Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Et par spørsmål relatert til konkurs: Hva er praksisen hvis det dukker opp helt nye økonomiske midler etter både fristdagen og konkursdagen? (F.eks. om det er et ENK og eier får gave som gis uten beskyttelse mot beslag.) Skal disse tilfalle konkursboet? Hvis ja; hva om eier(ne) / daglig leder / whoever likevel tar seg til rette og gjør disposisjoner? Kan da disse også omstøtes? (Omstøtelsesbestemmelsene i deknl. tar jo bare for seg tiden før fristdagen ...)

Lenke til kommentar

Svaret du søker er regulert i dekningsloven § 2-11 (lønnsinntekter under konkurs og annet som dekkes av dekningsloven § 2-7), § 2-12 (arv og gave mottatt under konkurs), og § 2-13 (øvrige erverv under konkurs). I tillegg sier § 2-14 noe om saksbehandlingen.

 

Som hovedregel tilfaller alt konkursboet, unntatt livsopphold for skyldner og familie.

 

Får skyldneren likevel hånd over det blir det som en annen utbetaling/utlevering til feilaktig mottaker, bortsett fra at skyldneren kan straffes. Ettersom boet er den som er materielt berettiget må boet ta skritt overfor eieren, og kan eventuelt ta skritt mot yteren. Det blir ikke snakk om noen omstøtelse - det vil enten være snakk om krav på oppfyllelse til den berettigede, eller krav mot skyldneren (ofte kombinert med arrest/forføyning for å sikre kravet).

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

De har antagelig samtykket til hverandre om at opptakene er til deres private bruk. Visninger til andre eller publisering på nett er neppe noe de samtykket om da de tok opp. Samtykker kan også trekkes i ettertid så jeg tror den som selger videoene har en veldig veldig tynn sak dersom den andre parten ikke liker det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Jusshistorie? Hva er grunnen til at man eksplisitt forbyr diskriminering mot enkeltgrupper og ikke heller forbyr diskriminering på generelt grunnlag?

Lenke til kommentar

Godt spørsmål. Vi kan f.eks ta Ung.no sin forklaring eller SNL sin artikkel som utgangspunkt. Jeg antar spørsmålet legger opp til en debatt om å sette rammer for hva som er diskriminering i lovens forstand.

Jeg vil tro spørsmålet fra krikkert mer er ment om hva som menes med "diskriminering" slik failern bruker det, altså "diskriminering på generelt grunnlag". Hva er det failern mener bør være ulovlig?
Lenke til kommentar

Tja. Hva er det som menes med diskriminering i dag? I så fall: Akkurat det samme, men uavhengig av årsak.

 

I dag lyder det som følger:

 

§ 6. Forbud mot å diskriminere

Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i første ledd.
Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer på grunn av forhold som nevnt i første ledd.
Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.
 
§ 7. Direkte forskjellsbehandling
Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.
 
§ 8. Indirekte forskjellsbehandling
Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.
 
Hva om den istedet lød:
 
§ 6. Forbud mot å diskriminere
Diskriminering er forbudt.
Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold.
Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en annen person.
Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.
 
§ 7. Direkte forskjellsbehandling
Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.
 
§ 8. Indirekte forskjellsbehandling
Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.
 
Hva er da diskriminering? Det samme som i dag, men i en lov som ikke beskytter spesielle grupper og ikke andre?
 
Geir :)
Lenke til kommentar

Poenget med spørsmålet var å åpne for refleksjon rundt hva det er man prøver å regulere.

 

Diskriminering, det vil si det å behandle noen annerledes enn man behandler andre, er i dag som hovedregel lovlig. Diskriminering betyr forskjellsbehandling. Noen presiserer begrepet til å bety usaklig forskjellsbehandling, men ikke alle.

 

Jeg har som hovedregel full rett til å diskriminere kandidater som ikke har advokatbevilling når jeg lyser ut stilling som konsernadvokat. Det er forskjellsbehandling, men det er forskjellsbehandling som er helt nødvendig for at arbeidslivet skal fungere. Videre kan jeg diskriminere personer som ikke har sosiale forutsetninger for å arbeide ved min arbeidsplass. Skal diskriminering forbys generelt vil dette ikke lenger være lovlig. Det sier seg selv at å forby forskjellsbehandling ikke går.

 

Skal man generelt forby usaklig forskjellsbehandling? Vel, hva er egentlig usaklig, da? Er det usaklig å kreve advokatbevilling for tilsetting som konsernadvokat når det ikke er et lovkrav for å representere foretaket? Hva med å kreve mastergrad i rettsvitenskap for arbeidsoppgaver som nok kunne vært gjort av en person med bachelorgrad i rettsvitenskap, eller mastergrad i et annet fag?

 

Norsk rettsorden bygger på forutsigbarhet. Når vi regulerer diskriminering i den formen vi gjør i dag, nemlig at vi regulerer spesifikke beveggrunner for diskriminering, så skyldes det at det er mer presist og forutsigbart enn å sette inn store og udefinerte forbud, og så overlate til domstolene å avgjøre hva som ligger i det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skal man generelt forby usaklig forskjellsbehandling? Vel, hva er egentlig usaklig, da?

 

Godt spørsmål. Jeg vet ikke hva som er "usaklig". Mitt personlige svar er nei, vi skal ikke forby forskjellsbehandling. Men dette er juss-kategorien, ikke politikk, så det får være til en annen tråd.

 

Norsk rettsorden bygger på forutsigbarhet. Når vi regulerer diskriminering i den formen vi gjør i dag, nemlig at vi regulerer spesifikke beveggrunner for diskriminering, så skyldes det at det er mer presist og forutsigbart enn å sette inn store og udefinerte forbud, og så overlate til domstolene å avgjøre hva som ligger i det.

 

Enig i det. 

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Poenget med spørsmålet var å åpne for refleksjon rundt hva det er man prøver å regulere.

 

Diskriminering, det vil si det å behandle noen annerledes enn man behandler andre, er i dag som hovedregel lovlig. Diskriminering betyr forskjellsbehandling. Noen presiserer begrepet til å bety usaklig forskjellsbehandling, men ikke alle.

 

Jeg har som hovedregel full rett til å diskriminere kandidater som ikke har advokatbevilling når jeg lyser ut stilling som konsernadvokat. Det er forskjellsbehandling, men det er forskjellsbehandling som er helt nødvendig for at arbeidslivet skal fungere. Videre kan jeg diskriminere personer som ikke har sosiale forutsetninger for å arbeide ved min arbeidsplass. Skal diskriminering forbys generelt vil dette ikke lenger være lovlig. Det sier seg selv at å forby forskjellsbehandling ikke går.

 

Skal man generelt forby usaklig forskjellsbehandling? Vel, hva er egentlig usaklig, da? Er det usaklig å kreve advokatbevilling for tilsetting som konsernadvokat når det ikke er et lovkrav for å representere foretaket? Hva med å kreve mastergrad i rettsvitenskap for arbeidsoppgaver som nok kunne vært gjort av en person med bachelorgrad i rettsvitenskap, eller mastergrad i et annet fag?

 

Norsk rettsorden bygger på forutsigbarhet. Når vi regulerer diskriminering i den formen vi gjør i dag, nemlig at vi regulerer spesifikke beveggrunner for diskriminering, så skyldes det at det er mer presist og forutsigbart enn å sette inn store og udefinerte forbud, og så overlate til domstolene å avgjøre hva som ligger i det.

Herr Brun:

 

La meg bare understreke at jeg ikke har en sterk formening om hvordan det burde være. Jeg syntes bare problemstillingen var interessant.

 

Takk for veldig godt svar. Åpenbart må man presisere det til å gjelde usaklig diskriminering..

 

Jeg skjønner at jussen vil ha problemer med å regulere dette, men er det ikke derfor man har juss-teori/direktiver/praksis osv. nettopp for å kunne svare i konkrete saker? (til syvende og sist blir man jo også dømt av sine likemenn, så alt er oppe for tolkning)

 

En ting jeg har hørt om norske lover er at de er utformet veldig generelt og derfor gir stort rom for tolking. (i forhold til andre land)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...