Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Foretak som får full fradragsrett for inngående merverdiavgift har ikke denne kostnaden, og kan derfor ikke kreve den erstattet av skyldner.

 

Foretak som får delvis fradragsrett for inngående merverdiavgift kan kreve "restbeløpet" av skyldner (dette er typisk hvis kravet består av deler avgiftspliktige ytelser som generell tjenesteyting og deler avgiftsunntatte ytelser som undervisning).

 

Foretak som ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift (fordi de ikke er registrert i Mva-registeret eller fordi kravet som sådan er en avgiftsunntatt ytelse) kan kreve merverdiavgiften dekket av skyldner fullt ut.

[Leif-Reidar]

Hei,

 

Jeg bor i en kommune med litt over 50 000 innbyggere. På busstoppene her har det vanligvis hengt rutetider for offentlig transport i alle år, men rutetidene er nå erstattet med "se nettstedet vårt ...". Jeg har funnet dette litt upraktisk ved en anledning, og lurer på om det er lovlig?

[Star Fox]

Det kan vel diskuteres om det går mot diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, da særlig § 13. Jeg kan forestille meg at dette vanskeliggjør enkelte gruppers tilgang til rutetider.

Endret 30. november 2017 av Star Fox

[Simen1]

Ikke bare enkelte grupper men også alle og en hver som går tom for strøm på f.eks telefonen sin, tom for månedens datakvote, eller man har brudd på nettlinja hjemme, strømbrudd osv. Bussen fungerer jo i utgangspunktet fint selv om det er strømbrudd så det er bare dumt å legge inn en sånn begrensning for kundene.

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Lurer på om noen kan svare på når et prosessvarsel datertes i henhold tvisteloven § 5-2.

Advokat har en dato i brevet, posten har stemplet dagen etter, og brevet er motatt 3 dager etter det igjen av motparten.

 

Anonymous poster hash: 54e36...dbc

[krikkert]

Tvisteloven § 5-2 inneholder ingen regler om datering av prosessvarsel, men vanlig praksis er som ved andre brev at man daterer brevet den dagen det er skrevet ferdig.

 

Det er heller ingen konkret regel om hvor lang svarfrist man skal gi mottaker av brevet før man går til sak, men det vanlige er rundt 14 dager fra brevets dato.

[AnonymDiskusjon]

Tvisteloven § 5-2 inneholder ingen regler om datering av prosessvarsel, men vanlig praksis er som ved andre brev at man daterer brevet den dagen det er skrevet ferdig.

 

Det er heller ingen konkret regel om hvor lang svarfrist man skal gi mottaker av brevet før man går til sak, men det vanlige er rundt 14 dager fra brevets dato.

 

Takk for svar.

 

Et lite oppfølgings spørsmål i samme tvist. Hva er forskjellen på ledd 2 og 3 i tvisteloven § 18-3?

I den aktuelle saken er det sendt prosessvarsel dagen før (hvis man bruker dato i brevet) ett år etter forliksrådet innstilt saken.

Så saken er enda ikke stevnet, og jeg mener da den er foreldet, ref høyesteretts dom 14. juni 2016, HR-2016-1287-A.

 

Men hva er forkjellen på 3måneders fristen i andre ledd § 18-3?

 

 

Anonymous poster hash: 54e36...dbc

[krikkert]

Tvisteloven § 18-3 annet ledd gjelder der forliksrådet har innstilt saken, dvs. at forliksrådet ikke treffer noen realitetsavgjørelse. Fristen løper fra saken innstilles, og avbrytes ved forliksklage/stevning (ikke tvistevarsel).

 

Tvisteloven § 18-3 tredje ledd gjelder generelt for saker som ender uten dom (saker som avvises, heves, mv), men ikke for innstilling.

 

Hvis det ikke er sendt stevning (eller, unntaksvis, ny forliksklage) innen ett år er foreldelsesavbrudd ikke i behold. Om saken likevel er foreldet kommer an på om foreldelsesfristen også ellers er utløpt.

[Dobbeltabbe]

1.oktober flyttet jeg inn i leilighet og skrev kontrakt med 3 mnd gjensidig oppsigelse. Nå i slutten av november fikk jeg plutselig vite at det blir endringer i skiftordningen på jobb og jeg må jobbe natt noen helger, noe som går dårlig overens med buss dit jeg bor. Jeg varslet utleier med en gang og sa fra at jeg må si opp. Jeg har funnet annen bolig og flyttet ut, har betalt for desember. Det eneste som står igjen er å vaske meg ut. Utleier vil at jeg gjør dette raskt og leverer fra meg nøklene. Samtidig er han motvillig til å finne ny leietaker og sier at han neppe får gjort det før i januar, han vil ha full styring på det selv så jeg kan ikke hjelpe til med annonsering eller visninger, og han forventer at jeg betaler leie ut oppsigelsestiden. Han jobber borte mye av uka og vil bruke mye av helgene på dra på fjellet og stå på ski, så det blir lite tid til visninger. Jeg vil jo gjerne respektere kontrakten, men skal jeg virkelig godta å betale leie for et sted jeg ikke har tilgang til siden han har nøklene og det er hans valg å vente/bruke lang tid på å finne ny leieboer? Jeg har vasket ned hele leiligheten etter at jeg flyttet inn og jeg har malt kjøkkeninnredningen som var i 3 forskjellige farger da jeg flyttet inn. Dermed har jeg gjort leiligheten mer attraktiv enn den var.

Endret 6. desember 2017 av Dobbeltabbe

[Simen1]

Ja, du må virkelig forvente å følge kontrakten du har signert. Eventuell ekstraservice er bare bonus. Her ser det ikke ut som du får noen bonus. Det eneste du kan gjøre er å være grei og be pent en gang til.

[Emancipate]

Du kan få nøkkelen tilbake og framleie de to månedene. Eller kreve å få slippe å få betale, fordi det nå er han som disponerer leiligheten, og ikke du. Og du skal ikke betale for en leilighet du ikke disponerer. Å overta disponeringen godtok han implisitt når han godtok å få nøklene (og spesielt hvis han nekter å gi deg dem tilbake).

Endret 6. desember 2017 av Emancipate

[Henrik.H]

Tatt fra straffeprosessloven:

 

 

«§ 178. Pågripelse foretas så skånsomt som forholdene tillater.

Ting som den pågrepne kan bruke til vold eller til å unnvike, skal tas fra ham. I dette øyemed kan han ransakes.»

 

Vedr siste ledd: Hva betyr egentlig å unnvike, i denne sammenhengen?

 

Ting han kan bruke til å komme seg ut av situasjon / rømme med?

 

Bevis/tyvegods han kan kvitte seg med?

 

Annet?

 

Hva sier forarbeidene? (Har ikke tilgang)

[krikkert]

"Ting som den pågrepne kan bruke [...] til å unnvike, skal tas fra ham. I dette øyemed kan han ransakes."

 

"Unnvike" betyr å rømme (i Fredriksens Innføring i straffeprosess (2009) s. 175 "... gjenstander som han kan bruke ... til å stikke av").

 

Man kan ikke bruke § 178 (2) for å ransake etter tyvegods (Fredriksen s. 176), bestemmelsen kan kun brukes for å ransake etter våpen eller andre gjenstander som kan brukes til vold, eller til gjenstander som kan brukes for å flykte.

[Henrik.H]

"Ting som den pågrepne kan bruke [...] til å unnvike, skal tas fra ham. I dette øyemed kan han ransakes."

 

"Unnvike" betyr å rømme (i Fredriksens Innføring i straffeprosess (2009) s. 175 "... gjenstander som han kan bruke ... til å stikke av").

 

Man kan ikke bruke § 178 (2) for å ransake etter tyvegods (Fredriksen s. 176), bestemmelsen kan kun brukes for å ransake etter våpen eller andre gjenstander som kan brukes til vold, eller til gjenstander som kan brukes for å flykte.

Takk!

[Henrik.H]

en butikkansatt ser en person som stjeler en hårføner, følger etter personen ut på gata, og konfronterer denne. Personen nekter, men hårføneren stikker opp av bukselinningen.

 

Kan den butikkansatte med makt ta hårføneren fra tyven, og hevde selvtekt?

[krikkert]

Besittelseskrenkelse har lenge vært et straffebud hvor selvtekt tillegges vekt i formildende eller frifinnende retning. Hvorvidt man vinner frem kommer an på omstendighetene.

[Lami]

Vet ikke om dette er offtopic men.

 

Åpent kjøp på 30 dager. Man kjøper på nett og henter i butikk. Gjelder 30 dager fra datoen man henter ut/kan hente varen, eller fra ordren? Det går gjerne noen dager i frakt.

[krikkert]

Kommer an på betalingsalternativene. I Elkjøps standard salgsbetingelser er ikke utgangspunktet for fristen oppgitt, bare dens lengde. Jeg vil anta at fristens utgangspunkt er når du overtar varen, dvs. når den er levert. Hvis ikke vil ikke fristen bli meningsfylt ved f.eks. forsinkelse.

[d'espresso]

I en bedrift i nærheten er nå et nytt konsept lansert. Butikken selger fra før av en del håndverksvarer av typen gulv o.l. Nå tilbyr de også monteringsservice. Det jeg stusser på er hva som presenteres innledningsvis i markedsføringsmateriell under punktet "feil og mangler". Her står det at ved "reklamasjoner forbeholder xx seg retten til å følge produktleverandørens reklamasjonsregler og toleransebeskrivelser. På en fullført monteringsjobb er det 2 års reklamasjonsrett på håndverksarbeidet."

 

Harmonerer dette med håndverkertjenesteloven? Disse tjenestene markedsføres mot forbruker, og hvtjll. er jo ufravikelig til forbrukers ugunst. Nå vil riktignok skillet mellom fkjl. og hvtjl. bli aktuelt, i og med at en del av ytelsen er selve varen, men majoriteten av ytelsen, i alle fall rent kostnadsmessig og tidsmessig er selve utførelsen av håndverksarbeidet. Med andre ord lurer jeg på om 2 års absolutt reklamasjonsfrist i det hele tatt kan oppstilles, eller om dette blir i strid med hvtjl. § 22 (2). Det er primært ordlyden "ved arbeid på fast eiendom", som det i forarbeidene redegjøres for, jeg mener ikke harmonerer.

 

 

 

 

Ved arbeid på fast eiendom foreslås en generell fem års regel. Det vil her ofte forekomme at resultatet av tjenesten må forutsettes å skulle vare i en slik lengre periode. Det gjelder typisk ved byggearbeider o l, men vil være det vanlige også ved oppussingsarbeider, elektrikerarbeid, rørleggerarbeid osv.

 

Jeg setter en knapp på hva svaret her er, for å si det sånn. Er det så åpenbart som jeg skal ha det til, eller er det noe jeg ikke ser?

Endret 4. januar 2018 av d'espresso

[Ståle Nordlie]

Jeg har kikket litt på inkassoloven/inkassoforskriften (i forbindelse med denne tråden). Og jeg har allerede bommet et par ganger på innholdet. I den forbindelse lurer jeg på hva man egentlig kan kreve fra skyldner ved inkasso etter inkassoforskriften ved bruk av inkassator. Jeg leser forskriften slik at hvis man krever maksimalsatser etter § 2-2 (enkle saker) eller § 2-3 (tyngre saker) kan man vanligvis ikke kreve andre inndrivingskostnader. Inkludert for purring/inkassovarsel/betalingsoppfordring.
 
Men når jeg googlet litt fant jeg eksempler som dette:

 

 

 

Antall dager Saksgang  Gebyr Beløp
0  Kjøp  0   1 000
14  Purring   70 1 070
28  Purring 2/inkassovarsel 70 1 140
42  Betalingsoppfordring 210 1 350
56  Lett inkasso  350 1 700
84  Tung inkasso  700 2 400

 

(Bruk lenken over hvis "tabellen" er vanskelig å lese.)

 

Her legger man altså alle gebyrene på toppen av hverandre.

 

Mens min tolkning av forskriften er at når man kommer til "lett" eller "tung" inkasso vil erstatningsplikten (i en slik sak) i utgangspunktet være på maks 350/700 kroner, uansett hva som har skjedd tidligere. Så tabellen vil bli slik:

 

Antall dager Saksgang  Gebyr Beløp
0  Kjøp  0   1 000
14  Purring   70 1 070
28  Purring 2/inkassovarsel 70 1 140
42  Betalingsoppfordring 210 1 350
56  Lett inkasso  350 1 350

84  Tung inkasso  700 1 700 

 

 

 

Er det noe jeg har misforstått?