Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[The Avatar]

Hehe, tja, var vel heller det å få høre litt andre synspunkter jeg var ute etter.

Du må da være enig i at denne situasjonen ligger litt i gråsona?

 

Tja, det er ikkje i gråsona i forhold til politilovens § 9 siden den åpner for at politiet kan innbringe fulle personer som volder fare for seg selv eller andre (noke som fyllekjøyring uten tvil er).

 

Det som kanskje er meir gråsone er dersom politiet følger opp denne saka som om det var fyllekjøyring, då er det litt vanskeligare i forhold til bevisførsel. For alt du veit så kan det være at dette er ein fornuftig full mann som fant ut at han skulle ta kvelden tidleg og berre skulle innom bilen og hente husnøkklane før han spaserer hjem.

 

Så du vil ha lov til å gripe inn, men du har sannsynligvis ikkje lovhjemmel til å f.eks beslaglegge førerkortet på dette tidspunktet.

[krikkert]

Han volder ingen fare før han fyllekjører, så § 9 kommer såvidt jeg kan se ikke til anvendelse. Selv om § 9 skulle komme til anvendelse mener jeg § 6 annet ledd er til hinder for det, uten at det får noen betydning for øvrig.

 

Derimot mener jeg man har hjemmel i § 7 annet ledd jfr første ledd pkt 3. Både promillekjøring og forsøk på promillekjøring er lovbrudd, jfr vegtrafikkloven § 31 jfr § 22 første ledd. Det er e.m.m. klart at når en person går mot bilen, tydelig beruset, med nøkler i hånda, er det skjellig grunn til mistanke (ikke bevist ut over enhver rimelig tvil) om at et lovbrudd (promillekjøring/forsøk på promillekjøring) kommer til å skje. Politiet har da mulighet til å gripe inn med de inngrep som følger av § 7 annet ledd.

 

Beslag av førerkort er hjemlet i vegtrafikkloven § 33 nummer 3. Kravet er skjellig grunn til mistanke om at noen er skyldig i et straffbart forhold som kan medføre tap av førerkort. Forsøk på promillekjøring er straffbart forhold som kan medføre tap av førerkort. Men i denne saken er det ikke kommet så langt som forsøk ennå.

[Fredrik.]

Du mener altså at det er skjellig grunn til mistanke om at han vil kjøre bilen, fordi han låser opp døren? Jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg, så det er sagt.

 

Er det ikke også ganske stor sannsynlighet for at personen bare skal låse seg inn i bilen for å hente noe? lommebok, husnøkler, røyk/snus osv osv. Eller kanskje han rett og slett bare skal sitte og slappe av? Vil det ikke grense mot maktmissbruk dersom politiet skal komme å bry seg bare en person låser opp sin egen bil i beruset tilstand?

 

Du mener altså at det er skjellig grunn til mistanke om at han vil kjøre bilen, fordi han låser opp døren? Jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg, så det er sagt.

 

Er det ikke også ganske stor sannsynlighet for at personen bare skal låse seg inn i bilen for å hente noe? lommebok, husnøkler, røyk/snus osv osv. Eller kanskje han rett og slett bare skal sitte og slappe av? Vil det ikke grense mot maktmissbruk dersom politiet skal komme å bry seg bare en person låser opp sin egen bil i beruset tilstand?

[Gjest medlem-1432]

Hvis en butikkansatt hvil se i vesken din, og du nekter, hva kan skje da?

[Kaarerekanraadi]

Er det lov å bruke vinkelsliper klokken 22:20 i et boligfelt?

[Jann - Ove]

Hvilke krav til vakthold utenfor døren har et normalt utested i åpningstiden, og rett etterpå?

[World Of Warcraft]

Hei,

 

Hvordan er reglene for å legge ut musikk på nett?

 

Feks på nettsiden soundcloud.com kan man legge ut egenprodusert musikk.

 

Hvis jeg har mikset en sang, hvordan er reglene?

 

a. Kan jeg legge den ut slik at alle kan høre den, eller bare venner?

 

b. Kan jeg la andre laste ned sangen?

 

c. Hvilke lisenser kan jeg knytte til sangen?

1. All Rights Reserved

2. Creative Commons

3. No Rights Reserved

[DeviantFractal]

Heisann! Jeg har et spørsmål angående inhabilitet etter forvaltningsloven.

 

Saken omhandler en søknadsrunde om søknader til et begrenset antall båtplasser.

Hvem som får båtplassene blir avgjort av styret i et kystkultursenter som er et organ for kommunen.

 

• 
   
  
• Det blir totalt sett sendt inn 15 søknader som skal behandles av styremedlemmene i kystkultursentret.
   
  
• Ett av styrmedlemmene er inhabil i forhold til en av søknadene. Inhabiliteten skyldes uvennskap som sår klar tvil om styremedlemmets "upartiskhet".
  

Spørsmålet er da om han også er inhabil i forhold til å behandle de øvrige søknadene.

 

Jeg er litt i tvil, og har begrunnelser som kan gå begge veier.

 

Det er her snakk om et konkurranseforhold, siden alle søkerene kjemper om et begrenset gode (15 søkere og 3 båtplasser), og når det foreligger konkurranseforhold mellom søkerne oppfattes alle søknadene som samme sak.

 

Er styremedlemmet altså ugild i forhold til en søknad, så blir han her inhabil i forhold til de resterende også.

 

Men på den annen side var det noen som sa til meg at på en storgruppe så hadde de en liknende sak her kom de frem til at det ikke var noe i veien for at den ugilde personen kunne behandle de øvrige søknadene, etter at resten av styret hadde behandlet søknaden som han var inhabil i forhold til.

 

Dette ettersom han bare var inahbil i forhold til den ene søknaden, slik at når den er behandlet så er det ingen ting som tilser at han ikke kan være med å behandle de andre søknadne. Grunnen for dette var at avgjørelsen til personen som var inhabil ikke ville virke inn på søknaden han var inhabil i forhold til da denne allerede var ferdig behandlet.

 

Litt usikker på hvem lederen for storgruppen var, men det er enten en advokat, en tilsatt ved fakultetet eller en student som er på 3., 4., eller 5. året.

 

Er det noen av dere som har noen tanker eller synspunkter rundt dette?

Endret 9. desember 2010 av Scarymovies

[krikkert]

Jeg forutsetter en situasjon som faller inn under fvl § 6 annet ledd, altså at vedkommende er inhabil. Avgjørelsen tas av styret uten at vedkommende deltar (fvl § 8 annet ledd). Hvis det besluttes at vedkommende er inhabil kan han hverken delta ved saksforberedelse eller -avgjørelse. Styrets beslutning er prosessledende og kan ikke påklages; men det påfølgende realitetsvedtaket kan angripes ved klage / stevning dersom styret vedtar at han er habil, han er inhabil, og beslutningen kan ha innvirket på vedtakets innhold.

 

Når man skal vurdere om en person er inhabil i forhold til alle søknadene eller bare én må man stille seg selv spørsmålet: Er dette én sak eller flere? Hvis det bare er en "pool" plasser i åpen søknadsrunde taler dette for at det er én sak. Hvis man derimot søker om konkrete plasser og vedkommende bare har søkt på plass #268 kan det tale for at det er flere saker og at personen kun er inhabil i sak om plass #268.

 

Her kan man jo for eksempel se hen til definisjonen av en 'part' i fvl § 2 første ledd bokstav e. Dersom alle søkerne konkurrerer om de samme plassene vil hovedregelen være at de er parter i samme sak - dersom de bare søker om en generell båtplass vil avgjørelsene om de enkelte båtplassene rette seg mot dem alle.

 

Hovedregelen er at hvis flere søker generelt på et begrenset antall plasser er de parter i samme sak, og det må særlige holdepunkter til for å fravike dette. Sosialtjenesteloven § 8-1 første ledd fastslår for eksempel at "Er det flere som samtidig søker en tjeneste det er knapphet på, regnes de likevel ikke som parter i samme sak. Og en søker som mener seg forbigått, kan ikke klage over at en annen har fått ytelsen". Se også eksempelvis barnevernloven § 6-1 tredje ledd, kommunehelsetjenesteloven § 2-1 femte ledd, og arbeidsmarkedsloven § 16.

 

Når det gjelder spørsmålet om styret har anledning til å behandle den ene søknaden særskilt og deretter la det inhabile medlemmet være med å behandle resten av sakene, vel... Hvis man forutsetter at man skal rangere de 'tre beste' for å få plasser så lukter det usmakelig ulver i mosen av at styret først i særskilt møte, muligens med oppnevnt stedfortreder (fvl § 9 første ledd), utelukke én person for så å la det være konkurranse mellom de 14 andre? Er det en forsvarlig og betryggende saksbehandling?

 

Som du ser må man bli ganske konkret i disse sakene...

[Frigata]

Tjo hei! Eg har ei problemstilling knytta til arv etter lova. Here goes...

 

Bestemor (som sat i uskifte) døydde i desember, og etterlet seg 2 livsarvingar (min far og onkel). Den tredje livsarvingen døydde på 90-talet, og var på dette tidspunkt gift med svigerson X. Dei hadde ingen livsarvingar. Svigerson X er ikkje gift på ny.

 

Det skal no føretakast privat skifte, og det føreligg ikkje noko testament. Okey, dette burde eg kanskje kunne svaret på, men eg vart plutseleg i tvil. Har ikkje lest arverett på snart 4 år hehe . Spørsmålet er om svigerson X har rett til arv etter lova i dette tilfelle, ved at han får arvelotten som den avdøydde livsarvingen skulle ha hatt.

 

Det fylgjer av al. § 1 (2) andre punktum, at "Er eit barn død [etter arvelataren], går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein."

 

Minner om at den avdøydde livsarvingen hadde ikkje livsarvingar. Så vidt eg kan sjå er lova taus om korleis denne arvelotten då skal fordelast. Eg går utifrå at den skal fordelast på dei to andre livsarvingane (min far og onkel)? Har eg oversett noko i lova, bortsett frå rein fornuft?

 

Og stengjer al. § 4 fullstendig for ein slik arverett for svigerson X?

 

Takkar på førehand!

[krikkert]

Man arver ikke svigerfamilie. Dør en arving uten livsarvinger går arven som om han aldri var blitt født. Dette følger noe indirekte av arvelova § 1 tredje ledd og § 2 tredje ledd, som fastslår at kapitlene II og III kommer til anvendelse hvis arvelater etterlater seg ektemake. Her må man motsetningsvis slutte at dersom arvingen etterlater seg ektemake er dette irrelevant.

 

(Klumsete lovgivningsteknikk, for øvrig. §§ 1 og 2 burde fått en ekstra setning i sine respektive tredje ledd om at dersom arvelater etterlater seg samboer gjelder kapittel III A. Dette er i stedet implementert via §§ 28a, 28b, og 28c.)

 

Fordelingen går dermed som om barnet aldri var blitt født.

 

Det er ingen positiv lovhjemmel som stenger for noen arverett, hverken arvelova § 4 eller noen annen bestemmelse. Svigersønnen er ikke ektefelle av avdøde, ikke livsarving, ikke forelder eller livsarving til forelder, ikke besteforelder eller livsarving til besteforelder, og ikke staten. Han arver ikke fordi han ikke faller inn under noen av bestemmelsene. § 4 er en bestemmelse som fastslår at det er kun legitime barn som arver - altså barn som er arvelaters barn i samsvar med barnelova.

 

§ 4 annet ledd fastslår at dersom barnet er avlet ved voldtekt, stillingsmisbruk m.m., sex mellom ansatt og innsatt, samleie med barn under 16, eller samleie med fosterbarn/stebarn (straffeloven §§ 192-196 og 199) faller arveretten bort for far og hans slekt dersom han blir dømt til ubetinget fengselsstraff.

Endret 28. desember 2010 av krikkert

[Frigata]

Takk for kjapp tilbakemelding!

[soulless]

Har en problemstilling som definitivt passer inn under definisjonen "alt mellom himmel og jord":

 

I denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1268038&st=40, har jeg nå fått et avslag fra fylkesmannen om å opprette en ny trosretning med begrunnelse som vist i denne posten.

 

Jeg vil gjerne be noen oppegående juss-hoder om hjelp til å formulere en klage til Kulturdepartementet og håper noen av dere kan hjelpe meg her.

 

//redigert: lenke direkte til relevant post.

Endret 3. januar 2011 av soulless

[krikkert]

Dere er ikke et trossamfunn, og faller derfor ikke inn under lov om trudomssamfunn og ymist anna. HEF er heller ikke et trossamfunn, og faller heller ikke inn under loven.

 

Skal du snylte gryn fra staten får du prøve å registrere deg som livssynssamfunn. Søknad om tilskudd til livssynssamfunn sendes Fylkesmannen. I første søknad må du gjøre rede for (forskriften § 4):

 

- Livssynet samfunnet bygger på

- Organisasjonen, organisasjonsarbeidet, og hvor utbredt samfunnet er

- Hvordan dere fører medlemsregister

- Organisasjonsnummer

 

For å få tilskudd er det et absolutt vilkår at dere fører et passende medlemsregister og at dere har mer enn 500 tilskuddsberettigede medlemmer (forskriften § 1).

 

Så var jeg deg hadde jeg nok lagt den søknaden i skuffen i påvente av hundreognoen medlemmer til...

 

EDIT: For øvrig utformet Kultur- og Kirkedepartementet en gang i tiden et kravskjema for tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

Endret 3. januar 2011 av krikkert

[AnonymDiskusjon]

Rent hypotetisk sett; Hvordan ville et arveoppgjør sannsynligvis ende opp i mitt tilfelle? Det er antageligvis lenge til enda, men litt interessant, siden jeg ikke vil miste hjemgården fordi jeg ikke har råd til å ta over - og da kan det være greit å ha det litt i mente nå som jeg sitter og planlegger egen økonomisk fremtid med valg av karriere +++.

 

Jeg er odelsgutt, har en bror + 2 halvsøsken på min mors side.

 

Gården har bo/driftsplikt, og består av en stall + et gammelt og stort hus med mange påbygg + et moderat nylig oppført kårhus. (Selv om mine besteforeldre bor der nå er det naturlig å anta at det er leid ut til noen andre den dagen arvespørsmålet kommer opp.)

 

Gården er holdt utenfor ekteskapet og står dermed på min far som særeie, mens det store huset eies ilag av foreldrene mine. Sannsynligheten er stor for at min mor vil leve lengst.

 

Hvilke særegne rettigheter har jeg som odelsgutt? Kan jeg komme opp i den situasjon at jeg mister gården fordi jeg ikke har økonomisk evne til å betale ut mine søsken?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Har fått vite at en person brukte mitt og en annen sitt navn i en cahtroulette-chat. Vet ikke helt hva som var sagt, men syns allikevel dette var veldig ekkelt. Personen latet først som han var en annen også som han var meg. Tror personen brukte fullt navn på meg og den andre.

 

Er det noe jeg kan gjøre rettslig?

[AiKi]

Har et tilfelle hvor et firma jeg tidligere jobbet for, kalt firma A, gikk konkurs* og følgende ikke betalte ut feriepenger påfølgende år. Alle ansatte og drift ble sømløst overført til nytt firma (B).

Bostyrer for firma A erklærte at det ikke vil være konkursboets oppgave å betale ut feriepenger ("statens ansvar synes subsidiært"), men derimot at "på bakgrunn av de opplysninger som foreligger er firma B solidarisk ansvarlig med firma A for feriepengene for 2009, jfr. ferieloven §12 samt AML §16-2 (2), §16-1 (1)".

 

Ganske klartekst at firma B derfor vil kunne kreves for feriepengene, selv for en ikke-jurist.

 

Det er ikke snakk om noe særlig med penger som ligger i evt. forsinkelsesrente (delvis nysgjerrig og delvis litt bitter), men er det kurant å kreve det på et slikt utestående beløp når ansvaret opprinnelig lå hos firma B, selv om beløpet ikke ble krevet av firma B i utgangspunktet?

 

* Nevnte firma ble konkurserklært rundt tre-fire måneder etter at feriepenger skulle vært utbetalt, altså ikke umiddelbart.

Endret 13. februar 2011 av Aiki

[CorporalClegg]

Hva er en løsøregjenstand ?

[CorporalClegg]

Fant ut av det:

Løsøre er en betegnelse for alle gjenstander som ikke er fast eiendom.

[krikkert]

Straffeloven utvider begrepet løsøregjenstand noe på sitt område:

 

§ 6. Under Udtrykket Løsøregjenstand indbefattes i denne Lov ogsaa enhver til Frembringelse af Lys, Varme eller Bevægelse fremstillet eller opbevaret Kraft.