Oasis - Albumguide og Diskusjonstråd

[Squire]

Oasis - Albumguide

 

Fra venstre: Gem Archer, Liam Gallagher, Noel Gallagher og Andy Bell

 

Biografi

 

Oasis er et engelsk rockeband som ble dannet i Manchester i 1991. Det hele begynte med det lokale bandet The Rain som bestod av Paul "Bonehead" Arthurs på gitar, Paul "Guigsy" McGuigan på bass, Tony McCarrol på trommer og Chris Hutton på vokal. Etter det hadde oppstått en krangel mellom bandet og den daværende vokalisten, Hutton, bestemte bandet seg for å anskaffe en ny vokalist. Valget falt til slutt for den unge bråkemakeren Liam Gallagher som hadde gått på skole med både Bonehead og Guigsy i tenårene. Liam var kjent for å være en ustyrlig pøbel som gjentatte ganger hadde sittet i arresten for tyveri og ble utvist fra skolen som 15-åring grunnet en slåsskamp. I det Liam gjorde sin inntreden i bandet bestemte han seg samtidig for å endre navnet på bandet til Oasis. Dette var et navn han hadde fått fra en plakat på rommet sitt som viste alle stedene Manchester-bandet Inspiral Carpets skulle spille. En av klubbene som ble nevnt på plakaten var Oasis Leisure Centre i Swindon. Grunnen til at Liam hadde denne plakaten på rommet var fordi hans bror, Noel Gallagher, var en gitar-roadie for Inspiral Carpets og hadde tidligere delt rommet med Liam.

 

Oasis ble i starten ingen suksess grunnet sangenes manglende kvalitet. Men bandet hadde en plan. En av baktankene de hadde ved å anskaffe Liam var nemlig at også Noel skulle bli med i bandet. Noen måneder senere dro Noel får å se sitt brors band. Han ble ikke særlig imponert av opptredenen, men så et klart potensial ved bandet. Spesielt sin brors evner som frontmann. Noel så også bandet som en mulighet å utgi alle sangene han hadde skrevet i løpet av de siste årene. Bandet hadde egentlig tiltenkt å la Noel være bandets manager men ble i stedet et medlem i bandet. Dette var riktignok på en betingelse; hvis Noel skulle være med i bandet, skulle han ha det fulle kreative ansvaret for bandet og være bandets diktatoriske leder. Med disse betingelsene lovte han resten av bandet kommersiell suksess. Med Noels inntreden i bandet fikk de en haug med nye sanger på et nivå høyt over standarden. Noels musikalske basis var stort sett basert på enkelhet, noe som påvirket sterkt Oasis musikalske stil. Arthurs og McGuigan spilte kun barreakkorder og grunntoner, mens McCarroll spilte enkle rytmer og bandets forsterkere ble skrudd opp så høyt som mulig for å lage støy. Over det hele var Noels buldrende gitarriff. Dette skapte en lyd så fri fra finesser og så lite komplisert at det hørtes ustoppelig ut.

 

Etter å ha turnert i over to år ble bandet oppdaget av det uavhengige plateselskapet Creatons deleier Alan McGee i 1993. Creaton var på randen av konkurs og McGee bestemte seg for å satse på et siste kort, Oasis. Med McGee fikk bandet en ny driv siden han finansierte bandets hektiske turnering og studioinnspilninger. Etter mye trøbbel i studioet ble Oasis debutalbum, Definitely Maybe, utgitt i 1994 til kjempekritikker fra pressen og ble det raskest selgende debutalbumet i britisk musikkhistorie. Bandet fikk straks et rykte i hjemlandet for deres enorme arbeidsinnsats og hedonistiske livsstil. En kjent episode inntraff da en sterkt beruset Liam angrep Noel med en tamburin under en konsert i Los Angeles, september 1994. Noel reagerte med sinne og forlot bandet ved å reise til Las Vegas, før han noen dager senere ble overtalt til å fortsette sitt lederskap i bandet.

 

Oasis var med å markere starten på en ny æra i britisk musikkhistorie, britpopen. Tidligere hadde det britiske musikkmarkedet vært dominert av amerikanske grungeband, mens de febrilsk lette etter sin egen musikalske identitet. Men etter Kurt Cobains dødsfall i 1994 ble søkelyset rettet mot den andre siden av Atlanterhavet. Nye britiske band begynte å søke tilbake til eldre skatter. Ved å la seg inspirere av britisk musikk fra 1960 - og 1970-tallet klarte musikkindustrien å gjenoppdage seg. Oasis ble kategorisert som en blanding av 1970-tallets glamrock og punkrock der man tydelig kunne høre ekkoene av band som The Sex Pistols, Slade, Mott The Hoople og T. Rex, samt David Bowie. Samtidig idoliserte også Oasis forbildene fra 1960-tallet som The Kinks, The Who, The Rolling Stones og især The Beatles. Tidlig gikk band som Suede og Blur i føringen og skrev om ting som var typiske for det britiske samfunnet. Selv om Oasis hadde få sanger som omhandlet skildringer av samfunnet hadde likevel bandets sanger en optimisme som passet godt med den pågående Cool Britania kulturen som var i ferd med å spre seg over landet. Dette var troen på et nytt håp, britisk musikk skulle stå opp fra de døde og erobre verden.

 

Et vendepunkt i Oasis karriere begynte i august 1995 da konkurrentene Blur trakk deres singel "Country House" en uke tilbake slik at den skulle utgis på samme dag som Oasis singel "Roll With It". Oasis nektet å trekke deres singel tilbake og britisk presse begynte å spekulere i at det var ondt blod mellom bandene og feiden ble raskt kjent som "The Battle of Britpop". Nyheten var på alle førstesidene av britiske aviser og var til og med hovedsaken i nyhetssendingene på BBC, som prioriterte denne kulturnyheten fremfor nyheter om krigen i Kosovo. Hele England ble oppfordret til å støtte sitt band i denne "krigen". På den ene siden representerte Blur middelklassen og Sør-England, mens Oasis på sin side, arbeiderklassen og Nord-England. På slutten av uka ble salget talt opp og presentert på det direktesendte musikkprogrammet Top of the Pops som viste de 30 mestselgende singlene fra uka som gikk. Oasis endte på andreplass og tok det hele med en stor dose humor. Under fremføringen av "Roll With It" viste de tydelig at de spilte playback ved å bytte om rollene og la Noel late som han synger, mens Liam "spiller" gitar. Hele bandet brister ut i latterkrampe når Liam glemmer seg under gitarsoloen (Liam kunne heller ikke spille gitar på dette tidspunktet).

 

Til tross for nederlaget ga ikke Oasis opp og de som jobbet med bandet visste at Oasis hadde mer på lager. Oasis andre album (What's the Story) Morning Glory?, utgitt 2. oktober 1995, ble en kommersiell kjempesuksess og har i dag solgt over 20 millioner eksemplarer over verden. Det er også det tredje bestselgende albumet gjennom tidene i Storbritannia. Albumet inneholdt hitsinglene "Wonderwall" og "Don't Look Back in Anger" som ble sangene som definerte en generasjon. Også "Champagne Supernova" ble jevnlig spilt på radiostasjoner over hele verden og mottok gode kritikker fra musikkjournalister som beskrev den som en av de beste sangene fra 90-tallet. Under produksjonen av albumet ble McCarroll erstattet av den talentfulle trommeslageren Alan White som perfeksjonerte Oasis rytmeseksjon med sitt effektive bruk av ghost notes. White ble også det første medlemmet i bandet som ikke kom fra Manchester.

 

Ettersom Oasis popularitet økte var det snart ikke flere arenaer som kunne fylle bandet og deres enorme supporterskare. Konsertene deres fra Earls Court 4. og 5. november 1995 satte ny europeisk rekord for antall publikum på en innedørskonsert. Deres første store utendørskonsert tok sted da Oasis spilte på Maine Road 27. og 28. april 1996. Maine Road er for øvrig hjemmebanen til favorittlaget til Gallagher-brødrene, Manchester City. Høydepunktene fra disse konsertene ble tatt med på videoen There and Then som ble utgitt senere på året. Oasis nådde sitt karrierehøydepunkt da de arrangerte to gigantiske konserter i Knebworth 10. og 11. august 1996. Begge kveldene ble utsolgt på minutter; 250 000 mennesker på to kvelder (2,5 millioner spurte etter billetter, noe som vil si at de kunne spille tjue utsolgte konserter på rad) og var på det tidspunktet den største utendørskonserten holdt i Storbritannia. Konsertene er til denne dagen de mest etterspurte konsertene i britisk historie. I dette triumferende øyeblikket var det klart, Oasis var det største bandet i verden og hadde endelig klart å gjenreise Storbritannias ære. Etter mange års stillhet var det nå en entusiasme rundt britisk kultur og hele verden hadde øynene sine på britpopens flaggskip Oasis. Det neste spørsmålet var hvordan Oasis skulle klare å følge opp dette.

 

De neste månedene skulle vise seg å være vanskelige for bandet. Da de skulle opptre på MTV Unplugged i Royal Festival Hall i London trakk Liam seg fra opptreden rett før bandet skulle gå på scenen. Årsaken til dette var visstnok at han hadde sår hals. Noel måtte derfor synge alle sangene selv imens en tydelig beruset Liam så opptredenen fra en balkong ved scenen, der han røyket sigaretter og drakk øl samtidig som han avbrøt Noel mellom sangene. Fire dager senere fortsatte Oasis turneen men Liam nektet å bli med. Bandet bestemte seg for å dra til Amerika med Noel som vokalist. Kaoset virket komplett når Noel forlot bandet da Liam senere hadde blitt med bandet på Amerika-turneen. Media spekulerte i at Oasis skulle splitte opp. Brødrene fant fort tilbake til hverandre og fullførte turneen. Under denne perioden var Gallagher-brødrene førstesidestoff på alle verdens aviser og pressen fråtset seg i bandets kontroverser. Deres åpne rusmisbruk, banning, slåsskamper og offentlige krangler ble brettet ut over nyhetene og alle hadde en mening om de. I intervjuer var Gallagher-brødrene åpne om sin livsstil og skjelte andre band og artister ut på en arrogant måte verden aldri hadde sett maken til. De gjorde det også til et ustanselig gimmick med å sammenligne seg selv med The Beatles og erklære seg selv som tidenes beste band.

 

De neste månedene levde Oasis et jetsettliv med supermodeller, andre kjendiser og ble fanget i en snøstorm av kokain under innspilningen av det neste albumet. I mens ble britpopen mer og mer kommersialisert og New Labours valgkandidat Tony Blair så sin mulighet til å fange opp den store trenden. Blair hadde tidligere prøvd å få Blurs vokalist Damon Albarn med på en støttekampanje for han og partiet. Albarn takket nei til tilbudet ettersom han ikke følte Blair gjorde dette for å få høre Albarns politiske synspunkter, men snarere for å få kredibilitet hos yngre mennesker. Senere gikk Blairs søkelys på Oasis som da var bandet alle snakket om. Etter å skaffet en bred støtte fra Noel som uttalte seg proaktivt for Blairs kampanje, fikk Blair en offentlig status som både hipp og musikkbevisst. Da Blair vant valget i 1997 deltok både Noel og Alan McGee på festen i Downing Street 10. Noel har senere fått kritikk for denne politiske involveringen og mange føler at Noel lot seg lure av Blair. Seieren til New Labour økte entusiasmen i landet og det neste alle ventet på var Oasis neste album som skulle være det triumferende øyeblikket i britisk musikkhistorie, albumet som tok musikken tilbake til England. Albumet ble på forhånd hypet opp i media og forventningene var store til albumet. Ikke noe annet en verdenshistoriens beste album var akseptabelt. For å unngå at albumet skulle lekke ut måtte bandet bli eskortert i skjul for å spille inn albumet. Det ble gjennomført en massiv markedsføring av albumet gjennom alle medier.

 

Torsdag 21. august 1997 ble Oasis tredje album Be Here Now utgitt og bandets popularitet nådde sitt kommersielle høydepunkt. Utgivelsesdatoen ble presentert på albumets cover for å gi kjøperne følelsen at de var med på et historisk øyeblikk. I løpet av den første dagen ble det solgt over 350 000 eksemplarer og i løpet av uka hadde salget nådd 696 000, som gjorde det til det raskest selgende albumet i britisk historie. Albumet debuterte på en andreplass på den amerikanske Billboard listen med et salg på 152 000, som var skuffet sett i forhold til forventningene. Albumet møtte i starten gode bedømmelser og enkelte musikkjournalister omtalte Be Here Now som det mest komplette albumet siden Stg. Peppers Lonely Hearts Club Band. Når hypen hadde lagt seg ble det kritisert for å være oppblåst og det ble fokusert på den omfattende lengde på flere av sangene, den tunge lyden og den overdrevne overproduksjonen. Med Be Here Now døde britpopen og Oasis opplevde et kraftig fall i populariteten i USA. Mens The Beatles i sin tid sjarmerte amerikanerne i senk, merket de at Oasis ikke har noe annet enn forakt for de. Be Here Now markerer også slutten for produsent Owen Morris arbeid med Oasis.

 

Etter en intensiv Be Here Now turne preget av mye rusmisbruk, bestemte medlemmene seg for å holde en lav profil gjennom 1998. Det samme året ble samlealbumet The Masterplan utgitt, en samling av 14 b-sider fra bandets singler de tidligere årene. Albumet ble godt tatt i mot av media og var med å stadfeste Oasis status som et band med en sjelden kvalitet på b-sidene. En av grunnene til at Oasis sparte flere av de beste sangene sine til b-sider var for å gjenreise et av fundamentene fra 1960-tallsbandene, som også hadde for vane å utgi briljante b-sider. Etter å ha opplevd kraftige panikkangrep i lang tid, valgte Noel å ende sitt forbruk av kokain og begynte på amfetamin for å trappe ned forbruket. Under arbeidet på det påfølgende albumet, Standing on the Shoulders of Giants, annonserte Arthurs og McGuigan sin avskjed. McGuigan hadde i lengre tid slitt med angst og bestemte seg for å slutte når han fant ut at Arthurs skulle forlate Oasis. Hvorfor Arthurs gjorde dette er ukjent. En av teoriene er at Noel hadde innført et strengt forbud mot rusmidler i gruppen slik at Liam kunne synge bedre, samt at de kunne konsentrere seg fullt og helt om musikken. Noel hevder derimot at Arthurs sluttet slik at han kunne bruke mer tid på familien sin. Gallagher-brødrene har ikke snakket med Arthurs og McGuigan siden dagen de forlot bandet. Nå var kun Liam det eneste originale medlemmet som var igjen i gruppen.

 

Bandet forsikret supporterne at de skulle fortsette og Liam, Noel og Alan White fortsatte innspilningen av albumet med Noel på både bass, rytmegitar og sologitar. Etter at albumet var innspilt ble tidligere Heavy Stereo gitarist Colin "Gem" Archer annonsert som ny rytmegitarist. Noen uker senere kom det fram at Andy Bell som var kjent for sitt arbeid for Ride og Hurricane #1 skulle bli bandets nye bassist. Med de nye medlemene fikk bandet en teknisk ekspertise de tidligere hadde manglet. Samtidig hadde Archer og Bell også en større interesse og evne for sangskrivning og Oasis fikk flere tråder å spille på. Med sammenbruddet til Creaton Records dannet Oasis sitt eget label Big Brother med ansvar for bandets utgivelser i Storbritannia og Irland. Standing on the Shoulder of Giants ble utgitt i februar 2000 til gode åpningssalg. Albumet var starten på en ny æra for bandet med nye medlemmer, ny logo (designet av Archer), nytt image og en musikalsk stilendring med eksperimentelle og psykedeliske innflytelser. Albumet var også det første albumet som inkluderte en sang skrevet av Liam, selv om Noel fortsatt hadde det primære kreative ansvaret i bandet. Albumet mottok lunkne kritikker og er i dag det minstselgende av Oasis albumene.

 

Til tross for den synkende populariteten til Oasis ble turneen til Standing on the Shoulder of Giants ble en suksessfull affære og alle konsertene i Irland og Storbritannia ble nok en gang utsolgt. I tillegg viste turneen at de nye medlemmene var allerede blitt en instrumental del av bandet. Under konsertene vekslet Noel og Archer med å spille sologitar og Archers følsomme behandling av gitaren tok de gamle sangene inn i en ny dimensjon. Den kanskje beste gitaristen i bandet, Bell, viste seg som en habil bassist, selv om han nylig hadde lært seg å spille instrumentet. Turneen gikk rolig for seg inntil en konsert i Barcelona der bandet var nødt til å kansellere konserten grunnet en skade i Whites arm og brukte i stedet natten på å drikke. Under utskeielsen kom Liam med noen syrlige kommentarer om Noels daværende kone og stilte spørsmål ved datteren til Noel sin opprinnelse. Det hele endte i et slagsmål og dagen derpå erklærte Noel at han ikke lenger skulle turnere med bandet utenlands og at resten av den pågående turneen ville fortsette uten han. Noel returnerte til bandet for konsertene i Irland og Storbritannia, som inkluderte to store opptredener på Wembley Stadium. Et livealbum fra den første kvelden kalt Familliar to Millions ble utgitt sent i 2000 til varierende kritikker.

 

Store deler av 2001 ble brukt i studioet og på opptredener over hele verdenen. Det ble gjennomført to turneer, The Tour of Brotherly Love og 10 Years of Noise and Confussion, som begge varte omtrent en måned hver. Oasis var også blant hovedattraksjonene under den store festivalen Rock in Rio. I juli ble deres neste album Heathen Chemistry utgitt. Albumet var det første med Archer og Bell, som bidro med hver sin sang på albumet. Med Liams "Songbird" ble det også for første gang utgitt en Oasis singel som ikke var skrevet av Noel. I stedet for å fortsette med den eksperimenterende trenden fra det forrige albumet, fokuserte Heathen Chemistry i større grad på klassisk rock. I likhet med de seneste albumene ble også Heathen Chemistry møtt med varierende anmeldelser. Etter utgivelsen av albumet, begynte bandet på en suksessfull verdensturne som igjen var fylt med opprørende episoder. Den siste halvdelen av Europa-turneen ble utsatt etter at Liam, White og tre andre medlemmer i bandets følge ble arrestert etter et voldelig sammenstøt på en nattklubb i München i desember 2002. Følget hadde drukket tett og tester viste at Liam hadde brukt kokain. Liam mistet to fortenner og sparket en politimann i ribbenene, mens White fikk mindre hodeskader etter å ha blitt truffet av et askebeger. Bandet fortsatte turneen fire måneder senere.

 

Oasis startet innspilningen av deres neste album i desember 2003 med Death in Vegas som produsenter. I forbindelse med 10-årsjubileet til debutplata var det planlagt at albumet skulle utgis i september 2004, men innspilningen ble utsatt ettersom langtids trommeslager Alan White annonserte sin avskjed fra gruppen. Det er usikkert hvorfor White forlot bandet, men mange av bandets supportene tror at hendelsen i Tyskland var utslagsgivende. Whites storebror Steve White, som for øvrig også er trommeslager og erstattet Alan under 10 Years of Noise and Confussion turneen, uttalte at Alan ånd for å være i et band ikke lenger eksisterte og at han ville tilbringe tid med kjæresten sin. White ble senere erstattet med Zak Starkey, trommeslager i The Who og sønnen til The Beatles trommeslager Ringo Starr. Under Glastonbury festivalen senere på året var Oasis for andre gang i festivalens historie hovedaktøren. Under opptreden som var Starkeys andre med bandet, spilte de et sett bestående av bandets største hiter i tillegg til to nye sanger. Opptredenen mottok mye kritikk og det velrenommerte musikkbladet NME beskrev det hele som en katastrofe. Mesteparten av kritikken baserte seg på Liams uinspirerte synging og Starkeys mangel på erfaring med bandets materiale.

 

Etter mye turbulens ble bandets sjette studio album endelig innspilt fra oktober til desember det samme året. Produsenten Dave Sardy hadde nå overtatt hovedansvaret fra Noel som bestemte seg for å ta et steg tilbake etter mange år med ansvar over bandets produksjon. Det nye albumet Don't Believe the Truth ble utgitt i mai 2005 og fullførte bandets avtale med Sony BMG. Det nye albumet hadde en tydelig innflytelse fra britisk rockemusikk fra 1960-tallet og var et samarbeidsprodukt mellom medlemmene i Oasis. Alle medlemmene unntatt Liam og Starkey varierte mellom å spille bass, rytmegitar og sologitar. Med Starkeys arbeid på trommene fikk Oasis rytme en ny tyngde ettersom Starkeys slagstil hovedsaklig baserte seg på en blanding av kraft og presisjon. Don't Believe the Truth ble godt mottatt av anmelderne som beskrev albumet som det beste Oasis albumet på 10 år. Etter albumets utgivelse mottok bandet en rekke priser før de dro ut på nok en enorm verdensturne. Turneen begynte den 10. mai 2005 i London og ble avsluttet den 31. mars 2006 i Mexico City. Dette var bandets største turne noensinne, der de spilte i 26 land og gjorde 110 opptredener. Bandets popularitet i statene økte og turneen omfattet utsolgte show i både New York's Madison Square Garden og Los Angeles Hollywood Bowl. En rockumentary film fra turneen kalt Lord Don't Slow Me Down ble utgitt i oktober 2007. Med fulgte også opptak fra Oasis sin konsert fra The City of Manchester Stadium i Manchester.

 

I 2006 ga bandet ut dobbeltalbumet Stop the Clocks som inneholdt en samling med de sangene bandet mente var deres definitive sanger i løpet av karrieren. Mye av albumet besto av bandets sanger fra de to første albumene, men inneholdt også noen sanger fra de tre siste albumene. Ingen av sangene eller b-sidene fra Be Here Now ble innlemmet i albumet, til stor skuffelse fra fansen. Noel uttalte senere at de hadde ønsket å inkludere D'You Know What I Mean?, men at sangens lengde ødela flyten i albumet. Bandet hadde i utgangspunktet ikke lyst til å utgi dette albumet, men ettersom den utgåtte kontrakten med Sony Music forlangte et samlealbum, ble bandet bundet mot deres ønsker. Så i stedet for å la plateselskapet bestemme albumets innhold valgte Noel heller å inkludere hele bandet i skapelsen av Stop the Clocks slik at det ble gjort skikkelig. Årsaken til at bandet ikke ville utgi et "best of" album var fordi Oasis fortsatt er i prosess og derfor ikke ville se seg tilbake før bandet hadde avsluttet karrieren.

 

For å promotere Stop the Clocks la Noel og Archer ut på en miniturne i november 2006 sammen med trommeslager Terry Kirkbride. De gjorde en mengde opptredener i land over hele verdenen med både nye og gamle Oasis sanger ved siden av noen coverversjoner av andre sanger. I februar 2007 mottok Oasis æresprisen "Outstanding Contribution to Music" på BRIT Awards og fulgte opp med å spille noen av deres mest kjente sanger. Bandets gjenoppstandelse i popularitet siden Don't Believe the Truth ble tydeliggjort i februar 2008. I en avstemning gjort av Q Magazine og HMW for å finne de beste britiske albumene i løpet av de 50 siste årene, kom Definitely Maybe på førsteplass og (What's the Story) Morning Glory på andreplass. Videre kom Don't Believe the Truth på en 14 plass og Be Here Now fullførte Oasis innslag på listen med en 22 plass.

 

I mai 2008 forlot Starkey bandet under innspilningen av det nye albumet, rett etter at han hadde blitt et heltidsmedlem av gruppen. Grunnen til at han valgte å forlate bandet skal ha vært personlige problemer og han ble raskt erstattet med Chris Sharrock som tidligere hadde vært trommeslager for The La's og Robbie Williams(!). En måned senere skrev bandet under på en ny kontrakt med Sony BMG som binder bandet til tre nye album. Innspilningene til det neste albumet tok lang tid ettersom både fødsler og bryllup avbrøt innspilningen. Bandets syvende album Dig Out Your Soul ble utgitt den 6. oktober 2008 og var Dave Sardys andre utgivelse som produsent for Oasis. Sangene på Dig Out Your Soul viste et nytt lydbilde fra Oais med fokus på groove og tung psykedelisk blues. Albumet møtte lovprisende kritikker og anmelderne beskrev albumet som Oasis definitive comeback. Albumet ble også det nest mestselgende britiske albumet i 2008. Singlene fra albumet ble mottatt med stor skuffelse fra supportene. De kritiserte innholdet i singlene som ikke hadde noen nye sanger som b-sider, men kun remixer av sangene fra Dig Out Your Soul. Før utgivelsen av Dig Out Your Soul la den nye bandbesetningen ut på 18 måneder lang verdensturne, som blant annet inkluderer en konsert i Oslo. Under turneen uttalte Noel at han kunne tenke seg at alle bandmedlemene begynte at soloprosjekt. Senere fortalte han også at han hadde over 70 sanger til overs etter Dig Out Your Soul og at flere av de skulle brukes på hans neste soloalbum, som i følge Noel kommer ut "før eller siden".

 

----------------------------------------------------------------------

 

Bandmedlemmer

• Liam Gallagher - Hovedvokal (1991-nå)
  
• Noel Gallagher - Sologitar, rytmegitar, vokal, keyboard, bass, trommer (1991-nå)
  
• Colin "Gem" Archer - Rytmegitar, sologitar, keyboard, munnspill (1999-nå)
  
• Andy Bell - Bass, keyboard (1999-nå)
  
• Chris Sharrock - Trommer, slagverk (2008-nå)
  

Tidligere medlemmer

• Zak Starkey - Trommer, slagverk (2004-2008)
  
• Alan White - Trommer, slagverk (1995-2004)
  
• Paul "Bonehead" Arthurs - Rytmegitar, keyboard (1991-1999)
  
• Paul "Guigsy" McGuigan - Bass (1991-1999)
  
• Tony McCarroll - Trommer, slagverk (1991-1995)
  

Live og midlertidlige medlemmer

• Jay Darlington – Keyboard, hammondorgel (live, 2002–nå)
  
• Mike Rowe – Keyboard, hammondorgel (1994–2002)
  
• Terence Kirkbride – Trommer, slagverk (2004, 2006, 2007)
  
• Matt Deighton – Rytmegitar (live, 2000)
  
• Steve White – Trommer, slagverk (live, 2001)
  
• Scott McLeod – Bass (live, 1995)
  
• Mark Coyle – Effekttekniker (live, 1994–1995)
  
• Zeb Jameson – Keyboard (live, 2000)
  

Diskografi

 

Studioalbum:

• Definitely Maybe (1994)
  
• (What's the Story) Morning Glory? (1995)
  
• Be Here Now (1997)
  
• Standing on the Shoulder of Giants (2000)
  
• Heathen Chemistry (2002)
  
• Don't Believe the Truth (2005)
  
• Dig Out Your Soul (2008)
  

Samlealbum:

• The Masterplan (1998)
  
• Stop the Clocks (2006)
  

Livealbum:

• Live Demonstration (1993)
  
• Familliar to Millions (2000)
  

LPer:

• Stop the Clocks (2006)
  
• I'm Outta Time (2008)
  

Singler:

• Supersonic (1994)
  
• Shakermaker (1994)
  
• Live Forever (1994)
  
• Cigarettes & Alcohol (1994)
  
• Whatever (1994)
  
• Some Might Say (1995)
  
• Roll With It (1995)
  
• Morning Glory (1995)
  
• Wonderwall (1995)
  
• Don't Look Back in Anger (1996)
  
• Champagne Supernova (1996)
  
• D'You Know What I Mean? (1997)
  
• Stand by Me (1997)
  
• All Around the World (1998)
  
• Don't Go Away (1998)
  
• Acquiesce (1998)
  
• Go Let It Out (2000)
  
• Who Feels Love? (2000)
  
• Sunday Morning Call (2000)
  
• Where Did It All Go Wrong? (2000)
  
• The Hindu Times (2002)
  
• Stop Crying Your Heart Out (2002)
  
• Little by Little/She Is Love (2002)
  
• Songbird (2003)
  
• Lyla (2005)
  
• The Importance of Being Idle (2005)
  
• Let There Be Love (2005)
  
• Lord Don't Slow Me Down (2007)
  
• The Shock of the Lightning (2008)
  
• I'm Outta Time (2008)
  
• Falling Down (2009)
  

Videoer:

• 
  
• Live by the Sea (1995)
  
• There and Then (1996)
  
• Familliar to Millions (2000)
  
• Definitely Maybe (2004)
  
• Lord Don't Slow Me Down (2007)
  

----------------------------------------------------------------------

 

Albumguide

 

 

Studioalbum:

 

 

Definitely Maybe (1994)

 

 

Oasis debutalbum Definitely Maybe ble en umiddelbar kommersiell og kritisk suksess. Albumet begynner med et smell. Den herlige åpningslåten "Rock 'n' Roll Star" er på ingen måter politisk korrekt, men likevel en fantastisk rockelåt. I refrenget triumferer en 21 år gammel Liam Gallagher "Tonight I'm a rock 'n' roll star" med enorm selvtillit. Det er få band som har fått utdelt en slik arroganse som Oasis og man kan høre at Liam allerede vet han er en stjerne. Det kommer tydelig fram fra at Oasis er arbeiderklasseramp som ikke gjør noe forsøk på å lage intellektuell popmusikk. Med seg akkompagneres Liam av et ustyrlig band som fanger lytteren med buldrende riff. Gjennom 11 sanger klarer bandet å samle sammen det beste fra britisk rock - fra The Beatles til The Stone Roses. De stjeler som ravner fra musikkhistorien og smir det sammen til upolert, rå rock som ender i soniske gitarvegger. Selv om lydbildet har en hard kant, klarer bandet likevel å beholde friskheten i musikken og hver sang føles som en klassiker. Akkordprogresjonen er smakfull og refrengene er enkle, men samtidig veldig fengende. Både i og i mellom sangene er det tilsatt mekaniske lydeffekter som gir albumet et noe industrielt utsyn.

 

I tekstene skildrer Noel åpent om arbeiderklassehverdagen i England. Sangene snakker direkte til en generasjon som ble tråkket ned i en meningløs tilværelse med arbeidsledighet og dagdriveri under Thatchers jernstyre. I "Up in the Sky" gir han et spark til den britiske overklassen, mens "Cigarettes & Alcohol" er det nærmeste Noel har kommet en samfunnskommentar. Linjen "Is it worth the aggravation to find yourself a job when there's nothing worth working for" viser mentaliteten blant ungdom i Storbritannia. Noel mener at man like gjerne kan "do the white line". Til tross for den vanskelige bakgrunnen er Noel sine sangskriveregenskaper utrolige og meget varierte. Det her veksles det fra den merkelige psykedeliske poplåten "Shakermaker", til den opprørske rockeren "Bring it on Down", til den såre balladen "Slide Away" som handler om den vanskelige kjærlighten. Albumet når sitt høydepunkt med geniale "Live Forever" som er den perfekte poplåt og inneholder en av Noel sine beste gitarsoloer. Sangen har en rekke ganger blitt kåret til tidenes beste sang. Midtveis i albumet for lytteren et avbrudd med den euforiske "Columbia" som rett og slett er en tripprapport og forteller om opplevelsen av å dope seg på ecstacy. Sangen har en deilig groove og rytmen er tydelig inspirert av britisk acid house fra slutten av 80-tallet. Etter følger den langsomme og tunge rockeren "Supersonic", der Oasis tar rocken til nye høyder med noen udødelige gitarpartier og et drivende refreng. Albumet avsluttes med den akustiske klagesangen "Married With Children" som fungerer som et pusterom etter den følelsesladde avslutningen på "Slide Away".

 

Albumet er et enestående musikkverk som viser et engasjert band i fri utfoldelse. Oasis spiller selvsikker rockemusikk og bandet tar med lytteren på hvert eneste sekund av albumet. Dette er lyden av et band som vil ut av miserable Manchester og vinne verden.

 

Fakta:

 

• Lengde: 51:57
  
• Utgivelsesdato: 30. august 1994
  
• Produsenter: Noel Gallagher, Mark Coyle, Owen Morris, Dave Batchelor
  
• Sjanger: Britpop
  
• Plateselskap: Creaton
  
• Antall solgte eksemplarer: ca. 7,5 millioner
  --------------------------------
  
• Mesteparten Definitely Maybe ble innspilt i forlatte Sawmills Studios i Cornwall der de også bodde under innspilningen. For å komme til studioet måtte man ta ferge som senest hadde avgang klokken 22:00. Gutta hadde derfor ofte problemer med å komme tilbake til studioet etter å ha tilbrakt kvelden på puben på et sted utenfor øyen.
  
• Albumet måtte spilles inn tre ganger fordi Noel ikke var fornøyd med innspilningene. Innspilningene tok sted mellom 1993 og 1994.
  
• På den japanske versjonen av albumet er sangen "Sad Song" inkludert.
  
• Bildet fra albumcoveret er tatt fra stuen til Paul "Bonehead" Arthurs i Burnage, Manchester.
  
• Produsent Owen Morris var kun en tidligere lydtekniker som fikk i oppdrag å produsere albumet ettersom ingen av de andre produsentene klarte å fange ånden til bandet. Han og Noel fikk fra tidlig av et godt samarbeid og innlærte seg vaner for produseringen gjennom dette albumet. De begynte ved å først spille inn trommene, bassen og rytmegitaren før Noel spilte inn riffene. Alle instrumenter ble skrudd opp så høyt som mulig og man la over flere gitaroverdubs på sangene. Dette skapte Oasis kjente gitarvegg, noe The Beatles produsent Phil Spector hadde innført for over 30 år siden.
  
• Definitely Maybe var det første albumet i historien som inkluderte vislelyden som kan høres på flere av sangene. Det hele var ment som en spøk fra Noel sin side.
  
• Siden plateselskapet hadde gjeld opp til ørene var de nødt for å gå nye veier. De bestemte seg for å sette opp reklame på steder de aldri tidligere hadde oppsøkt som fotballblader, kampprogrammer og britiske dansemusikkmagasiner. Platekompaniets tro på at Oasis ville appellere til et utradisjonelt publikum ble bekreftet da dansemusikkbladet Mixmag, som vanligvis ignorerte gitarmusikk, ga albumet fem stjerner.
  
• På "Married With Children" spiller Noel på Stone Roses gitarist John Squire sin 1964 Gretsch Chet Atkins Country Gentleman. Gitarsporet fra sangen er tatt fra et opptak Noel gjorde ved sengen sin.
  
• Noel påstår at minst tre av sangene på albumet ble skrevet mens han jobbet i et bygningsfirma. Etter å ha mistet et støpsel på foten og skadet den ble han tilbudt en mindre fysisk utfordrende stilling i firmaet. Han ble plassert i en bod og fikk mye tid til å spille gitar og skrive sanger.
  

 

 

Sporliste:

 

1. "Rock 'n' Roll Star" 5:23 - (Noel Gallagher)

2. "Shakermaker" 5:08 - (Noel Gallagher)

3. "Live Forever" 4:37 - (Noel Gallagher)

4. "Up in the Sky" 4:29 - (Noel Gallagher)

5. "Columbia" 6:17 - (Noel Gallagher)

6. "Supersonic" 4:44 - (Noel Gallagher)

7. "Bring It On Down" 4:18 - (Noel Gallagher)

8. "Cigarettes & Alcohol" 4:49 - (Noel Gallagher)

9. "Digsy's Dinner" 2:32 - (Noel Gallagher)

10. "Slide Away" 6:33 - (Noel Gallagher)

11. "Married With Children" 3:12 - (Noel Gallagher)

 

 

Høydepunkt: Rock 'n' Roll Star, Live Forever, Columbia, Supersonic, Slide Away

Karakter: 10/10

 

 

(What's the Story) Morning Glory? (1995)

 

 

Dette er albumet som skrev Oasis inn i historiebøkene og ble blant de mestselgende platene på 90-tallet. Oasis opplevde enn kommersiell suksess uten like og reddet plateselskapets framtid med de enorme salgene. Før albumet ble utgitt kriget Oasis og Blur om merkelappen "Englands beste band". Selvskrytet og skjellsordene hagler fra Oasis-leiren, en effektiv måte å plassere alle andre i skyggen på. Mens Blur på sin side høres ut som oppstemte kunststudenter, minner Oasis om uvørne lærlinger. Oasis er ikke så opptatt av å briljere med litteraturreferanser, ironi og kompliserte melodiske vendinger. De satser i stedet på instinkt og lager slem popmusikk med tidvis støyende gitarer og en stor dose musikalsk brunst. Hvis Definitely Maybe var et forsøk på et konseptalbum om å ville være en rockestjerne, er oppfølgeren hva som skjer etter drømmen blir oppfylt. De eksplosive rockerne på debutalbumet er blitt erstattet med store, vakre ballader. I motsetning til Definitely Maybe er produksjonen på Morning Glory er variert nok til å håndtere et utvalg i følelser. I stedet for å drukne alt med forsterkere skrudd opp til 12, tilføyes det nå strykere, keyboard, og munnspill. Denne utvidete produksjon gir Noel Gallaghers feiende melodier en emosjonell resonans som han ikke alltid kan formidle lyrisk. Nok en gang henter Noel inspirasjon fra tidligere skatter. Han kan være skyldig i å låne eller å plagiere, men han bruker det kjente riff som byggesteiner. Dette er hvor hans geni ligger: Han er en tyv og har ikke har mange originale tanker, men som melodiskaper han uten likemann.

 

Noels tekster handler ikke lenger om hans gamle liv i Manchester, men nå i større grad om sitt daværende liv og kjendisstatusen han har anskaffet. Sangene handler mer eller mindre om alt eller ingenting og det er tydelig at Noel har benyttet seg av mye rekreasjonelt dopbruk mens han skrev sangene. Han prøver intensjonelt å treffe lytternes følelser og skriver optimistiske sanger som skal fylle stadioner. Sangene har høy allsangfaktor og er ganske kommersielle. Det lages bevisst "anthems".

 

Allerede fra åpningslåten "Hello" hører man at bandet har forandret seg, særlig Liam. Han har tatt syvmilssteg innenfor sine vokale egenskaper og har utviklet et enda kraftigere snerr siden sist samtidig som han fortsatt har den emosjonelle nerven i stemmen sin. Liam bruker nå stemmen sin bedre en tidligere og er blitt mer erfaren, noe som kan tydelig høres i bråkete "Hello". Etterpå følger nok en glamrocker, "Roll With It" som er enkel men på samme tid utrolig fengende. Bandets rytmeseksjon har også vokst siden sist ved Alan Whites inntog som briljerer bak trommesettet. På den lekre popballaden "Wonderwall" viser han tydelig hvorfor han var regnet som blant de mest talenfulle trommeslagerne i verden. Komposisjonen i låten er smellvakker og Liam såre voklaler gir sangen en nerve som beholder friskheten i sangen. Noel overtar som vokalist på allsangen "Don't Look Back in Anger" som er den beste sangen Mott the Hoople aldri lagde. Den neste sangen ”Hey Now” er en fengende poplåt, men blir litt for repeterende. Albumet inneholder også to instrumentaler som på ingen måte er noe mesterverk, men fungerer perfekt som avbrudd i plata. Platen vokser betydelig på den andre halvdelen av albumet, der optimistiske "Some Might Say" og storslåtte "Cast No Shadow" fyller lytteren med følelser. Den støyete trenden fra "Hello" plukkes opp igjen i "Morning Glory", hvor Noel igjen viser hvilken effektiv låtskriver han er. Episke "Champagne Supernova" er en majestetisk avslutning på et fullendt album.

 

Selv om ikke alle sangene holder like høyt nivå, er produksjonen og arrangementene så fengende og effektive at det er vanskelig å ikke la seg begeistre av denne enestående popplaten. Liams stemmeprakt løfter de svake sangene og gir de en følelse de tidligere ikke hadde. Stemmen hans er i sentrum av et åpent, usofistikert lydbilde regjert av ustyrlige gitarer og ilske, men spartanske trommer. Oasis tar nå USA med storm og "Wonderwall", "Don't Look Back in Anger" og "Champagne Supernova" ble spilt over hele verden. Oasis hadde tidligere uttalt at deres mål var å bli større enn The Beatles. Akkurat da var det faktisk flere som lurte på om de kunne komme til å lyktes.

 

Fakta:

 

• Lengde: 50:03
  
• Utgivelsesdato: 2. oktober 1995
  
• Produsenter: Owen Morris, Noel Gallagher
  
• Sjanger: Britpop
  
• Plateselskap: Creaton
  
• Antall solgte eksemplarer: ca. 20 millioner
  --------------------------------
  
• Albumet ble innspilt i Rockfield Studios i Monmouth, Wales. Innspilningen tok sted mellom i mars og mellom mai og juni 1995.
  
• Bildet på albumcoveret er tatt i Berwick Street i Soho, London, en gate kjent for sine independent plateselskaper, blant dem Oasis plateselskap Creaton. De to mennene på coveret er Noels venn Sean Rowley og produsent Owen Morris.
  
• Albumtittelen tok Noel fra en fan som hadde vekket han opp ved å ringe han klokken 04:00 om natten, for så å spørre What's the Story Morning Glory? Denne setningen brukes også i refrenget til "Morning Glory" på plata. Noel irriterer seg over denne tittelen i dag og synes den er meningsløs.
  
• (What's the Story) Morning Glory? er det tredje mest solgte albumet i Storbritannia, kun bak Queen's Greatest Hits og The Beatles' Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band.
  
• I en kåring gjennomført i 1997 av HMV, Channel 4, The Guardian og Classic FM ble albumet kåret til millenniets beste album. Albumet har siden utgivelsen dukket gjentatte ganger opp på lister over tidenes beste album.
  
• På albumets vinylutgave følger sangen "Bonehead's Bank Holiday" med der en full "Bonehead" synger om å stjele biler å sjekke opp jenter på ferie i Spania.
  
• Spornummer 6 og 11 har ikke noe offisielt navn. På baksiden av albumet er det ikke trykket noen tittel, kun et tomt rom, selv om sporene på den mexikanske utgaven av albumet går under navnet "The Swamp Song". Uttakene fra "The Swamp Song" blir satt sammen til en instrumental på "Wonderwall" singelens b-side.
  
• Paul Weller spiller sologitar og har assisterende vokaler på "Champagne Supernova".
  

 

 

 

Sporliste:

 

1. "Hello" – 3:23 - (Noel Gallagher, Gary Glitter, Mike Leander)

2. "Roll With It" – 4:00 - (Noel Gallagher)

3. "Wonderwall" – 4:19 - (Noel Gallagher)

4. "Don't Look Back in Anger" – 4:48 - (Noel Gallagher)

5. "Hey Now!" – 5:42 - (Noel Gallagher)

6. Untitled (aka "The Swamp Song - Excerpt 1") – 0:45 - (Noel Gallagher)

7. "Some Might Say" – 5:29 - (Noel Gallagher)

8. "Cast No Shadow" – 4:52 - (Noel Gallagher)

9. "She's Electric" – 3:41 - (Noel Gallagher)

10. "Morning Glory" – 5:04 - (Noel Gallagher)

11. "Untitled (aka "The Swamp Song - Excerpt 2") – 0:40 - (Noel Gallagher)

12. "Champagne Supernova" – 7:30 - (Noel Gallagher)

 

 

Høydepunkt: Some Might Say, Cast No Shadow, Morning Glory, Champagne Supernova

Karakter: 9/10

 

 

Be Here Now (1997)

 

 

Oasis 90-tallstrilogi avsluttes med et tordenskrall av et album. Be Here Now er Oasis mest omdiskuterte plate grunnet albumets omfattende og ekstreme innhold. For dette er et album som på ingen måter følger opp poparrangementene fra forgjengeren. Her er det massive gitarpartier som står i fokus og sangene utvides til det optimale. Sangene følger fremdeles det tradisjonelle vers - refreng - vers - refreng - bro - refreng rockeformatet, men sangene på Be Here Now er betydelig lengre og popseansene er sløvet ned. Albumet gir også større plass for lydeffekter som omfattes på flere av sangene. Mens Owen Morris tidligere hadde utelatt mange av gitar overdubene, tillater han det her og gir albumet en kolossal kraft. Platen er som et ustanselig lokomotiv som i all sin pompøse glans kjører over en hver kritikk. Nøkkelen bak Oasis sin lyd er dens unngålighet - de er urokkelige i sin tro, noe som medfører at til og med de hardeste rockesangene er trege, stødige og tunge. Og den beherskete sikkerheten, troen på sin storhet, gjør Be Here Now intenst fornøyelig, selv om det gir ingen utvikling i Noel Gallaghers tekster. Han er fremdeles en mester i å sette sammen musikalske arrangementer og i Be Here Now låner han til og med trommeloops fra N.W.A. låten "Straight Outta Compton". I tillegg inneholder albumet referanser til både The Beatles og Bob Dylan. Selv om han inspireres av fortidens musikk er Be Here Now en moderne og frisk plate som også tåler tidenes tann. Han jobber igjen på sitt velkjente territorium gjennom Be Here Now, men det spiller ingen rolle fordi håndverket er både bra og utfordrene.

 

En av svakhetene på platen er de banale tekstene som baserer seg på å gjøre lytteren glad gjennom den optimistiske grunnkjernen Noel utviser i albumets tekster. De betyr verken mer eller mindre enn tekstene på (What's the Story) Morning Glory?, men mangler underfundigheten til forgjengeren. Albumet bærer tydelig preg av Oasis store kokainbruk på den tiden, der Noel i flere av tekstene gir seg selvskryt for så å fortelle om at han ikke bryr seg noe om hva andre synes om han. Sammen med den kolossale musikken er dette typiske karakteristikker for kokainbrukere og mange musikkanmeldere følte at albumet hørtes ut som kokain. På Be Here Now tar Noel i bruk en rekke unødvendige nødrim, noe han tidligere ikke var lat nok til å gjøre. Samtidig har enkelte av sangene noen av Noels beste tekster og lyrikken er svært varierende gjennom hele plata. Det er likevel er det ikke lyrikken som driver denne platen fremover og musikkens tyngdepunkt ligger først å fremst i de nydelige komposisjonene. Det gjør derfor ikke så mye at Be Here Now ikke har noe artistisk budskap i tekstene sine.

 

Musikken på Be Here Now gir lytteren mye variasjon der det går fra harde til det myke, i et enormt spekter av sjangerer. Åpningssporet "D'You Know What I Mean" er en enestående rockesang der Noel klarer å fange "Strawberry Fields Forever" i versene og "Stairway to Heaven" i revers på refrenget. Sangen har også en enorm gitarsolo og med de mange lydeffektene ender sangen på nesten åtte minutter. Etterpå sjokkeres lytteren med den lammende rockeren "My Big Mouth", før det hele roes ned på den episke "Magic Pie". Sistnevnte kunne vært blant Oasis beste sanger hvis ikke refrenget hadde vært så banalt. Likevel er dette en behagelig sang med store tempoforandringer, fantastiske gitarpartier og meningsfulle tekster i versene. Deretter kommer "Stand by Me" med et fengende poprefreng og en dynamisk bro. Tempoet løftes et hakk på arrogante "I Hope, I Think, I Know", før balladen "The Girl in the Dirty Shirt" engasjerer lytteren med flotte komposisjoner. Platens eneste bluessang gjør sitt inntog med "Fade In-Out" som er ulikt alt Oasis har gjort tidligere. Den åpner rolig men midtveis økes tempoet og rytmene slår hardere og hardere inn. Teksten er også blant de beste Noel noen gang har skrevet, med de særdeles unike beskrivelsene. "Don't Go Away" er som å høre debutalbumets "Slide Away" i reprise, men er like følelsesladd og vakker. Refrenget er umiddelbart fengende den såre gitaren utvider sangens følelsesregister. Tittelsangen åpner med en keyboardintro før det udødelige riffet sparkes i gang. Sangen har et sugende refreng og ender i et euforisk sammenbrudd. Så følger platens lengste spor "All Around the World" som runder av på over ni minutter. Sangen har tre nøkkelendringer og høres ut som en kombinasjon av "Hey Jude", "All You Need is Love" og "Penny Lane". De melodiøse arrangementene er fremragende og det enorme orkesteret gir sangen en pompøs stemning som kler låten. Høydepunktet nås under den kokainladde gitarsoloen som ruver over lydbildet, samtidig som orkesteret prøver å overdøve den. Til tross for lengden er "All Around the World" like spennende hele veien og i det sangen fades sakte men sikkert ut, føles det på ingen måte som sangen har vart så lenge. Den siste ordentlige sangen "It's Gettin' Better (Man!!) har et herlig driv og er like adrenalinfylt gjennom alle de syv minuttene. Man får frysninger i det sangen sangen kommer tilbake etter en avventende gitarsolo og det fengende refrenget river lytteren til seg før sangen avsluttes med en rocka gitarsolo. Soloen varer over to minutter og har på et punkt over 40 gitar overduber som er det mest massive øyeblikket på platen ved siden av "My Big Mouth" sin åpning. Den siste sangen på Be Here Now er instrumentalen "All Around the World (Reprise)" der kun orkesteret spiller. Låten blir større og større før albumet avsluttes med lyden av en dør som lukkes.

 

Noel er vis nok til å balansere sine tradisjonelle tendenser med store, åpne produksjoner som fyller albumet med et lydbilde som omfatter mange lag av gitarer, keyboard, strykere, blåsere og mellotroner som utfyller albumet med sitt umiddelbare preg. Den viltvoksende lyden og de enorme melodiske hooksene ville vært nok til å gjøre Be Here Now en vinner, men Liam Gallaghers vokal gir samtidig albumet emosjonell resonans og løfter albumet. På Be Here Now når Liam sitt vokale høydepunkt og leverer noen av tidenes beste vokalprestasjoner. Hans vokale allsidighet fører løfter sangene og er et av albumets store styrker. Han injiserer gift i de harde rockerne men imponerer også på de såre, emosjonelle avleveringene på platens ballader som "Don't Go Away". Kombinasjonen av vold og følsomhet gir Oasis en følelsesmessig kjerne og gjør Be Here Now et triumferende album.

 

Med Be Here Now utviser Oasis en musikalsk maktdemonstrasjon og spiller ut sitt fulle potensial med en ustoppelig kraft som ryster lytteren til benmargen. Dette er lyden av et band på høyden av sin storhet, drevet av stormannsgalskap og hauger med kokain. Man blir umiddelbart i en godt humør når man hører albumet og de oppstemte sangene får lytteren til å føle seg som en verdensmester. Den siste delen av albumet er en ren nytelse der man først tror at musikken ikke kan bli mer fylt med kokain, blir den dynket. Platen er fengende og har en enorm allsangfaktor, i likhet med forgjengerne. Man kan ikke la være å elske Oasis herlige arroganse som de utviser i ytterste grad på dette albumet. Be Here Now er på mange måter et tidsdokument, men samtidig en bunnsolid plate som har tålt tidens tann bedre enn mange av sine samtidige utgivelser. I motsetning til (What's the Story) Morning Glory? fanget ikke Be Here Now tidsånden og skuffet. Det var rett og slett feil album til riktig tid. Likevel er platen en verdig avslutning på britpopen og de stormannsgale, pompøse og storslagne arrangementene og låtene, nedstøvet av kokain, gjør Be Here Now til noe helt unikt.

 

Fakta:

 

• Lengde: 71:38
  
• Utgivelsesdato: 21. august 1997
  
• Produsenter: Owen Morris, Noel Gallagher
  
• Sjanger: Britpop
  
• Plateselskap: Creaton
  
• Antall solgte eksemplarer: ca. 9,5 millioner
  --------------------------------
  
• Oasis begynte innspilningen av albumet i Abbey Road Studios, men ble kastet ut etter tre dager grunnet vill festing og omfattende rusmisbruk. Mesteparten av albumet ble i stedet spilt inn under landlige forhold i Ridge Farm i Surrey.
  
• Det var opprinnelig planlagt at Be Here Now skulle være et dobbeltalbum og at b-sidene fra albumets singler skulle inkluderes.
  
• Albumets tittel er hentet fra et sitat fra John Lennon. I et av de siste intervjuene før han ble drept spurte en BBC journalist hva meningen med livet var. Lennon svarte: "To be here now".
  
• Coveret på Be Here Now er tatt fra Stocks House i Hertfordshire, hjemmet til den tidligere Playboyprofilen Victor Lownes. Rolls Roycen som flyter i bassenget var basert på den legendariske historien om at The Whos trommeslager Keith Moon visstnok parkerte bilen sin i et basseng. Rolls Roycen har også det samme registreringsnummeret på bilen som politibilen på coveret til The Beatles Abbey Road. Det var egentlig planlagt at albumcoveret skulle være av bandets medlemmer i ulike steder verden rundt, men kostnadene ble for store. Jordkloden i bakgrunnen er en anerkjennelse til debutalbumet som også hadde en jordklode på coveret.
  
• De ansvarlige i platekompaniet mente at sangene var for konfronterende og for lange for å bli en kommersiell suksess, men hadde ikke motet til å rådføre seg med Noel ettersom de stolte på han intuisjon etter det andre albumet. De var særlig opprørt over de forlengende lydeffektene på "D'You Know What I Mean" som også var platens førstesingel.
  
• Lydene på "D'You Know What I Mean" er morsesignaler og lyden av en helikoptermotor. Morsesignalene sier "bugger all", "pork pies" og "Strawberry Fields Forever."
  
• Noel har alltid foretrukket å være tilstede under Liams vokalinnspilninger, men grunnet foretninger var han nødt til å reise til USA rett før Liam skulle spille inn. Etter å ha dratt ble Noel ringt opp på morningen av Liam som sa. "Noel, it's Liam. I'm drunk".
  
• Albumet mottok i starten fem av fem stjerner av musikkbladet Q, før de tre år senere satte ned karakteren til to.
  
• Flere av sangene ble skrevet i Mick Jaggers villa i Mustique som Noel lånte i 1996. Han hadde på forhånd skrevet komposisjonen og hadde kun tekstene igjen. Noel begynte sent med arbeidet og for å bli ferdig utviklet han et rituale de siste dagene av oppholdet, der han sto opp, spiste frokost, jobbet, spiste lunsj, jobbet, spiste middag, jobbe før så å sove.
  
• På "Fade In-Out" spiller skuespiller Johnny Depp slide gitar.
  

 

 

Sporliste:

 

1. "D'You Know What I Mean?" – 7:44 - (Noel Gallagher)

2. "My Big Mouth" – 5:02 - (Noel Gallagher)

3. "Magic Pie" – 7:19 - (Noel Gallagher)

4. "Stand by Me" – 5:56 (Noel Gallagher)

5. "I Hope, I Think, I Know" - 4:22 (Noel Gallagher)

6. "The Girl in the Dirty Shirt" – 5:49 (Noel Gallagher)

7. "Fade In-Out" – 6:52 (Noel Gallagher)

8. "Don't Go Away" – 4:48 (Noel Gallagher)

9. "Be Here Now" – 5:13 (Noel Gallagher)

10. "All Around the World" – 9:20 (Noel Gallagher)

11. "It's Gettin' Better (Man!!)" – 7:00 (Noel Gallagher)

12. "All Around the World (Reprise)" – 2:08 (Noel Gallagher)

 

 

Høydepunkt: D'You Know What I Mean, Stand by Me, Fade In-Out, Don't Go Away, All Around the World, It's Gettin' Better (Man!!)

Karakter: 10/10

 

 

Standing on the Shoulder of Giants (2000)

 

 

Standing on the Shoulder of Giants er det første albumet etter Paul "Bonehead" Arthurs og Paul "Guigsy" McGuigans avreise og viser et modnet Oasis. Siden Noel fortsatt er det klart viktigste medlemmet i gruppen og har mesteparten av det kreative ansvaret, kan ikke dette albumet beskrives som debuten til det nye Oasis. Allikevel er dette tydelig begynnelsen på Oasis andre fase. Siden Be Here Now har Oasis opplevd et kraftig fall, særlig i USA, og var nå kun konger i deres hjemland. Medlemmene i gruppen har også vært igjennom store forandringer siden sist, særlig Noel som bodde flere måneder i Frankrike der han på egenhånd rehabiliterte seg fra kokainavhengigheten. Mye av albumet bærer preg av denne overgangen, noe som merkes særlig i tekstene som er mer personlige og tydeligere enn tideligere. Albumets komposisjoner viser Noel sin åpenbare sans for grandios lyd og sekstitallspsykedelika, og eksperimenterer med både elektronika, progressiv rock, gospelkoring og indisk musikk. Samtidig har Oasis beholdt sitt kjennetegn og mange av signaturene er fortsatt på plass - plukking av akustiske gitarer, store hooks, klassiske rytmer og en gigantisk vegg av lyd. Arrangementene er like detaljerte som på Be Here Now, men de er klarere og et større fokus, siden bandets sinn ikke lenger er tåkelagt av dop. Ironisk nok er dette bandets mest åpenlyste psykedeliske og druggy utgivelse hittil. Noel og bandets nye produsent Mark "Spike" Stent har brukt flere timer på å sette sammen mellotroner, svingende gitarer og dansegulvrytmer lånt fra The Chemical Brothers og The Charlatans. Liams stemme er blitt mer raspete men han har samtidig beholdt sitt gjenkjennelige særpreg.

 

Albumets åpningsspor, instrumentalen "Fuckin' in the Bushes", er det nærmeste Oasis har kommet hard rock med sine bredbente Led Zeppelin riff. I "Go Let It Out" klarer Noel å lage en moderne Beatles-sang, og med sine friske hooks og enkle refreng er sangen en umiddelbar slager. Sangens rytme drives framover av en deilig bassrytme. Etterpå ankommer "Who Feels Love?" med sine indisk-inspirerte rytmer og sløve psykedelika. I motsetning til "Go Let It Out" høres "Who Feels Love?" kjedelig ut, men dette er en sang som vokser på deg og som tar tid for å få forstå sangens innholdsrike kontekst. Tempoet økes når rockeren "Put Yer Money Where Yer Mouth Is" som til tross for det urråe navnet skuffer. Selv om sangen har sin friskhet er den blant Oasis svakeste sanger. Den blir alt for repeterende og teksten er til å bli flau av på Noels vegne. Og når man snakker om svake tekster kommer platens desiderte lavmål lyrisk, Liams sangskriverdebut "Little James" som baserer seg på et loop fra John Lennons "Beautiful Boy (Darling Boy)". Sangen åpner med en uutholdelig sødme men blir mer og mer interessant underveis i det sangen løftes før den avsluttes med en flott gitarsolo. Progressive "Gas Panic!" er blant platas høydepunkt med sine svevende elektroniske arrangementer og utrolige tekst. I teksten skildrer Noel åpent om panikkangrepene han opplevde når rusmisbruket hans var på det verste. Platen fortsetter med to åpenhjertige sanger fra Noel, "Where Did It All Go Wrong?" og "Sunday Morning Call" som byr på flott lyrikk og utfyllende mellotronbruk. Noels lyriske lavmål fra "Put Yer Money Where Yer Mouth Is" følges opp i rockeren "I Can See a Liar". Sangen i seg selv er en smakfull rocker, men den enkle teksten ødelegger sangens helhetsinntrykk. Platen avslutter med nydelige "Roll It Over" som bygges rolig opp før den ender i en sonisk gitarsolo. Teksten er meningsfull og gospel koringen gir låten en spirituell dybde.

 

Standing on the Shoulder of Giants er til tross for sitt mørke lydbildet, et meget vakkert album. Det flytende lydbildet passer godt sammen med Liams raspete stemme og gospelkoringene forsterker albumets emosjonelle effekt på lytteren. Som på de tidligere albumene har også Noel denne gangens satt sammen et album med en fri flyt som fortsetter av seg selv. Noel imponerer også med sine dype tekster om hans opplevelse av å komme ut fra 90-tallet og kokainavhengigheten. At Noel spiller de fleste instrumentene på albumet gjør ikke bragden mindre og hans grunnleggende rytmeforståelse utvikler Alan Whites dynamiske tromming. Hadde det ikke vært for de tre svake sangene hadde dette albumet vært en klassiker. Et album for blodfansen.

 

Fakta:

 

• Lengde: 46:41
  
• Utgivelsesdato: 28. februar 2000
  
• Produsenter: Mark Stent, Noel Gallagher
  
• Sjanger: Psykedelisk rock
  
• Plateselskap: Big Brother
  
• Antall solgte eksemplarer: ca. 3 millioner
  --------------------------------
  
• Albumet ble spilt inn i Chateau De La Colle Noire, Frankrike og Olympic Studios, Supernova Heights, og Wheeler End Studios i London
  
• Bakgrunnshistorien bak albumets tittel er tatt fra Isaac Newtons kjente sitat: "If I can see further than anyone else, it is only because I am standing on the shoulders of giants". Noel leste dette på baksiden av en mynt på en pub og syntes det ville være en god albumtittel. Han skrev tittelen på baksiden av en sigarettpakke i fylla. Når han våknet opp neste morgen forstod han at han feilaktig hadde skrevet "Standing on the Shoulder of Giants".
  
• Albumcoveret av skyskraperne på Manhattan har en spesiell effekt; det er umulig å si når på dagen det er. For å få til dette måtte fotografen ta et identisk bilde hver halvtime i løpet av 18 timer. Det ble deretter digitalt retusjert. Alle coverne på singlene baserer seg også på dette bildet.
  
• "Fuckin' in the Bushes" brukes i filmen Snatch og er også med på filmens soundtrack.
  
• På den japanske utgaven av albumet følger "Let's All Make Believe" med som spor 11.
  

 

 

Sporliste:

 

1. "Fuckin' in the Bushes" Noel Gallagher 3:21

2. "Go Let It Out" Noel Gallagher 4:41

3. "Who Feels Love?" Noel Gallagher 5:46

4. "Put Yer Money Where Yer Mouth Is" Noel Gallagher 4:29

5. "Little James" Liam Gallagher 4:17

6. "Gas Panic!" Noel Gallagher 6:10

7. "Where Did It All Go Wrong?" Noel Gallagher 4:29

8. "Sunday Morning Call" Noel Gallagher 5:15

9. "I Can See a Liar" Noel Gallagher 3:15

10. "Roll It Over" Noel Gallagher 6:31

 

 

Høydepunkter: Go Let It Out, Gas Panic!, Sunday Morning Call, Roll It Over

Karakter: 8/10

 

 

Heathen Chemistry (2002)

 

 

Heathen Chemsistry var det første Oasis albumet med bandets nye medlemmer Gem Archer og Andy Bell og skulle vise seg å være starten på en ny æra for Oasis. På albumet er kun halvparten av sangene skrevet av Noel og Archer og Bell bidrar med hver sin sang. Ved siden av sangene bidrar de også med en teknisk finesse og profesjonalitet bandet tidligere har manglet. Albumet var også Oasis siste med Alan White bak trommesettet. Bandet valgte produserte på egenhånd hele skiven for å få så mye kontroll som mulig. På Heathen Chemistry går Oasis tilbake til røttene og satser på jordnær klassisk rock. Lydbildet skiller seg kraftig fra den grandiose rocken på de tidligere platene. Eksperimenteringen fra Standing on the Shoulder of Giants er fjernet og bandet satser nå på det sikre. Likevel kan man fortsatt ane en vag psykedelika i enkelte av sangene. Liams stemme har fortsatt utviklingen siden sist og er nå blitt enda mer raspete.

 

Albumet åpner friskt med "The Hindu Times" som er en klassisk Oasis rocker i kjent stil. Sangen har et flott driv og noen lekre gitardetaljer. Det hele fortsettes med Noels "Force of Nature" som er en stomp rocker. Dessverre høres sangen uengasjert ut og refrenget viser en giddelaus Noel. Archers "Hung in a Bad Place" er fengende og har utvilsomt et potensial, men sangen blir altfor repeterende. Etter en noe svak start på albumet vekkes lytteren av den feiende flotte popballaden "Stop Crying Your Heart Out". Refrenget er som de aller fleste ballader av Noel Gallagher, men er fortsatt like fengende. Liam viser talent med akustiske "Songbird". Den er en kort, enkel og samtidig veldig sjarmerende popsang. Noel prøver å få det til å høres like enkelt ut med "Little by Little", men prøver for hardt. Sangen høres uinspirert ut og er lett å gå lei av. Deretter følger Bells countryaktige instrumental "A Quick Peep". En tom sang som er lett å glemme. Platen når sitt desiderte lavmål med Noels "(Probably) All in the Mind" og "She Is Love". Bandet høres likegyldige ut og sangene lider av mangelfullt innhold og uinspirasjon. Når alt ser som verst ut redder Liam platen med den dystre "Born on a Different Cloud" som viser hvilken fantastisk låtskriver han har blitt. Samtidig som teksten er imponerende er sangen både trippy og drømmende, og bandet utviser stor musikk i komposisjonene. Bak stemmen synger Liam med en indre sjel. Selv om ikke albumets avslutningsspor "Better Man" er Liam fineste øyeblikk som sangskribent, har sangen en groove og naturlighet albumet sårt trenger. Sporet inneholder den skjulte instrumentalen "The Cage" som ikke er verdt å vente på. Sangen minner om en sløvere versjon av "A Quick Peep" og bør helst gå i glemmeboka.

 

Heathen Chemistry vitner om et nytt Oasis som sliter med startvansker. Sangene høres uinspirerte ut og mangler sjel. Noel sliter med å finne kreativiteten og går for de åpenbare løsningene. Archer og Bell imponerer heller ikke nevneverdig med sine sanger og er med på å stadfeste platens kjedelige nerve. Lydbildet i Heathen Chemistry er flatt og mangler tyngden Oasis tidligere hadde. Dessuten prøver bandet for hardt for å få det til å høres enkelt å naturlig ut. Det er derfor overraskende at det er den minst erfarne musikeren i bandet, Liam, som på mystisk vis mestrer dette og tilføyer albumet en naturlig friskhet. Det er ikke mange som hadde trodd at det skulle være nettopp han som redder albumet fra å bli en total fiasko. Likevel er det tydelig at Liam sliter på andre måter. Det en gang så klare og sterke snerret til Liam er nå erstattet med et slitent drag. Dette er på mange måter synonymt med platen som vekker alt for lite entusiasme til å kunne gi lytteren mer enn et par gode sanger. Et bomskudd fra et feigt og tiltakløst Oasis.

 

Fakta:

 

• Lengde: 43:07
  
• Utgivelsesdato: 1. juli 2002
  
• Produsenter: Oasis
  
• Sjanger: Klassisk rock
  
• Plateselskap: Big Brother
  
• Antall solgte eksemplarer: ca. 3,5 millioner
  --------------------------------
  
• Albumet ble innspilt mellom 2001 og 2002 i en rekke ulike studioer.
  
• Albumets tittel er hentet fra en t-skjorte Noel kjøpte på ferie i Ibiza. På logoen sto det: "The Society of Heathen Chemists". Sangtittelen "The Hindu Times" har også en lignende historie.
  
• Albumet lekket ut på nettet allerede tre måneder før utgivelsen. Det ble lenge spekulert at Alan White var muldvarpen i Oasis-leieren.
  
• Noel mente under utgivelsen at albumet var Oasis beste siden debutalbumet.
  
• The Smiths gitarist Johnny Marr spiller både gitar og har assisterende vokaler på flere av sangene.
  

 

 

Sporliste:

 

1. "The Hindu Times" Noel Gallagher 3:48

2. "Force of Nature" Noel Gallagher 4:54

3. "Hung in a Bad Place" Gem Archer 3:31

4. "Stop Crying Your Heart Out" Noel Gallagher 5:05

5. "Songbird" Liam Gallagher 2:10

6. "Little by Little" Noel Gallagher 4:55

7. "A Quick Peep" (Instrumental) Andy Bell 1:19

8. "(Probably) All in the Mind" Noel Gallagher 4:04

9. "She Is Love" Noel Gallagher 3:11

10. "Born on a Different Cloud" Liam Gallagher 6:11

11. "Better Man" Liam Gallagher 4:19

 

 

Høydepunkt: The Hindu Times, Stop Crying Your Heart Out, Born on a Different Cloud

Karakter: 4/10

 

 

Don't Believe the Truth (2005)

 

Etter skuffende Heathen Chemistry slår Oasis tilbake med Don't Believe the Truth. Albumet har et stilrent lydbilde og tar lytterne med til britisk sekstitallsrock. Bandet er mer skjerpet siden sist og legger hele sjelen sin bak låtene. Det blir fortsatt gjort på den enkle måten, men nå har de også energi og inspirasjon med seg. Albumet viser i tillegg et fellesskap innen bandet der hvert medlem bidrar med låter og Noel, Archer og Bell varierer med å spille gitar, bass og keyboard. Sangene rocker ikke like hardt som tidligere men veier opp med mye sangglede og snertne komposisjoner. Det er tydelig at Archer og Bell er blitt varme i trøya og føler seg nå mer komfortable med bandtilværelsen. Bandets avleveringer er direkte og de gjør akkurat nok ut av hver enkelt sang. Liam synger mer inspirert denne gangen og høres på flere av sangene ut som John Lennon. Med Zak Starkey som trommeslager for også bandet en større tyngde og presisjon i lydbildet enn de hadde med Alan White. Man merker Starkeys tilstedeværelse.

 

Andy Bell er mannen bak den kliniske åpningslåten "Turn Up the Sun" som er en tradisjonell rockelåt med et sugende driv og snerrende vokaler fra Liam. Måten låten sparkes i gang etter keyboardintroen fanger lytterens oppmerksomhet og fungerer perfekt som en klassisk åpningslåt fra Oasis, ikke ulik "Be Here Now". Noels "Mucky Fingers" låner direkte fra The Velvet Undergrounds "I'm Waiting for the Man" og engasjerer med spennende akkordprogresjon. Etterpå følger The Kinks-aktige "Lyla" som fenger med sitt spenstige refreng. Ingen genistrek, men passer godt inn i albumets format. Liam leverer en sang for damene med den svulstige "Love Like a Bomb" som kanskje er platas svakeste spor. Den er på ingen måter en dårlig sang og har noen gode keyboard og gitarpartier, men blir til tider litt passiv og kjedelig i lengden. Retroe "The Importance of Being Idle" kommer enda nærmere The Kinks og byr lytteren på en superb retrorocker med en tilhørende tekst. Sangen er også blant Noels beste vokalprestasjoner. Albumet fortsettes med en rask Stones-rocker, "The Meaning of Soul", før det roes ned med "Guess God Thinks I'm Abel". Begge er to gode sanger fra Liam og gir albumet en fin flyt. Klaustrofobiske "Part of the Queue" viser igjen at Noel har en utrolig nerve i stemmen sin og sangen har en fantastisk eksplosivitet. Albumet når sitt lyriske høydepunkt med vakre "Keep the Dream Alive" som også har en klar allsangfaktor. "A Bell Will Ring" inneholder dynamisk gitarspill ved siden av en Liam i toppform som driver sangen til nye høyder. I lekre "Let There Be Love" veksler Noel og Liam mellom å synge og en flott pianooutro avslutter albumet i stil.

 

I Don't Believe the Truth leverer Oasis på det jevne og selv om albumet ikke har noe definitivt høydepunkt er det absolutt et nydelig stykke musikk. Albumet savner kanskje å ha de få utstående sangene, men albumet er såpass jevnt at det ikke gjør så mye. Sangene bidrar også til å skape en flott flyt i albumet. Komposisjonene sitter perfekt og albumet varierer mye mellom bass, gitar og keyboard, noe produsent David Sardy har mye av ansvaret for. Blant av det mest overraskende ved albumet er at det er Andy Bell som har de to mest typiske Oasis sangene og imponerer med teksten i "Keep the Dream Alive". Liam imponerer også med presist og karakteristisk vokalbruk. Don't Believe the Truth er et klassisk musikkverk fylt med godbiter.

 

Fakta:

 

• Lengde: 42:52
  
• Utgivelsesdato: 30. mai 2005
  
• Produsenter: Dave Sardy, Noel Gallagher
  
• Sjanger: Klassisk rock
  
• Plateselskap: Big Brother
  
• Antall solgte eksemplarer: ca. 6 millioner
  --------------------------------
  
• Oasis opplevde store problemer under innspilningen av albumet og spilte inn mange av låtene i flere studioer.
  
• Det gikk nesten et år mellom de to innspilningene av albumet.
  
• Albumets cover gjør sin opptreden på musikkvideoen til "Lyla"
  
• Keyboardspiller Martin Duffy fra Primal Scream hjelper til på "Love Like a Bomb".
  

 

 

Sporliste:

 

1. "Turn Up the Sun" (Andy Bell) – 3:59

2. "Mucky Fingers" (Noel Gallagher) – 3:56

3. "Lyla" (Noel Gallagher) – 5:10

4. "Love Like a Bomb" (Liam Gallagher, Gem Archer) – 2:53

5. "The Importance of Being Idle" (Noel Gallagher) – 3:40

6. "The Meaning of Soul" (Liam Gallagher) – 1:43

7. "Guess God Thinks I'm Abel" (Liam Gallagher) – 3:25

8. "Part of the Queue" (Noel Gallagher) – 3:48

9. "Keep the Dream Alive" (Andy Bell) – 5:46

10. "A Bell Will Ring" (Gem Archer) – 3:08

11. "Let There Be Love" (Noel Gallagher) – 5:29

 

 

Høydepunkt: The Importance of Being Idle, Part of the Queue, Keep the Dream Alive, Let There Be Love

Karakter: 8/10

 

 

Dig Out Your Soul (2008)

 

 

Oasis og produsent Dave Sardy bestemmer seg for å lage nok et konseptalbum. I motsetning til Don't Believe the Truths klassiske "songy" sanger, satser Dig Out Your Soul på groovy, ufiltrert psykedelisk rock. Dette er tung, dyster musikk, så tett, brutal og høyt som Oasis har kan bli. Den bygger videre på selvtilliten fra Don't Believe the Truth og inneholder et lite snev av den disige driften musikken deres hadde på slutten av 90-tallet. Dig Out Your Soul plasserer seg mellom Standing on the Shoulder of Giants og Be Here Now musikalsk, og viser på mange måter hva Be Here Now ville ha blitt uten all kokainen og de mange gitarsporene. Dig Out Your Soul har ikke mye hovmod, ettersom Oasis' spankulerende selvtillit har modnet litt, i likhet med hvordan Noel Gallaghers heltetilbedelse er blitt en distinktiv signatur av sine egne låter. Hans Beatlesque låter høres ut som ingen andres, ikke engang Beatles. Tekstene på albumet er visjonære og gir lytteren bilder av religiøse hendelser og paranoia. Liams stemme har tapt seg i løpet av de siste årene, men i studio er han fortsatt kongen og de skarpe snerrende tilfører albumet mye attitude.

 

Dig Out Your Souls åpningsspor "Bag It Up" er en seig rocker som peker tilbake til debutalbumets "Columbia". Sangen engasjerer lytteren med de raske tempoforandringene og Liams rystende vokaler. På "The Turning" serverer bandet en av de beste rockesangene på flere år med sitt rusende refreng og kraftige melodi. Det sløves ned med "Waiting for the Rapture", der storebror imponerer med flott akkordprogresjon og instinktive vokaler. Etterpå følger den klassiske Oasis-rockeren "The Shock of the Lightning", før Liams vakre "I'm Outta Time" gir albumet en emosjonell dybde med den personlige teksten og de rolige, avventende gitarpartiene. "(Get Off Your) High Horse Lady" tilfører også albumet noe nytt med sin countryaktige groove og rolige vers, men blir for kjedelig og repeterende i lengden. Albumets høydepunkt nås med psykedeliske "Falling Down", en låt med stor nerve som løftes opp med den melodiøse komposisjonen og den visjonære teksten. Gitarene får velfortjent hvile med Archers "To Be Where There's Life" som åpner med sitar før bassen overtar og dominerer lydbildet med en smakfull basslinje. Sangen roes ned før den eksploderer i det Liam gjaller ut "Dig out your soul, cos 'ere we go". "Ain't Got Nothin'" er en ren kopi av "The Meaning of Soul" fra forgjengeren, men rocker like hardt. Dessverre blir sangen litt for enkel og repeterende, og teksten vitner om ignoranse. Det er feedbacken som leder albumet i Bells "The Nature of Reality" som innehar en fantastisk tekst, selv om sangen skuffer med sin mangel på direksjon. Albumet rundes nydelig av med den vestkystaktige bluesgrooven "Soldier On".

 

Dig Out Your Soul viser et potent Oasis som forsøker å utvide sin musikalske horisont. Albumet byr på mange høydepunkter, men blir for ujevn i lengden. Det er særlig på den andre halvdelen av albumet man merker et fall i musikkens kvalitet. Likevel har albumet også sine utvilsomme styrker med solide tekster, gode vokaler, fengende gitarpartier og innehar også en betydelig variasjon i komposisjonene. Et album Oasis verdig, samtidig som det viser at Oasis er like relevant i dag som for ti år siden.

 

Fakta:

 

• Lengde: 45:51
  
• Utgivelsesdato: 6. oktober 2008
  
• Produsenter: Dave Sardy, Noel Gallagher
  
• Sjanger: Psykedelisk rock
  
• Plateselskap: Big Brother, Sony BMG
  
• Antall solgte eksemplarer: ca. 1,2 millioner pr. dd.
  --------------------------------
  
• Albumet ble spilt inn i Abbey Road Studios i London og The Village Recorder, Los Angeles.
  
• Albumet inneholder en rekke lydeffekter mellom sangene, blant annet måkeskrik, måkeskrik i revers og parklyder.
  
• Det skulle egentlig inkluderes to andre sanger på platen, men grunnet Liams bryllup under innspilningen ble de aldri ferdig innspilt.
  
• Noel spiller trommer på tre av sangene
  

 

 

Sporliste:

 

1. "Bag It Up" Noel Gallagher 4:40

2. "The Turning" Noel Gallagher 5:04

3. "Waiting for the Rapture" Noel Gallagher 3:03

4. "The Shock of the Lightning" Noel Gallagher 4:59

5. "I'm Outta Time" Liam Gallagher 4:10

6. "(Get Off Your) High Horse Lady" Noel Gallagher 4:06

7. "Falling Down" Noel Gallagher 4:20

8. "To Be Where There's Life" Gem Archer 4:35

9. "Ain't Got Nothin'" Liam Gallagher 2:14

10. "The Nature of Reality" Andy Bell 3:47

11. "Soldier On" Liam Gallagher 4:50

 

 

Høydepunkt: The Turning, I'm Outta Time, Falling Down, To Be Where There's Life, Soldier On

Karakter: 9/10

 

 

Samlealbum:

 

 

The Masterplan (1998)

 

 

The Masterplan er beviset på hvilken enorm låtskriver Noel Gallagher er. I stedet for å fylle singlenes b-sider med rester og søppel, har hver av Oasis sine singler fra 90-tallet flere glimrende b-sider som like gjerne kunne være singler. De beste b-sidene samles på dette albumet. Albumet varierer med både elektriske rockere, storslåtte ballader og akustiske popsanger sunget av Noel. De største høydepunktene er den svaiende rockesangen "Acquiesce", der Liam synger versene og Noel synger refrenget. Den har et herlig driv og en fantastisk gitarsolo. Avslutningslåten "The Masterplan" er en ren genistrek med sin enorme tekst og svevende melodi. Det er verdt å merke seg at flere b-sider enn de fjorten sangene som blir brukt på platen, ville vært høyst gode nok til å inkluderes på dette albumet. Allikevel, en strålende samling.

 

Fakta:

 

• Lengde: 66:28
  
• Utgivelsesdato: 2. november 1998
  
• Produsenter: Owen Morris, Noel Gallagher
  
• Sjanger: Britpop
  
• Plateselskap: Creation
  
• Antall solgte eksemplarer: ca. 2 millioner
  --------------------------------
  
• Versjonene av "Listen Up" og "I Am the Walrus" ble endret fra den originale utgivelsen på "Cigarettes & Alcohol" singelen. "Listen Up" har en endret gitarsolo, mens "I Am the Walrus" ble forkortet med en fade-out som avsluttes ved 6:25, der den originale hadde med hele avslutningen.
  
• "I Am the Walrus" er hentet fra en opptreden på et Sony Music seminar i Gleneagles, Skottland, i februar 1994. På "Cigarettes & Alcohol" singelen ble dette ført inn som en opptreden fra Glasgow Cathouse, i juni 1994. Dette var fordi Noel synes "recorded at a Sony seminar" ville se forferdelig ut. Dette ble rettet opp i The Masterplans albumhefte.
  
• Alle sangene fra "Cigarettes & Alcohol" og "Some Might Say" er inkludert på albumet.
  

 

 

Sporliste:

 

1. "Acquiesce" Noel Gallagher "Some Might Say" 4:24

2. "Underneath the Sky" Noel Gallagher "Don't Look Back in Anger" 3:21

3. "Talk Tonight" Noel Gallagher "Some Might Say" 4:21

4. "Going Nowhere" Noel Gallagher "Stand by Me" 4:39

5. "Fade Away" Noel Gallagher "Cigarettes & Alcohol" 4:13

6. "The Swamp Song" Noel Gallagher "Wonderwall" 4:19

7. "I Am the Walrus" (live The Beatles cover) John Lennon, Paul McCartney "Cigarettes & Alcohol" 6:25

8. "Listen Up" Noel Gallagher "Cigarettes & Alcohol" 6:21

9. "Rockin' Chair" Noel Gallagher, Chris Griffiths "Roll With It" 4:35

10. "Half the World Away" Noel Gallagher "Whatever" 4:21

11. "(It's Good) To Be Free" Noel Gallagher "Whatever" 4:18

12. "Stay Young" Noel Gallagher "D'You Know What I Mean?" 5:05

13. "Headshrinker" Noel Gallagher "Some Might Say" 4:38

14. "The Masterplan" Noel Gallagher "Wonderwall" 5:22

 

 

Høydepunkt: Acquiesce, Talk Tonight, Listen Up, Rockin' Chair, The Masterplan

Karakter: 8,5/10

 

 

Stop the Clocks (2006)

 

 

Siden dette er en "best of" plate velger jeg å la være å gi karakter. Samlingen av mesterverkene og den gode flyten til albumet gjør dette til et høyst fornøyelig album. Flere av sangene fra Be Here Now og Standing on the Shoulders of Giants savner, uten at det gjør så mye. Dette er et flott album å begynne med for de som ikke er for kjent med Oasis.

 

Fakta:

 

• Lengde: 87:13
  
• Utgivelsesdato: 20. november 2006
  
• Produsenter: Noel Gallagher, Owen Morris, Mark Coyle, Dave Sardy, Oasis
  
• Sjanger: Rock, Britpop
  
• Plateselskap: Big Brother
  
• Antall solgte eksemplarer: ca. 2,5 millioner
  

 

 

Sporliste:

 

Disk 1:

1. "Rock 'n' Roll Star" (from Definitely Maybe)

2. "Some Might Say" (from (What's the Story) Morning Glory ?)

3. "Talk Tonight" (from The Masterplan)

4. "Lyla" (from Don't Believe the Truth)

5. "The Importance of Being Idle" (from Don't Believe the Truth)

6. "Wonderwall" (from (What's the Story) Morning Glory ?)

7. "Slide Away" (from Definitely Maybe)

8. "Cigarettes & Alcohol" (from Definitely Maybe)

9. "The Masterplan" (from The Masterplan)

 

Disk 2:

1. "Live Forever" (from Definitely Maybe)

2. "Acquiesce" (from The Masterplan)

3. "Supersonic" (from Definitely Maybe)

4. "Half the World Away" (from The Masterplan)

5. "Go Let It Out" (from Standing on the Shoulder of Giants)

6. "Songbird" (from Heathen Chemistry) (Liam Gallagher)

7. "Morning Glory" (from (What's the Story) Morning Glory ?)

8. "Champagne Supernova" (from (What's the Story) Morning Glory ?)

9. "Don't Look Back in Anger" (from (What's the Story) Morning Glory ?)

 

All songs written by Noel Gallagher except where noted.

 

 

 

Høydepunkt: Some Might Say, Slide Away, The Masterplan, Live Forever, Acquiesce, Supersonic, Champagne Supernova

 

 

Livealbum:

 

 

Familiar to Millions (2000)

 

 

Familiar to Millions er et livealbum med opptak fra Oasis konsert 21. juli, 2000 på Wembley Stadium. Kvelden før hadde Liam fått vite at hans daværende kone, Patsy Kensit, ønsket en skillsmisse. Han hadde derfor tilbragt store deler av dagen før konserten på puben, noe albumet bærer preg av. Selv om Noel og resten av bandet spiller på sitt vanlige nivå, ødelegger en full Liam helhetsinntrykket av dette med sin giddelause synging som er totalt ute av tone. Enkelte ganger fullfører han ikke engang versene og lar Noel fullføre de. Når Liam først bestemmer seg for å trøkke til låter det mye bedre og Oasis leverer gode versjoner av både "Live Forever" og "Gas Panic!". Liam er i tillegg ustyrlig morsom denne kvelden og kommer med krasse kommentarer om hans kone, britisk presse og Wembley Stadium. Et slapt, men humoristisk livealbum med et band som kjører på autopilot og en beruset vokalist. Ved unntak av noen få sanger, viser ikke dette albumet Oasis fra sin beste side.

 

Fakta:

 

• Lengde: 97:50
  
• Utgivelsesdato: 13. november 2000
  
• Produsenter: Jon Lemon, Mark Stent, Paul Stacey
  
• Sjanger: Rock
  
• Plateselskap: Big Brother
  
• Antall solgte eksemplarer: ca. 1 million
  --------------------------------
  
• Albumet ble utgitt på seks ulike format: DVD, VHS, CD, dobbel kassett, trippel vinyl and MiniDisc. Alle med et ulikt cover.
  
• Avslutningslåten "Helter Skelter" som er en Beatles-coverversjon er innspilt fra Riverside Theatre, Milwaukee, 16. april, 2000.
  
• Liam lar publikum synge refrenget under "Wonderwall", samtidig som han bytter om deler av sangen og ordene ("By now you should have somehow... realised not to sniff glue" / "And all the lights that light the way are... doin' me fuckin' 'ead in!"). Det ble derfor i stedet lagt over Liams vokal på "Wonderwall" fra en konsert i Yokohama Arena, Tokyo, 5. mars, 2000. Den eneste delen fra Wembley konserten som fortsatt er på albumet er linjen "I'm sure you heard it all before, but you never really had a doubt", ettersom han sang dette feil på Yokohama konserten.
  
• Store deler av bitene mellom sangene er klippet ut grunnet Liams banning.
  
• "Cigarettes & Alcohol" innledes med en instrumental med deler av The Beatles "Tomorrow Never Knows", i tillegg til en seksjon fra Led Zeppelins "Whole Lotta Love" til slutt.
  

 

 

Sporliste:

 

Disk 1:

1. "Fuckin' in the Bushes" (intro tape) – 3:04

2. "Go Let It Out" – 5:32

3. "Who Feels Love?" – 5:59

4. "Supersonic" – 4:30

5. "Shakermaker" – 5:13

6. "Acquiesce" – 4:18

7. "Step Out" (Gallagher/Wonder/Cosby/Moy) – 4:05

8. "Gas Panic!" – 8:01

9. "Roll With It" – 4:43

10. "Stand by Me" – 5:49

 

Disk 2:

1. "Wonderwall" – 4:46

2. "Cigarettes & Alcohol" – 6:52

3. "Don't Look Back in Anger" – 5:27

4. "Live Forever" – 5:09

5. "Hey Hey, My My (Into the Black)" (Young) – 3:45

6. "Champagne Supernova" – 6:32

7. "Rock 'n' Roll Star" – 7:26

8. "Helter Skelter" (Lennon/McCartney) – 6:32

 

All tracks written by Noel Gallagher, except where noted.

 

 

Høydepunkt: Gas Panic!, Stand by Me, Don't Look Back in Anger, Live Forever, Hey Hey, My My (Into the Black), Champagne Supernova

Karakter: 4/10

 

----------------------------------------------------------------------

 

Andre Utgivelser

 

 

Videoer:

 

 

Live by the Sea (1995)

 

Fra konserten på Southend Cliffs Pavilion, 17. april, 1995. Inneholder også musikkvideoene til "Rock 'n' Roll Star" and "Cigarettes & Alcohol". Tittelen er tatt fra teksten til "(It's Good) To Be Free" som også er med på videoen. Dette er en fantastisk video spekket med gode sanger som jeg oppfordrer alle til å kjøpe. Du vil ikke angre på det.

Både Liam og resten av bandet er i topp form og lydopptakene er superbe. Morsomt at de også inkluderer opptaket der Noel spiller "D'Yer Wanna Be a Spaceman?" og glemmer teksten slik at han må avbryte den. Dette er etter min mening den beste av videoutgivelsene til Oasis.

 

Sporliste:

 

1. "Rock 'n' Roll Star"

2. "Columbia"

3. "Digsy's Dinner"

4. "Some Might Say"

5. "Live Forever"

6. "Up In The Sky"

7. "Acquiesce" (At the end Noel plays the notes to Sally Cinnamon by The Stone Roses)

8. "Headshrinker"

9. "(It's Good) To Be Free"

10. "Cigarettes & Alcohol"

11. "Married With Children"

12. "Sad Song" *

13. "D'Yer Wanna Be a Spaceman?" * This song is not performed all the way through as Noel makes a mistake and abandons it.

14. "Talk Tonight" *

15. "Slide Away"

16. "Supersonic"

17. "I Am the Walrus"

 

* Noel Gallagher's solo acoustic set

 

All songs by Noel Gallagher, except I Am The Walrus, by Lennon/McCartney.

 

 

...There and Then (1996)

 

 

…There and Then består av opptak fra Oasis største konserter fra (What's the Story) Morning Glory? turneen, Maine Road og Earls Court. Den siste DVDen fra 2001 har med bonus live spor og promo videoene til "Roll With It" og "Acquiesce". En flott samling med liveopptak som viser et sultent band på jakt etter suksess og et entusiastisk publikum.

 

Sporliste:

 

1. Programme Start

2. The Swamp Song

3. Acquiesce (At the end Noel plays the notes to Sally Cinnamon by The Stone Roses)

4. Supersonic

5. Hello (Contains excerpt from Hello, Hello I'm Back Again by Gary Glitter)

6. Some Might Say

7. Roll With It

8. Morning Glory (Acoustic)

9. Round Are Way

10. Cigarettes & Alcohol

11. Champagne Supernova

12. Cast No Shadow

13. Wonderwall

13. The Masterplan

14. Don't Look Back in Anger

15. Live Forever

16. I Am the Walrus (Lennon/McCartney) (Featuring The Bootleg Beatles)

17. Cum on Feel the Noize (Holder/Lea)

 

Tracks 2, 3, 6, 7, 9, 12, 13, 14, 15, 16 and 18 were recorded at Maine Road, Manchester on the 28th April 1996

Tracks 4, 5, 8, 10 and 11 were recorded at Earls Court, London on the 4th November 1995

Track 17 was recorded at Earls Court, London on the 5th November 1995.

 

All Songs are written by Noel Gallagher unless otherwise stated.

 

Bonus lyd CD:

1. Wonderwall (acoustic) (recorded at Earls Court, London on the 4th November 1995.)

2. Cigarettes & Alcohol (recorded at Maine Road, Manchester on the 28th April 1996)

3. Champagne Supernova (featuring John Squire Of The Stone Roses) (recorded at Knebworth Park, Stevenage on the 11th August 1996.)

 

Wonderwall and Champagne Supernova were also included as bonus audio tracks on the ...There And Then DVD.

 

 

Familiar to Millions (2000)

 

 

Fra konserten på Wembley Stadium. Som albumet er dette veldig morsomt selv om det ikke inneholder de store musikalske kvalitetene. For mer informasjon, les Familiar to Millions i albumguiden.

 

Sporliste:

 

1. "Fuckin' in the Bushes"

2. "Go Let It Out"

3. "Who Feels Love?"

4. "Supersonic"

5. "Shakermaker"

6. "Acquiesce"

7. "Step Out" (Gallagher/Wonder/Cosby/Moy)

8. "Gas Panic!"

9. "Roll With It"

10. "Stand by Me"

11. "Wonderwall"

12. "Cigarettes & Alcohol"

13. "Don't Look Back in Anger"

14. "Live Forever"

15. "Hey Hey, My My (Into the Black)" (Young)

16. "Champagne Supernova"

17. "Rock 'n' Roll Star"

18. "Helter Skelter" (Lennon/McCartney)

 

All tracks written by Noel Gallagher, except where noted.

 

Inneholder også:

• 45-minute documentary shot in and around Wembley by Grant Gee including backstage interviews and fans footage.
  
• Multicamera angles on the track "Cigarettes & Alcohol".
  
• Live screen films for "Go Let It Out", "Supersonic", "Live Forever" and "Rock 'n' Roll Star".
  
• Complete Discography (inc. international releases) with audio clips and artwork.
  
• Dolby 5.0 stereo sound.
  
• CD-ROM element, which links to an exclusive page on the Oasis website with as-yet unseen photos and Songplayer module where fans can teach themselves to play "Live Forever".
  
• 'Tambourine' icon: click it and it takes you to and from the documentary in real time. A first for a non-film release.
  
• The VHS features the whole show and a 20-minute documentary (entitled "Mad Fer It") featuring exclusive interviews with Liam and Noel Gallagher. This documentary is unique to the VHS format.
  

 

 

Definitely Maybe (2004)

 

 

En dokumentar om albumet. Gir deg et innsyn av Oasis under innspilningen av Definitely Maybe. Inneholder intervjuer av bandet, tidligere bandmedlemmer og mennesker rundt albumet. Har også med albumet i sin helhet i tillegg til "Sad Song" som kun fulgte med på den japanske utgaven av albumet. Har også med live og TV opptredener av albumets sanger og promo videoene til "Supersonic" (UK & US versions), "Shakermaker", "Live Forever" (UK & US versions), "Cigarettes & Alcohol" and "Rock 'n' Roll Star". En limited-edition utgave av videoen ble gitt ut i med flere liveopptak. Mye interessant og underholdende fakta, men kanskje først og fremst morsomt for bandets fans.

 

 

Lord Don't Slow Me Down (2007)

 

 

Den første disken på DVDen består av en rockumentary der man følger bandet under Don't Believe the Truth verdensturneen. Man kan også høre på kommentatorspor av bandet underveis. I tillegg følger klipp fra Noels Q & A Sessions i New York fra 2006 der han snakker med fans. Den andre disken består av Oasis opptreden fra City of Manchester Stadium, 2. juli 2005. Dette er igjen en kjempeutgivelse, men kanskje spesielt for fansen. Dokumentaren er særdeles morsom og inneholder mange artige klipp, blant dem et klipp der Liam vasker syltetøy ut av ørene sine. Konserten er ikke blant Oasis beste, men er innholdsrik og på ingen måte dårlig.

 

Sporliste:

 

1. "Fuckin' in the Bushes"

2. "Turn Up the Sun" (Andy Bell)

3. "Lyla"

4. "Cigarettes & Alcohol"

5. "The Importance Of Being Idle"

6. "Little By Little"

7. "A Bell Will Ring" "Gem Archer"

8. "Acquiesce"

9. "Songbird" (Liam Gallagher)

10. "Live Forever"

11. "Mucky Fingers"

12. "Wonderwall"

13. "Rock 'n' Roll Star"

14. "The Meaning of Soul" (Liam Gallagher)

15. "Don't Look Back In Anger"

16. "My Generation" (Pete Townshend)

 

All Songs are written by Noel Gallagher unless otherwise stated.

 

 

 

Bootlegs:

 

I løpet av sin tid har Oasis spilt over 1000 konserter. Flere av disse har blitt samlet på bånd og har sirkulert som bootlegs. Man kan kjøpe disse opptakene over hele verden og da spesielt i London som har et enormt marked for Oasis. Siden ingen har rettighetene for disse opptakene er det fullt legalt å kjøpe de. Man kan også laste det ned over nettet. Her er fansiden Live4ever.us et godt alternativ. Kvaliteten på både bandets opptredener på lydopptakene og lydkvaliteten på oppakene er varierende, så det kan være vanskelig å vite hva som er best. Likevel er det er det flere tråder på Live4ever som anbefaler hvilke bootlges man bør anskaffe. Ved siden av bootlegs er det også mulig å få mye annet uutgitt materiale som demoer, instrumentaler av studioalbumene, akustiske versjoner av sanger osv.

 

 

Bonus CDer:

 

 

Dig Out Your Soul - Box set bonus CD (2008)

 

 

Med Dig Out Your Soul Super Deluxe Boxset følger dette albumet med. Albumet består hovedsaklig av remixer av sangene fra Dig Out Your Soul. Remixene gir sangene et nytt utsyn, enten de er mer elektriske, rytmiske, elektroniske eller roligere. Likevel er flesteparten av sangene fra originalen litt bedre en remixene, selv om de er nokså spennende. Noels fantastiske "Lord Don't Slow Me Down", som ble utelatt fra Don't Believe the Truth, er også tatt med på albumet. Liam bidrar med to sanger som ikke ble inkludert på Dig Out Your Soul. Både "Boy with the Blues" og "I Believe in All" er to fantastiske sanger, langt bedre en flere av sangene på originalutgaven av albumet. Sangene skiller seg kraftig fra hverandre musikalsk med kjølige "Boy with the Blues" som harker tilbake til "Born on a Different Cloud", mens "I Believe in All" er en stemningsfull popsang drevet framover av en Liams flotte vokal og en bevegende rytme. Dette trekker opp helhetsinntrykket av en ellers middelmådig utgivelse som vel kun blodfansen vil ha interesse av.

 

Fakta:

 

Lengde: 41:01

Utgivelsesdato: 6. november 2008

Sjanger: Psykedelisk rock

Plateselskap: Big Brother

Antall solgte eksemplarer: ca. ? millioner

 

 

Sporliste:

 

1. "Lord Don't Slow Me Down" Noel Gallagher 3:18

2. "The Turning" (The Jagz Kooner Remix) Noel Gallagher 4:52

3. "Boy with the Blues" Liam Gallagher 4:40

4. "Falling Down" (The Chemical Brothers Remix) Noel Gallagher 4:27

5. "The Shock of the Lightning" (The Jagz Kooner Remix) Noel Gallagher 6:40

6. "I Believe in All" Liam Gallagher 2:41

7. "To Be Where There's Life" (A Richard Fearless Production) Gem Archer 6:24

8. "The Turning" (Alt. Version #4) Noel Gallagher 4:57

9. "Waiting for the Rapture" (Alt. Version #2) Noel Gallagher 3:01

 

 

Høydepunkt: Lord Don't Slow Me Down, Boy with the Blues, I Believe in All, Waiting for the Rapture" (Alt. Version #2)

Karakter: 6/10

 

 

 

Boksset:

 

 

Dig Out Your Soul Super Deluxe Boxset (2008)

 

 

Med Dig Out Your Soul kom også dette bokssettet som inneholder både Dig Out Your Soul og bonus CDen. I tillegg følger også en bonus DVD med en dokumentar kalt "Gold & Silver & Sunshine" (The Making of 'Dig Out Your Soul') som viser klipp fra bandets arbeid med albumet og intervjuer med bandmedlemmene. Musikkvideoen til "The Shock of the Lightning" følger også med, samtidig som DVDen også har et klipp der de viser prosessen med å lage denne musikkvideoen. Med bokssettet er også en bok med artwork fra albumet. Et must for alle Oasis fans.

 

----------------------------------------------------------------------

 

Musikkvideoer

 

 

Supersonic (UK Version) (1994)

 

 

 

Supersonic (US Version) (1994)

 

 

 

Shakermaker (1994)

 

 

 

Live Forever (UK Version) (1994)

 

 

 

Live Forever (US Version) (1994)

 

 

 

Cigarettes & Alcohol (1994)

 

 

 

Whatever (1994)

 

 

 

Some Might Say (1995)

 

 

 

Roll With It (1995)

 

 

 

Morning Glory (1995)

 

 

 

Wonderwall (1995)

 

 

 

Don't Look Back in Anger (1995)

 

 

 

Champagne Supernova (1996)

 

 

 

D'You Know What I Mean? (1997)

 

 

 

Stand by Me (1997)

 

 

 

All Around the World (1998)

 

 

 

Don't Go Away (1998)

 

 

 

Acquiesce (1998)

 

 

 

Go Let It Out (2000)

 

 

 

Who Feels Love? (2000)

 

 

 

Sunday Morning Call (2000)

 

 

 

Where Did It All Go Wrong? (2000)

 

 

 

The Hindu Times (2002)

 

 

 

Stop Crying Your Heart Out (2002)

 

 

 

Little by Little (2002)

 

 

 

Songbird (2003)

 

 

 

Lyla (2005)

 

 

 

The Importance of Being Idle (2005)

 

 

 

Let There Be Love (2005)

 

 

 

Lord Don't Slow Me Down (2007)

 

 

 

The Shock of the Lightning (2008)

 

 

 

I'm Outta Time (2008)

 

 

 

Falling Down (2009)

 

 

----------------------------------------------------------------------

 

Live-videoer

 

 

Slide Away - Chicago, 1994

 

 

 

Supersonic - Earls Court, 1995

 

 

 

I Am the Walrus - Earls Court, 1995

 

 

 

Some Might Say - Maine Road, 1996

 

 

 

Champagne Supernova - Knebworth, 1996

 

 

 

Magic Pie- Earls Court, 1997

 

Se filmen hos Youtube

 

 

Fade In-Out - G-Mex, 1997

 

Se filmen hos Youtube

 

 

Don't Go Away - G-Mex, 1997

 

Se filmen hos Youtube

 

 

Be Here Now- Earls Court, 1997

 

 

 

D'You Know What I Mean - Earls Court, 1997

 

Se filmen hos Youtube

 

 

Gas Panic!- Wembley Stadium, 2000

 

 

 

Live Forever- Wembley Stadium, 2000

 

 

 

Columbia/Morning Glory- Barrowlands, 2001

 

Se filmen hos Youtube

 

 

Acquiesce/Supersonic - Barrowlands, 2001

 

Se filmen hos Youtube

 

 

The Hindu Times - Berlin, 2002

 

 

 

A Bell Will Ring - Manchester, 2005

 

Se filmen hos Youtube

 

 

Rock 'n' Roll Star - Manchester, 2005

 

Se filmen hos Youtube

 

 

The Masterplan - Electrical Proms, 2008

 

Se filmen hos Youtube

 

 

Falling Down - Electrical Proms, 2008

 

Se filmen hos Youtube

 

 

To Be Where There's Life - Electrical Proms, 2008

 

Se filmen hos Youtube

 

----------------------------------------------------------------------

 

Diverse

 

 

Bildekolasj:

 

Liam og Noel på slutten av 80-tallet

 

 

Bandbilde fra 1994

 

 

Oasis i 1995

 

Oasis i 1997

 

 

Bandet med nye bandmedlemmer i 2000

 

 

Bandbilde fra 2002

 

 

Oasis i 2005

 

 

Oasis under en konsert fra Don't Believe the Truth turnen

 

 

Bandet før utgivelsen av Dig Out Your Soul i 2008

 

----------------------------------------------------------------------

 

Linker

• Offisiell MySpace side
  
• Stop Crying Your Heart Out
  
• Live4Ever
  
• OasisWeb
  
• Offisiell nettkjede
  
• Offisiell YouTube-side
  
• Noel-sitater
  
• rkid001.blogspot.com
  
• OasisFanatic
  
• Bandtråd på VGD
  

----------------------------------------------------------------------

 

Sluttord

 

Er klar over at dette ble noe lengre enn de andre albumguidene på forumet, men sånn får det bare være. Verdens beste band fortjener en god og innholdsrik albumguide. Siden Oasis har gitt meg så mye og åpnet opp en ny verden med musikk, ser jeg på dette som en måte å gi noe tilbake på. Dette er ment som en hyllest til bandet samtidig som jeg prøver å få andre til å få åpne opp øynene for dette fabelaktige bandet. Det tok fatisk heller ikke så lang tid å lage dette. Begynte på den i starten av februar og har skrevet litt på den når jeg ikke har hatt noe å gjøre.

 

Selv om Oasis er noe utenfor musikken til bandene som det oftest skrives om på albumguidene, behøver ikke dette å si at Oasis ikke vil falle i smak. Jeg kjenner flere kamerater som hører primært på både black metal, heavy metal og progrock, men som samtidig digger Oasis.

 

Jeg anbefaler dere alle til å dra til deres nærmeste platesjappe i dag og kjøpe et album av Oasis. På denne måten vil kanskje flere forstå at Oasis er så mye mer enn Wonderwall.

 

Kildene jeg har brukt til å lage dette er hovedsaklig meg selv, men jeg har også hentet informasjon fra Wikipedia, dokumentarer på YouTube, SCYHO og diverse nettsteder for bildene som brukes. Jeg vil rette en spesiell takk til Hewitt for hans albumguide om Led Zeppelin som jeg har brukt som mal.

 

Jeg håper dere finner dette interessant og ønsker gjerne at dere gir meg tilbakemelding på albumguiden.

Endret 7. april 2009 av Squire

[Cuneax]

Wow! En av de bedre og mer gjennomarbeidede albumguidene jeg har sett. Er du broren til svinepelz? Bra jobba!

[ResidentDante]

Kjempegjennomført guide, masse spennende info! Oasis rules

[FlowerPower88]

http://www.aftenposten.no/kul_und/article3240287.ece

[tjalla]

Må bare gratulere deg med forumets mest gjennomførte bandguide. Synd den har fått så lite oppmerksomhet.

[Raspeball]

Uten tvil den beste albumguiden jeg har lest til nå. Fantastisk lesing!

 

Det er vel kanskje bare et par år siden jeg virkelig fikk øynene opp for Oasis, og du vet virkelig å sette ord på alle aspekter ved musikken deres.

 

Gratulerer med en superb albumguide! Kommer til å kose meg med denne i lang tid fremover. Tusen takk

[Lord Britishface]

Ville det være mulig å pakke inn alle Youtube-klippene i en spoiler-tag? Tråder tar livet av litt tregere datamaskiner.