Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[del_diablo]

En interessant artikkel, og litt skremmende. Kan selger straffes for dette, er det ikke svindel?

Har man ingen mulighet å nekte, da papirene kjøper har sier bilen er heftelsesfri?

Eller blir det snakk om en torpedorunde for å få noe igjen?

[FrihetensRegn]

Å nekte hva, å betale? Da nekter de ikke kjøper å betale, men de nekter kreditorene å betale, altså banken og inkassoselskapet. Pengene har de allerede tapt da de ga dem bort til kjøper da de "kjøpte" bilen. Kanskje de kan saksøke selskapet eller han som eier det for å få pengene tilbake, men det koster penger, tar tid og det er ikke sikkert det går noen vei. Om selskapet og eier går konkurs så er det ikke sikkert det er noe igjen å hente av verdi.

[del_diablo]

Nekte å leverre nøkler og bil.

 

Nikolaysen kjøpte i 2017 en SUV fra bruktbilforhandleren IR Auto på Grorud i Oslo.

.....

Det hele endte med at Ove og Kristin Nikolaysen ble nødt til å levere inn bilen til Namsmannen.

....

På et dokument med tittel «Salgs- og leveringsvilkår» står det skrevet at «Bilen selges fri for heftelser».

....

-

[FrihetensRegn]

Til namsmannen? Jeg vet ikke helt om det er så lurt, da blir det nok brukt makt for å ta hånd om bilen. Bilen har de levert fra seg, så det toget er uansett kjørt.

Endret 21. juli 2019 av FrihetensRegn

[krikkert]

Derfor tinglyser man pant, for å kunne håndheve pantet overfor senere eiere.

[Ståle Nordlie]

En interessant artikkel, og litt skremmende. Kan selger straffes for dette, er det ikke svindel?

 

Det er antakelig umulig å bevise noe kriminelt. 

 

Jeg tror det mest lovende vil være å kreve erstatning fra privatpersoner. Det vil si selger (personen), daglig leder og/eller styret. Noen har gjort en grov feil. Det kan være ansvarsgrunnlag.

Endret 21. juli 2019 av Ståle Nordlie

[Herr Brun]

Hvis dette er systematisk, så er veien kort til styreansvar. Særlig i et selskap som dette hvor én person kontrollerer alt. Men det krever en del dokumentasjon. Og det er risikofylt å gå til sak.

Endret 21. juli 2019 av Herr Brun

[FrihetensRegn]

En oppdatering på saken. Det kan virke til at det er gjort feil fra enten kreditor eller inkassoselskapet da denne bilen ikke skal behandles som ordinær pant?

 

– Det er vanlig i bransjen å registrere pant i demobiler som et vern for tredjepart. I denne saken har det dessverre blitt gjort en feil i inkassoprosessen, og pantene har blitt behandlet som ordinære salgspant. Det skal ikke skje, sier pressekontakt Cecilie Miller i Santander Consumer Bank i Norge. 

Endret 23. juli 2019 av FrihetensRegn

[Herr Brun]

Vet ikke helt hvordan det verner mot tredjepart jeg, høres ut som bransjen bør skjerpe seg. Salgspant som stiftes i varer ment for videresalg (som vel gjelder alle biler solgt til en bilforhandler...) er ikke gyldig, uansett om det gjelder demobil eller noe annet. (Også demobilene selges vel etter hvert)

[Zepticon]

Var hos fortografen med ungen nå nettopp og kom til å tenke på noe ifb med GDPR. Fotografen behandler jo personopplysninger. Når jeg tar bilder der gir jeg implisitt rett til at de behandler disse. Personopplysnigner inkluderer også bilder av meg.

Det er typisk av typen gratis å ta bilder, man kan kjøpe print og på lerret, men de ønsker ikke å gi fra seg digitale orginaler (prisen for det var 5 siffret). De lagrer også bildene til senere. Fortografen har jo opphavsretten til dem, og har brukt timer på redigering.

Jeg tenker jo da at her kommer GDPR inn i bildet, og siden dette er bilder av meg, personopplysninger, så kan jeg kreve disse bildene som ble tatt slettet etter at vi har vært der. Jeg tenker at jeg kanskje ikke vil ha bilder av meg selv, samboer og unge liggende på en maskin hos en fotograf, der jeg ikke veit hvor de havner. Men hvordan stiller dette seg mot fotografens rettigheter til opphav?

Jeg kan ikke se for meg at jeg får "Ok selvfølgelig" om jeg sender en "Slett alt" forespørsel til fotografen (har heller ikke planer om å gjøre det, men morsomt tankeeksperiment)
 

[Hjelpelaus]

La oss si politi eller brannvesen bryter opp og ødelegger ytterdøren til en leilighet for å komme seg inn. De har gode grunner til det, men eier av leiligheten er uskyldig i situasjonen. Kan eier søke erstatning hos politiet/brannvesenet for skaden?

[Simen1]

Jeg kan ikke se for meg at jeg får "Ok selvfølgelig" om jeg sender en "Slett alt" forespørsel til fotografen (har heller ikke planer om å gjøre det, men morsomt tankeeksperiment)

Ennå bedre: Et vitne til et bankran inne i en bank påberoper seg "slett alt i hht GDPR", som tilfeldigivs også innbefatter alt opptak av bankranet.

[d'espresso]

Ennå bedre: Et vitne til et bankran inne i en bank påberoper seg "slett alt i hht GDPR", som tilfeldigivs også innbefatter alt opptak av bankranet.

Det vil han heldigvis ikke høres med. Retten til å bli glemt er modifisert.

[Amelie76]

Hei,

 

Jeg har fått tips om denne tråden og har et enkelt spørsmål jeg håper jeg kan få et enkelt svar på.

 

I blokken hvor jeg bor har det blitt pusset opp fasaden og i den anledning har det vært satt opp stillaser på utsiden av bygget. I min andel har stillaset blitt plassert på plattingen/verandaen tilknyttet min leilighet. Jeg bor i enden av blokken. Nå som stillaset er tatt ned og arbeidet er avsluttet viser det seg at bordene på plattingen har sprukket og løsnet fra fundamentet og fundamentet under har sviktet og sprukket opp.

 

Borettslaget mener det er godt nok å skifte de ødelagte bordene for å sette istand terrassen igjen. 

 

Jeg mener de må sette istand terrassen som den var før arbeidet med fasaden ble påbegynt. Altså reparere eller legge nytt fundament og aller minst bytte bordene som er ødelagt, om ikke bytte alle for at det ikke skal bli en stygg forskjell på de bordene som er nye og gamle. 

 

Hva er mest riktig her? Finnes det noen juridiske hold i at jeg skal reparere dette selv, eller kan jeg kreve at det blir satt istand som før jobben ble utført?

 

Takk for all hjelp!

 

 - Monica 

[d'espresso]

Jeg har fått med meg at manglende eller ødelagt originalemballasje ikke avskjærer angreretten, jf. forarbeidene til angrerettloven, og fast FTU-praksis. Ei heller gir det grunnlag for å kreve erstatning (i praksis oftest sikkert avkortning av returbeløp), etter angrerettloven § 25 (3).

 

Men er det alltid virkelig så enkelt? Jeg forstår at loven er preseptorisk, og at den er til fordel for forbruker, men etter å ha sittet på forhandlersiden av bordet nå i sommer, må jeg si at akkurat dette fremstår som noe rart. At pappen rundt et spisebord ikke er med, er en ting, men det er en ganske annen dersom du kjøper en iPhone, mottar den på mandag, kaster alt av emballasje, og angrer på tirsdag.

Hvordan vil det for eksempel stille seg der det er tale om verktøy, som gjerne kommer i en kasse/koffert i plast. Emballasjen er en del av varen, og dermed må den være med tilbake til forhandler? Eller har du som forbruker alltid muligheten til å kaste alt som er, så lenge varen er med?

Endret 2. august 2019 av d'espresso

[Dubious]

Regner med at det kommer an på hva produktet ble solgt som

Mange ganger står det "X verktøy i koffert" og da er kofferten en del av produktet

[krikkert]

I blokken hvor jeg bor har det blitt pusset opp fasaden og i den anledning har det vært satt opp stillaser på utsiden av bygget. I min andel har stillaset blitt plassert på plattingen/verandaen tilknyttet min leilighet. Jeg bor i enden av blokken. Nå som stillaset er tatt ned og arbeidet er avsluttet viser det seg at bordene på plattingen har sprukket og løsnet fra fundamentet og fundamentet under har sviktet og sprukket opp.

 

Borettslaget mener det er godt nok å skifte de ødelagte bordene for å sette istand terrassen igjen. 

 

Jeg mener de må sette istand terrassen som den var før arbeidet med fasaden ble påbegynt. Altså reparere eller legge nytt fundament og aller minst bytte bordene som er ødelagt, om ikke bytte alle for at det ikke skal bli en stygg forskjell på de bordene som er nye og gamle. 

 

Hva er mest riktig her? Finnes det noen juridiske hold i at jeg skal reparere dette selv, eller kan jeg kreve at det blir satt istand som før jobben ble utført?

Det er burettslagslova § 5-17 tredje ledd som regulerer hvordan borettslaget skal utføre vedlikeholdsarbeider:

 

"3) Andelseigaren skal gi tilgjenge til bustaden for utføring av arbeid som nemnt i første og andre leddet, og for ettersyn i høve til slikt vedlikehald, reparasjon eller utskifting. Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomførast slik at det ikkje er til unødig ulempe for andelseigaren eller annan brukar av bustaden."

 

Det skal altså utføres slik at det "ikke er til unødig ulempe" for andelseier/bruker. Noen ulemper må man akseptere, og ulemper knyttet til fellesarealer må man i større grad tåle enn ulemper knyttet til egen boligdel. Er dette en faktisk ulempe for deg?

 

Hvis det er snakk om svikt i fundament som kan være uforsvarlig for bygningen vil borettslaget ha plikt til å ta tak i forholdet i kraft av den alminnelige vedlikeholdsplikten etter § 5-17 første ledd.

 

Jeg har fått med meg at manglende eller ødelagt originalemballasje ikke avskjærer angreretten, jf. forarbeidene til angrerettloven, og fast FTU-praksis. Ei heller gir det grunnlag for å kreve erstatning (i praksis oftest sikkert avkortning av returbeløp), etter angrerettloven § 25 (3).

 

Men er det alltid virkelig så enkelt? Jeg forstår at loven er preseptorisk, og at den er til fordel for forbruker, men etter å ha sittet på forhandlersiden av bordet nå i sommer, må jeg si at akkurat dette fremstår som noe rart. At pappen rundt et spisebord ikke er med, er en ting, men det er en ganske annen dersom du kjøper en iPhone, mottar den på mandag, kaster alt av emballasje, og angrer på tirsdag.

Hvordan vil det for eksempel stille seg der det er tale om verktøy, som gjerne kommer i en kasse/koffert i plast. Emballasjen er en del av varen, og dermed må den være med tilbake til forhandler? Eller har du som forbruker alltid muligheten til å kaste alt som er, så lenge varen er med?

Generelt sett er det nødvendig å pakke opp en vare for å fastslå dens art, egenskaper og funksjon, og der emballasjen ikke har noen selvstendig funksjon etter at varen er kjøpt er det vanskelig å si at det er snakk om en nevneverdig verdireduksjon ved varen som følge av at emballasjen er tapt.

 

Men jeg er enig med deg i at der det er snakk om et større produkt hvor emballasjen har en selvstendig funksjon og er ment å beholdes for å beskytte/oppbevare produktet på løpende basis bør det være grunnlag for å avkorte etter § 25 (3).

[Datasmurf]

Har et spørsmål rundt åndsverkloven §45c.

 

En fotograf tar et bilde til en sak. I bakgrunnen sitter det to personer som det ikke er mulig å identifisere.

En av personene på bildet går likevel ut fra at det er seg selv når vedkommende ser bildet på trykk i avisen.

Vedkommende ringer så til redaktøren og krever bildet fjernet, da det er ulovlig å legge ut bilder av andre uten deres samtykke.

 

Så vidt jeg har forstått loven jeg referer til (basert på hva jeg har funnet når jeg har søkt etter fotograferingsrett og publiseringsrett), har avisen sitt på det tørre.

Dette fordi de i bakgrunnen ikke er motivet på bildet.

 

Jeg vil anta det er som om en fotograf tar et bilde av en ordfører som åpner et eller annet med folk i bakgrunnen og de gjenkjenner seg selv, så har de ingenting å si, da fokuset tross alt er på ordføreren, og ikke dem.

 

Har jeg rett i mine antagelser? Jeg prøvde å lese åndsverkloven på lovdata.no, men fant ikke noe som gjaldt akkurat dette. I alle fall ikke den gjeldende paragrafen som jeg har sett flere steder på nett, bl.a. tek.no, datatilsynet.no m.fl.

[Star Fox]

Det du skriver stemmer. Bestemmelsen om retten til eget bilde er imidlertid flyttet til § 104 i den nye åndsverkloven.

 

Likevel må sakene vurderes konkret. Om noen i bakgrunnen tilfeldigvis er naken e.l. vil publisering kunne medføre en integritetskrenkelse, og da er det mulig at unnntaksregelen i § 104 bokstav b ikke kan anvendes.

Endret 5. august 2019 av Star Fox

[Lami]

Hvis man flytter inn i kjellerleilighet der strøm er inkludert i leien, kan huseier si at man må ha varmekablene på det laveste og ikke bruke oppvaskmaskinen så ofte?