Hvilken stil _liker_ du å se?

[dag1234]

Takk for svar, må si meg både enig og uenig.

 

Helgardering, med andre ord. Det er jo også en posisjon å innta. ;-)

[cbfn]

Ja, mangler litt på personligheten min.

[fkm]

Personlig har jeg aldri forstått greia med å "vise personlighet" med det man har på seg. Kriteriet for hva jeg tar på meg er om det ser bra ut eller ikke. Det er mulig det er meg som er rar, men jeg klarer ikke å forstå hva som liksom skal sies om personligheten min om jeg tar på meg en lyseblå skjorte i stedet for en hvit.

 

Jeg forstår heller ikke hvorfor det å vise personlighet i et antrekk må være synonymt med at det skal være så utrolig spennende og annerledes hele tiden. Hvis jeg går med på at antrekk sier noe om personligheten for diskusjonens skyld, betyr det da at jeg er en kjedelig jævel og at Dag er en eventyrer av dimensjoner? Jeg har jo tross alt på meg lyseblå skjorter fem av fem dager i uken, og det må jo bety at jeg er kjedelig, eller? Og dag bruker jo røde(!) skjorter til dress. Det MÅ jo bety at han er helt vill og gal.

 

Jeg vet ikke om jeg er den eneste som syns det høres ganske idiotisk ut? Det at Dag liker å bruke røde skjorter og jeg liker å bruke lyseblå tror jeg ikke betyr noe annet enn at jeg liker andre farger på skjorten min enn Dag gjør på sin.

 

Jeg er egentlig interessert i hva dere som faktisk mener at klær er en form for å vise personligheten deres prøver å uttrykke med det dere har på dere. Hva prøver dere å si med å bruke en blå dress i stedet for en grå? Hvorfor passer et grønt slips bedre til personligheten deres enn et brunt? Og hvordan forventer dere at andre skal være i stand til å tolke det dere prøver å uttrykke?

[cbfn]

Håpte på at fkm kommenterte slik at jeg kunne si: ^this.

[SIcario]

For min del tenker jeg helt klart at den måten jeg kler meg på, (jeans/chinos, genser, OCBD, skinnboots er standard uniform) helt klart representerer personligheten min, og jeg kler meg jo også på den måten jeg ønsker at folk skal oppfatte meg, om dere skjønner hva jeg mener. Allikevel er jeg enig med fkm i at om jeg velger en gul eller marineblå genser så sier det mest om mine fargepreferanser, og ikke nødvendigvis noe om personligheten. Jeg har en tendens til å gå for det enkle og trygge, men jeg føler allikevel ikke at det gjør meg til en kjedelig person av den grunn.

[fkm]

For min del tenker jeg helt klart at den måten jeg kler meg på, (jeans/chinos, genser, OCBD, skinnboots er standard uniform) helt klart representerer personligheten min

 

På hvilken måte sier det noe om personligheten din?

[dePt]

Forstår ikke det der selv. Sidestiller det med at abstrakt kunst skal ha et uttrykk

[lokeland]

Må vel si meg enig med fkm, men jeg tror likevel hvordan man kler seg kan si noe personligheten. Når jeg kommer gående med knall oransje kalosjer tror jeg nok folk tenker "hva faen, han er ikke riktig skrudd sammen" og det i grunnen sant det.

Tror folk legger alt for mye i det. Folk tror ofte jeg kommer fra Bærum, eller, når de får vite mer om meg, at jeg har et sterkt behov for å fremstå som velstående fordi jeg hadde en "enkel" oppvekst. I realiteten handler det rett og slett bare om at jeg har en annen smak, et annet syn på klær og stil og at jeg trives med klær av god kvalitet.

Nei, skal man absolutt si noe om hvem man er ved hjelp av klær får man heller ta på seg en statement-t-skjorte ... eller ikke.

Endret 2. februar 2013 av lokeland

[Phelge]

På hvilken måte sier det noe om personligheten din?

At han ikke kler seg som Onkl P sier vel at han er mindre gangsta og skaterboy.

[SIcario]

 

 

På hvilken måte sier det noe om personligheten din?

 

Ordentlig, rolig, vil seg si. Det blir jo litt av det samme konseptet som problembarna på ungdomsskolen som prøver å fremstå som gangstere ved å kle seg i dritbaggye keans og hettegensere, bare at jeg ikke er tilbakestående.

[dag1234]

Jeg tenkte jo at jeg ikke kom til å bli forstått, men bli idiotforklart.

Det illustrerer ganske godt mitt poeng; for noen er det viktig å bli lik, helt ok. Dem om det.

For andre er det viktigere å ikke gå i ett med flokken. Der er jeg.

Viktig å se forskjell på disse.

[Jørgen]

Men på hvilken måte går man i ett med flokken om man velger en lyseblå skjorte fremfor en rød? Er det et poeng å skille seg ut bare for å skille seg ut? Nå er det heller ikke slik at fkm (som er den enkleste å trekke frem som eksempel her) skiller seg noe mindre fra flokken (hvis flokken representerer det norske folk) enn deg.

 

Jeg setter pris på din vilje til å eksperimentere med fargekombinasjoner og ulike mønstre, men jeg føler likevel ikke at jeg har et ønske om å gå i ett med flokken, selv om jeg velger sikrere fargekombinasjoner.

[Antatra]

Kriteriet for hva jeg tar på meg er om det ser bra ut eller ikke.

 

Og det er jo nettopp her det subjektive kommer inn og som gjør at noen kommer ut av klesskapet annerledes enn andre. Ikke at man skal overtolke rød vs. blå skjorte, men valget vil jo i noen grad reflektere personligheten din (i hvert fall dine personlige preferanser).

 

Rød vs. blå skjorte eksempelet blir for subtilt, men ser man litt større på det så kan man jo trekke sine konklusjoner. Noe diskusjonene viser her inne. De som fremdeles holder på D&G beltene sine og Ed Hardy m.v blir jo sett på som en annen rase (for å sette det på spissen, a lá rød vs blå skjorte og kjedelig/vill gal)

[fkm]

 

At han ikke kler seg som Onkl P sier vel at han er mindre gangsta og skaterboy.

 

Hva har det med personlighet å gjøre? Kan ikke en skater og en lærer ha lik personlighet selv om de kler seg helt ulikt?

 

 

Jeg tenkte jo at jeg ikke kom til å bli forstått, men bli idiotforklart.

Det illustrerer ganske godt mitt poeng; for noen er det viktig å bli lik, helt ok. Dem om det.

For andre er det viktigere å ikke gå i ett med flokken. Der er jeg.

Viktig å se forskjell på disse.

 

Til det første er det ingen som har idiotærklært deg. Det at noen ikke forstår et synspunkt og syns det virker litt, tja.. enkelt og rart, er ikke synonymt med at de mener at alle som har synspunktet er idioter. Det er ganske åpenbart.

 

Den andre delen av innlegget ditt er jeg litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til. Det er jo helt åpenbart at du sikter til at enkelte her inne prøver "å gå i ett med flokken", som du så fint sier. I mine øyne er det omtrent så skivebom som det kan få blitt, og illustrerer også noe av det jeg ikke liker så godt med hvordan du til tider kler deg. Det virker som om at det eneste kriteriet du legger til grunn for å være annerledes er at et plagg skal være jævlig godt synlig (rød skjorte er jo et godt eksempel). For ikke å gå i ett med flokken ser du deg nødt til å ha på deg klær som "skriker høyt", for alle andre har jo på seg hvite skjorter og sorte dresser, right?

 

Det er der problemet mitt ligger. Jeg ser ikke nødvendigheten av å ha på seg enkeltplagg som skiller seg så utrolig ut fra alt annet. Jeg vil at helheten av antrekket mitt skal skille seg ut, uten at jeg nødvendigvis har på meg noe som sidemannen på bussen ikke kunne hatt på seg. Forskjellen er at alle mine klær passer godt, og at fargene går godt sammen. Det er sånn jeg liker å kle meg. At du mener at jeg da går i ett med en eller annen flokk faller jo på sin egen urimelighet. Jeg skulle gjerne likt å se den flokken som kler seg like bra som meg. Jeg trenger ikke ta på meg en rød skjorte for å skille meg ut. Jeg skiller meg mer enn nok ut ved å ha på klær som passer, er i god kvalitet og som henger sammen fargemessig. Med mindre du mener uvanlige farger og mønstre er eneste kriterie for om man er en del av flokken eller ikke må du nesten være nødt til å være enig i at hverken jeg eller noen andre her inne er i nærheten av å være en del av flokken, selv om vi bruker lyseblå skjorter hver eneste dag.

 

Rød vs. blå skjorte eksempelet blir for subtilt, men ser man litt større på det så kan man jo trekke sine konklusjoner. Noe diskusjonene viser her inne. De som fremdeles holder på D&G beltene sine og Ed Hardy m.v blir jo sett på som en annen rase (for å sette det på spissen, a lá rød vs blå skjorte og kjedelig/vill gal)

 

Igjen, hva har det med personlighet å gjøre? Hvilke personlighetstrekk har en person som har på seg ed hardy, som en med dress ikke kan ha?

[Antatra]

Mener du det en tar på seg av klær ikke reflekterer hvem man er eller hvem man i det minste prøver å være?

 

Eller definerer vi personlighet ulikt?

 

Jeg ser det slik at preferanser er en del av personligheten og derfor vil valg av klær kunne vise noe av din personlighet, men på ingen måte slik at du kan sette folk i bås ene og alene av den grunn.

[dag1234]

Jeg vet ikke om jeg er den eneste som syns det høres ganske idiotisk ut? Det at Dag liker å bruke røde skjorter og jeg liker å bruke lyseblå tror jeg ikke betyr noe annet enn at jeg liker andre farger på skjorten min enn Dag gjør på sin.

 

 

Klart det er forskjell det er forskjell på å si at noen er idiot, og at synspunktene hans er idiotiske. En hårfin forskjell.

 

Jeg går ikke med rød skjorte hver dag, ikke gul heller langt i fra. Det kan gå opp til mange dager mellom hver gng.

 

Det har aldri vært noe poeng å skrike høyest, dette er en grov overdrivelse. Det er en av disse vanlige stråmann-argumentasjonene. Fremstill motstanderen som en tulling, så angriver vi det bildet som er skapt av han.

 

Hvis målsetningen med påkledningen er å forsvinne i en lyseblått/hvitt tvangstrøyehelvete, altså skrike lavest mulig, nærmest hviske seg gjennom hverdagen, så vil jo et fargevalg eller -sammensetning som avviker en nanometer fra dette lett oppleves som en oppmerksomhetskrevende demonstrasjon. Ja, nesten en krenkelse av Den Rette Smak. Ser den.

 

Men det er altså ikke det som er min oppfatning og derfor heller ikke mitt prosjekt. Ser også at andre kan ha en noe annen oppfatning, både av fakta og når 'skrike-høyt-alarmen' utløses. Denne alarmen kan hos noen gjerne trenge noe kalibrering, for den slår ut i hytt og dynevær, synes det meg.

 

For å kunne vise sin personlighet gjennom stil og klesvalg, forutsetter det at man har en. Personlighet, altså. Ikke alle har det, og ikke alle vil vise frem den de er. Det respekterer jeg; et slikt manglende mot og styrke påkaller heller medlidenhet og omsorgskjensle enn forargelse. Disse personene trenger heller beskyttelse enn avsløring.

 

Jeg er ingen fashion- eller stilslave og synes det er litt stakkarslig og uselvstendig over mennesker som legger for mye vekt på hva smaken til guruene en hver tid krever.

 

Forøvrig er fargevalg og -sammensetning kun ett av flere valg jeg må veie mot hverandre når jeg setter sammen et antrekk. Viktige valg, men langt fra de eneste.

[mandodiao]

Dere er flotte alle sammen, og alle har en personlighet

 

 

Det å snakke om andre sin personlighet gjennom hvordan de ser ut,

er noe som munner ut i dømming, forforståelse, stigma osv. som sier

like mye eller mere om personligheten til personen som uttaler seg.

 

Og det kan være både positivt og negativt, men har ingenting i mitt hode

med mote og velvære å gjøre.

 

Syns man heller skal prøve å uttale seg subjektivt om selve plagget eller

utseende, enn å prøve å flette inn personlighet til andre i sine egene meninger

[hfthomas]

For min del kommer litt av personligheten fram i hvordan jeg går kledd og hva slags klær jeg velger å kjøpe.

 

Altså, jeg er en forholdsvis ryddig og ordentlig fyr. Da er det ikke hullete klær eller klær som ikke passer.

Det kommer også frem at jeg foretrekker kvalitet pga klesvalg. Og tenker bittelitt på hvordan jeg ser ut.

 

Men, trur ikke det viser noe mer enn at jeg ser ut som en ryddig person som foretrekker kvalitet.

Dette er en veldig liten del av personligheten hos et menneske.

 

 

Klesstil er langt ifra en fasit. Noen ganger kan folk kle seg som Stordalen fordi de prøver å skjule noe og vise at de er noe annet, eller så kan de kle seg sånn fordi de faktisk er som Stordalen.

[thrice]

Det er ikke å stikke under en stol at mange, spesielt ungdommer bruker klær for å vise sin tilhørighet/sub-kultur/hobby osv. Og hvis man er så interessert i noe vil det jo si noe om personligheten. For hva er vel den uten hobbyer og interesser?

 

Men ettersom man vokser opp, og må bytte ut disse klærne for hva som er forventet på jobb, vil det jo ha mindre å si. For å ta meg som eksempel ser jeg rimelig A4 ut med skjorte og jeans. Men så kan jeg fint høre på Gang Starr samtidig som jeg leser Hitchens på kafè, noe som nå om dagen vil si mer om min personlighet enn en standard uniform. Og så lenge man bruker klær med veldig god passform og kombinasjoner, vil man uansett klare å tolke noe ut ifra personligheten til dette mennesket, og det er at h*n har en interesse for nettopp dette.

 

Veldig rotete og dårlig skrevet ser jeg, men regner med at dere klarer å tyde hva jeg vil frem til.

[SuperTrym]

Jeg tror at klestil kan vise en personlighet uten å måtte skille seg ut så mye. Samtlige her inne kvalifiserer seg som klesnerder i aller høyeste grad, og det er ikke noe som er galt med det. Når en person har på seg klær som har høy kvalitet, håndlaget og med et nøye gjennomtenkt stoff, trenger han ikke å skille seg ut. Det sier uansett noe om personligheten.

 

Som fkm sier, så er kriteriet hans at det ser bra ut. Siden preferansene på hva som ser bra ut for Fkm er slik de er, sier de mye om at han har vært målbevisst på å finne ut hva som funker og han tydeligvis har et øye for god estetikk. Akkurat det mener jeg sier noe om personligheten.

 

Edit: Sikkert litt rotete forklart, men håper dere skjønner hva jeg mener

Endret 2. februar 2013 av SuperTrym