Sk!ppy Skrevet 13. april 2009 Forfatter Del Skrevet 13. april 2009 Kommet hjem fra ferie, og leit med katt borte.. overlever >: ) Lenke til kommentar
Bruker-161582 Skrevet 16. april 2009 Del Skrevet 16. april 2009 Dere møtes forhåpentligvis i himmelen da Lenke til kommentar
xypher606 Skrevet 21. april 2009 Del Skrevet 21. april 2009 kjipt å miste kjæledyr, men that's life. de kan ikke leve evig, håper du hadde mange fine år med katten. Lenke til kommentar
Sk!ppy Skrevet 21. april 2009 Forfatter Del Skrevet 21. april 2009 Jada Maange fine år.. Lenke til kommentar
Osturn Skrevet 22. april 2009 Del Skrevet 22. april 2009 Utrolig triste greier å miste en skapning man har blitt glad i. Husker den gangen eg mistet min katt, skjedde 12 april 2008. Husker at det var en søndag, sol og varmt vær. Han pleide å få være ute om nettene, for han likte det så godt. Så hører vi om morgenen at han mjauet utenfor døren, som han alltid pleide å gjøre. Forskjellen var at det var en lang klynkende mjauing. Gikk ned med et undrende blikk i ansiktet, og så at han lå på trappen. Så ikke noe gale med første øyekast. Løftet han så opp for å kose, han skrek av smerte. Så at venstre fot var blodig. Tok han inn, og ropte på samboeren min. Tok han inn på kjøkkenet og så at han hadde brukket foten oppe ved kneet. Foten bare dinglet. Vi fortet oss til dyrlegen, kom akkurat da de åpnet. Frykten var at han måtte avlives, men eg hadde et håp om at det kunne fikses. Dyrlegen brukte ikke mange sekundene på å konstatere at dette var veldig komplisert, og at selv om det kunne fikses, så var det ikke garantert at han kom til å bli helt frisk. I samråd med samboeren min og min mor, så valgte vi derfor å la han få slippe. Han fikk en overdose med narkosemedisin, og sovnet inn i armene mine. Kommer aldri til å glemme at han så på meg mens han fikk dosen, han virket lettet i blikket, og det kunne kjennes ut som om han tok et farvel med meg. Er så uendelig glad for at eg fikk tatt et ordentlig farvel med Festus, selv om det hele skjedde i løpet av vel to timer den dagen. Senere på dagen fikk vi begravet han ikke langt fra huset, på det stedet han pleide å løpe og leke seg. hva som egentlig skjedde med Festus er ikke godt å se. Han kan ha blitt påkjørt av en bil, han kan ha blitt trampet på av hjortene som ferdes hos oss (han pleide å snike seg innpå dem). Faktum er at han drog seg opp til huset vårt for å få hjelp. Det ser eg på som et stort tegn at han var glad i oss:) Glad i Festus <3 Lenke til kommentar
2ball_ Skrevet 22. april 2009 Del Skrevet 22. april 2009 er aldri gøy når et kjeledyr må avlives. syntes det var dumt av foreldrene dine ikke vekket deg. sikkert ikke lett for de heller. (etter 13 år børr det ikke være det) triste greier Lenke til kommentar
Ninjakos Skrevet 23. april 2009 Del Skrevet 23. april 2009 Det er mye bedre å ikke vite det. Å ikke vite at når du går fra katten i buret sitt hos dyrlegen at det er den siste gangen du ser den i live. Ååh, jeg savner Hugoen min. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå