Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[coffeee]

Du uttrykker deg uklart. Du kan ikke bare "tenke" en dag eller to ekstra utover akseptfristen dersom du har fått en frist på fire dager, slik du opprinnelig skrev. Dersom du ikke aksepterer tilbudet innen akseptfristen, bortfaller det.

Endret 21. november 2018 av coffeee

[Herr Brun]

coffeee: Nei, det var ikke akkurat slik. De flyttet på oppstarttid og litt sånn underveis.

 

Forøvrig så skal det ikke ha noe å si om jeg tenker en-to dager lengre tid når oppstart er i januar. Jeg hadde ikke fått noe frist eller noe på når jeg måtte gi svar. Det jeg fikk vite var at det ikke hastet med å sette stillingen, og jeg har vært i dialog med hun hver dag.

 

Nettopp dette.

 

Her står det litt om akkurat denne problemstillingen: https://www.advokatenhjelperdeg.no/spor-advokaten/er-muntlig-jobbtilbud-bindende/

 

Spørsmålet blir om dette er noe å gjøre sak ut av.

Det er ikke opp til deg å vurdere hvor lang betenkningstid du skal få, når arbeidsgiver har gitt deg en klar frist. Har du oversittet denne fristen ble ikke avtale inngått ved din aksept per tlf., du ga dem da et tilbud om å ta jobben, Dersom de har akseptert ditt tilbud er bindende avtale inngått.  

 

Jeg ville aldri gjort noen sak ut av dette. 

[Lami]

Jeg gjentar: Jeg har ikke fått en frist.

 

Jeg ble ringt i dag for å høre om jeg ville ha jobben/tenkt noe mer. Jeg svarte ja. Konsulentdamen ble glad og skulle ordne kontraktene.

Endret 21. november 2018 av Lami

[The Avatar]

Jeg gjentar: Jeg har ikke fått en frist.

 

Jeg ble ringt i dag for å høre om jeg ville ha jobben/tenkt noe mer. Jeg svarte ja. Konsulentdamen ble glad og skulle ordne kontraktene.

 

Du vil nok uansett ikkje kome så mykje lenger i denne saka.

 

Sjølv om du klarer å krangle deg fram til at du hadde ein bindande avtale om jobben, så kan arbeidsgiver uansett på bakgrunn av prøvetida seie deg opp slik at arbeidsavtalen er opphøyrt lenge før den planlagte oppstarten i januar.

Oppsigelsen frå arbeidsgivers side kan begrunnast med manglande tilpassing til arbeidsplassen og/eller manglande påliteligheit i forhold til fastsatte fristar.

Og sjølv om du skulle klare å vinne fram med at ein slik oppsigelse er usakelig, så startar du arbeidsforholdet på ein så uheldig måte at det er tvilsomt at du får eit bra arbeidsmiljø.

[Drunkenvalley]

Du vil nok uansett ikkje kome så mykje lenger i denne saka.

 

Sjølv om du klarer å krangle deg fram til at du hadde ein bindande avtale om jobben, så kan arbeidsgiver uansett på bakgrunn av prøvetida seie deg opp slik at arbeidsavtalen er opphøyrt lenge før den planlagte oppstarten i januar.

Oppsigelsen frå arbeidsgivers side kan begrunnast med manglande tilpassing til arbeidsplassen og/eller manglande påliteligheit i forhold til fastsatte fristar.

Og sjølv om du skulle klare å vinne fram med at ein slik oppsigelse er usakelig, så startar du arbeidsforholdet på ein så uheldig måte at det er tvilsomt at du får eit bra arbeidsmiljø.

 

For all del er det vel mulig, men det er nå litt å hoppe til dommedag-språk her. Jeg ser ingen grunn til at Lami ikke skal prøve seg fram høflig men strengt.

Endret 24. november 2018 av Drunkenvalley

[Nistelrooy]

Husleieloven § 9-7. Formkrav til utleierens oppsigelse

 

"Oppsigelse fra utleier skal være skriftlig."

 

 

Hva ligger i skriftlighetskravet her? Er SMS og/eller e-post godkjent?

 

Vet at rekommandert brev er å anbefale, men om man har dårlig tid, som nå helt i slutten av måneden, kan det bli vanskelig. Når er oppsigelsen regnet som å være mottatt? Når den er sendt og er fremme i postkassa, på telefonen eller i mailboksen? Eller vil den ikke være gyldig før den er åpnet og sett av mottaker? 

 

Noen tips for å være sikker på at man ikke får problemer? 

[Lami]

Kravet om skriftlig oppsigelse anses oppfylt dersom oppsigelsen leveres skriftlig – mot kvittering, ved brev eller sikrest ved at oppsigelsen sendes i rekommandert brev. Elektronisk kommunikasjon er også mulig dersom det er benyttet en betryggende metode (elektronisk signatur eller lignende) for å sikre at oppsigelsen er mottatt. Oppsigelse pr. epost eller sms anses ikke å oppfylle husleielovens formkrav om skriftlig oppsigelse.

 

Men samtidig; Kravet til skriftlighet utelukker ikke bruk av elektroniske medier, herunder e-post, sms og andre direkte skriftlige kommunikasjonsverktøy. En forutsetning er imidlertid at teksten er mulig å finne fram senere.

 

Så SMS går fint.

Endret 28. november 2018 av Lami

[krikkert]

Bruken av begrepet "skriftlig" i husleieloven anses å være teknologinøytralt, jf. Ot.prp.nr. 108 (2000-2001) s. 165. Skriftlig vil altså si at man må bruke skrifttegn og skriftspråk, og er effektivt sett kun et forbud mot at en oppsigelse kommuniseres oralt (muntlig).

 

E-post er godkjent, men for oppsigelser (i motsetning til andre meldinger etter husleieloven) bærer avsender risikoen for at e-posten kommer frem. Tekstmelding er ikke anbefalt av hensyn til pliktige opplysninger som skal gis etter § 9-7 annet ledd - tekstmeldingen blir så lang at det er risikabelt å si noe om mottak (konverteres den til MMS vil ikke mottaker få den med mindre vedkommende har aktivert MMS-tjenester).

 

En oppsigelse er mottatt når den er kommet frem til mottaker. For fysisk post er dette postkassen, for e-post er det mailserveren, for tekstmeldinger er det telefonen. Det er ikke nødvendig at mottakeren faktisk har sett den.

[d'espresso]

Mer de lege ferenda enn de lege lata, dette, og er det off topic får det fjernes. Men det er en interessant diskusjon.

 

Sett at politiet i denne saken har utført en ulovlig ransakelse (slik de har gjort mang en gang før), burde det være anledning for å få erstatning, som offer? Til tross for at man ikke nødvendigvis har noe økonomisk tap å vise til, virker ikke en eller annen form for oppreisning til offeret å være urimelig, all den tid privatlivet blir krenket, og det på en lei måte. Eller holder det med litt kjeft på sjefens kontor, eller bøter, slik noen også har fått?

 

Elden skal visstnok ha meldt følgende på twitter, uten at jeg klarer å finne det frem:

"Oi dette var ekstremt. Antar politiet kan være i straffeansvar for ulovlig ransaking her, jf dommen mot politiet i Trondheim fra Høyesterett Rt 1993 s 1025, der ledelsen i Trondheim ble beordret å skjerpe inn ulovlig lokal praksis."

Endret 3. desember 2018 av d'espresso

[krikkert]

Ransaking er et tvangsmiddel som medfører status som siktet. Hvis forfølgningen innstilles eller han blir frifunnet har han i utgangspunktet krav på erstatning etter straffeprosessloven kapittel 31.

 

Erstatning for ikke-økonomisk tap kan tilkjennes "når det fremstår som rimelig", jf. straffeprosessloven § 447. Statens sivilrettsforvaltning krever for å tilkjenne oppreisning at det "dokumenteres belastninger ut over det kravstiller selv må bære risikoen for", jf. uttalelsen i ESTR-2018-965. Som regel gis det ikke oppreisning i narkosaker fordi siktede har pådratt seg mistanken selv.

[AnonymDiskusjon]

Hei, 
Jeg har hatt leiebil i forbindelse med jobb for to uker siden og da den ble levert tilbake ble det funnet en liten skade foran på skjermen. Arbeidsgiver ønsker nå at jeg dekker denne skaden selv om jeg var på jobbreise. Det dreier seg om i overkant av 10.000. Kan arbeidsgiver kreve dette?

Anonymous poster hash: ba569...267

[johanf]

https://www.reddit.com/r/norge/comments/a355ve/politiet_ransaket_alle_p%C3%A5_toget_ved_oslo_s_med/

 

Jeg fant ikke noe skikkelig info om denne "saken" - det er kanskje bare svada. Mye diskusjon i det minste.

[Simen1]

 

Hei, 

Jeg har hatt leiebil i forbindelse med jobb for to uker siden og da den ble levert tilbake ble det funnet en liten skade foran på skjermen. Arbeidsgiver ønsker nå at jeg dekker denne skaden selv om jeg var på jobbreise. Det dreier seg om i overkant av 10.000. Kan arbeidsgiver kreve dette?

 

Anonymous poster hash: ba569...267

 

Ikke noe juss fra min side her, men det er normalt at arbeidsgiver dekker sånne ting med mindre man har vært så grovt uforsiktig at de har godt grunnlag for å viderefakturere deg.

 

En sidenote her er at det er en fordel å bruke taxi framfor leiebil fordi det skyver hele ansvaret for eventuelle skader over på tjenestetilbyderen. Det nest beste med tanke på risiko for skader er leiebil/jobbil som kun brukes i jobbsammenheng. Da er det ikke noe tvil om at skaden skjedde på jobb. Det verste er å benytte kjøregodtgjørelse for bruk av egen bil. Får man en skade blir det fort et spørsmål om bevis på at det skjedde under jobbkjøringa. Arbeidsgiver kan fort hevde at skaden like gjerne kunne vært der før man startet jobbkjøringen og at det derfor bør gå på arbeidstakerens forsikring.

[krikkert]

Det gjelder særlige regler når en arbeidsgiver fremmer krav mot en arbeidstaker, se skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 3:

 

§ 2-3.(lemping av arbeidstakers ansvar.)

1. Den som er blitt ansvarlig for arbeidstaker etter § 2-1, kan kreve dekning av ham for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig.​

 

2. Arbeidstakers ansvar overfor skadelidte kan lempes når forhold som nevnt i nr. 1 gjør det rimelig, og det finnes forsvarlig også under hensyn til skadelidte.​ Arbeidstaker som selv erstatter skaden, kan kreve tilbake det arbeidsgiveren bør bære etter nr. 1.​

 

3. Regelen i nr. 1 gjelder tilsvarende dersom arbeidsgiver gjør krav gjeldende mot arbeidstaker som i hans tjeneste har påført ham skade.​

I tillegg til de øvrige erstatningsvilkår må det altså være rimelig etter forholdene å kreve erstatning av arbeidstaker.

[Shenmen]

Jeg solgte huset tidligere i høst. 3 dager før overtagelse oppdages det ved en tilfeldighet i forbindelse med arbeid hos naboen at det er brudd på avløpsrørene fra mitt hus. Disse rørene er for ordens skyld fra 1964. Jeg meldte skade til min boligforsikring og saken er nå ferdigbehandlet. Kjøper har (naturlig nok gjerne) henvendt seg til boligselgerforsikringen min via advokat i sakens anledning. Jeg har ingen innsigelser mot skaden og har hele veien hatt all intensjon om å utbedre problemet. Utfordringen min er at forsikringselskapet som er ansvarlig for skaden i sin skaderapport har skrevet skadedato 27.11.18. Dette tolkes av motpart og boligselgerforsikringen som at bruddet på røret inntraff denne dagen, og demed er jeg utenfor dekning gjennom boligselgerforsikringen. All logikk tilsier jo at ingen kan si nøyaktig hvilken dato skaden har inntruffet på rør som har lagt der i 54 år. Forsikringsselskapet som er ansvarlig for skaderapporten utviser ingen forståelse for problemstillingen, og takstmannen sier han aldri har operert med skadodato, kun takstdato og henviser tilbake til forsikringsselskapet. Jeg må nå på en eller annen måte dokumentere at dette er en skade som har skjedd over tid. Hvor starter jeg da?

[Lami]

Nivøen min maser på broren til moren min, om at moren min skal gi nivøen odelsretten. Gratis.

 

Han (nivø) har allerede begynt å grave og bygge på tomten.

 

Er odelsretten noe man bare gir bort gratis? Etter moren min så er det meg og søster som skal få odelsretten og nivøen ligger langt nede i rekken. De andre har skrevet under men moren min ønsker ikke å gi noe slikt gratis.

Endret 18. desember 2018 av Lami

[tom waits for alice]

Er odelsretten noe man bare gir bort gratis? Etter moren min så er det meg og søster som skal få odelsretten og nivøen ligger langt nede i rekken. De andre har skrevet under men moren min ønsker ikke å gi noe slikt gratis.

 

 

Dette får de juskyndige svare nøyaktig på. Jeg er ikke det.

 

Men min forståelse er at det ikke er noe i veien for å selge eller gi bort tomt det er odelsrett på, det kan jo være at ingen ønsker å overta den. Det er derfor opp til de som har odelsretten å reagere på et slikt salg. Dere må i så fall kreve denne retten, det gjør dere ved å fremme en såkalt odelsløsningssak for tingretten. Merk at det er en tidsfrist på dette, det betyr at dere må reise en slik sak innen enn viss tid for at kravet skal være gyldig. 

 

Hvis din nevø vil hoppe over et ledd, og også snike foran andre barnebarn, så må han A. Overtale den som har odelen, og B. Overtale de som har odelsretten til å ikke bestride overtagelsen.

 

Her er tydeligvis en familiekonflikt da, som så ofte, siden at du sier at "de andre" har skrevet under. Men da er mye uklart: Hvem er disse andre, og hvilken rang har de i odelsrekkefølgen? Er det du eller din søster som har førsterett etter din mor? Er denne nevøen den nevnte søsters sønn, eller har du flere søsken? Hva synes hun om dette?

 

Uansett: Hvis du ønsker å benytte odelsretten her, så må du passe godt på hva din mor foretar seg. (Og kanskje beskytte henne mot presset fra de andre i familien, skjønt du er jo part i saken du også.) Dersom hun velger å la noen kjøpe eller overta, så må du finne ut av det, så du kan fremme en sak for retten. Hverken din mor eller nevø har noen plikt til å fortelle deg om det, så du må selv passe på.

 

Det var en slik sak hos noen jeg kjenner. Et barnebarn innyndet seg hos sin gamle bestemor, og overbeviste henne om at han var den rette til å overta. Hvordan saken endte vet jeg ikke i farten.

 

Geir

[krikkert]

Odelsrekken er lovregulert, og følger reglene i odelsloven. Disse er ufravikelige i den forstand at de ikke kan avtales bort mellom kjøper og selger til skade for odelsrettshaverne.

 

Rekkefølgen er bestemt i odelsloven § 12 - eldre søsken går foran yngre, for seg og sin slektslinje. Det vil si at din mor og hennes barn går foran hennes (yngre) bror og hans barn. Man kan gi avkall på odelsrett, men bare med virkning for seg selv (og, med Fylkesmannens samtykke, for ens mindreårige barn).

 

Odelsrett kan ikke gis bort. Odelsrett er en rett til å gå inn i en eiendomsoverdragelse og kreve at man selv får kjøperposisjon. Odelsretten utløses f.eks. av at mor overdrar eiendom til nevø. Da vil mors barn og mors yngre bror kunne hevde odel, for alle disse er foran nevø i rekkefølgen.

 

Odelsrett må gjøres gjeldende ved søksmål innen seks måneder etter at tinglysning av overdragelsen skjer.

[Lami]

Tusen takk for svar begge to

 

"De andre" er brødrene til moren min. De er yngre brødre.

 

Nivø ønsker å bygge hus på tomten. Eller han har begynt. Gudene vite hvorfor han skal ha odelsrett bare fordi han skal bygge hus. Han har heller ikke fast jobb. Gården i pant? Det kan bli risikabelt.

 

Meg og min søster har odelsretten etter moren min. Eller blir vel søster siden hun er eldre. Moren min ønsker ihvertfall ikke å overrekke odelsretten til nivø.

Endret 19. desember 2018 av Lami

[mobile999]

Heh, har han søkt kommunen om byggetillatelse?