Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[tom waits for alice]

Lurte litt etter en diskusjon på facebook. Er statlig eiendomssalg registrerings-/tinglysingspliktig? I dette tilfellet er det Statskog som selger skogområder til private. Vi da salget være registrert slik at man i ettertid kan se hvem kjøper er? 

Geir

[Drunkenvalley]

10 hours ago, Lami said:

Er det lov å leie leie rom hos noen, for å så låne rommet ut til familie?

Framleie krever ordinært tillatelse. Det høyres jo løpende ut som dette er framleie om ein ikkje sjølv skal bu der.

[krikkert]

Lami skrev (10 timer siden):

Er det lov å leie leie rom hos noen, for å så låne rommet ut til familie?

Så lenge leieren bor der selv kan man ta inn slekt i oppad- og nedadstigende linje samt fosterbarn uten utleiers samtykke, jf. husleieloven § 7-1. 

Skal man ikke bo der selv kreves som regel utleiers samtykke, jf. husleieloven § 7-2 flg. 

Simen1 skrev (1 time siden):

Jeg fikk ikke svar i denne tråden, så jeg spør like gjerne her:

Hypotetisk: Dersom jeg monterer ei gigantisk luft-vann varmepumpe hjemme, finnes det juridiske hindringer mot at jeg kan selge fjernvarme til nabolaget? Slik jeg tolker energiloven handler den bare om omforming av elektrisk energi til annen elektrisk energi og ikke til andre energibærere som vann. Tilleggspørsmål: Kan jeg i så fall utnytte forskriften om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg for å få nybygg over 500m2 BRA som kunder?

Energiloven gjelder "produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi", jf. energiloven § 1-1 første ledd. 

Fjernvarmeanlegg er "teknisk utrustning og tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, overføring og fordeling av varmtvann eller annen varmebærer til eksterne forbrukere", jf. energiloven § 1-3 (2). At fjernvarmeanlegg omfattes av energiloven har vært gjeldende rett siden energiloven opphevet fjernvarmeloven av 1986, se Ot.prp.nr. 43 (1989-1990) pkt 6 om "Fjenvarme" (sic). 

Fjernvarmeanlegg er imidlertid bare konsesjonspliktig hvis 1) ytelsen overstiger 10 MW, og 2) anlegget forsyner eksterne forbrukere. Så hvis du holder megavarmepumpa under 10 MW så slipper du å søke konsesjon. 

En annen problemstilling vil være byggesaksbehandling - det er bare konsesjonspliktige anlegg som er unntatt byggesaksbehandling. Det finnes en mengde mulige juridiske hindre innen plan- og bygningsretten, som f.eks. at tiltaket er uforenlig med arealbestemmelser i kommuneplanen. Ellers har du naborettslige problemstillinger, forurensningsrettslige problemstillinger, mv...

Det er kommunen som pålegger tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegg. Forskriften du lenker til gjelder Harstad kommune i Troms. Legg merke til at forskriften er begrenset til "det området i kommunen som omfattes av konsesjon for fjernvarmeanlegg". Den som har bygget fjernvarmeanlegg uten konsesjon i Harstad kan ikke påberope seg forskriften som grunnlag for å kreve at kunder knytter seg til anlegget. 

 

tom waits for alice skrev (37 minutter siden):

Lurte litt etter en diskusjon på facebook. Er statlig eiendomssalg registrerings-/tinglysingspliktig? I dette tilfellet er det Statskog som selger skogområder til private. Vi da salget være registrert slik at man i ettertid kan se hvem kjøper er? 

Geir

Staten tinglyser eiendomssalg. 

[Simen1]

Takk for interessant svar. Det ser ut som det potensielt kan løse problemet beskrevet i denne artikkelen, ved å benytte vann som energibærer i stedet for elektrisitet. Men det har som du viser klare begrensninger med tanke på konsesjonsplikt og tilknytningsplikt, samt at tiltaket må godtas av byggesakskontoret. Nå er det ikke alle endringer i bygg (eller hageboder o.l) som er søknadspliktig, men da begrenser det seg ennå mer i størrelse og omfang.

Eller sagt på en annen måte: Et nytt borettslag kan potensielt bygges med energioverføring mellom byggene, uten konsesjon. f.eks utført som varmepumpebasert varmesentral i det ene bygget og varmefordeling til nabobyggene. Det kan jo være et aktuelt problem i forbindelse med avvikling av oljefyring i eldre blokker og bygårder. Eller innad på skoletomter som bygges ut med flere bygg.

[tom waits for alice]

krikkert skrev (40 minutter siden):

Staten tinglyser eiendomssalg. 

Takk. Da kan man finne kjøperen.

Geir

[Herr Brun]

Energiloven kapittel fem regulerer fjernvarme, og erstatter den tidligere fjernvarmeloven. Tilknytningsplikten gjelder bare når tilknytningsplikt er bestemt i plan etter plan- og bygningsloven, og kan bare bestemmes for konsesjonspliktige anlegg. Terskelen for konsesjonsplikt står i el kap fem eller i energilovsforskriften. Kan finne kildehenvisninger i kveld om jeg husker det. 

Edit: så ikke ny side med svar fra krikkert...

 

Simen1 skrev (6 timer siden):

Takk for interessant svar. Det ser ut som det potensielt kan løse problemet beskrevet i denne artikkelen, ved å benytte vann som energibærer i stedet for elektrisitet. Men det har som du viser klare begrensninger med tanke på konsesjonsplikt og tilknytningsplikt, samt at tiltaket må godtas av byggesakskontoret. Nå er det ikke alle endringer i bygg (eller hageboder o.l) som er søknadspliktig, men da begrenser det seg ennå mer i størrelse og omfang.

Eller sagt på en annen måte: Et nytt borettslag kan potensielt bygges med energioverføring mellom byggene, uten konsesjon. f.eks utført som varmepumpebasert varmesentral i det ene bygget og varmefordeling til nabobyggene. Det kan jo være et aktuelt problem i forbindelse med avvikling av oljefyring i eldre blokker og bygårder. Eller innad på skoletomter som bygges ut med flere bygg.

Dette er helt standard løsning i store byggeprosjekter i dag. Både for nybygg og ved erstatning av oljekjel. 
Jeg har vært involvert i saker om unntak fra konsesjonsplikten for nybygg (Fordi utbygger vil ha energibrønnsentral, blant annet fordi en da klarer seg uten tørrkjøling og kan bruke takareal bedre) som involverte flerbyggsløsninger, og blokken jeg bor i bygger ut felles løsning med naboene som er et annet sameie. 

 

tom waits for alice skrev (6 timer siden):

Takk. Da kan man finne kjøperen.

Geir

Hvis du vet gårds- og bruksnummer som blir solgt. Hvis du vet at et gitt område er solgt er det en grei jobb. Hvis du vil avdekke at et gitt område er solgt, eller lage en oversikt, må du jobbe litt. 

Endret 21. januar 2020 av Herr Brun

[tom waits for alice]

Herr Brun skrev (21 minutter siden):

Hvis du vet gårds- og bruksnummer som blir solgt. Hvis du vet at et gitt område er solgt er det en grei jobb. Hvis du vil avdekke at et gitt område er solgt, eller lage en oversikt, må du jobbe litt. 

OK. Takk. Jeg forstår det som at Statskog hadde listet all eiendommene med navn og kommune, men ikke gårds- og bruksnummer, og det ville ikke Statskog oppgi.

Geir

[Simen1]

Jeg vet ikke hvor oppdatert kartverkets norgeskart.no er, men man kan finne gårds og bruksnr ved å klikke på det aktuelle området i kartet.

[Llandari]

Oppdateres så fort noe er tinglyst, om jeg ikke husker feil.

[d'espresso]

On 11/15/2019 at 12:47 PM, d'espresso said:

Jeg har et spørsmål om den relative reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven § 27 (1), og "burde ha oppdaget".

Fristen løper jo etter at forbrukeren "oppdaget eller burde oppdaget" mangelen. Og en generell undersøkelsesplikt er det jo ikke. Men, hvor lenge kan man egentlig la et produkt ligge i emballasjen, før man åpner, og så konstaterer at det er en mangel (f.eks en transportskade)?

 

Dersom svaret er "evig", så sitter man jo bare igjen med den absolutte reklamasjonsfristen, og bevisspørsmål etter § 18? Virker noe tynt.

Børster støv av denne igjen. Konklusjonen på spørsmålet er at den relative fristen (ofte 2 måneder) begynner å løpe fra man faktisk oppdaget mangelen - om varen har ligget i emballasjen sin i 4 år og 10 måneder, eller ikke.

 

Men, i en tenkt situasjon der la oss si emballasjen har et lite hull/en punktering som kan type på at varen er skadet, hvordan stiller saken seg? Kan man fortsatt vente med å åpne emballasjen? Finner lite om denne, spesielle problemstillingen..

Endret 23. januar 2020 av d'espresso

[krikkert]

Skadet emballasje vil kunne være en mangel i seg selv, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a jf. § 15 første ledd, "Tingen skal være i samsvar med de krav til ... innpakning som følger av avtalen". 

Etter min oppfatning kan det bli et spørsmål om i hvilken grad man identifiserer mangler med hverandre - hva skal til for å si at du har oppdaget "en mangel" når du har oppdaget en annen mangel, og disse mer eller mindre klart står i sammenheng med hverandre. 

Definisjonen av "mangel" følger av forbrukerkjøpsloven § 16. Det er nærliggende å anta at ett avvik er én mangel. Men rettstekniske hensyn kan tale for at man ser på flere avvik som har innbyrdes sammenheng som én mangel. 

[Rune_says]

Hei, raskt spørsmål - er det noen tidskrav forretningsfører for et eierseksjons-sameie har i forhold til utlevering av eierskifteopplysninger ifbm boligsalg?

Tilleggsinfo: Megler kontaktet forretningsfører mandag og purret onsdag og forretningsfører sa at han skulle "sende med en gang".

Megler ringte meg nå fredag fordi info fortsatt ikke var mottatt, og dette er det eneste de nå mangler.  Jeg ringte derpå forretningsfører (som også er styreleder) som sa at han ville sende i ettermiddag/kveld pga at firmaet hans som driver med regnskap var i innspurten på å sende inn til aksjonærregisteret osv.

Edit løste seg innen fristen for å få ut annonsen imorgen.

Endret 31. januar 2020 av Rune_says
Oppdatert info

[Gjest 49231...2a7]

Sjefen utbetaler meg ikke for tid jeg er over oppsatt vakt på jobben. Dette skjer hver gang at jeg er over tiden fordi er ganske umulig å bli ferdig til oppsatt vakt. Dette er butikk.

hvordan går jeg frem? Skal jeg ta det videre i systemet eller fagforening?

Anonymous poster hash: 49231...2a7

[Dubious]

Hvorfor bli ferdig? Får du ikke betalt, så dropper du det du holder med på, og drar når arbeidstiden er ute

[Drunkenvalley]

Fagforening virke som ein god start å byrja med. Dei burde kunne rådgi i det minste.

[voident]

Lurer på en ting angående reklamasjon av varer når selger (butikk) har gått konkurs og produsent holder til i Sverige. Kjøpte høsten 2016 en stereoforsterker hos Spaceworld/Soundgarden som siden har gått konkurs og deretter startet opp igjen med nye eiere som valgte å kjøpe deler av konkursboet. Jeg opplever nå noen små problemer med varen (som da er ment å være vesentlig lenger enn fem år) og derfor tenkte jeg å undersøke litt rundt dette i tilfelle jeg ikke finner ut av problemet. Til nå har jeg kun tatt kontakt med produsent for å høre om de har noen tips til hvordan jeg kan feilsøke selv og om det forhåpentligvis er en quick-fix som kan løse feilen jeg nå opplever.

Sett at det ikke er en quick-fix og varen eventuelt må til reparasjon så mener jeg jo at dette blir en reklamasjon da feilen ikke er noe som kan skyldes "normal slitasje". Og siden selger har gått konkurs antar jeg at jeg eventuelt må rette krav mot importør/produsent hvis det går den veien. Når jeg googler på frister for å reklamere ser jeg at det i Sverige er 3 års reklamasjonsfrist, som da vil være utløpt for min del siden det nå er i overkant tre år siden jeg kjøpte varen. - men samtidig har jeg kjøpt varen her i Norge under forutsetning om 5 års reklamasjonsfrist - hva er det som vil gjelde i dette tilfellet? "Kan" produsent nekte å behandle det som en reklamasjon og henvise til frister i Sverige? (Jeg skriver "kan" fordi selvsagt kan de finne på å ikke ta i dette overhodet, men jeg håper jo at de er en seriøs aktør som forholder seg til gjeldende lovverk). 

Ellers leser jeg på Forbrukerrådets nettsider at man kan rette krav mot kredittgiver hvis man har betalt med kredittkort, noe som er tilfellet for min del. Her er det dog kun pengekrav som kan fremmes, vil det da være naturlig å be om en pris for reparasjon av produktet (hos produsent?)  og kreve tilsvarende beløp fra kortutsteder, eller penger for nytt produkt med tilsvarende spesifikasjoner? 

Endret 5. februar 2020 av voident

[Lami]

Siden du har kjøpt varen i Norge har du 5 års reklamasjonsfrist selv om Sverige har 3 år. Så lenge du betalte på norsk butikk/nett så er det norske lover og regler som gjelder.

 

Retter du krav mot kredittkortutsteder får du beløpet du betalte for produktet.

[Jann - Ove]

Ja, men når selger *og* importør/distributør er konk (spaceworld importerte vel det meste helt på egen hånd?), så kan man ikke gå rett på produsenten i Sverige. Norske lover og regler gjelder, men kun i mot de leddene i kjeden som er i Norge. Man har jo ikke noen rettigheter opp mot de som importør/distributør kjøpte varene fra.

Får man virkelig gjennomslag for noe sånt dersom man går rett på kredittkortutstederen så lenge etter selve kjøpet? Virker nesten merkelig. Men det er vel eneste mulighet som gjenstår.

Endret 6. februar 2020 av Jann - Ove

[voident]

Takk for tilbakemelding. Vet ikke om man får gjennomslag så lenge etter men ser egentlig ingen grunn til at man ikke skal det all den tid feilen oppstod først nå og man fortsatt er innenfor reklamasjonsfristen? Så nettopp en sak på Dinside der Forbrukerrådet uttaler seg i forbindelse med konkursen hos G-sport der det sies at man kan få dekket utgifter til reparasjon fra bank/kredittkortselskap.

Men skal selvsagt høre med produsent med en høflig tone for å se an, etter mer søking på nett i dag har jeg fått inntrykk av at det jeg opplever ikke er noe unikt for det produktet så får bare vente og se hva de sier. Får vel også kontakte banken og høre hvordan de stiller seg.

Endret 6. februar 2020 av voident

[Jann - Ove]

Forsåvidt kan det allikevel være en ide å spørre pent hos produsenten. Selv om man ikke har rett på noe, så kan det hende at de vil prøve å være litt behjelpelige allikevel.

Har selv opplevd at en forsterkerprodusent tilbød kostnadsfri reperasjon dersom jeg tok kostnaden med frakt frem/tilbake, når jeg opplevde en kjent feil på en forsterker som var langt utenfor garantitiden. Det kostet for mye, men siden feilen var kjent og relativt grei å fikse, så var det noe som ikke kostet mye å få gjort hos en lokal reperatør.