mobile999 Skrevet 15. desember 2019 Del Skrevet 15. desember 2019 (endret) Gjest 49231...2a7 skrev (1 time siden): Er dette lov, altså å nekte å utbetale lønn i sykemeldingsperioden på to uker fordi de ikke tror jeg egnt er syk? Anonymous poster hash: 49231...2a7 Gjest 49231...2a7 skrev (1 time siden): Hvordan går jeg evnt frem for å kreve lønn for sykemeldingsperioden på to uker? Anonymous poster hash: 49231...2a7 Dersom arbeidsgiveren mener det er god grunn til å betvile at vilkårene for at den ansatte har rett til sykepenger er oppfylt, kan arbeidgiveren la være å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dersom arbeidsgiveren ikke betaler sykepenger i arbeidsgiverperioden, har du mulighet til å søke om at NAV betaler deg disse sykepengene. Dette er beskrevet her: https://www.nav.no/no/person/arbeid/sykmeldt-arbeidsavklaringspenger-og-yrkesskade/relatert-informasjon/hvis-arbeidsgiveren-ikke-godtar-sykmeldingen-din Du må ha kontroll på om lønnen utbetales forskuddsvis eller etterskuddsvis. Her finner du informasjon om hva du bør gjøre dersom arbeidsgiver ikke betaler deg lønn som allerede er opptjent: https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/relatert-informasjon/manglende-utbetaling-av-lonn-og-feriepenger Endret 15. desember 2019 av mobile999 Lenke til kommentar
Lami Skrevet 15. desember 2019 Del Skrevet 15. desember 2019 koster det penger å ta en sak (stevning) til forliksrådet? Lenke til kommentar
1814_ Skrevet 15. desember 2019 Del Skrevet 15. desember 2019 Noen som kan aksjeloven? Har et par oppgaver som jeg søker litt retning på. "Redegjør for reglene for stiftelse av aksjeselskap og hensynene som skal ivaretas.Legg hovedvekten på fastsettelse og innbetaling av aksjekapital. Hvilke kryssende hensyn gjør seg gjeldende mellom aksjonærene, og hvordan ivaretas de?" Stiftelse og fastsettelse av ak er greit, men er usikker på hva de mener med det i rødt. "Redegjør for hvilke forpliktelser stifterne kan påføre aksjekapitalen. Legg hovedvekten på avtaler om dekning av stiftelsesomkostninger. Hvilke andre typer avtaler kan inngås? Hvilke hensyn ivaretas gjennom begrensningene?" Hva kan aksjekapital brukes til? Stiftelsesutgifter og kapitalnedsettelse, eventuelt utbytte? Lenke til kommentar
mobile999 Skrevet 15. desember 2019 Del Skrevet 15. desember 2019 Lami skrev (18 minutter siden): koster det penger å ta en sak (stevning) til forliksrådet? Ja, se rettsgebyrloven pgf 7 og tvisteloven pgf 6-13. Lenke til kommentar
1814_ Skrevet 15. desember 2019 Del Skrevet 15. desember 2019 1814_ skrev (1 time siden): Noen som kan aksjeloven? Har et par oppgaver som jeg søker litt retning på. "Redegjør for reglene for stiftelse av aksjeselskap og hensynene som skal ivaretas.Legg hovedvekten på fastsettelse og innbetaling av aksjekapital. Hvilke kryssende hensyn gjør seg gjeldende mellom aksjonærene, og hvordan ivaretas de?" Stiftelse og fastsettelse av ak er greit, men er usikker på hva de mener med det i rødt. "Redegjør for hvilke forpliktelser stifterne kan påføre aksjekapitalen. Legg hovedvekten på avtaler om dekning av stiftelsesomkostninger. Hvilke andre typer avtaler kan inngås? Hvilke hensyn ivaretas gjennom begrensningene?" Hva kan aksjekapital brukes til? Stiftelsesutgifter og kapitalnedsettelse, eventuelt utbytte? Trenger ikke noe omfattende svar, bare hva jeg skal se på. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 16. desember 2019 Del Skrevet 16. desember 2019 1814_ skrev (10 timer siden): Noen som kan aksjeloven? Har et par oppgaver som jeg søker litt retning på. "Redegjør for reglene for stiftelse av aksjeselskap og hensynene som skal ivaretas.Legg hovedvekten på fastsettelse og innbetaling av aksjekapital. Hvilke kryssende hensyn gjør seg gjeldende mellom aksjonærene, og hvordan ivaretas de?" Stiftelse og fastsettelse av ak er greit, men er usikker på hva de mener med det i rødt. "Redegjør for hvilke forpliktelser stifterne kan påføre aksjekapitalen. Legg hovedvekten på avtaler om dekning av stiftelsesomkostninger. Hvilke andre typer avtaler kan inngås? Hvilke hensyn ivaretas gjennom begrensningene?" Hva kan aksjekapital brukes til? Stiftelsesutgifter og kapitalnedsettelse, eventuelt utbytte? 1) Her ser du i bunn og grunn på aksjeloven kapittel 2 avsnitt I. Se eksempelvis §§ 2-3 og 2-4 som innebærer at stiftelsesdokumentet skal inneholde spesifikke forpliktelser (slik at stifterne vet hva de forplikter seg til), og § 2-10 som etablerer når en aksjetegning ikke er bindende for stifteren. 2) Se aksjeloven § 2-5. Før 2011 måtte stifterne skyte inn tilleggsinnskudd for at selskapet kunne dekke stiftelsesutgifter. Om hva som er stiftelsesutgifter, se Ot.prp.nr. 23 (1996-1997) s. 131 - det er "nødvendige utgifter for å bringe stiftelsen i orden", for eksempel advokatomkostninger til å utarbeide vedtekter og stiftelsesdokumenter, registreringsgebyret til Foretaksregisteret, rådgivning om valg av selskapsform, o.l. Etter 2011 kan disse utgiftene dekkes av aksjekapitalen, men de kan ikke overstige innskutt aksjekapital. 1 Lenke til kommentar
1814_ Skrevet 16. desember 2019 Del Skrevet 16. desember 2019 krikkert skrev (6 timer siden): 1) Her ser du i bunn og grunn på aksjeloven kapittel 2 avsnitt I. Se eksempelvis §§ 2-3 og 2-4 som innebærer at stiftelsesdokumentet skal inneholde spesifikke forpliktelser (slik at stifterne vet hva de forplikter seg til), og § 2-10 som etablerer når en aksjetegning ikke er bindende for stifteren. 2) Se aksjeloven § 2-5. Før 2011 måtte stifterne skyte inn tilleggsinnskudd for at selskapet kunne dekke stiftelsesutgifter. Om hva som er stiftelsesutgifter, se Ot.prp.nr. 23 (1996-1997) s. 131 - det er "nødvendige utgifter for å bringe stiftelsen i orden", for eksempel advokatomkostninger til å utarbeide vedtekter og stiftelsesdokumenter, registreringsgebyret til Foretaksregisteret, rådgivning om valg av selskapsform, o.l. Etter 2011 kan disse utgiftene dekkes av aksjekapitalen, men de kan ikke overstige innskutt aksjekapital. 1. Hva betyr "Hvilke kryssende hensyn gjør seg gjeldende mellom aksjonærene"? Høres helt kryptisk ut for min del. 2. Hvilke andre avtaler kan inngås? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 16. desember 2019 Del Skrevet 16. desember 2019 1) Jeg tror "motstridende" er et bedre begrep enn "kryssende". På hvilken måte kan aksjonærene ha interesser som ikke er felles? 2) Se aksjeloven § 2-4. Lenke til kommentar
voident Skrevet 20. desember 2019 Del Skrevet 20. desember 2019 (endret) Finnes det noe krav til hvor langt tilbake i tid en kommune skal tilby innsyn i offentlige postlister via søk på kommunens nettside? I kommunen der jeg bor kunne man før søke flere år tilbake i tid i løsningen de brukte den gang, mens nå har de endret dette og tilbyr kun å søke tre måneder tilbake i tid. Jeg vet ikke når endringen ble innført men det er nå sånn det er så ble nysgjerrig på om de har krav de må holde seg til eller om det er fritt fram for dem å begrense dette slik de selv ønsker. Endret 20. desember 2019 av voident Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 20. desember 2019 Del Skrevet 20. desember 2019 Kommunene er ikke omfattet av plikten til å publisere journal på internett etter offentleglova § 10 annet ledd. De trenger altså ikke tilby offentlige postlister på nett i det hele tatt. De kan imidlertid ikke unnta journalen fra innsyn. Skriver du til dem har du krav på å få den. Men de trenger ikke tilby den uten at noen har spurt. 1 Lenke til kommentar
Gjest 49231...2a7 Skrevet 22. desember 2019 Del Skrevet 22. desember 2019 Finnes det noe lovverk eller paragrafer om at vektere på utested kan holde igjen eiendelene dine over flere dager? Skjedde nemlig meg da jeg ble nektet å få tilbake eiendel som var glemt igjen inne og vekter nektet meg å få hente eiendelen, de ville heller ikke hente. Er det lov? Anonymous poster hash: 49231...2a7 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 23. desember 2019 Del Skrevet 23. desember 2019 Nei. Etter hittegodsloven § 2 har man en plikt til å gi hittegods tilbake til eieren når man får vite om hvem som er eier. Etter § 9 kan man nekte å gi fra seg hittegods frem til eieren har betalt finnerlønn, men denne bestemmelsen gjelder ikke for utesteder. Brudd på pliktene etter hittegodsloven kan være straffbart, jf. lovens § 12. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 23. desember 2019 Del Skrevet 23. desember 2019 (endret) Sitter og ser på den gamle straffeloven, og paragrafer som § 234 og 244 om drap på nyfødte. Der finner vi at drap begått av mor på den nyfødte har lavere strafferammer enn andre drap. Finnes det noen tilsvarende paragrafer i den nye? Edit: Hvis ikke, hvordan vurderes drap på nyfødte, og sene aborter? (For moren, ikke andre) Geir Endret 25. desember 2019 av tom waits for alice Lenke til kommentar
what_no2000 Skrevet 26. desember 2019 Del Skrevet 26. desember 2019 (endret) Gjest 49231...2a7 skrev (På 23.12.2019 den 0.45): jeg ble nektet å få tilbake eiendel som var glemt igjen inne og vekter nektet meg å få hente eiendelen, de ville heller ikke hente. Hvis du har mistet/glemt igjen en eiendel, men ingen ennå har funnet det, så har eiendelen strengt tatt ikke blitt hittegods ennå. Det følger av § 1: "Hittegods er lausøyre som har kome bort for innehavaren utan at han ville det, og som nokon har funne og teke hand um." Du kan altså ikke bruke hittegodsloven for å kreve å komme inn på et utested for å hente eller lete etter en gjenglemt ting som ingen har funnet og tatt vare på, heller ikke kan du forlange at noen av de ansatte skal hente eller lete etter tingen for deg. Hvis gjenstanden derimot er funnet, og utestedet vet med sikkerhet at du er rett eier av tingen, har du krav på å få tilbake tingen straks (§ 2 og § 3). Hvis det ikke er mulig å gi deg tingen tilbake umiddelbart etter at den er funnet, f.eks hvis du har forlatt stedet, er jeg usikker på om du kan forlange en like umiddelbar tilbakelevering på et senere tidspunkt. Utestedet er f.eks forpliktet til å ta godt vare på hittegods (§ 5 "ta vel vare på"), det kan f.eks inkludere å låse inn gjenstandene slik at ikke alle ansatte har tilgang, som igjen kan hindre en umiddelbar tilbakelevering. Utestedet er heller ikke forpliktet til "dele ut" hittegods til den første og beste som hevder at han er eieren, tvert i mot kan de risikere å måtte erstatte verdien hvis de gir hittegodset tilbake til feil person (§ 5). I slike tilfeller kan det være sikrere for utestedet å be deg om (å komme tilbake med) mer dokumentasjon på at du faktisk er eier, eller overlevere tingen til politiet, slik at de får ansvaret for å avklare eierforholdet (§ 3 og § 6). Hele Hittegodslova finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1953-05-29-3 Endret 26. desember 2019 av what_no2000 Lenke til kommentar
Gjest 6e223...f61 Skrevet 29. desember 2019 Del Skrevet 29. desember 2019 Om man tar inn en elsykkel som er litt på kanten (400w nominell effekt, ingen hastighetssperre og hjelpekraft selv etter 25km/t med kraftigste innstilling) for så å selv modifisere den slik at nominell effekt og hastighetssperre kommer innenfor kravet... er det godt nok når resterende krav er oppfylt? Anonymous poster hash: 6e223...f61 Lenke til kommentar
Biff1 Skrevet 3. januar 2020 Del Skrevet 3. januar 2020 Dette er fra reddit, hvor mye stemmer dette? Lenke til kommentar
coffeee Skrevet 3. januar 2020 Del Skrevet 3. januar 2020 probedroid skrev (7 timer siden): Dette er fra reddit, hvor mye stemmer dette? Jeg skjønner ikke poenget her. Dersom noen andre har et dokument du har signert, uten at du selv har en kopi, så kan de jo bare skrive hva som helst på dokumentet, uansett. Man er vel ikke så dum? Skulle dette virkelig komme på spissen i en sak hvor selve årstallet av en eller annen grunn skulle hatt avgjørende betydning for utfallet, så vil det også være lett å fastslå at årstallet er skrevet med to forskjellige kulepenner, noe som åpenbart tilsier forfalskning. Kan heller ikke se hvordan dette blir annerledes enn i fjor hvor man eventuelt ville ha skrevet "19". På et dokument av en viss seriøsitet og betydning bør man også skrive dato som "3. januar 2020" uansett. 2 Lenke til kommentar
Lami Skrevet 21. januar 2020 Del Skrevet 21. januar 2020 Er det lov å leie leie rom hos noen, for å så låne rommet ut til familie? Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 21. januar 2020 Del Skrevet 21. januar 2020 Lami skrev (8 timer siden): Er det lov å leie leie rom hos noen, for å så låne rommet ut til familie? Jeg er ikke kyndig på jussen, men det er kanskje beskrevet godt nok her? https://www.husleie.no/ordbok-for-boligutleie/fremleie Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 21. januar 2020 Del Skrevet 21. januar 2020 Jeg fikk ikke svar i denne tråden, så jeg spør like gjerne her: Hypotetisk: Dersom jeg monterer ei gigantisk luft-vann varmepumpe hjemme, finnes det juridiske hindringer mot at jeg kan selge fjernvarme til nabolaget? Slik jeg tolker energiloven handler den bare om omforming av elektrisk energi til annen elektrisk energi og ikke til andre energibærere som vann. Tilleggspørsmål: Kan jeg i så fall utnytte forskriften om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg for å få nybygg over 500m2 BRA som kunder? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå