Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[A9NAONQN]

Jeg lurer på en problemstilling i forhold til rettigheter på annen manns eiendom:

 

En nabo fikk lov til å bore etter vann på min eiendom for 30 år siden, og har brukt borehullet siden. Nå selger naboen eiendommen sin og ny eier legger inn kommunalt vann. Gammel nabo vil så selge "vannrettigheten" videre til andre naboer som ikke har innlagt kommunalt vann.

 

Er dette lov?  Jeg tenker at gammel nabo har hevd på rett til å hente vann fra borehullet på min eiendom. Når han selger sin eiendom og flytter vekk må vel rettighetene falle fra, eller?

[d'espresso]

Dette høres mer ut som servitutt, i alle fall (ref. "fått lov"). 

 

Dersom ikke noe annet er avtalt, og det eneste stiftelsesgrunnlaget som foreligger er at du har sagt ja for 30 år siden, reguleres forholdet av servituttlova. Slik du beskriver forholdet er dette en reell servitutt, ergo at bruksretten tilkommer den som til en hver tid er eier av en bestemt eiendom. I praksis er det normalen at reelle servitutter avhjelper en mangel ved den "herskende" eiendom (din er tjenende). 

 

En slik reell servitutt/realservitutt kan kun avhendes sammen med eiendommen (evt. en passende del av den), jf. servl. § 9 annet ledd.

 

Tl;dr: Avhjelper en servitutt en mangel (i dette tilfellet at herskende eiendom ikke har/hadde innlagt vann), så kan servitutten ikke overføres til andre. Foreligger det et (annet enn et "ja" for 30 år siden) stiftelsesgrunnlag her av noe slag?

Endret 16. april 2017 av d'espresso

[A9NAONQN]

Dette høres mer ut som servitutt, i alle fall (ref. "fått lov"). 

 

Dersom ikke noe annet er avtalt, og det eneste stiftelsesgrunnlaget som foreligger er at du har sagt ja for 30 år siden, reguleres forholdet av servituttlova. Slik du beskriver forholdet er dette en reell servitutt, ergo at bruksretten tilkommer den som til en hver tid er eier av en bestemt eiendom. I praksis er det normalen at reelle servitutter avhjelper en mangel ved den "herskende" eiendom (din er tjenende). 

 

En slik reell servitutt/realservitutt kan kun avhendes sammen med eiendommen (evt. en passende del av den), jf. servl. § 9 annet ledd.

 

Tl;dr: Avhjelper en servitutt en mangel (i dette tilfellet at herskende eiendom ikke har/hadde innlagt vann), så kan servitutten ikke overføres til andre. Foreligger det et (annet enn et "ja" for 30 år siden) stiftelsesgrunnlag her av noe slag?

Takk for svar  Det er bare gitt muntlig løyve ( for 30 år siden) til å bore en brønn hvor pumpe kan installeres, og at slange kan legges over min eiendom, for å gi vann til nabo's bolig. 

[Emancipate]

https://www.nrk.no/ostfold/norske-siri-_20_-foler-seg-statslos-etter-utenlandsopphold-1.13483450

 

Norske Siri (20) føler seg statsløs etter utenlandsopphold

 

Åtte måneder på Island var nok til at de norske personnumrene til kjæresteparet ble satt ut av spill. Nå sliter de med å få det aktivert igjen.

Er dette noe som hvem som helst må engste seg for, eller er det noe spesielt med denne saken, som ikke kommer frem i artikkelen? Er ikke personnummeret knyttet til statsborgerskap, slik at om man er norsk statsborger, har man fortsatt personnummeret?

[krikkert]

De har fortsatt personnummer. Det er bare deaktivert. Dette er noe administrativt tull Skattedirektoratet har funnet på som de håper vil begrense risikoen for dubletter i folkeregisteret.

[Emancipate]

Ny info:

Siden de skulle jobbe på Island, måtte de melde flytting for å få islandsk personnummer. Noen måneder etter registreringen på Island ble deres norske personnumre deaktivert.

Dette skjer altså fordi de har fått islandsk personnummer? Kunne de bare flyttet utenlands uten å få personnummer fra det landet?

[d'espresso]

Ny info:

Siden de skulle jobbe på Island, måtte de melde flytting for å få islandsk personnummer. Noen måneder etter registreringen på Island ble deres norske personnumre deaktivert.

Dette skjer altså fordi de har fått islandsk personnummer? Kunne de bare flyttet utenlands uten å få personnummer fra det landet?

 

 

Litt skummelt i så fall.

 

Jeg vet om flere som har bodd et år i USA for å jobbe eller studere, mottatt social security number, for og så stikke tilbake til Norge uten problemer.

[krikkert]

Nei, det skjer fordi de melder utvandring fra Norge.

[Emancipate]

Disse reglene virker merkelige. Hvis man har uføretrygd fra Norge, kan man da "arbeidsinnvandre"?

[Bruker-163290]

Hei! Noen med litt kunnskap som kan svare meg på et spørsmål?

 

Om min mor er død, vil jeg ha samme rettigheter som henne i en arvesak hvor hennes far (min bestefar) dør? Hvilke rettigheter har jeg. Kan all arven testamenteres bort uten min godkjennelse?

[krikkert]

Hvis din mor dør før sin far trer din mors arvinger inn i hennes sted.

[arnbju]

 

Hvem er ansvarlig når en vare forsvinner på vei til reklamasjon?

 

Butikken opplyser om at Posten skal benyttes for retur. Pakken forsvinner på vei tilbake til butikk. Posten tilbyr en erstatning på 10 000 i henhold til sine vilkår men varen er verdt mer enn det. 

 

Butikken mener det er en sak mellom forbruker og posten og ønsker ikke å bidra til en løsning. Er Forbrukerkjøpsloven §30 relevant her?

 

 

 

§ 30.Gjennomføring av avhjelp

Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren.

 

Løfter denne igjen siden jeg ikke fikk noe svar forrige gang. Hvem bærer risikoen ved retur  av vare i forbindelese med reklamasjon på sendekjøp?

 

Forbrukerkjøpsloven er klar på overføring av risiko når man kjøper en vare. Selger bærer risiko frem til forbruker har mottatt varen med mindre det benyttes en annen fraktmetode enn det selger tilbyr ref lov om forbrukerkjøp §14 fjerde ledd. Men finner ikke noe tilsvarende for retur av varer. 

 

Selger skal også dekke alle utgifter i forbindelse med avhjelp ref lov om forbrukerkjøp §30 første ledd. 

 

Det samme spørsmålet gjelder forsåvidt retur i forbindelse med angrerett. Der er det eneste jeg har funnet: "Risikoen for varen går over på forbrukeren når han får den i sin fysiske besittelse. Risikoen vil forbli hos den næringsdrivende dersom forbrukeren velger ikke å hente varen ut fra posten eller ikke mottar den på annen måte. Det er forbrukeren som har bevisbyrden for at varen er sendt i retur." fra Forbrukerrådets Veileder til lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler.

 

Så forbrukeren har bevisbyrden for at en vare er sendt i retur, men hvem bærer risikoen hvis varen forsvinner på veien til selger? Er det forskjell på om forbruker eller selger gjør avtalen med fraktfører? 

Endret 9. mai 2017 av arnbju

[Star Fox]

Så vidt jeg vet har selger risikoen for tingen når tingen sendes tilbake i forbindelse med angrerett. Det går frem av forbrukerkjøpsloven § 14 femte ledd at:

Er en ting kjøpt og levert på prøve eller for øvrig med rett til tilbakelevering, har forbrukeren risikoen for tingen inntil den igjen er overtatt av selgeren. Dette gjelder likevel ikke når forbrukeren har rett til å levere tingen tilbake etter angrerettloven eller tilsvarende angrefrist etter avtale om forbrukerkjøp.
 
I forarbeidene til kjøpsloven § 16, Ot.prp.nr.80 (1986-1987) side 58:
Paragrafen tilsvarer gjeldende lov § 60 andre ledd og gjelder kjøp på prøve eller for øvrig med rett til tilbakelevering. Risikoen vil i disse tilfelle gå over på kjøperen på vanlig måte ved leveringen, jf §§ 13 til 15. Bestemmer kjøperen seg for å levere tingen tilbake, går risikoen først over på selgeren igjen når denne har overtatt tingen. Tingen er overtatt av selgeren når han har hentet eller mottatt den (sml presiseringen i § 50 (b)). Kjøperen har altså risikoen for tilfeldige hendinger som måtte inntreffe mens tingen er på veg tilbake til selgeren, selv om den f eks er sendt pr post eller selvstendig fraktfører. Dette gjelder også etter de øvrige nordiske lovutkast, selv om f eks det finske utkastet bruker uttrykket «lämnas tilbake» istedenfor den norske formuleringen «overtatt».

Bestemmelsen gjelder ikke når kjøperen har rett til å levere tingen tilbake etter angrefristloven eller tilsvarende angrefrist etter avtale om forbrukerkjøp. Går tilfellet inn under angrefristloven, vil angrefristloven § 5 bli avgjørende.
 
–––––––
Så blir det et spørsmål hva regelen er ved reklamasjon. Jeg fant ikke noe som regulerte dette eksplisitt i forarbeidene eller i loven, men kan være noen andre finner det. Slik jeg ser det må det at forbruker må ta på seg risikoen for gjennomføringen av avhjelpen anses som en vesentlig ulempe for forbrukeren – i tillegg til at det må være rom for å bruke bestemmelsen om unntaket for angrefristtilfeller analogisk. 

[arnbju]

Så vidt jeg vet har selger risikoen for tingen når tingen sendes tilbake i forbindelse med angrerett. Det går frem av forbrukerkjøpsloven § 14 femte ledd at:

 

Er en ting kjøpt og levert på prøve eller for øvrig med rett til tilbakelevering, har forbrukeren risikoen for tingen inntil den igjen er overtatt av selgeren. Dette gjelder likevel ikke når forbrukeren har rett til å levere tingen tilbake etter angrerettloven eller tilsvarende angrefrist etter avtale om forbrukerkjøp.

 

Så en retur innenfor fristen til angrerett har selger risikoen for tingen, men hvis butikken tilbyr retur utover det, f.eks. XXL sin 100 dager åpent kjøp har forbrukeren risikoen?

 

 

 

 

Så vidt je

g vet har selger risikoen for tingen når tingen sendes tilbake i forbindelse med angrerett. Det går frem av forbrukerkjøpsloven § 14 femte ledd at:

 

Er en ting kjøpt og levert på prøve eller for øvrig med rett til tilbakelevering, har forbrukeren risikoen for tingen inntil den igjen er overtatt av selgeren. Dette gjelder likevel ikke når forbrukeren har rett til å levere tingen tilbake etter angrerettloven eller tilsvarende angrefrist etter avtale om forbrukerkjøp.

 

Så en retur innenfor fristen til angrerett har selger risikoen for tingen, men hvis butikken tilbyr retur utover det, f.eks. XXL sin 100 dager åpent kjøp har forbrukeren risikoen?

[toth]

Hva skjer med ikke-fysiske verdier i et ENK når eier dør? La oss si firmaet har to bindene, lukrative leveringsavtaler, og et agentur, alt med 8 år igjen på avtalen. Blir kunde/agenturgiver automatisk løst fra sine avtaler, eller kan de arves?

[krikkert]

Det kommer an på hva som er avtalt. Som hovedregel går rettighetene inn i dødsboet og kan arves sammen med virksomheten for øvrig.

[Herr Brun]

Det er imidlertid veldig vanlig med bestemmelser i slike avtaler som begrenser adgangen til overdragelse av virksomheten. (Det vil si, som sier at avtalen faller bort ved overdragelse av virksomheten) Det må derfor gjøres en konkret vurdering. Les avtalen!

[Lami]

Hvilke rettigheter har jeg ved collect&store? Det gjelder en mobiltelefon. På lefdal.

 

Jeg ser 30 dagers åpent kjøp frafaller.

 

Men hva med angreretten? Jeg har ikke betalt.

Endret 18. mai 2017 av Lami

[mobile999]

Burde ikke dette stått her?

 

https://www.lefdal.com/cms/dine-garantier-og-rettigheter-som-kunde-hos-lefdal/dine-kunde-garantier-og-rettigheter-hos-lefdal/

 

I sine salgsbetingelser mener Lefdal at:

 

 

Angreretten gjelder heller ikke for varer som er reservert på nett for avhenting og betaling i butikk (Collect@Store) da dette er et butikksalg og ikke et rent internettsalg

[d'espresso]

Hvilke rettigheter har jeg ved collect&store? Det gjelder en mobiltelefon. På lefdal.

 

Jeg ser 30 dagers åpent kjøp frafaller.

 

Men hva med angreretten? Jeg har ikke betalt.

 

Faller ikke bare ordren bort dersom du ikke henter den?