Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

Stiftelser og en del andre ordninger kan omdannes ved offentlig vedtak, jf. stiftelsesloven kapittel 6. Generelt kan man også endre slike vedtekter via lov, slik lovene om våre forskjellige stamhus er eksempler på.

 

Hvis man forsøker å endre noe som ikke kan endres er resultatet at endringen ses bort fra i relevante forhold. Hvilken effekt dette får avhenger av bestemmelsens natur.

 

Generelt sett vil "denne bestemmelsen kan ikke endres" sjelden forstås helt bokstavelig. Rettsvesenet vil akseptere at en bestemmelse flyttes på, og også at den omformuleres til en viss grad, så lenge den har det samme innholdet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei, moren min var i butikk i dag og hun klarte å skli på gulvet og knekke foten sin. Hun hadde gode sko som skal takle glatthet (jeg var den som kjøpte den til henne) men gulvet i butikken var visst veldig glatt, og dette er jo fare for mangen. Hun hadde vist spurt butikkansatte om å ringe til ambulansen siden hun var i smerter men de nektet. Hun måtte ordne det selv.så jeg lurte på fra lovens standpunkt om man kan saksøke butikken for enten farlig gulv eller for at de nektet å hjelpe noen som falt i butikken DERES?

Lenke til kommentar

 

Etter loven utløses plikten når det «antas at hjelpen er påtrengende nødvendig». Som påtrengende nødvendig regnes livreddende innsats, innsats for å avverge alvorlig helseskade og behandling for å avhjelpe en betydelig smertetilstand. «Påtrengende nødvendig» innebærer at den hjelpen som skal gis, kan ha en effekt på helsetilstanden. Formuleringen sikter både til helsetilstanden til den som trenger hjelp og til helsepersonellets muligheter til å gi adekvat hjelp.

Hvorvidt den anses som nødvendig skal jeg overlate til de ekte juristene.

 

 

Lenke til kommentar

For å saksøke noen må man generelt sett ha et krav, dvs. noe man ønsker å oppnå ved søksmålet. Erstatning for tapt arbeidsinntekt og utgifter vil her være det mest naturlige kravet, og skjødesløs sikring av glatt gulv på offentlig sted vil kunne utgjøre et ansvarsgrunnlag for erstatning.

 

Problemstillingen vil ofte være det å ha et erstatningsberettiget tap. Ettersom de fleste har full sykelønnsdekning vil det regelmessig kun være legeutgifter opp til egenandelstaket som er tapsberettiget, og dette er i praksis ikke et høyt nok beløp til å gå til søksmål over.

 

En brukket fot er vanligvis ikke livsfare eller fare for betydelig skade, se straffeloven § 11.

Lenke til kommentar

Hvorvidt den anses som nødvendig skal jeg overlate til de ekte juristene.

 

 

 

tusen takk for hjelpen!:)

 

For å saksøke noen må man generelt sett ha et krav, dvs. noe man ønsker å oppnå ved søksmålet. Erstatning for tapt arbeidsinntekt og utgifter vil her være det mest naturlige kravet, og skjødesløs sikring av glatt gulv på offentlig sted vil kunne utgjøre et ansvarsgrunnlag for erstatning.

 

Problemstillingen vil ofte være det å ha et erstatningsberettiget tap. Ettersom de fleste har full sykelønnsdekning vil det regelmessig kun være legeutgifter opp til egenandelstaket som er tapsberettiget, og dette er i praksis ikke et høyt nok beløp til å gå til søksmål over.

 

En brukket fot er vanligvis ikke livsfare eller fare for betydelig skade, se straffeloven § 11.

Det er nok egne utgifter, siden hun heldigvis ikke må opereres. Men hva med at butikkansatte nektet å hjelpe? er det ikke noe man kan gjøre der? om ikke for penger så i tilfellet det skjer igjen.

Lenke til kommentar

La oss si noen ødelegger en av mine dyre ting, ikke med vilje men ved uaktsomhet. Jeg har ingen forsikringer som dekker skaden, og vedkommende som har ødelagt tingen har ingen forsikringer med ansvarsdekning. Vedkommende ønsker heller ikke å gjøre opp med meg direkte. Hvilke muligheter ville jeg ha hatt for å få erstattet skaden, og hvordan burde jeg gått frem?

Lenke til kommentar

 

Takk for svar. La oss si motparten har forsikring med ansvarsdekning, men nekter å kontakte sitt forsikringsselskap. Ville jeg hatt mulighet til å kontakte hans forsikringsselskap for å opprette sak og få en vurdering, eller krever det hans samtykke å få opprettet en ansvarssak?

Lenke til kommentar

Takk for svar. La oss si motparten har forsikring med ansvarsdekning, men nekter å kontakte sitt forsikringsselskap. Ville jeg hatt mulighet til å kontakte hans forsikringsselskap for å opprette sak og få en vurdering, eller krever det hans samtykke å få opprettet en ansvarssak?

Ansvarssaker kan du vanligvis ta direkte med forsikringsselskapet.
Lenke til kommentar

Hvis han har ansvarsforsikring følger det av skadeserstatningsloven § 4-2 at du plikter å gå på forsikringsselskapet først. For egenandelen, og ellers det som ikke dekkes av forsikringen, må du gå på skadevolder selv.

 

En del profesjonsansvarsforsikringer (advokaters bl.a.) har også sikkerhetsstillelse som en del av ordningen. I slike tilfeller vil sikkerhetsstiller dekke hele ditt tap uten egenandel.

Lenke til kommentar

Hmm, her er jeg litt usikker på hva dere begge mener Herr Brun og Krikkert, så jeg trenger tydeligvis å få det inn med en mindre teskje. Jeg kan begynne med å illustrere med et konkret eksempel. La oss si skadevolder ved uaktsomhet har ødelagt naboens TV med en verdi på 50 000 kroner i dag. La oss også si at hans ansvarsdekning er gjennom f.eks denne innboforsikringen:

 

https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/appl/forsikring/vilkaar/Innbo_Best.pdf

 

I punkt 8.2 i den forsikringen står det at egenandel ved ansvar er 3 000 kroner (hvis ikke annet er avtalt i forsikringsbeviset).

 

Dere skriver så vidt jeg har forstått at skadelidte ikke får egenandelen fra skadevolders forsikringsselskap, og at skadelidte plikter å gå på forsikringsselskapet først og må gå på skadevolder for egenandelen. Betyr det at det er skadelidte som i utgangspunktet må stå for egenandelen i skadevolders forsikring, og at skadelidte i så fall får 47 000 kroner fra forsikringsselskapet som står for forsikringstakers ansvarsdekning dersom forsikringstaker blir regnet som ansvarlig? Deretter må skadelidte sende inn en forliksklage for evt. å få inn det resterende beløpet?

 

 

Lenke til kommentar

Ja, det er riktig oppfattet. Firmaet kan også ha en policy om å utbetale hele beløpet og kreve inn egenandelen fra kunden, men jeg vet ikke om det er vanlig. De har i alle fall lov til å trekke fra egenandelen. Og du har altså ikke lov til å kreve hele beløpet fra skadevolder om han gjør deg kjent med forsikringen og kravet gjelder skade på ting. (Ved personskade gjelder ikke dette)

Lenke til kommentar

Jeg har et litt spesielt spørsmål. Jeg ønsker å starte et selskap (for- eller non-profit) for å tilby tjenester rundt brukt av psykedeliske medisiner i Norge og jeg leter i den sammenheng etter en advokat som kan hjelpe meg litt med råd pro bono. Jeg antar at dette trekker frem problematikk rundt narkotikalovgivning og hvilke støttetjenester som man kan tilby rundt dette. I USA er det blant annet lov å tilby rådgivning før noen har tenkt å ta psykedeliske medisiner og såkalt integrasjon av opplevelsen i etterkant. Dette kalles for "harm reduction" for å kunne gi fordomsfrie råd og hjelp til de som allerede har bestemt seg for å ta slike stoffer. Dette virker å være litt for komplekst til å Google seg fram til.

 

Er det noen som kjenner noen som har tilstrekkelig kompetanse innen dette og som tilfeldigvis brenner for det samme? Send meg gjerne en PM eller svar her.

 

Hvis du ikke aner hva jeg snakker om, vil jeg gi et lesetips: How to Change Your Mind - Michael Pollan :)

Lenke til kommentar

Basert på hennes tidligere uttalelser i media ville jeg tatt kontakt med advokat Inger Zadig hos Elden eller advokat Dagfinn Hessen Paust. Eventuelt professsor Hans Fredrik Marthinussen ved UiB. Om de ikke kan bistå deg pro bono, kan de antageligvis sette deg i kontakt med rette vedkommende. 

 

Jeg ville for øvrig brukt litt penger på dette om det var det som skulle til for å få råd fra riktig person. Risikoprofilen taler for at dette ikke er noe du gjør uten åv ære sikker på at det er lovlig... 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Basert på hennes tidligere uttalelser i media ville jeg tatt kontakt med advokat Inger Zadig hos Elden eller advokat Dagfinn Hessen Paust. Eventuelt professsor Hans Fredrik Marthinussen ved UiB. Om de ikke kan bistå deg pro bono, kan de antageligvis sette deg i kontakt med rette vedkommende. 

 

Jeg ville for øvrig brukt litt penger på dette om det var det som skulle til for å få råd fra riktig person. Risikoprofilen taler for at dette ikke er noe du gjør uten åv ære sikker på at det er lovlig... 

Tusen takk for gode tips og ekstremt raskt svar  :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...