Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

I en bedrift i nærheten er nå et nytt konsept lansert. Butikken selger fra før av en del håndverksvarer av typen gulv o.l. Nå tilbyr de også monteringsservice. Det jeg stusser på er hva som presenteres innledningsvis i markedsføringsmateriell under punktet "feil og mangler". Her står det at ved "reklamasjoner forbeholder xx seg retten til å følge produktleverandørens reklamasjonsregler og toleransebeskrivelser. På en fullført monteringsjobb er det 2 års reklamasjonsrett på håndverksarbeidet."

 

Harmonerer dette med håndverkertjenesteloven? Disse tjenestene markedsføres mot forbruker, og hvtjll. er jo ufravikelig til forbrukers ugunst. Nå vil riktignok skillet mellom fkjl. og hvtjl. bli aktuelt, i og med at en del av ytelsen er selve varen, men majoriteten av ytelsen, i alle fall rent kostnadsmessig og tidsmessig er selve utførelsen av håndverksarbeidet. Med andre ord lurer jeg på om 2 års absolutt reklamasjonsfrist i det hele tatt kan oppstilles, eller om dette blir i strid med hvtjl. § 22 (2). Det er primært ordlyden "ved arbeid på fast eiendom", som det i forarbeidene redegjøres for, jeg mener ikke harmonerer.

 

Skillet mellom forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven er et poeng, for kun én lov regulerer et gitt oppdrag, se hvtjl § 2 og fkjl § 2 (2) (d). Men reklamasjonsfristen er identisk, to år og fem år hvis varigheten er ment å være vesentlig lenger enn to år (og alltid ved arbeid på fast eieendom).

 

Å hevde to år på håndverket vil man nok ikke lykkes med.

 

Jeg har kikket litt på inkassoloven/inkassoforskriften (i forbindelse med denne tråden). Og jeg har allerede bommet et par ganger på innholdet. I den forbindelse lurer jeg på hva man egentlig kan kreve fra skyldner ved inkasso etter inkassoforskriften ved bruk av inkassator. Jeg leser forskriften slik at hvis man krever maksimalsatser etter § 2-2 (enkle saker) eller § 2-3 (tyngre saker) kan man vanligvis ikke kreve andre inndrivingskostnader. Inkludert for purring/inkassovarsel/betalingsoppfordring.

 

Men når jeg googlet litt fant jeg eksempler som dette:

 

[...]

 

(Bruk lenken over hvis "tabellen" er vanskelig å lese.)

 

Her legger man altså alle gebyrene på toppen av hverandre.

 

Mens min tolkning av forskriften er at når man kommer til "lett" eller "tung" inkasso vil erstatningsplikten (i en slik sak) i utgangspunktet være på maks 350/700 kroner, uansett hva som har skjedd tidligere. Så tabellen vil bli slik:

[...]

 

 

Er det noe jeg har misforstått?

 

Inkassoforskriften bygger på dette punktet på to hjemler i inkassoloven - §§ 19 og 20. Førstnevnte bestemmelse regulerer myndigheten til å fastsette gebyrer, sistnevnte bestemmelse regulerer myndigheten til å fastsette maksimalsatser for erstatningsplikt.

 

Purring, inkassovarsel, og betalingsoppfordring reguleres av inkassoforskriften kapittel 1, se forskriften § 1-1. Her har man krav på gebyrmessig erstatning uavhengig av egne kostnader. Gebyrmessig erstatning vil maksimalt utgjøre 0,5I eller 350,- kr (det er ikke mva på gebyrer).

 

I tillegg til dette kan man kreve erstatning for andre omkostninger ved å inndrive kravet. Dette er et rent erstatningsspørsmål, se inkassoloven § 17 for materielle regler.

 

Inkassoforskriften kapittel 2 er hjemlet i inkassoloven § 20 og gir regler om den maksimale erstatningen man kan kreve. Gebyrer etter forskriften kapittel 1 er inkludert i maksimalsatsen. Så for et krav på under 2500,- kr vil maksimal erstatningsplikt være 700,- kr (jf. § 2-3), pluss mva. hvis fordringshaver ikke har mva-fradragsrett. Se til eksempel Inkassoklagenemnda INKN-2009-155 hvor nemnda uttalte at det ikke er adgang til å ta ekstra betalt for et varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4-18 og 4-19.

 

I "særlige tilfeller" kan man kreve faktiske kostnader dekket uavhengig av disse begrensningene, jf. § 2-5. Kostnadene må være påløpt før det iverksettes rettslige tiltak (LG-2014-32018, kostnader til "Lindorff Investigation Unit" påløpt etter at begjæring om tvangssalg ble sendt ble ansett å være rettslige inndrivelseskostnader)

[d'espresso]

 

I en bedrift i nærheten er nå et nytt konsept lansert. Butikken selger fra før av en del håndverksvarer av typen gulv o.l. Nå tilbyr de også monteringsservice. Det jeg stusser på er hva som presenteres innledningsvis i markedsføringsmateriell under punktet "feil og mangler". Her står det at ved "reklamasjoner forbeholder xx seg retten til å følge produktleverandørens reklamasjonsregler og toleransebeskrivelser. På en fullført monteringsjobb er det 2 års reklamasjonsrett på håndverksarbeidet."

 

Harmonerer dette med håndverkertjenesteloven? Disse tjenestene markedsføres mot forbruker, og hvtjll. er jo ufravikelig til forbrukers ugunst. Nå vil riktignok skillet mellom fkjl. og hvtjl. bli aktuelt, i og med at en del av ytelsen er selve varen, men majoriteten av ytelsen, i alle fall rent kostnadsmessig og tidsmessig er selve utførelsen av håndverksarbeidet. Med andre ord lurer jeg på om 2 års absolutt reklamasjonsfrist i det hele tatt kan oppstilles, eller om dette blir i strid med hvtjl. § 22 (2). Det er primært ordlyden "ved arbeid på fast eiendom", som det i forarbeidene redegjøres for, jeg mener ikke harmonerer.

 

Skillet mellom forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven er et poeng, for kun én lov regulerer et gitt oppdrag, se hvtjl § 2 og fkjl § 2 (2) (d). Men reklamasjonsfristen er identisk, to år og fem år hvis varigheten er ment å være vesentlig lenger enn to år (og alltid ved arbeid på fast eieendom).

 

Å hevde to år på håndverket vil man nok ikke lykkes med.

Enig, glemte å slenge inn at lovvalg i dette tilfellet vil være irrelevant.

 

Men takk, godt å høre at jeg ikke er på tynn is.

[Cipher Panda]

Vet ikke om jeg skal spørre i <Snedige ting du lurer på' tråden> eller her...

 

Men har det noen gang vært rettspraksis på at man ble dømt til militærtjeneste rundt 90-tallet som straffalternativ?

[krikkert]

Nei. Vi har ikke og har ikke hatt lovhjemmel for det. Det har heller ikke vært nødvendig - etter Grunnloven og (da) vernepliktsloven (nå forsvarsloven) er alle norske statsborgere vernepliktige fra det året de fyller 19 til det året de fyller 44. En dom på militærtjeneste ville derfor være meningsløs for den enkelte (såfremt han er norsk borger og innenfor aldersklassene), det endrer ikke hans rettigheter og plikter. Domstolene kan ikke pålegge Forsvaret å ta imot en person i militær tjeneste heller. Å dømme en utlending til norsk militærtjeneste vil være i strid med våre internasjonale forpliktelser.

 

Det finnes her som i andre land vandrehistorier om folk som har blitt "tilbudt" militærtjeneste mot en gunstig(ere) avgjørelse av et påtalespørsmål, men det er nok nettopp det - vandrehistorier.

Endret 7. januar 2018 av krikkert

[Cipher Panda]

Tenkte meg at det var en vandrehistorie, som de fleste Forsvarsfortellinger. Denne var i forbindelse med en unggutt som i 80-90 tallet ble tilbudt fengsel eller militærtjeneste etter å ha vært i slagsmål.

 

 

Takk for bekreftelse og kjapt svar, Krikkert!

[Gjest Slettet+45613274]

Kuriositet: hva har jeg lov til å gjøre med bilder jeg finner på facebook, uten å kontakte rettighetshaver? Jeg regner med jeg ikke  kan selge det til noen, men kan jeg bruke det som desktop-bakgrunn? Altså, personlig, ikke-kommersielt.

[Star Fox]

Det følger av åndsverksloven § 2 at opphavspersonen har enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten.

 

Av lovens § 12 går det frem at enkelteksemplar av offentliggjort verk er lovlig å fremstille til privat bruk. Med andre ord et unntak til opphavspersonens enerett til eksemplarfremstilling.

 

Eneretten til tilgjengeliggjøring vil bare bli brutt om eksemplaret blir fremført, vist eller spredt utenfor det private rom.

-----------------------

Kort fortalt: så lenge ikke desktopbakgrunnen din er på display i det offentlige rom, vil det ikke utgjøre noe opphavsrettsbrudd at du bruker noens Facebookbilde som bakgrunn.

 

Om materialet som det fremstilles eksemplar fra er ulovlig ervervet vil ikke unntaksbestemmelsen i § 12 slå inn. 

Endret 16. januar 2018 av Star Fox

[d'espresso]

Hvor langt går egentlig muligheten en profesjonell aktør har til å fraskrive seg ansvar for forsinkede leveringer? Dersom aktøren i sine leveringsbetingelser har tatt forbehold for leveringssvikt som skyldes deres leverandør igjen, avskjærer dette muligheten for å kreve naturaloppfyllelse jf. fkjl. § 21, og eventuelle andre misligholdsbeføyelser, herunder erstatning, som måtte være aktuelt som følge av leveringssvikten?

[Herr Brun]

Det gjør vel ikke det? Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig. Hvis selger er usikker på om han får inn en vare, må han unnlate å inngå avtale.

[d'espresso]

Det gjør vel ikke det? Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig. Hvis selger er usikker på om han får inn en vare, må han unnlate å inngå avtale.

Det jeg også tenker.

 

Saken er den at fliser er bestilt, deretter gått ut av produksjon, dekningskjøp foretatt hos konkurrent, fliser lagt, og så viser det seg at flisene likevel ikke er ute av produksjon, og ankommer butikken. Man skulle gjerne hatt de originalt avtalte flisene, men da disse ikke var mulig å skaffe endte man i hu og hast opp med fliser man ikke er fornøyd med.

[toth]

Informerte de utvetydig om at flisene var ute av produksjon og ikke ville komme inn igjen? Hvor lang tid gikk det før kontrabeskjed kom?

 

Btw har jo endel flisbutikker åpent kjøp i den hensikt at man kan levere tilbake uåpnede esker, så hvis du ikke har kjempesterk sak kan du kanskje hente flisene hos første leverandør, og returnere dem til andre leverandør?

Endret 23. januar 2018 av toth

[nicho_meg]

Dekningskjøp kommer av at man hever avtalen og så krever erstatning ref. §53. §49 i fkjl. sier at plikten til å oppfylle kjøpet faller bort. Skal du ha en sak må du vel antyde at selger bevisst har ført deg bak lyset. 

[d'espresso]

Dekningskjøp kommer av at man hever avtalen og så krever erstatning ref. §53. §49 i fkjl. sier at plikten til å oppfylle kjøpet faller bort. Skal du ha en sak må du vel antyde at selger bevisst har ført deg bak lyset.

 

 Bestillingen har bare bestått gjennom alt dette, så er også et spørsmål om det i det hele tatt er hevet? Skulle svaret på det være ja, at dersom man foretar dekningskjøp er kjøpet hevet, er jo saken grei, da faller jo misligholdsbeføyelsene bort.

 

Jeg er heldigvis kun bekjent av en part i denne saken (som virker noe betent), men ingen skal være ført bak lyset.

 

 

 

Informerte de utvetydig om at flisene var ute av produksjon og ikke ville komme inn igjen? Hvor lang tid gikk det før kontrabeskjed kom?

 

Btw har jo endel flisbutikker åpent kjøp i den hensikt at man kan levere tilbake uåpnede esker, så hvis du ikke har kjempesterk sak kan du kanskje hente flisene hos første leverandør, og returnere dem til andre leverandør?

 

Ja, det ble informert veldig tydelig. Kontrabeskjed kom to ukers tid etter første beskjed ble gitt, noe som er ca. samme tid flisene fra dekningskjøpet ble lagt.

[toth]

 

Informerte de utvetydig om at flisene var ute av produksjon og ikke ville komme inn igjen? Hvor lang tid gikk det før kontrabeskjed kom?

 

Btw har jo endel flisbutikker åpent kjøp i den hensikt at man kan levere tilbake uåpnede esker, så hvis du ikke har kjempesterk sak kan du kanskje hente flisene hos første leverandør, og returnere dem til andre leverandør?

 

Ja, det ble informert veldig tydelig. Kontrabeskjed kom to ukers tid etter første beskjed ble gitt, noe som er ca. samme tid flisene fra dekningskjøpet ble lagt.

 

Hvis flisbutikken ringer og sier "Flisene er utgåtte, og kommer ikke inn igjen - sorry", da har jo butikken helt klart kansellert ordren. Krever de virkelig betaling på en ordre de selv kansellerte?

[d'espresso]

 

 

Informerte de utvetydig om at flisene var ute av produksjon og ikke ville komme inn igjen? Hvor lang tid gikk det før kontrabeskjed kom?

 

Btw har jo endel flisbutikker åpent kjøp i den hensikt at man kan levere tilbake uåpnede esker, så hvis du ikke har kjempesterk sak kan du kanskje hente flisene hos første leverandør, og returnere dem til andre leverandør?

 

Ja, det ble informert veldig tydelig. Kontrabeskjed kom to ukers tid etter første beskjed ble gitt, noe som er ca. samme tid flisene fra dekningskjøpet ble lagt.

 

Hvis flisbutikken ringer og sier "Flisene er utgåtte, og kommer ikke inn igjen - sorry", da har jo butikken helt klart kansellert ordren. Krever de virkelig betaling på en ordre de selv kansellerte?

 

 

Nei, det er bare det at pengene for de opprinnelige flisene ikke ennå er tilbakeført - dette skal de gjøre. Spørsmålet blir vel om dekningskjøp = heving uansett.

[Mr.M]

Skyldte på hverandre, og dermed ble ingen av de to tiltalt/dømt for mord.

 

Saken jeg sikter til er drapet på Kari Grønnestad

 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/skiensdrapet-drapssiktet-datter-endret-forklaring-i-avhoer/a/23449158/

 

Datteren og hennes samboer ble dømt for likskjending, siden begge innrømmet å ha plassert liket i et hundebur som de kastet i sjøen i havneområdet.

 

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/kvinne-slipper-a-sone-for-likskjending-av-moren-i-skien/3423407888.html

 

Selve scenario/fakta var altså at det befant seg tre mennesker i leiligheten da drapet ble begått: den drepte, datteren og hennes samboer.

 

Spørsmålet jeg stiller meg er om hvorvidt ikke begge burde vært tiltalt og dømt for mordet eller medvirkning til mord? Fordi, mener å erindre at det for noen år tilbake ble justert i lovverket i noen bestemmelser/paragrafer nettopp for å unngå fallgruver som denne saken illustrerer ?

[Mohdaw]

Skyldte på hverandre, og dermed ble ingen av de to tiltalt/dømt for mord.

 

Saken jeg sikter til er drapet på Kari Grønnestad

 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/skiensdrapet-drapssiktet-datter-endret-forklaring-i-avhoer/a/23449158/

 

Datteren og hennes samboer ble dømt for likskjending, siden begge innrømmet å ha plassert liket i et hundebur som de kastet i sjøen i havneområdet.

 

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/kvinne-slipper-a-sone-for-likskjending-av-moren-i-skien/3423407888.html

 

Selve scenario/fakta var altså at det befant seg tre mennesker i leiligheten da drapet ble begått: den drepte, datteren og hennes samboer.

 

Spørsmålet jeg stiller meg er om hvorvidt ikke begge burde vært tiltalt og dømt for mordet eller medvirkning til mord? Fordi, mener å erindre at det for noen år tilbake ble justert i lovverket i noen bestemmelser/paragrafer nettopp for å unngå fallgruver som denne saken illustrerer ?

 

Det er fult mulig at begge blir tiltalt for medvirkning uten at man vet hvem av de som faktisk utførte selve drapet. 

 

Nå er imidlertid omstendighetene i denne saken, utover det som går frem av Media og din fremstilling, uklare. Det er dermed - og på generelt grunnlag forøvrig - serdæles vanskelig å gi en konkret begrunnelse til hvorfor tiltale ikke blir tatt ut uten å være involvert i saken. Dersom det ikke ble tatt ut tiltale for drap eller medvirkning til drap, forelå det nok ikke slik bevismessig grunnlag at tiltale kunne bli tatt ut. 

 

 

Endret 12. februar 2018 av Mohdaw

[Mr.M]

Dersom det ikke ble tatt ut tiltale for drap eller medvirkning til drap, forelå det nok ikke slik bevismessig grunnlag at tiltale kunne bli tatt ut. 

 

 

Man kan jo også dømmes på bakgrunn av indisium og trengs strengt tatt heller ikke være fastslått "hvem som avfyrte pistolen" (begrep)

 

Ved at vi vet det var kun de to tilstede, så er det allerede 50% sannsynlighet for hver av dem. Man trengte bare noen indisier til for å nagle en av dem, det misset man dessverre å fremskaffe.

[Mohdaw]

 

Dersom det ikke ble tatt ut tiltale for drap eller medvirkning til drap, forelå det nok ikke slik bevismessig grunnlag at tiltale kunne bli tatt ut. 

 

 

Man kan jo også dømmes på bakgrunn av indisium og trengs strengt tatt heller ikke være fastslått "hvem som avfyrte pistolen" (begrep)

 

Ved at vi vet det var kun de to tilstede, så er det allerede 50% sannsynlighet for hver av dem. Man trengte bare noen indisier til for å nagle en av dem, det misset man dessverre å fremskaffe.

 

Hvis du leste det jeg skrev så skriver jeg at det er mulig å bli domfelt uten at man vet hvem som faktisk har begått den straffbare handlingen. Begge (eller flere) dømmes da alle for medvirkning (dersom medvirkningen er straffbart), fordi man er sikre på at de ihvertfall medvirket til den straffbare handlingen. 

 

I forhold til denne konkrete saken så skriver jeg at man - ettersom man ikke er involvert i saken som verken fornærmet, tiltalt, påtalemyndighet, mm - ikke kan vite hvorfor tiltale ikke ble tatt ut. Det er som regel mange sider ved en sak som påtalemyndigheten skal vurdere og som ikke fremkommer i media. Det er da for enkelte i befolkningen veldig lett å opptre som en slags folkedomstol som alltid vet akkurat hva som burde skje og om personen er skyldig eller ikke.

[Henrik.H]

Hvis man blir stanset i promillekontroll, blåser til rødt, og derfor blir tatt med inn til politistasjon og/eller legevakt for prøvetaking - er man da å anse som pågrepet?

 

Slik jeg forstår det, så er det ikke juristen som beslutter denne prøvetakingen, men polititjenestemann. Jeg er også klar over at polititjenestemann kan pågripe ved fersk gjerning - som kan sies å foreligge her. Men en slik pågripelse skal vel alltid forelegges en jurist.

 

Da jeg ikke kan se at dette gjøres i promillesaker, så lurer jeg egentlig på om pågripelse er riktig begrep?