Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Herr Brun]

Forutsatt at arbeidsforholdet reguleres av norsk rett, så er det du skriver riktig. Her kan det imidlertid være slik at B bare fungerer som fullmektig for C, og C fungerer som midlertidig arbeidsgiver i denne perioden. Hvis B ikke har pålagt noen å bistå C, og B ikke har noen rolle i oppfølgningen av arbeidet i denne perioden, så kan man nok hevde at dette ikke er omfattet av arbeidsforholdet mellom B og arbeidstakerne i det hele tatt.

 

Det forutsetter imidlertid at man har gått fram på en ryddig og korrekt måte, og vært bevisst på de forskjellige hattene. En ren henvisning etter at arbeidet er avtalt til at arbeidet skal foregå utenlands holder ikke for å unndra seg arbeidsmiljølovens regler.

[d'espresso]

Jeg er heldigvis ikke en av de som har takket ja/hadde mulighet til det, men det jeg har blitt fortalt er at det ytes normal timelønn, og at alt går på samme lønnsslipp (noe som kanskje bekrefter at B ikke bare er fullmektig for C, men heller låner ut sine medarbeidere?). 

B har ikke pålagt noen å bistå C, men heller spurt, for og så informere om lange arbeidstider og null overtidsbetaling.

[Herr Brun]

Hvis det er B som betaler lønn og ellers "ordner alt" og opptrer som arbeidsgiver, så er det ganske klart utenfor hva som er tillatt etter arbeidsmiljøloven.

[d'espresso]

Hvis det er B som betaler lønn og ellers "ordner alt" og opptrer som arbeidsgiver, så er det ganske klart utenfor hva som er tillatt etter arbeidsmiljøloven.

 

Strålende. Takk.  

[c-bool]

En jeg kjenner var i slutten av 2015 i et basketak med en annen, og ble i etterkant tiltalt for overtredelse av straffeloven 271(kroppskrenkelse). 1 år senere var det planlagt rettsak, men fornærmede kunne ikke møte i retten grunnet sykdom. Han har siden det ikke hørt noe mer om saken. Lurer med det på om det er grunn til å tro at han kan få strafferabatt grunnet lang saksbehandlingstid? Jeg vet at det kan ha betydning for straffen om saken ligger lenge hos politiet, men usikker på hvordan det blir når påtalemyndighetene ikke kan lastes for forsinkelsen.

[krikkert]

Når det gjelder når norsk rett skal brukes på et arbeidsforhold, se Borgarting lagmannsretts drøftelse i RyanAir-saken (LB-2015-51137), se vedlegg. Saken ble anket til Høyesterett, men anken ble trukket.

 

Spørsmålet om strafferabatt for lang saksbehandlingstid er ikke et spørsmål om påtalemyndigheten kan lastes for forsinkelsen. Etter straffeloven § 78 bokstav e er det et spørsmål om tiltalte kan lastes. Fornærmedes sykdom kan tiltalte ikke lastes for, slik at tiltalte vil i utgangspunktet kunne påberope seg § 78e som formildende omstendighet.

lbsiv_avgjorelse_lb-2015-51137.pdf

Endret 22. februar 2017 av krikkert

[Tom&Jerry]

Noen som vet hvordan jeg korrekt oppfører forvaltningsavgjørelser i en litteraturliste?

Bruker henvisningsstilen Chicago (https://www.ub.uio.no/skrive-referere/referansestiler/rettsvitenskap.html)

Her er saken jeg har brukt i oppgaven:

http://www.spesialenheten.no/Bokm%C3%A5l/Avgj%C3%B8relser/Utvalgtepubliserteavgj%C3%B8relser/TabId/177/ArtMID/597/ArticleID/136/Forelegg-for-ulovlig-frihetsber248velse.aspx 

[krikkert]

Vedtak og rapporter på siden du lenker til har eksempler på henvisning til forvaltningsavgjørelser.

[tangenfoto]

Ikke akkurat en juridisk problemstilling, men tror jeg kan få best svar her. 

Har lyst til å besøke Oslo tingrett en dag for å høre på Jensen / Cappelen-saken (en dag dag det er åpen rett selvfølgelig). Har aldri vært i en rettssal før, og derfor lurer jeg på hvordan det fungerer. Utover "respekt for retten", er det andre ting man må vite? 

Kan man fritt bevege seg inn og ut av salen, eller vil dette forstyrre retten? Tenker hvis man er der når retten blir satt klokken 9 og må på do eller lignende før det er pause rundt 12. 

[d'espresso]

Hvordan er egentlig reglene rundt diettpenger for oppdrag i utlandet? I samme utenlandsoppdrag som nevnt ovenfor (reguleres av norsk rett) er nå spørsmålet hvor mye og hvordan man opererer med diettpenger.

 

1. Har man et ubetinget krav på diettpenger?

2. Etter hvilke satser? Ser at det er egne satser for staten, som differensierer forskjellige land. Kommer denne til anvendelse på private arbeidsforhold?

3. Hvordan skal det utbetales? I en situasjon der medarbeideren får betalt hotell separat, hvordan skal kost/diett dekkes? Kan man kreve at medarbeideren legger ut, tar vare på kvitteringer og får tilbake eksakt det man har lagt ut for, med unntak av for eksempel alkohol? Eller kan man spise meget billig hele tiden og tjene litt på det fordi man får den fastsatte satsen utbetalt uansett?

 

Takk.

Endret 27. februar 2017 av d'espresso

[Herr Brun]

1: Krav på diettpenger må bygge på avtale. Det er veldig vanlig å ta inn i arbeidsavtale eller tariffavtale at man følger statens reiseregulativ, men om du ikke faktisk har avtalt det har du i utgangspunktet ikke krav på diettpenger.

2: De satser man blir enige om, jf. over.

3: Igjen, i forholdet mellom deg og arbeidsgiver bygger dette på avtale. Skatterettslig skiller man mellom legitimert og ulegitimert diett, og man kan velge mellom de to. Det betyr at arbeidsgiver kan betale (trekkfritt og skattefritt) enten ulegitimert diett etter skatteetatens satser, eller legitimerte utgifter. Hvis arbeidsgiver utbetaler etter statens satser, trenger du ikke dokumentere faktiske utgifter.

[AnonymDiskusjon]

Hvis man kjøper for eksempel en bærbar datamaskin gjennom en nettbutikk, men nettbutikken går konkurs (eller blir lagt ned) ett par måneder seinere.

 

Hva skjer dersom tingene man kjøpte blir ødelagte etter en stund, og man ønsker å reklamere på det produktet? Hvor skal man egentlig henvende seg da?

 

Anonymous poster hash: c4fc0...221

[Herr Brun]

Importøren, om det ikke er direkteimportert av butikken. Alternativt produsenten.

[skripis]

Importøren, om det ikke er direkteimportert av butikken. Alternativt produsenten.

Det gjelder vel strengt tatt en garantisak, og ikke reklamasjon?

[Herr Brun]

Nei. Avtaler i tidligere salgsledd som begrenser forbrukers rettigheter etter fkjl. kan ikke gjøres gjeldende mot forbruker, jf. fkjl. § 35. Dette gjelder også overfor produsenten.

 

Om man når fram i praksis mot produsenten er en annen sak, men det er et spørsmål om internasjonal privatrett som jeg ikke er helt sikker på hvordan skal løses.

[AnonymDiskusjon]

Har hytte på festet tomt. Når blir eventuelt neste anledning for å kjøpe ut denne?

 

(Sensurert) grunnboksutskrift: http://i.imgur.com/MOVgZwW.png

 

Fant denne artikkelen https://osloadvokatene.no/privat/bolig-hytte/tomtefeste/innlosning-festetomt/ - men jeg er ikke sikker på hvilket årstall fra grunnboken som skal legges til grunn for når neste 10-årsperiode er over. Er det fra det året festekontrakten er registrert? "Festekontrakt - vilkår" fra 1988, eller er det fra 1984? ("Fra 250884" under vilkår.) Eller er det fra "Registrering av festenr." i 1985?

 

---

 

I tillegg, litt på sidelinjen - kommunen har innført eiendomsskatt, og det har i vårt tilfelle resultert i et salig rot:

 

Vi får krav på skatt på noe som er regnet som en næringstomt (?!) direkte fra kommunen, og skatten for selve hytten (og tomten, tilsynelatende) havner hos fester. Det høres litt rart ut å skulle betale skatt for to tomter, men alt i alt så ser det ut som om totalsummen for skattegrunnlaget stemmer ganske bra med hytten og tomtens verdi, så vi har ikke giddet å klage spesielt mye på dette.

 

Kan dette rotet ha sammenheng med at punktfestet ser ut til å være registrert litt ved siden av der selve hytten faktisk er? På kartet på seeiendom.no så er hytten utenfor det området som markeres når jeg trykker "marker eiendom," mens de to nabohyttene er delvis eller helt inne i området rundt deres respektive punktfester. (Bør det gjøres noe for å få rettet opp på dette?)

Anonymous poster hash: f33b9...138

[krikkert]

Egentlig ingen av delene - du må se på hvor lang festetiden har vært. Dette vil være noe annet enn tinglysningstidspunktene - antagelig noe etter registreringstiden og noe før tinglysningstidspunktet for festeavtalen.

 

Eiendomsskatt for festetomt er et salig styr. Der bør du be kommunen om en forklaring.

[Lami]

Er det ulovlig å skremme andre (skriftlig) ved å si at man jobber for den og den organisasjonen?

Jeg fant Straffeloven § 390 a, men jeg vet ikke hvorvidt den er gjeldene i tilfellet mitt.

[krikkert]

Det kan være, avhengig av hvem man utgir seg for og hva som er formålet.

[Lami]

Skjønner.

 

 

Til noe annet: Er en nettbutikk som driver markedsføring som bryter med markedsføringsloven og driver en meget slu butikk. Deriblant konkurranser der det aldri blir kåret en vinner. På Facebook-siden til nettbutikken har jeg kommentert i kommentarfeltet under konkurransene at folk ikke burde delta fordi de ikke lodder ut premier, om de gjør er det fiktive personer (noe jeg har bevis på).

Nå anklager eier av nettbutikk meg for å krenke/plage, og henviser til Straffeloven paragraf 390 a.

Funker det? Bryter jeg denne paragrafen fordi jeg kommenterer i kommentarfeltet deres på Facebook?