Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Yup.

[FrihetensRegn]

Interessant hvordan de sender rettssaker, høringer og utmåling direkte i USA. Et helt annet regime for offentlig innsikt enn her til lands.

 

Blant annet denne straffeutmålingen:

[ILunde]

Man kjøper en hvitevare i en større elektroforretning i Norge, de tilbyr hjemlevering via et transportselskap (eksternt/ikke noe butikken eier eller utfører selv). Det oppstår en skade på eiendom under levering, forårsaket av transportselskapet. Hvem har ansvaret? er det de du har betalt tjenesten hos, Butikken. Eller er det de som faktisk leverer tjenesten, transportselskapet?

[Herr Brun]

Butikken er ansvarlig overfor deg (varen er ikke levert), transportselskapet er antageligvis ansvarlig overfor butikken (men de har ofte begrenset ansvar,i praksis er det en forsikringssak).

[vara]

Heisann

 

Jeg har ikke fått ubetalt overtid for all overtid jeg har jobbet. Jeg har i tillegg ikke fått full overtidstillegg (I mange tilfeller 50% når jeg har krav på 100%). Kravet har blitt oversendt til arbeidsgiver og har vært i saksbehandling hos lønnsavdelig i 1 måned nå. Hva er veien videre? Rekommandert brev med krav framfor epost? Sette en frist før man går til advokat?

[AnonymDiskusjon]

Må man ha skattekort når man mottar AAP fra NAV, eller kan man ha frikort så lenge man har fordelt nok til NAV og man ikke overstiger frikortgrensen?

 

Anonymous poster hash: 65707...df1

[Hjelpelaus]

Er det vanlig at en tiltalt forteller sannheten om et lovbrudd han har begått til sin forsvarer i straffesaker, som deretter eventuelt hjelper ham med å ljuge i retten, eller er det stort sett alltid slik at en skyldig tiltalt som ikke vil innrømme noe også ljuger til sin forsvarer i tillegg til andre?

Endret 23. oktober 2019 av Hjelpelaus

[nicho_meg]

Hvor retter man klage på villende/ulovlig markedsføring? Jeg fikk uadressert reklame fra Bingo.no (v/ Maxspill) om at jeg har vunnet 500 bonuspoeng på bingo.no. Jeg sjekket naboenes postkasser, som også er merket med nei takk til uønsket reklame, og de hadde også fått dette i sine postkasser. 

Reklamen er altså både villedende (Jeg har ikke vunnet), mangler informasjon om hvordan man kan hente ut gevinsten (X antall omsetninger?), og uadressert.

[Llandari]

Hvor retter man klage på villende/ulovlig markedsføring? Jeg fikk uadressert reklame fra Bingo.no (v/ Maxspill) om at jeg har vunnet 500 bonuspoeng på bingo.no. Jeg sjekket naboenes postkasser, som også er merket med nei takk til uønsket reklame, og de hadde også fått dette i sine postkasser. 

Reklamen er altså både villedende (Jeg har ikke vunnet), mangler informasjon om hvordan man kan hente ut gevinsten (X antall omsetninger?), og uadressert.

 

https://skjema.onacos.no/forbrukertilsynet/skjema/FO0003/Klage_p_markedsfring_ogeller_avtalevilkr

[nicho_meg]

https://skjema.onacos.no/forbrukertilsynet/skjema/FO0003/Klage_p_markedsfring_ogeller_avtalevilkr

Takker!

[Rune_says]

Litt lenger tilbake i tråden her luftet jeg et problem med manglende sameiebrøk i boligsameiet jeg flyttet til i 2017.

 

Dvs det har blitt praktisert (men ikke vedtektsfestet) at alle leiligheter (sørrelse fra 70 til 135 kvm) betaler like felleskostnader.

Jeg oppdaget dette i sommer og gjorde styret oppmerksomme på at dette ikke var ihht Eierseksjonsloven.

 

Styret har nå kommet så langt at de bekrefter at dette kun er en praksis (fra 2012 ) som har fortsatt - og de kaller nå inn til ekstraordinært Årsmøte der det skal stemmes over to forslag:

1) Fortsette som nå med helt like felleskostnader  

2) En variant der kun beising/ytre vedlikehold av hus fordeles etter sameiebrøk og resten (forretningsførsel, styrehonorar etc fordeles likt)

 

De sier de har brukt advokat, men de har bl.a. glemt å ta med i forslagene at inntekter skal fordeles etter samme nøkkel.  Så slik forslagene står nå, blir det en påtakelig favorisering av de større leilighetene.

 

Jeg har på min side spilt inn en modell som bl.a. Obos, ABBL m.fl. ofte bruker hvor 50% er likt og 50% er etter sameiebrøk. (Et godt kompromiss for mange sameier med litt større fellesareal og garasjeplass/bod tilhørende hver seksjon).  Inntekter fordeles på samme måte. Gir rundt regnet +/-10% for de fleste ift dagens felleskostnad (unntatt de 4 aller største som blir +15%)  Dette forslaget er ikke tatt med.

 

Istedenfor er det div skremselspropaganda om at hvis ikke forslag 1 eller 2 vedtas, så vil det bli ren sameiebrøk, hvor "stordriftsfordeler" ikke vil være mulig - f.eks. at TV/internett må bestilles av hver enkelt (nåværende grunnpakke pris (som er til borettslag/sameier) er ca 400 mens individuelle kunder må bestille til 1060/mnd). 

 

Dette blir vel helt usaklig ?  Mange sameier/borettslag som får akkurat like gode priser for TV/internett  og får "stordriftsfordeler" i kraft av sameiets størrelse når tjenester kjøpes inn (uansett hvordan fordelingsnøkkelen for felleskostnader er)

 

Hva synes juss-skranken ?

Endret 28. oktober 2019 av Rune_says

[krikkert]

Lovens hovedregel er at alle felleskostnader fordeles etter sameiebrøk. Hvis særlige grunner taler for det kan kostnader fordeles etter nytte for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Dette følger av eierseksjonsloven § 29 første ledd.

 

Endring av dette krever vedtektsendring, og det kreves tilslutningsvedtekt, dvs. at de seksjonseierne som er berørt eksplisitt må stemme for. I denne saken vil det si alle seksjonseiere. Jeg ser det som fullstendig usannsynlig at styrets forslag vil oppnå nødvendig flertall.

 

Det er for øvrig fullstendig usaklig å hevde at man ikke vil oppnå stordriftsfordeler. Sameiet kan bestille fellespakke TV/internett likevel, men totalkostnaden må utfaktureres etter sameiebrøk (hovedregel) eller med likt beløp på den enkelte (ved særlige grunner). Man må skille innkjøpssiden fra utgiftssiden. En slik vedtektssak får for øvrig ingen betydning for sameiets eksisterende avtaler, og styret får ingen plikt til å si opp slike avtaler (tvert om kan det avhengig av når og hvordan avtalen ble inngått argumenteres for at styret ikke har noen adgang til å si opp avtalen uten årsmøtets samtykke).

[Rune_says]

Lovens hovedregel er at alle felleskostnader fordeles etter sameiebrøk. Hvis særlige grunner taler for det kan kostnader fordeles etter nytte for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Dette følger av eierseksjonsloven § 29 første ledd.

 

Endring av dette krever vedtektsendring, og det kreves tilslutningsvedtekt, dvs. at de seksjonseierne som er berørt eksplisitt må stemme for. I denne saken vil det si alle seksjonseiere. Jeg ser det som fullstendig usannsynlig at styrets forslag vil oppnå nødvendig flertall.

 

Det er for øvrig fullstendig usaklig å hevde at man ikke vil oppnå stordriftsfordeler. Sameiet kan bestille fellespakke TV/internett likevel, men totalkostnaden må utfaktureres etter sameiebrøk (hovedregel) eller med likt beløp på den enkelte (ved særlige grunner). Man må skille innkjøpssiden fra utgiftssiden. En slik vedtektssak får for øvrig ingen betydning for sameiets eksisterende avtaler, og styret får ingen plikt til å si opp slike avtaler (tvert om kan det avhengig av når og hvordan avtalen ble inngått argumenteres for at styret ikke har noen adgang til å si opp avtalen uten årsmøtets samtykke).

Takk for svar, det samsvarer godt med min vurdering.

 

Den siste betraktningen ang at avtaler ikke kan sies opp uten årsmøtets samtykke er et godt poeng - da det ikke er usannsynlig at nåværende styreleder tenker på å flytte og dermed vil unngå evt konsekvenser av å si opp avtaler.  Styreleder er nemlig også sameiets forretningsfører via eget firma.  Firmaet endret i sommer adresse - fra kort til lang arbeidsvei for ham (om han blir boende).

[Rune_says]

@Krikkert

 

Oppdatering - gruppepresset ble for stort på ekstraordinært årsmøte i og med at jeg var eneste seksjonseier  som ikke umiddelbart stemte for lik fordeling av felleskostnader. Alle seksjoner unntatt 4 som ikke var møtt, valgte utelukkende alternativ 1) som betyr helt like felleskostnader.  Så valgte å stemme med majoriteten...  jaja, får bli en erfaring i forskjell mellom teori og praksis... bl.a. i hvordan "folk flest" ikke ser poenget og faktisk kan bli ganske fiendtlige i forhold til fordeling av felleskostnader etter sameiebrøk.

 

Dog skal sies at Styret hadde en god "story" om hvordan det på stiftelsesmøtet (de hadde snakket med flere som var tilstede) i 2012 ble gitt føringer fra utbygger Trysilhus om like felleskostnader og om at det var enighet om dette, men altså ikke ført i pennen i form av vedtekt dengang.

Endret 31. oktober 2019 av Rune_says

[d'espresso]

Jeg har et spørsmål om den relative reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven § 27 (1), og "burde ha oppdaget".

Fristen løper jo etter at forbrukeren "oppdaget eller burde oppdaget" mangelen. Og en generell undersøkelsesplikt er det jo ikke. Men, hvor lenge kan man egentlig la et produkt ligge i emballasjen, før man åpner, og så konstaterer at det er en mangel (f.eks en transportskade)?

 

Dersom svaret er "evig", så sitter man jo bare igjen med den absolutte reklamasjonsfristen, og bevisspørsmål etter § 18? Virker noe tynt.

[Herr Brun]

1 hour ago, d'espresso said:

Jeg har et spørsmål om den relative reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven § 27 (1), og "burde ha oppdaget".

Fristen løper jo etter at forbrukeren "oppdaget eller burde oppdaget" mangelen. Og en generell undersøkelsesplikt er det jo ikke. Men, hvor lenge kan man egentlig la et produkt ligge i emballasjen, før man åpner, og så konstaterer at det er en mangel (f.eks en transportskade)?

 

Dersom svaret er "evig", så sitter man jo bare igjen med den absolutte reklamasjonsfristen, og bevisspørsmål etter § 18? Virker noe tynt.

Enig i at det virker tynt, men slik jeg ser det er det ingen annen måte å forstå loven på. Det blir utelukkende et bevisspørsmål. 

[Nimrad]

Men handler ikke det bare om fristen for å rapportere feilen? Går ikke den 5-årige fristen uansett fra kjøpsdato?

[Lami]

Reklamasjonsfristen gjelder fra det tidspunkt man faktisk har oppdaget mangel eller burde oppdaget mangel.

 

Denne kan aldri være kortere enn to måneder.

 

Etter kontraktsinngåelsen har du som kjøper av en vare en plikt til å undersøke den. Forsømmelse av plikten har ingen direkte rettsvirkninger, men leder til at reklamasjonsfristen begynner å løpe før du faktisk har foretatt en undersøkelse

Endret 15. november 2019 av Lami

[krikkert]

Hva som ligger i "burde oppdaget" vil si at mangelen må være "kommet til syne på en slik måte at kjøperen kan oppdage den uten å foreta spesielle undersøkelser" (NOU 1993:27 s. 130). Men tomånedersfristen regnes ikke fra "burde oppdaget". Fristen er aldri kortere enn to måneder etter at forbrukeren faktisk oppdaget mangelen, jf. fkjl. § 27 første ledd annet punktum.  

Du kan la produktet ligge i esken sin i fire år og ti måneder, og hvis du oppdager en mangel når du da åpner det vil fristen løpe ut samtidig med femårsfristen. Da sitter du igjen med bevisspørsmål om mangelen forelå ved risikoens overgang. 

[Lami]

Kan arbeidsgiver unnlate/nekte deg jobb-vakter mens man er i prøveperioden?