Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Simen1]

Nei det har han ikke rett til. Referer til angrerettloven § 1 (kjøp fra ikke næringsdrivende) og §2 e (persontransporttjenester). Si at billetten er klar til avhenting hvis det var det dere avtalte. Eller send den til han hvis det var avtalen og du har fått adresse etc.

For egen del, bare ignorer ufine svar tilbake fra han.

Endret 6. august 2020 av Simen1

[d'espresso]

On ‎7‎/‎22‎/‎2020 at 12:24 PM, Guest 49231...2a7 said:

Kommer det på rullebladet hvis man for eksempel har med seg en liter for mye brennevin ved kryssing av grensen og blir stoppet?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

Du har sikkert kjørt over grensa allerede, men here goes.

 

Kort forklart: nei, et slikt forhold, oppdaget på stedet og vedtatt av deg, medfører ikke merknad på en politiattest. Hjemmelen for å gi deg forenklet forelegg er tolloven § 16-9. Du kan lese mer om adgangen Tolletaten har til å gi deg forenklet forelegg her. Merk at dette forutsetter at det er tale om mindre alvorlige overtredelser. Du kan få veiledning til hva det innebærer i tollforskriften § 16-9-2. I bestemmelsens første ledd litra a ser du at én liter brennevin over kvota (kan anbefale tollvesenets kvoteapp for å holde styr på det) resulterer i et forenklet forelegg (dersom de andre vilkårene er oppfylt) på 400 kroner, og inndragelse av flasken(e) som overstiger kvoten.

 

I politiregisterloven § 41, som regulerer hva som dukker opp på en uttømmende attest, ser du i første ledd litra b at forenklet forelegg ikke skal anmerkes.

Endret 8. august 2020 av d'espresso

[krikkert]

tom waits for alice skrev (På 2.8.2020 den 12.17):

Et spørsmål om særeie/felleseie/tinglysing. Fruen og jeg har felleseie, hus, bil og annet er felles. Så kommer to objekter vi har særeie på: Jeg har arvet en hytte og hun en leilighet. Leiligheten ble solgt. Vi skrev så en avtale oss i mellom om at all eiendom, formue og gjeld fra dato skulle være felleseie. Undertegnet av begge og av livsarvinger. (Et særkullsbarn gjør at arvebrøken blir ulik.)

Denne avtalen er foreløpig ikke tinglyst, og jeg står dermed som eier på hytta hos Kartverket.

Spørsmålet er: Jeg leste et sted at slike avtaler ikke trenger tinglyses, annet enn som trygghet overfor tredjepart. Stemmer det? Hos Kartverket finner jeg at ved slik overføring er en ektepakt tilstrekkelig, skjøte behøves ikke, og at det uansett er fritatt for dokumentavgiften.

Det rinner meg også i hu at arv som er testamentert som særeie ikke uten videre kan bli felleseie. Det er vel hytta, skjønt jeg er usikker på om testamentet noen gang ble tinglyst. Skaper det noen komplikasjoner oppi alt dette?

Nå antar jeg at hytta etterhvert enten blir solgt enten til andre eller en av barna. I så fall er den jo omsatt i penger og problemet borte.

Takk for svar og kommentarer!

Geir

Overdragelse av fast eiendom mellom ektefeller krever ektepakt for å være gyldige, jf. ekteskapsloven § 50. Det vil si at hvis gaven ikke skjer ved ektepakt er den ikke bindende for noen av dere, og heller ikke overfor kreditorer. Overfor kreditor kreves i tillegg tinglysning, jf. ekteskapsloven § 55. 

Arv som er testamentert som særeie kan ikke gjøres om til felleseie av arvingen, jf. ekteskapsloven § 48. Selges en særeiegjenstand blir pengene/salgssummen særeie - men det er naturligvis ikke til hinder for at pengene brukes opp. 

[Smultring77]

Hei. 
 

da var det plutselig min tur å trenge gode svar på noe. 
 

gutt 16 år. Bor hos mor På Voss utenfor Bergen. 
gutt ønsker å gå på skole i Bergen 1,5 timer kjøretid. Gutt ønsker å bo hos besteforeldre, mens guttens far som også bor i Bergen ønsker at sønnen skal bo der. Gutt går med på å flytte til faren nå ved skolestart. 
 

far ønsker adresseendring på gutten slik at han får hovedomsorgen og utvidet barnetrygd pluss pluss siden han allerede har andre barn boende hos seg fått med annen mor. 
 

mor på Voss ønsker ikke å gi fra seg hovedomsorgen til far ( mange gode grunner ) men ønsker å beholde denne, samt dekke alle løpende utgifter for gutt 16, pluss sette over barnetrygd direkte til sønnen  

hadde gutten flyttet til besteforeldre eller på hybel ville jo ikke dette vært noen nøtt. Da hadde vel mor beholdt alt som vanlig. Men siden han flytter til faren for å gå på skole så kommer det vel inn en haug med andre regler? Siden det er hans biologiske far han flytter til? 
 

mener jeg også har lest at hovedomsorgen flyttes automatisk til den av foreldre som ungen bor hos. 
 

kan jeg få litt hjelp her ? Takk. 

Endret 14. august 2020 av Smultring77

[tom waits for alice]

krikkert skrev (På 14.8.2020 den 18.19):

Overdragelse av fast eiendom mellom ektefeller krever ektepakt for å være gyldige, jf. ekteskapsloven § 50.

Takk for svar. Etter det jeg leser i loven antar jeg at vår skriftlige avtale med tre vitner duger som ektepakt. Eller er det noen andre formelle krav?

krikkert skrev (På 14.8.2020 den 18.19):

Overfor kreditor kreves i tillegg tinglysning, jf. ekteskapsloven § 55. 

 Nå er vi foreløpig ikke så opptatt av kreditorer i denne sammenhengen. Vi gjør dette dels fordi vi rent sentimentalt ønsker felleseie over disse eiendommene  og annen formue, og har brukt lang tid på å komme dit. Og dels fordi felleseie for alt gjør "regnestykket" enklere når egne og særkulls barn en gang skal arve oss, siden morsarv og farsarv blir 50/50 av alt vi eier.

Så bør den nok tinglyses i alle fall, men først må den jo være gyldig, og det er den ikke hvis vi ikke kan se bort fra testamentert særeie:

krikkert skrev (På 14.8.2020 den 18.19):

Arv som er testamentert som særeie kan ikke gjøres om til felleseie av arvingen, jf. ekteskapsloven § 48.

Det var det jeg trodde. Ser også at det ikke er enkelt å få endret en slik klausul i ettertid. Så da må vi skrive ny ektepakt i alle fall.

Nå er ikke dette bolig, bare en hytte, så da er det ikke kritisk hva våre arvinger måtte ønske, annet enn for den nevnte fordelingen. Ser i §43 at uskiftet bo inkludert særeie kan avtales i ektepakten, så da kan vi vel i alle fall avtale det.

Nå er det slik at all annen arv, fra begge sider, har for lengst gått inn i vår felles økonomi, og har så under den avtalte forutsetning at hytta også skal det. En løsning var kanskje å skrive en ny ektepakt der vi avtaler en skjevfordeling av felleseiet som tilsvarer verdien av særeiet? Eller kan jeg selge 50% av hytta til kona, og så gi henne salgssummen som gave gjennom ektepakten?  

Edit:

krikkert skrev (På 14.8.2020 den 18.19):

Selges en særeiegjenstand blir pengene/salgssummen særeie - men det er naturligvis ikke til hinder for at pengene brukes opp. 

Sier § 49 at vi kan avtale i ektepakten at for eksempel salgssummen ikke er særeie? Hva er "det som trer i stedet for eiendom" i denne sammenheng?

Geir

 

Endret 15. august 2020 av tom waits for alice

[Drunkenvalley]

Hei, eg spør dumt... men eg skal arve bolig i slutten av måneden. I den forbindelse har me ei dame som leier leiligheten i første etasje.

Nyleg blei eg bekymra etter at ein henvendelse frå ho ga meg innsikt inn i tilstanden til leiligheten. Ho har litt hoarder tendenser, og det er skrot frå gulv til tak i deler av leiligheten. Ho er også gammal, har begrenset mobilitet, og røyke som ei skorstein.

Eg er bekymra for kostnader når ho evt flytte ut. Det er intet depositum i originale avtalen.

• Eg håpe jo at hvis ho flytte ut at barna hennes hjelpe henne og rydder, men sjølv då vil me måtte ta hånd om tobakkslukta og litt.
• I tillegg er eg jo bekymra at barna kanskje ikkje ser verdien i å ta med seg alt, og lar ting stå igjen.
• Spesielt om det skulle bli dødsbo veit eg ikkje om barna er interessert i å ta med seg anna enn småverdier.

Så eg undre kva alternativer eg har for å sikre meg mot at me sitte med skjegget i postkassa.

1. Kan eg kreve erstatning om det trengs utrydning, utvask, osv, sjølv om det ikkje er depositum? Og kan dette rettes mot eit dødsbo om det er aktuelt?
2. Kan eg seie opp leigeavtalen ho har i dag ved overtakelsen og få opprettet ei ny leigeavtale? Eg ynskje ikkje komma med store kravene, men litt tak over hodet hadde vore ideelt. Skjønt eg er og bekymra at ho ikkje har ei krone å tilby for å opprette depositum, så me er kanskje like langt.

Endret 22. august 2020 av Drunkenvalley

[Simen1]

Husleieloven svarer på mye av det du spør om. F.eks hva som skjer ved leietakers død, adgang til prisregulering, manglende utrydding etc.

Som en praktisk løsning på depositum kan jeg foreslå gradvis opparbeiding av depositum med et lavt månedlig beløp fram til ønsket depositum.

Endret 23. august 2020 av Simen1

[Drunkenvalley]

Det var intet openbart relevant eg fann; det er usannsynleg at familien hennes ynskje overta leiligheten ved bortgang. Det eg er bekymra for er at folk forsvinne over alle hauger med leiligheten framleis full av verdiløst skrot, og eg sitt igjen med rekninga for rydding, vasking og retting av eventuelle mangler. ?

Ho er minstepensjonist, ikkje enke det eg veit, etc, så eg skal i hvertfall prate litt med dei rundt emnet og sjå om me kan nå ei fungerende løysing re: depositum.

[Simen1]

Vel, leieforholdet løper jo videre etter dødsfallet, med dødsboet som leietaker og dødsboet eller du må eventuelt formelt si opp avtalen. Da gjelder normal oppsigelsesfrist. Arvingene bør være interessert i å avvikle leieavtalen raskest mulig og rydde opp raskest mulig slik at du får muligheten til å leie ut til noen andre før oppsigelsestida løper ut. Hvis du gjør det så har de rett på tilsvarende avkorting av betaling for oppsigelsesperioden. F.eks hvis oppsigelsestida er 3 mnd og de rydder og vasker ut i løpet av 1/2 mnd og du får leid ut til noen andre fra 1 mnd etter dødsfallet så skal de bare betale fram til du får leie fra noen andre. Det har dødsboet økonomisk interesse i å bidra til.

Men også dersom hele oppsigelsestida leies av dødsboet har de interesse av å rydde og vaske fullstendig ut fordi du kan kreve betalt for rydding av gjenværende saker og manglende utvask. Velger du å gjøre dette er det en fordel å leie inn firmaer til å gjøre jobben slik at kostnadene blir godt dokumenterbare og udiskuterbare. Det er mye å spare for dødsboet om slektninger/arvinger tropper opp og gjør det på dugnad.

Du er altså godt sikret med krav i boet, og de har mange incentiver for å rydde og vaske ut.

Endret 23. august 2020 av Simen1

[Neonex]

Har nettopp kjøpt en enebolig fra 1970 (rent oppussingsobjekt - nytt tak fra 2010, ellers må det meste tas) hvor planen er å lage en utleiedel i kjelleren. 2. etasje er ca 85 kvm, kjelleren er 55 (+ et rart areal som lett kan omgjøres og nok vil øke areal til 65 kvm).

Kan jeg risikere å gå på en smell mtp at da den nye delen (Selv om den er mindre) kan medføre at jeg må skatte, siden den da vil ha større utleieverdi enn delen oppe? Planen er å ta det i to etapper grunnet økonomi; og begynne med utleiedelen først.

Skjønner jo at det nok er sånn teoretisk, men hvordan er det i praksis? Ser de bare på areal, eller tar de stikkprøver? Er det sånn at i all praksis vil det som oftest gå greit?

[Nimrad]

Er det noe problem å ta studiepoeng under foreldrepermisjon? Alt jeg finner om student og foreldrepermisjon er de som blir gravide under studier, men hva med om man er i jobb og oppfyller alle andre krav, er det "lov" å ta studier mens man er hjemme med barnet?

[krikkert]

Drunkenvalley skrev (På 23.8.2020 den 1.35):

Hei, eg spør dumt... men eg skal arve bolig i slutten av måneden. I den forbindelse har me ei dame som leier leiligheten i første etasje.

Nyleg blei eg bekymra etter at ein henvendelse frå ho ga meg innsikt inn i tilstanden til leiligheten. Ho har litt hoarder tendenser, og det er skrot frå gulv til tak i deler av leiligheten. Ho er også gammal, har begrenset mobilitet, og røyke som ei skorstein.

Eg er bekymra for kostnader når ho evt flytte ut. Det er intet depositum i originale avtalen.

• Eg håpe jo at hvis ho flytte ut at barna hennes hjelpe henne og rydder, men sjølv då vil me måtte ta hånd om tobakkslukta og litt.
• I tillegg er eg jo bekymra at barna kanskje ikkje ser verdien i å ta med seg alt, og lar ting stå igjen.
• Spesielt om det skulle bli dødsbo veit eg ikkje om barna er interessert i å ta med seg anna enn småverdier.

Så eg undre kva alternativer eg har for å sikre meg mot at me sitte med skjegget i postkassa.

1. Kan eg kreve erstatning om det trengs utrydning, utvask, osv, sjølv om det ikkje er depositum? Og kan dette rettes mot eit dødsbo om det er aktuelt?
2. Kan eg seie opp leigeavtalen ho har i dag ved overtakelsen og få opprettet ei ny leigeavtale? Eg ynskje ikkje komma med store kravene, men litt tak over hodet hadde vore ideelt. Skjønt eg er og bekymra at ho ikkje har ei krone å tilby for å opprette depositum, så me er kanskje like langt.

Som arving trer du inn i arvelaters rettsposisjon - det arvelater kan gjøre kan du gjøre, og det arvelater ikke kunne gjort kan heller ikke du gjøre. Utleiers død gir ingen spesielle rettigheter etter husleieloven, kun leietakers død er særregulert. 

Utgangspunktet er at du må beholde avtalen slik den er. Er det ikke avtalt noe depositum kan ikke du kreve depositum (husleieloven § 3-5 sier "det kan avtales at leieren ... skal deponere et beløp", ikke "utleieren kan kreve ..."). Alternativet til depositum er ofte en form for garanti, fra NAV eller andre. 

Et depositum er en form for sikkerhet - det skal sikre at det finnes noen penger slik at erstatningskrav blir betalt. Selve erstatningskravet er ikke avhengig av at det finnes en sikkerhet, og du vil kunne fremme et krav om å få dekket slike utgifter. Men hvis dødsboet er insolvent - noe det ofte er for minstepensjonister - er det ikke sikkert det er noe å hente. Arvinger har heller ingen plikt til å skifte et dødsbo. Begravelsesutgifter har førstepri i dødsboet, og en begravelse kommer fort på 30-50k, så mye av dødsboets midler kan fort gå til begravelsen. 

 

 

Neonex skrev (På 23.8.2020 den 21.50):

Har nettopp kjøpt en enebolig fra 1970 (rent oppussingsobjekt - nytt tak fra 2010, ellers må det meste tas) hvor planen er å lage en utleiedel i kjelleren. 2. etasje er ca 85 kvm, kjelleren er 55 (+ et rart areal som lett kan omgjøres og nok vil øke areal til 65 kvm).

Kan jeg risikere å gå på en smell mtp at da den nye delen (Selv om den er mindre) kan medføre at jeg må skatte, siden den da vil ha større utleieverdi enn delen oppe? Planen er å ta det i to etapper grunnet økonomi; og begynne med utleiedelen først.

Skjønner jo at det nok er sånn teoretisk, men hvordan er det i praksis? Ser de bare på areal, eller tar de stikkprøver? Er det sånn at i all praksis vil det som oftest gå greit?

I praksis ser man som oftest på kvadratmeter og antar at boligen har jevn kvadratmeterpris. Men situasjonen du beskriver vil raskt kunne føre til at utleieverdien av det du leier ut vs hva du bruker selv blir for høy, og da vil du måtte skatte av inntektene frem til du får økt verdi "oppe". 

Et annet spørsmål er hvor mye du egentlig risikerer å skatte av. Du får fradrag for utgifter til vedlikehold (men ikke oppussing), noe som innebærer at faktisk skatt som andel av brutto leieinntekt kan bli lavere enn vanlig. 

Nimrad skrev (58 minutter siden):

Er det noe problem å ta studiepoeng under foreldrepermisjon? Alt jeg finner om student og foreldrepermisjon er de som blir gravide under studier, men hva med om man er i jobb og oppfyller alle andre krav, er det "lov" å ta studier mens man er hjemme med barnet?

Foreldrepenger samordnes ikke med studier (studier påvirker ikke foreldrepenger), men foreldrepenger teller mot Lånekassens inntektsgrenser. 

[Gjest 49231...2a7]

Som tillitsvalgt, er drøftelse av turnusplan konfidensielt?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Gjest 49231...2a7]

I dagligvare ^

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[FrihetensRegn]

Interessant lesning: https://www.dagbladet.no/nyheter/ruinert-av-nav-og-advokatregninger/72712830

Det er ikke lett å søke rettferdighet med en etat som går imot tingrettsdom og advokat som er vanskelig og dyr.

[krikkert]

Gjest 49231...2a7 skrev (19 timer siden):

Som tillitsvalgt, er drøftelse av turnusplan konfidensielt?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

Hvilke konkrete plikter du har som tillitsvalgt kommer an på tariffavtalen, men drøftelse av turnusplan kan være konfidensielt, litt avhengig av hvilke opplysninger som fremkommer, eller selve forhandlingssituasjonen. 

[d'espresso]

On 11/21/2019 at 3:00 PM, krikkert said:

Tror nok den blir det. Siden informasjon om rettsavgjørelser sprer seg så fort så må påtalemyndigheten i større grad anke på lovanvendelse for å forhindre at "gale" avgjørelser blir stående. Dessverre. 

En liten oppfølging på denne saken nå. Her kan saken "Brukte mobilen i bilkø i Drammen - nå går saken til Høyesterett". Jeg regner med at det er tale om LB-2020-16872  og at denne nå tydeligvis skal opp for Høyesterett.

Endret 2. september 2020 av d'espresso

[Simen1]

Saken ligger bak en betalingsmur så jeg får ikke lest den, men UP i Nord-Norge har i hvert fall begynt å praktisere i henhold til dommen.

[d'espresso]

Her er NRK sin omtale av samme sak.

[Gjest 49231...2a7]

Når det kommer opp «det blir ny turnus fra **», du jobber på en plass med lang åpningstid, skal ikke nye turnusen drøftes med hver enkelt ansatt, eller holder det å spørre kun tillitsvalgte om han/hun har innsigelser? 

Er det OK praksis å fortelle ansatte at det er for sent å komme med ønsker, innsigelser, en uke etter varsel om turnusendring og tre uker før endringer trer i kraft?

Anonymous poster hash: 49231...2a7