig dette her, og så begynte alt å fokuseree seg om stoff. Har ikke pratet med en psykolog om tvangstanker på et par år nå.

 

De tvangstankene jeg hadde før var veldig ille da. Brukte minst 17 timer om dagen i hodet mitt, og fikk nesten ikke sove da heller. Orker ikke skrive mer om hva som begynte det den gangen, men det var jævlig. Besvimte av frykt t.om en gang tror jeg, våknet opp gråtende (Gråt nesten alle 2-3 måneden. Hadde total panikkangst hele tiden.) la meg til sengs gråtende, våknet gråtende. Slik gikk det i 2-3 måneder.

 

Det er forskjellig fra person til person, men det er tvangsstanker det du beskrev ja, men om DU HAR tvangsstanker er en annen ting. Det høres ut som du har litt middels problemer akkurat nå. Jeg, personlig, ville anbefalt å søke opp en psykolog fortest mulig. Tvangstanker er et problem du ikke kan bli kvitt, og jo mindre tid du bruker i verden av tvangstanker jo bedre. Det kan skje forferdelig ting der inne, ting som fysisk tortur ikke kan måle seg med. Skulle ønske jeg kunne bytte all denne tiden og de tvangstankene, ville byttet mot 1 år måneder med den verste fysiske torturen menneskerasen har å by på. Med glede også. Seriøst.

 

Og SSRI preperater som Cipralex osv bruker de for å stabilisere humøret ved å blokkere et av seratonin (Dette styrer humøret ditt.) inntak eller noe slikt. Det ble ganske nylig påbevist at folk med tvangstanker produserer mindre seratonin enn en person uten tvangstanker.

 

Jeg personlig ville først anbefalt deg å gå på Citalopram eller Cipralex hvis du ikke blir bedre, og den laveste dosen mulig. Dette er den minst potente SSRI'en av dem alle, men det eneste den skal gjøre er å blokkere seratonin så skjønner ikke helt hvordan det funker. Hm.

Lenke til kommentar
Gjest Christian

Random, personer uten tvangstanker kan ikke innbille seg hvordan det er, og jeg er så utrolig lei av folk som sier slike ting. Tror du at noen ville kommet og spurt etter hjelp om noe slikt hvis de bare kunne slutte?

 

Innbill deg at du tror at noe ubeskrivelig forferdelig vil skje hvis du ikke repeterer. Du vet selv at det antageligvis ikke kommer til å skje noe, men bare for å være sikker så repeterer du. Den frykten som kommer og besøker deg er ikke noe morro altså, det er ikke noe slik som "redd for at en kjær vil dø" eller "ende i helvete". Det er ubeskrivelig altså. Liksom at en Gud av mørket river hull i universet, drar deg inn der hvor det bare finnes lidelse. Det er ikke noe planeter, eller stjener. Det er bare ren lidelse. Helvete ville virket som himmel i forhold.

 

Var ihvertfall slik jeg opplevde mine. Tror du ikke jeg ville sluttet med tvangstankene og handlingene hvis jeg bare kunne slutte? Går bare ikke. Er et problem du må leve med resten av livet, men du kan redusere tvangstankene via kognitiv atferds terapi. Altså prøve å ikke gjøre det så lenge som du kan, og prøve å gjøre det lengre hver eneste gang!

Lenke til kommentar
Gjest Nelson

Random, personer uten tvangstanker kan ikke innbille seg hvordan det er, og jeg er så utrolig lei av folk som sier slike ting. Tror du at noen ville kommet og spurt etter hjelp om noe slikt hvis de bare kunne slutte?

 

Innbill deg at du tror at noe ubeskrivelig forferdelig vil skje hvis du ikke repeterer. Du vet selv at det antageligvis ikke kommer til å skje noe, men bare for å være sikker så repeterer du. Den frykten som kommer og besøker deg er ikke noe morro altså, det er ikke noe slik som "redd for at en kjær vil dø" eller "ende i helvete". Det er ubeskrivelig altså. Liksom at en Gud av mørket river hull i universet, drar deg inn der hvor det bare finnes lidelse. Det er ikke noe planeter, eller stjener. Det er bare ren lidelse. Helvete ville virket som himmel i forhold.

 

Var ihvertfall slik jeg opplevde mine. Tror du ikke jeg ville sluttet med tvangstankene og handlingene hvis jeg bare kunne slutte? Går bare ikke. Er et problem du må leve med resten av livet, men du kan redusere tvangstankene via kognitiv atferds terapi. Altså prøve å ikke gjøre det så lenge som du kan, og prøve å gjøre det lengre hver eneste gang!

 

Tvangstanker/handlinger/OCD er for mange IKKE noe en må leve med hele livet. Problemet er at OCD/Tvang er en forsømt lidelse i psykiatrien, og mange har gått feilbehandlet i 10-20 og 30 år.

Det eksisterer i dag et spesifikt rettet behandlingstilbud for tvang, med svært gode resultater ved Østmarka psykiatriske sykehus I Trondheim. Det er nok en del ventetid, men der kan en søke seg inn fra hele landet. 3 uker intensiv behandling.

Lenke til kommentar

hadde selv sterke tvangstanker i ca et år, klarte å bli kvitt dem ved å tenke at "straffen" kom til å inntreffe dersom jeg fortsatte med tvangstankene, på den måten ga det meg en grunn til å trappe ned rutinene. feks brukte jeg "jeg gjør denne tåpelige handlingen en gang til men bare en, ellers blir jeg "straffet" fungerte helt fint, men har fått en viss angst for rutiner ;)

Lenke til kommentar
Gjest Christian

For tiden så er jeg halvveis rusfri. Er så forbannet på helsevesenet i Norge. Det er så mange ganger jeg bare kunne sluttet hvis legen bare gav meg rivotril. 5 ganger har det skjedd.

 

Jeg gikk på Ritalin, og det var OK. Eneste jeg gjorde var jo bare å ligge på sofaen, og bare prøve å sove. Men følte ikke noe faktisk, utenom hat som varte lenge, og sterkere hver dag (Kunne ikke være sur i lengre enn 5 minutt når jeg har tvangstanker. Jeg beklager alltid og spør om lov, er så høfflig osv.) og jeg så verden krystall klart liksom. (Skrev om dette tidligere i dag morges. La det til her; https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1218344&st=0&gopid=15461013entry15461013.)Og forsto hvor jævlig og totalt meningsløst det er å gjøre noe som helst her på denne jord.

 

Men jeg fikk ihvertfall 2 timer med stimulasjon hver dag hvor jeg hadde det ok. Eneste jeg gjorde da var å diskutere ting fra et logisk standpunkt. Så fikk jeg nedttur, hver dag i 7 måneder. Det var ganske nylig. Men begynte å få utslett og jeg var så lei av å pisse foran folk 2 ganger i uken. Spurte etter Dexedrine gang på gang, men måtte være rusfri i 2 år. Egentlig 5 la hun til. Liksom, hva faen? 2 år?? Skal jeg også hoppe igjennom noen brennende ringer iløpet av den tiden eller? Herregud. Uansett, jeg har fått dexedrine før, når jeg var liten, men husker ikke noe av det, så håpte jeg kunne få tak i hvor dette står så jeg kan lese igjennom reglene for å finne et snutthull forhåpentligvis. Jeg spurte hver eneste lege, sykepleier, psykolog, alle innen medisin, om hvor dette sto, men ingen visste det. Hun selv sa hun skulle prøve å finne det etter jeg spurte for den 3 gangen eller noe.

Jeg gikk lei, og i tide også, pga. var farlig nærme av å muligens drepe noen. (Jo mer jeg tenker på det NÅ, i en nesten vanlig tilstand, så hadde jeg nok gjort det. Hatet bare bygget seg opp hver dag sammen med viljen.)

 

 

Innså da etter jeg kutta ritalin ut hvor syk i hodet jeg var. Jeg stolte ikke på noen, t.om ikke foreldrene. Jeg baserte alt på logikk, og ga faen i alt, inkl. familie, og det er stikk motsatt meg liksom. Jeg pratet ikke med moren min på månedsvis, pga. jeg brydde meg ikke om henne. Jeg bodde i en kjeller i et hus faren min hadde kjøpt. Pratet skjeldent med ham. Spilte litt WoW, men det var også meningløst men det var den eneste plassen jeg kunne diskutere med noen folk. Hvis de hadde vært lengre, så hadde det vært greit.

 

Og jeg fikk prøvd Dexedrine nylig. Og det er jo ingen tvil om at hvis jeg hadde fått det så hadde jeg vært rusfri nå, OG HATT DET GREIT, siden den hadde alle de gode kvalitene til Ritalin, men ingen av de dårlige. Som jeg trodde. På alle ADHD forum så sier de alle at det er klart 100 ganger bedre. Det gjør meg sur, kan du si. Eller fylt med et hat som brenner sterkere og sterkere for de som egentlig skal hjelpe oss. Ene planen på ritalin var å gå ned på det lokale legekontoret, fylle venterommet med bensin, satt fyr og løst døren. Brydde meg ikke om det var folk da, pga. de har gjort meg så mye vondt når de kunne hjulpet under sin maske av rettferdighet og sitter på sin høye hest om hva som er rett og hva som er galt, ifølge dem.

 

Hvordan kan de rettferdigjøre å ikke skrive ut dexedrin til en som har stor sjans for et greit liv da, og garantert være rusfri resten? Hvordan? De kan ikke. Ifølge visse leger, så må du være rusfri i 5 år. Min lege sa 2 år. Jeg fikk Dexedrine når jeg var 13 år pga ADHD men fikk etterhvert "feildiagnosert". De ga med Dexedrine når jeg var liten, jeg ble avhengig av amfetamin og visse ting, jeg søkte det de ga og tok fra meg liksom. Likevel så sa de "2 år". Uansett, så er 2 år meningløst, en person trenger jo hjelp på dagen. Og jeg gikk i 7 måneder og hver eneste dag var en jævlig nedttur, pga jeg ville så inderlig at Ritalin skulle være svaret. Hvis de hadde gitt meg Dexedrine, så hadde jeg ikke engang trengt å hatt det så kjipt. Det syns jeg er uforsvaerlig medisinering, når det tydeligvis er noe som har MYE mindre side effekter, og ikke noe nedttur i det hele tatt, der ute.

Og hvordan kan de rettferdigjøre at en kompis av meg nylig fikk Dexedrine etter noen uker?

Seriøst noen av de tingene som jeg akkurat sa burde være straffbare i rett. Minst lisensen selvfølgelig.

 

Spurte forresten hver eneste lege, sykepleier, psykolog, psykiater jeg kunne finne om hvor den loven angående Dexedrine sto. En god del, for å si det slik, siden jeg var på en avrusning klinikk. Spurte jeg kunne spør innen legemiddel i byen hvor jeg bor tror jeg. Søkte på internett etter reglene en god del ganger i forskjellige variasjoner. Spurte legen "min" som sa 2 år, men hun sa da hun skulle lete etter jeg hadde spurt 3 ganger. Ble aldri noe av det selvfølgelig. Hvorfor kunne jeg liksom ikke fått et åpenbart bedre produkt, som ALLE hevder, når det fantes et!? Rusavhengighet sier de. Derfor er det 2 år. Pga. Det er mer potent. De er redd for at du skal begynne å ruse deg igjen ved å gi deg et bedre kvalitets stoff enn ritalin... ehhh.. og det er hele grunnen. Jeg holdt meg i 7 måneder på et drittdårlig et når jeg kunne fått et tydelig bedre produkt. Skal jeg bare si jaja, og prøve igjen? De har ødelagt så mye for meg, fucked med meg bare for morro skyld virker det som, sendt meg rundt for ingen grunn.

 

Jeg fortjener å velge 2 personer innen helseveset som skal bli torturert ekstremt sakte (par måneder.), flådde, til døde, bli gitt hva faen jeg ønsker siden jeg faktisk har mer peiling enn alle legene mine kombinert. Og så skal resten av folkene innen bli nektet medisin i norge. Hadde jo enda hatet dem. (Har studert dette nøye og ofte og prøvd. Er det jeg var på jakt etter i 2-3 år jo så jeg kan leve et greit liv med tvangstanker.)

 

 

istedenfor å tvinge meg selv til å bli avhengig av opiat (eneste måte å ta det som medisin var jo hver dag i små doser). Ville absolutt ikke det, pga. jeg hadde ikke vært avhengig av noe før faktisk, men hadde ikke noe valg.

 

 

 

 

 

De er så jævlige mot deg. Jeg har hele tiden prøvd å få hjelp, men pga. mangel av kompetanse så endte det opp med at jeg gjorde det selv (Bruker ikke sprøyte selvfølgelig.). Levde da de 3 beste årene i livet mitt. Antageligvis reddet narkotika meg. Er ganske sikker på at jeg ville tatt selvmord før eller senere.

 

Akkurat nå så går det greit nok. Jeg vet selv at jeg kan ikke leve et liv uten noen kjemikaler, pga. det går bare ikke. Er jo 100% sikker på det. Hvorfor legene ikke vil hjelpe meg, er totalt uforståelig.

Lenke til kommentar
Gjest Christian

Nelson, er det noe bevis for dette? Har ikke hørt annerledes. Folk med tvangstanker produserer f.eks for lite seratonin i forhold til vanlige folk osv.

 

Men har du noe mer info om den siden? En webside eler noe?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...