Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Herr Brun]

1 hour ago, Lami said:

Reklamasjonsfristen gjelder fra det tidspunkt man faktisk har oppdaget mangel eller burde oppdaget mangel.

 

Denne kan aldri være kortere enn to måneder.

 

Etter kontraktsinngåelsen har du som kjøper av en vare en plikt til å undersøke den. Forsømmelse av plikten har ingen direkte rettsvirkninger, men leder til at reklamasjonsfristen begynner å løpe før du faktisk har foretatt en undersøkelse

Er dette noe du bare finner på, eller siterer eller tolker du en eller annen kilde? Den kilde er i alle fall ikke lovteksten, så jeg skulle gjerne visst hvor du henter det fra. Det du skriver er i alle fall ikke en rimelig tolkning av lovens ordlyd alene. Care to elaborate? 

[Lami]

Herr Brun skrev (57 minutter siden):

Er dette noe du bare finner på, eller siterer eller tolker du en eller annen kilde? Den kilde er i alle fall ikke lovteksten, så jeg skulle gjerne visst hvor du henter det fra. Det du skriver er i alle fall ikke en rimelig tolkning av lovens ordlyd alene. Care to elaborate? 

Hvilke av avsnittene sikter du til?

 

Edit: Ser nå jeg det med undersøkelsesplikt er fra kjøpsloven. en liten slipp der.

Endret 15. november 2019 av Lami

[debattklovn]

Det er nå innført gratis jentetaxi i Oslo.
https://www.dagbladet.no/nyheter/na-far-jenter-gratis-taxi/71822342

Det er sikkert et bra tiltak, men jeg lurer på lovligheten rundt dette. Hvordan kan dette være lovlig? 
Hvis det hadde blitt innført en "guttetaxi" istedenfor er det garantert at det ville blitt ramaskrik i den offentlige debatten og det ville ikke vært gjennomførbart. 

[d'espresso]

3 hours ago, Herr Brun said:

Er dette noe du bare finner på, eller siterer eller tolker du en eller annen kilde? Den kilde er i alle fall ikke lovteksten, så jeg skulle gjerne visst hvor du henter det fra. Det du skriver er i alle fall ikke en rimelig tolkning av lovens ordlyd alene. Care to elaborate? 

Det ser ut som om det er sakset herfra. Det ser med en gang ut som om det er skrevet om kjøpsloven, og situasjonen er følgelig en ganske annen.

Endret 15. november 2019 av d'espresso

[Herr Brun]

8 hours ago, Lami said:

Hvilke av avsnittene sikter du til?

 

Edit: Ser nå jeg det med undersøkelsesplikt er fra kjøpsloven. en liten slipp der.

Begge. Sett i sammenheng er de sterkt misvisende. Hele poenget er at fristen etter fkjl, hvis man leser lovens tekst, ikke starter å løpe før man faktisk oppdaget mangelen, uansett når man burde oppdaget den. Det er bare hvis "rimelig tid" etter at man burde oppdaget mangelen er lengre enn to måneder etter at den faktisk ble oppdaget at det er relevant når man burde oppdaget mangelen. Kjøper får etter ordlyden den lengste av de to fristene. 

[Lami]

Jeg trekker tilbake hele innlegget. Det var sakset fra det jeg lærte om kjøpsloven. Så ikke før nå.

 

Hva gjør man dersom en nettbutikk der du har kjøpt og betalt for en vare, ikke har sendt varen på over èn måned og de ikke svarer på henvendelsene dine? Forbrukerrådet?

Endret 16. november 2019 av Lami

[Herr Brun]

22 minutes ago, Lami said:

Jeg trekker tilbake hele innlegget. Det var sakset fra det jeg lærte om kjøpsloven. Så ikke før nå.

 

Hva gjør man dersom en nettbutikk der du har kjøpt og betalt for en vare, ikke har sendt varen på over èn måned og de ikke svarer på henvendelsene dine? Forbrukerrådet?

Ja. Derfra til forbrukerklagenemnda (tidligere forbrukertvistutvalget). Det er enklest og billigst. 

[d'espresso]

Jeg ser i juridisk teori (Forbrukerkjøpsloven, Lyngdal & Lyngdal s. 154) at forbruker "bør observere og registrere at han eller hun mottar det som er bestilt", med henvisning til forarbeidene. Videre at det er naturlig å avgrense problematikken til de manglene som har kommet klart til syne og som forbruker kan se uten å gjøre "spesielle undersøkelser".

Selvig og Lilleholt skriver i "Kjøpsrett til studiebruk" s. 271 at første ledd annet punktum er klokkeklar. Fristen kan ikke være kortere enn to måneder fra forbrukeren oppdaget mangelen. Og at "reklamasjonsfristen begynner aldri å løpe fra et tidligere tidspunkt, dvs. fra det tidspunkt forbrukeren burde ha oppdaget at tingen har en mangel, men ennå ikke er blitt klar over dette". 

 

Gjort meg opp litt de lege ferenda-betrakninger her nå, og må vel bare konkludere med at jeg lander på at det er rimelig å be forbruker om å åpne emballasjen innen rimelig tid etter levering. Synes ikke det hadde vært for meget å be om. Ei heller er fkjl. § 27 (1) veldig elegant utformet, med tanke på "burde ha oppdaget". Men men. 

Endret 16. november 2019 av d'espresso

[Isbilen]

Julio Kopseng håver stadig inn nye voldtektsdommer, men straffen hans blir ikke lengre. Hvorfor kan han ikke få en ny dom for hvert lovbrudd? Nå er det nok ingen grunn til å tro at han kommer til å slippe ut med det første, men likevel. Går det en tidsgrense der alle lovbrudd begått før, ikke kan gi ham mer straff enn han allerede har fått?

Tenker både teknisk juridisk og moralsk, altså både hva loven sier, men også hvorfor den sier det.

Mulig dette er svart på tidligere i tråden, men jeg finner ikke søkefunksjonen etter oppdateringen (ikke at den pleier å ha noe for seg).

 

[krikkert]

Straffeloven § 79 bestemmer at når flere straffbare handlinger pådømmes samtidig kan det ikke idømmes høyere straff enn det dobbelte av strafferammen (men strafferammen kan ikke bli høyere enn 21 år, og kan ikke økes med mer enn seks år, den kan heller ikke være høyere enn alle strafferammene sammenlagt). Etter § 82 skal dette prinsippet også følges når man senere domfelles for en handling som er begått før en tidligere straffedom er avsagt. Dette fordi påtalemyndigheten ikke skal kunne påvirke straffutmålingen ved å anlegge flere saker fremfor å anlegge én sak. 

I korte trekk finnes det tre forskjellige prinsipper som kan brukes ved straffutmålingen når en person har begått flere straffbare handlinger: 

 - Kumulasjonsprinsippet. Man ser helt bort fra at flere saker pådømmes samtidig, og idømmer straff ut fra hver enkelt straffbare handling. Dette prinsippet følges i bl.a. USA, og fører til at man kan idømmes en fengselsstraff som er langt høyere enn ens levetid. 
 - Absorbsjonsprinsippet. Den alvorligste forbrytelsen "spiser" de andre forbrytelsene, som bare betraktes som straffskjerpende omstendigheter ved straffutmålingen. 
 - Straffskjerpelsesprinsippet. Straffen fastsettes for alle handlingene under ett (som ved absorbsjon), men strafferammen økes og det idømmes en strengere straff enn hva én enkelt handling ville innebåret. 

I Norge bygger vi på straffskjerpelsesprinsippet. Det er mange grunner til at vi gjør det, men det vanligste er rehabiliteringshensynet. Ved å ha regler som forutsetter at (nesten) alle en dag skal ut i samfunnet igjen forhindrer vi at fengslene blir rene oppbevaringsinstitusjoner (med de sosiale konsekvenser det får), og vi forebygger en "jeg har jo ingenting å tape"-holdning hos potensielle lovbrytere. 

[tom waits for alice]

En bruker postet i en annen kategori:

Sitat

Det er ikke lov å komme med ytring hvor du er nedlatende om en religion. Det er hat og er straffbart. Du må respektere loven.

Og til det svarte jeg blant annet:

Sitat

Jo, strengt tatt er det lov. Blasfemiparagrafen ble opphevet i 2015, etter mange års dvale. Det som ikke er lov i denne sammenheng er å "å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres religion eller livssyn". Subjektet for forhånelsen må altså være personen(-e), ikke religionen.

Er det er en rimelig tolkning av paragraf 185?

Geir

[krikkert]

Religionskrikk, også den nedlatende, faller utenfor straffeloven § 185.

I denne sammenheng er det relevant å påpeke at det eneste relevante for bedømmelsen er hva som er sagt, ikke hva leseren mener er sagt (Straffeloven, kommentarutgave, note 9.2 til § 185): "Utgangspunktet må være den alminnelige lesers [...] oppfatning av utsagnet. Sammenhengen utsagnet er fremført i kan med andre ord ha betydning for tolkningen. Det betyr at teksten rundt et diskriminerende utsagn kan ha innvirkning på hvordan det tolkes, om utsagnet er fremført i en debatt eller som slagord i en demonstrasjon kan ha betydning osv."

Dette er relevant for mange tråder på diskusjon.no. 

[tom waits for alice]

Takk krikkert! 

Geir

[debattklovn]

3 hours ago, krikkert said:

 Ved å ha regler som forutsetter at (nesten) alle en dag skal ut i samfunnet igjen forhindrer vi at fengslene blir rene oppbevaringsinstitusjoner (med de sosiale konsekvenser det får), og vi forebygger en "jeg har jo ingenting å tape"-holdning hos potensielle lovbrytere. 

Gjør vi egentlig det? Jeg mener at med Norges lave straffeutmålinger spesielt for alvorlige forbrytelser som drap, så er det ikke en avskrekkende effekt mot potensielle lovbrytere. Drapsmannen som drepte sin kompis i Fyllingsdalen nylig ved å kaste ham utfor en høyblokk fikk bare 11 år, som er ca. 7 år ved god oppførsel. 7 år for drap er ikke særlig avskrekkende etter min mening. 

[d'espresso]

1 minute ago, debattklovn said:

Gjør vi egentlig det? Jeg mener at med Norges lave straffeutmålinger spesielt for alvorlige forbrytelser som drap, så er det ikke en avskrekkende effekt mot potensielle lovbrytere. Drapsmannen som drepte sin kompis i Fyllingsdalen nylig ved å kaste ham utfor en høyblokk fikk bare 11 år, som er ca. 7 år ved god oppførsel. 7 år for drap er ikke særlig avskrekkende etter min mening. 

Tanken er at høyere straffer ikke hjelper noe, da selve straffen kun er en del av det som skal virke preventivt mot å begå for eksempel drap. Viktigere enn straffen du får er nok de iboende instinktene dine om å ikke gjøre nettopp dette. 

Jeg dreper ikke roomien min fordi jeg har de sperrene, sånn rent menneskelig. Ikke fordi jeg havner i fengsel i 8-10 år. Men, det er klart, du kan godt argumentere for at livstid i fengsel ville gjort at de som ikke har de sperrene ikke dreper, men det er ikke i den linja vi er på. Forøvrig masse spennende lesestoff om den avveiingen på nettet.

[debattklovn]

12 minutes ago, d'espresso said:

Tanken er at høyere straffer ikke hjelper noe, da selve straffen kun er en del av det som skal virke preventivt mot å begå for eksempel drap. Viktigere enn straffen du får er nok de iboende instinktene dine om å ikke gjøre nettopp dette. 

Jeg dreper ikke roomien min fordi jeg har de sperrene, sånn rent menneskelig. Ikke fordi jeg havner i fengsel i 8-10 år. Men, det er klart, du kan godt argumentere for at livstid i fengsel ville gjort at de som ikke har de sperrene ikke dreper, men det er ikke i den linja vi er på. Forøvrig masse spennende lesestoff om den avveiingen på nettet.

Der har du et interessant poeng. Men jeg tror at hos enkelte personer med tvilsomme moralske overbevisninger og store pengebeløp inne i bildet, så kan korte straffer avgjøre at det er "verdt" de finansielle fordelene.

Ta et eksempel med torpedoen som påstod at Røkke hadde tilbudt ham 100 millioner for å drepe denne investoren.
Hvis han kan forvente en straff på 7-10 år i tilfelle at han blir funnet av Politiet, så kan kanskje det være en "forretningsinvestering" som gir mening. (forutsatt at pengene holdes skjult og kan hentes ut etterpå slik Nokas-pengene "forsvant")

Men hvis torpedoen risikerte livstid istedenfor 7-10 år så er det plutselig en plan som ser mye mindre kurant ut og ville kanskje ha virket avskrekkende på ham. Hypotetisk. 

[krikkert]

Kun ca 60 % av alle løslatelser er prøveløslatelser etter 2/3 tid, og statistikken går nedover. Det er ikke nok med gjennomsnittlig god oppførsel, du må faktisk være i øvre halvdel. 

En forbryter som vet at han allerede risikerer å sone resten av livet i fengsel (men som ikke risikerer dødsstraff) har ingenting å tape på å drepe vitner. 

[debattklovn]

En forbryter som allerede har drept har sannsynligvis svært lite å tape på å drepe vitner. Sannsynligvis bare et par år i straffeutmåling. 
Det er jo ikke særlig avskrekkende. 

Jeg tror at flere voldelige personer ville ha tenkt seg grundig om før de utøvde vold hvis straffen for drap var livsstid. Resten av livet bak murene er sannsynligvis verre enn døden selv. 

Endret 20. november 2019 av debattklovn

[debattklovn]

Straff skal virke avskrekkende for andre, og den betingelsen mener jeg at ikke er oppfylt i mange sammenhenger. Når en som dreper en politimann under Nokas-ranet er ute igjen og "rehabilitert" etter 10 år så kan jeg ikke se at det virker avskrekkende i det hele tatt. 

[Gjest 49231...2a7]

Hvilke tilfeller benyttes «Odelsloven §21 Løysningsnekt når samtykke til løysing vil vere klårt urimeleg»?

 

Er det nok å ramse opp familiehistorie og bakgrunn til personen som har odelsrett, som "sterke grunner" for at personen som har odelsrett ikke skal få odelsløsning?

 

Skal det en del til før retten anvender denne bestemmelsen?

Anonymous poster hash: 49231...2a7