NgZ Skrevet 15. februar 2011 Del Skrevet 15. februar 2011 Hvordan er det en utvidelse? bensing, battterier og elektrisitet er jo ikke fast eienom. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 15. februar 2011 Del Skrevet 15. februar 2011 Tja, en YouTube-film er heller ikke fast eiendom. ;-) Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 15. februar 2011 Del Skrevet 15. februar 2011 Så er det heller ikke en gjenstand. Men strøm er muligens ikke en løsøregjenstand etter definisjonen han brukte, det skal jeg gi deg. Lenke til kommentar
Hotel Papa Skrevet 21. februar 2011 Del Skrevet 21. februar 2011 Lurer på en ting. Hvordan er det når man blir stoppet i tollen med for mye alkoholholdig drikke? Det er ikke snakk om mye, kanskje 0.7L. Får man bot da, eller betaler man bare noen gebyrer o.l? Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 21. februar 2011 Del Skrevet 21. februar 2011 Forenklet forelegg, om jeg ikke husker feil. Også tar de all alkoholen du har med deg, inkludert den som er innenfor kvoten. Lenke til kommentar
Lilac1 Skrevet 28. mai 2011 Del Skrevet 28. mai 2011 Er det noen hovedregel for hvilke situasjoner arbeidsgiver kan benytte avskjed istedet for vanlig oppsigelse? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 28. mai 2011 Del Skrevet 28. mai 2011 Situasjoner der det ville vært grovt urimelig overfor arbeidsgiver å ha deg gående i jobb og motta lønn. Lenke til kommentar
Lilac1 Skrevet 28. mai 2011 Del Skrevet 28. mai 2011 Situasjoner der det ville vært grovt urimelig overfor arbeidsgiver å ha deg gående i jobb og motta lønn. Joda, den er grei, men hva definerer grovt urimelig i et slikt tilfelle? Lenke til kommentar
Ståle Nordlie Skrevet 29. mai 2011 Del Skrevet 29. mai 2011 Loven: 15-14. Avskjed (1) Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. (2) Ved avskjed gjelder bestemmelsene i §§ 15-1 og 15-4 tilsvarende. (3) Dersom avskjeden er urettmessig, skal retten kjenne den ugyldig etter påstand fra arbeidstaker. I særlige tilfeller kan retten likevel, etter påstand fra arbeidsgiver, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Retten kan også bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre når den finner at vilkårene for saklig oppsigelse er til stede. (4) Arbeidstaker kan kreve erstatning dersom avskjeden er urettmessig. Erstatningen fastsettes i samsvar med § 15-12 andre ledd. http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-015.html#15-14 Noen eksempler: Oppsigelse av en arbeidstaker innebærer at arbeidstakeren må slutte i stillingen etter en bestemt frist.Avskjed innebærer at arbeidstakeren må slutte på dagen. Avskjed brukes bare når arbeidstakeren gjør seg skyldig i grove pliktbrudd eller andre vesentlige mislighold av arbeidsavtalen, som for eksempel hvis arbeidstakeren: 1. Uten rimelig grunn nekter eller lar være å rette seg etter ordre fra overordnede om det som gjelder arbeidet eller orden på arbeidsstedet 2. Gjentatte ganger og til tross for advarsel unnlater å møte frem til arbeidet i rett tid, eller forlater arbeidsplassen uten tillatelse før arbeidstidens slutt 3. Møter beruset frem til arbeidet eller inntar berusende midler på arbeidsstedet 4. Gjentatte ganger forstyrrer ordenen på arbeidsstedet, eller arbeidsfreden 5. Begår graverende eller gjentatte forseelser, som kan medføre fare for eller skade på liv og helse, eller for ødeleggelse eller beskadigelse av materialer, maskiner og utstyr m.v. Foranstående eksempler er hentet fra NHO's standard arbeidsreglement som Arbeidstilsynet har godkjent. (Arbeidsmiljøloven § 15-14) Hvis arbeidsgiveren vurderer å gi en arbeidstaker avskjed, må han først holde drøftelsesmøte med arbeidstakeren. Avskjeden må skje i de samme formene som for en oppsigelse. (Arbeidsmiljøloven §§ 15-1 og 15-4) Hvis avskjeden er urettmessig, må arbeidsgiveren betale erstatning til arbeidstakeren. Ofte velger arbeidsgiver å benytte oppsigelse selv om arbeidstakeren kunne ha vært avskjediget. http://www.oppsigelse.no/visartikkel.asp?art=281 Regner med at en viss alvorlighetsgrad er underforstått i eksemplene over. Lenke til kommentar
Carpe Dam Skrevet 5. juni 2011 Del Skrevet 5. juni 2011 Satt i bilen på en parkeringsplass i går og lurte på følgende: Når er en bil juridisk sett parkert? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 5. juni 2011 Del Skrevet 5. juni 2011 Parkering er definert i trafikkreglene § 1: k) Parkering: Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntatt er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing. Lenke til kommentar
MadsFN Skrevet 25. august 2011 Del Skrevet 25. august 2011 Vet ikke om det er relevant i tråden men fyrer til allikevel: Dette er fra en annonse på Dagbladet: "En 52 år gammel mann må punge ut med hele 100.000 kroner i bot etter at han i sommer ble tatt for promillekjøring, skriver Rogalands Avis. " Her får mannen 100.000 kroner i bot for, promille kjøring... grunnet hans årsinntekt... Når ble bøter variert etter lønn? Trodde ikke dette var noe man praktiserte i Norge... ? Er dette nytt eller er det en hefitg feil i enten avisen eller i regelverket / politiet ? http://www.dagbladet.no/2011/08/25/nyheter/nyhet/innenriks/promille/bot/17823708/ Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 25. august 2011 Del Skrevet 25. august 2011 At bøter varierer med inntekt og formue er da en selvfølge. Slik har det vært ganske lenge. Lenke til kommentar
NgZ Skrevet 25. august 2011 Del Skrevet 25. august 2011 Med formue? Dt vil jeg si er ganske langt fra en selvfølge.. Lenke til kommentar
MadsFN Skrevet 25. august 2011 Del Skrevet 25. august 2011 I skolen lærte vi hvertfall at det var bare Finland som varierte bøter etter inntekt.... Lenke til kommentar
-MK- Skrevet 23. november 2011 Del Skrevet 23. november 2011 Finnes det eksempler på høyesterettsdommer der førstevoterende ikke er i flertallet? Hva skyldes det at førstevoterende alltid ender opp i flertallet? Har HR rådslaging før de bestemmer hvem som skal skrive dommen? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 23. november 2011 Del Skrevet 23. november 2011 Det finnes en del, uten at jeg kommer på noen. At førstevoterende "alltid" ender opp i flertallet skyldes nok oftest at de fleste av Høyesteretts dommer er uten dissens. I de tilfellene der det er dissens stemmer de aller fleste dommerne enten for førstevoterende eller annenvoterendes (tredjevoterendes hvis annenvoterende slutter seg til førstevoterende) konklusjon. Siden førstevoterende alltid har en konklusjon vil han dukke opp i flere flertall enn annen-/tredjevoterende. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 16. desember 2011 Del Skrevet 16. desember 2011 § 11-6. Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet a) har behov for aktiv behandling, eller b) har behov for arbeidsrettet tiltak, eller c) etter å ha prøvd tiltak etter bokstavene a eller b fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre. Endret ved lover 19 des 2003 nr. 116 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1622), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189). Når jeg har fått invilget aap, med en aktivitesplan som kun inneholder et kurs som et arbeidsrettet tiltak - kan nav tvinge meg til aktiv behandling? (Det fins ikke hjemmel for tvangsbehandling av mine problemer.) Hva står sterkest av navs krav, og helsevesenets prinsipp om frivillig behandling når nav krever aktiv behandling? (Om det er relevant så krever de at jeg forsøker behandling for et problem som *ikke* har noe med min nedsatte arbeidsevne å gjøre.) Postet av anonym: f33b9f332c047ced16bac1399208c138 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 16. desember 2011 Del Skrevet 16. desember 2011 Folketrygdloven § 11-6 fastslår kravet til at mottakeren må ha behov for bistand for å motta arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 11-8: § 11-8. Aktivitet med sikte på å komme i arbeid Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Kravene til egenaktivitet skal tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og fastsettes ved innvilgelsen av ytelsen. Paragraf 11-8 fastslår aktivitetskravet. Mottakere av ytelser skal selv bidra aktivt til "prosessen med å komme i arbeid". Det er arbeidsevnevurderingen og de medisinske dokumentene i saken som er grunnlaget for å fastslå hva som er hinderet for at du skal komme i arbeid. Hva som er "prosessen" må avgjøres på bakgrunn av dette, altså hvilke problemer du har å overvinne. NAV kan i alle tilfeller ikke tvinge deg til å bli behandlet. Men de kan si at dersom du ikke tar imot behandling du er tilbudt så får du heller ikke trygd. Dette følger av folketrygdloven § 11-8, og også (mer direkte) av § 21-8: § 21-8. Bortfall av rett til ytelser når mottakeren er skjødesløs med sin helse m.m. Et krav om en ytelse som gis på grunnlag av sykdom, skade eller lyte, kan avslås, og en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. En innvilget ytelse som nevnt i første ledd kan helt eller delvis holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å rette seg etter legens råd. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som han eller hun bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten. I teorien skal helsevesenets krav om frivillighet vinne. I praksis er det imidlertid NAV som vinner, fordi all den tid du er syk sitter NAV på lønningsposen din. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 16. desember 2011 Del Skrevet 16. desember 2011 Har de rett til å nekte meg innsyn i de medisinske dokumentene? Jeg har enda ikke, måneder etter at AAP ble invilget fått se hva fastlegen min skrev. Jeg ble heller ikke informert av NAV om konsekvensene ved å si nei til behandling før jeg gjorde det. (Spurte to-tre ganger på nav-kontoret uten å få svar.) Nå venter jeg på å få startet behandling igjen, og det skjer visst ikke noe før i februar. NAV mener nå at jeg skal sitte hjemme uten å gjøre noe som helst før behandlingen kommer igang. En behandling for noe som ikke har relevans i forhold til min arbeidsevne, minimale kjangser for å fungere, og som jeg hadde en avtale med fastlegen min om å prøve, selv om jeg klart og tydelig sa ifra om at jeg var skeptisk, og at det ikke var hovedproblemet mitt i forhold til arbeid. I tillegg tar det måneder/år før slik behandling vanligvis gir resultater. Har jeg ikke rett på annen hjelp i tillegg til behandling? Postet av anonym: f33b9f332c047ced16bac1399208c138 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå