AnonymDiskusjon Skrevet 6. februar 2017 Del Skrevet 6. februar 2017 Hva er "sikker rett"? Er det en rettskilde? En påstand? Hvis det er en påstand, må man underbygge denne påstanden på noen måte hvis man velger å bruke den som argumentskilde? Eller er det bare forutsatt at når noen bruker "sikker rett" så er det riktig at det er det? Anonymous poster hash: 6311c...4cd Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 6. februar 2017 Del Skrevet 6. februar 2017 "Sikker rett" er en påstand. Det betyr i praksis at man sier at "enhver jurist vil nikke uten innsigelser". Som regel brukes den som en forkortelse for rettspraksis. I oppgaver brukes "sikker rett" i noen tilfeller som en snarvei for "dette er ikke den interessante delen av oppgaven min og jeg vil helst slippe å slå opp henvisningen, la meg komme videre til det som er poenget å drøfte". Det er for eksempel sikker rett at Grunnloven § 3 som gir Kongen ledelsen av den utøvende makt ikke forbyr Stortinget å ved lov legge myndighet til et direktorat. Lenke til kommentar
Broseph Skrevet 6. februar 2017 Del Skrevet 6. februar 2017 Hei! Et spørsmål i forbindelse med en episode av Valkyrien, så jeg legger det i spoiler. I episode 7 av serien konfronterer politiet person A med at «det er straffbart å fingere sin egen død». Stemmer dette? Faktum er at A var syk og prøvde en hjemmelaget kur, men havnet i stedet i koma. Person B fingerte så As død og brakte A senere til live (fra koma). A lyver så om hva som har skjedd. Er det straffbart å fingere sin egen død? En annens død? Hva er i så fall hjemmelen/hjemlene? Takker for svar. Nysgjerrigheten min kommer til å ta livet av meg.. Og så, En slik dom vil imidlertid ikke få noen betydning for trygdeforholdet, fordi NAV ikke er bundet av en dom mellom ærekrenkeren og den ærekrenkede.Vil ikke NAV ha en forvaltningsrettslig, om ikke personvernrettslig, plikt til å sørge for at vedtakene deres fattes på korrekt grunnlag? Eventuelt kan vel dom mellom krenker og krenket brukes som argument i en klage på et trygdevedtak? Du sikter kanskje bare til at søksmål ikke nødvendigvis er å anbefale i en slik sak, eller at ytterligere skritt behøves for å «rette det urette», men jeg er bare nysgjerrig Lenke til kommentar
Star Fox Skrevet 7. februar 2017 Del Skrevet 7. februar 2017 (endret) Å arrangere sin egen død vil i praksis bety å forsvinne sporløst... som for øvrig ikke er straffbart. Det er eventuelt det man gjør i forbindelse med arrangeringen som er straffbart. Du er bl.a. pliktig å opplyse skatteetaten om hvor du bor. Endret 7. februar 2017 av Star Fox 2 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 7. februar 2017 Del Skrevet 7. februar 2017 Hei! Et spørsmål i forbindelse med en episode av Valkyrien, så jeg legger det i spoiler. I episode 7 av serien konfronterer politiet person A med at «det er straffbart å fingere sin egen død». Stemmer dette? Faktum er at A var syk og prøvde en hjemmelaget kur, men havnet i stedet i koma. Person B fingerte så As død og brakte A senere til live (fra koma). A lyver så om hva som har skjedd. Er det straffbart å fingere sin egen død? En annens død? Hva er i så fall hjemmelen/hjemlene? Takker for svar. Nysgjerrigheten min kommer til å ta livet av meg.. Det er ikke direkte straffbart å fingere sin egen død, i den forstand at det ikke er noe straffebud som rammer det direkte. Det finnes straffebud som kan ramme det - primært vinningsforbrytelser (man søker å oppnå f.eks. unnlatt kreditorpågang gjennom å fingere sin død: bedrageri), og medvirkning til falsk forklaring (straffeloven § 221). På samme måte stiller det seg ved å fingere en annens død. Vil ikke NAV ha en forvaltningsrettslig, om ikke personvernrettslig, plikt til å sørge for at vedtakene deres fattes på korrekt grunnlag? Eventuelt kan vel dom mellom krenker og krenket brukes som argument i en klage på et trygdevedtak? Du sikter kanskje bare til at søksmål ikke nødvendigvis er å anbefale i en slik sak, eller at ytterligere skritt behøves for å «rette det urette», men jeg er bare nysgjerrig Man kan bruke dommen som et støtteargument for sin sak om at NAV har tatt feil. Men dommen er ikke bindende for NAV (eller noen andre enn saksøkte), slik at NAV fint kan si for eksempel "dette er en fraværsdom, den ble avsagt uten tilsvar fra saksøkte, vi legger minimalt med vekt på den". I motsetning til saksøkte, som må akseptere dommen. Poenget med denne ordningen er at tredjeparter ikke skal bindes av saker de ikke har fått opptre for å ivareta sine interesser i. Tenk deg følgende situasjon: A og B er samboere. De bryter opp. Bs bror C melder A til NAV fordi han er gretten over hvordan bruddet skjedde. Meldingen er sann, og gir grunnlag for opphør av trygd. A og B blir sammen igjen, og C angrer. Er det da rimelig at NAV skal være bundet av at A og C avtaler at A kjører et kjapt lite søksmål mot C (kostnad: 1049,- kr) der C får en liten fraværsdom på ærekrenkelse og A kan bruke dommen mot NAV for å avverge opphør av trygd? 1 Lenke til kommentar
Broseph Skrevet 8. februar 2017 Del Skrevet 8. februar 2017 (endret) snipp snapp I see. Takk! Politiet med tvilsomme påstander altså Man kan bruke dommen som et støtteargument for sin sak om at NAV har tatt feil. Men dommen er ikke bindende for NAV (eller noen andre enn saksøkte), slik at NAV fint kan si for eksempel "dette er en fraværsdom, den ble avsagt uten tilsvar fra saksøkte, vi legger minimalt med vekt på den". I motsetning til saksøkte, som må akseptere dommen. Poenget med denne ordningen er at tredjeparter ikke skal bindes av saker de ikke har fått opptre for å ivareta sine interesser i. Tenk deg følgende situasjon: A og B er samboere. De bryter opp. Bs bror C melder A til NAV fordi han er gretten over hvordan bruddet skjedde. Meldingen er sann, og gir grunnlag for opphør av trygd. A og B blir sammen igjen, og C angrer. Er det da rimelig at NAV skal være bundet av at A og C avtaler at A kjører et kjapt lite søksmål mot C (kostnad: 1049,- kr) der C får en liten fraværsdom på ærekrenkelse og A kan bruke dommen mot NAV for å avverge opphør av trygd? Skjønner. Imidlertid, dersom meldingen er usann, er det synd om NAV ikke lytter til argumenter som "beviser" meldingens usannhet. Endret 8. februar 2017 av Broseph Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 8. februar 2017 Del Skrevet 8. februar 2017 Telenor og Telia har hatt en kampanje der de tilbyr kundene fri data* i to måneder. *De mener egentlig 60 GB, noe som ikke er en kjempestor økning i forhold til de 40 jeg har i abonnementet mitt til vanlig. Er det lov å tilby kundene fri data* når det faktisk er en begrensning? Alt står forklart, men min kritikk er rettet mot overskriften som sier fri data* når dette ikke stemmer. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 8. februar 2017 Del Skrevet 8. februar 2017 Påvirker det gjennomsnittskunden til å ta beslutninger han/hun/den ikke ville ha tatt om det i stedet for fri data* sto 60 GB? I så fall har man et argument for at det er villedende markedsføring. Lenke til kommentar
Smultring77 Skrevet 8. februar 2017 Del Skrevet 8. februar 2017 Jeg vil tro at 40 og 60 gb er så langt fra gjennomsnittskunden som man kommer. Det er nok en og annen der ute som gjerne bestiller dette fordi dem ser nytten i fri mengde data, men de fleste vet vel i dag at det er slike begrensinger på 3g og 4g abn. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 8. februar 2017 Del Skrevet 8. februar 2017 (endret) Jeg hadde et 100 GB abonnement fra Banzai tidligere, og bruker alltid opp den lusne 40 GB kvoten jeg nå får fra Telia. Det høres kanskje helt vilt ut for dere som bare surfer og bruker Facebook, men jeg ser HD-video på hytta. Da ryker datakvoten fort. Den siste oppdateringen til Chromecast fjerner muligheten for å velge en lavere oppløsning, så jeg tvinges til å se video i HD. Tidligere valgte jeg lavere oppløsning for at kvoten skulle vare lengre. 60 er IKKE så mye at det i praksis oppleves som ubegrenset. Endret 8. februar 2017 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Smultring77 Skrevet 8. februar 2017 Del Skrevet 8. februar 2017 (endret) Jeg hadde et 100 GB abonnement fra Banzai tidligere, og bruker alltid opp den lusne 40 GB kvoten jeg nå får fra Telia. Det høres kanskje helt vilt ut for dere som bare surfer og bruker Facebook, men jeg ser HD-video på hytta. Da ryker datakvoten fort. Den siste oppdateringen til Chromecast fjerner muligheten for å velge en lavere oppløsning, så jeg tvinges til å se video i HD. Tidligere valgte jeg lavere oppløsning for at kvoten skulle vare lengre. 60 er IKKE så mye at det i praksis oppleves som ubegrenset. jeg er enig med deg ved bruk slik du har vil fri data bli helt feil når man bare får 60. De fleste jeg kjenner laster ned filmer enten til pc eller lager lister offline før de drar hjemmefra. Slik sparer de abn kostnader gjennom hele året, og ikke avhengig av 3g 4g til noe mer enn surfing etc. Vil tro at din kategori ikke er gjennomsnittskunden. var det jeg mente Endret 8. februar 2017 av Smultring77 Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 8. februar 2017 Del Skrevet 8. februar 2017 Påvirker det gjennomsnittskunden til å ta beslutninger han/hun/den ikke ville ha tatt om det i stedet for fri data* sto 60 GB? I så fall har man et argument for at det er villedende markedsføring. Det står vel ingenting i markedsføringsloven om at den bare gjelder for gjennomsnittskunder? Lenke til kommentar
Lami Skrevet 8. februar 2017 Del Skrevet 8. februar 2017 https://forbrukerombudet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/forbrukerombudets-veiledning-prismarkedsforing#chapter-3-7 Avsnitt; 3.7 Lokketilbud Lenke til kommentar
Fremodd Skrevet 9. februar 2017 Del Skrevet 9. februar 2017 Forbud av den type som var i Oslo (mot dieselbiler) vil dette være et enkeltvedtak som jeg har rett til å klage på neste gang det blir? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 9. februar 2017 Del Skrevet 9. februar 2017 Nei, innholdsmessig er det en forskrift. Lenke til kommentar
Heatkiger Skrevet 10. februar 2017 Del Skrevet 10. februar 2017 Strider det mot Pengespilloven å selge sannsynligheter for fotballkamper? Uten å vise til bookmakerodds overhodet. Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 13. februar 2017 Del Skrevet 13. februar 2017 Et åndsverksspørsmål. Vil det å ha følgende på en etikett på noe som skal selges til offentligheten føre til problemer? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 20. februar 2017 Del Skrevet 20. februar 2017 Hypotisk situasjon: Hvis det foregår en rettssak, hvor en aktor anklager en tiltalt (Person A) for å ha begått ett eller annet alvorlig lovbrudd. Men Person A egentlig ikke har begått de lovbruddene som man blir anklaget for. Person B (som faktisk stod bak lovbruddene, som Person A har blitt anklaget for) innrømmer ovenfor noen han kjenner, at han er den egentlige skyldige i de lovbruddene. De som hører dette filmer at Person B kommer med disse innrømmelsene, og de kontakter aktorat (fra rettssak mot Person A) og leverer fra seg video/lyd-opptaket med Person B sin tilståelse. Men aktor ikke har lyst til å vedgå at man driver å anklager feil person (person A) for lovbrudd. Så aktor bringer ikke noe informasjon om dette videre til noen som helst. Hva slags lovverk / paragrafer gjør aktor seg eventuelt skyldig da? Hvis det blir avslørt at aktor har unngått å bringe slike beviser frem i lyset, kan aktor da miste muligheten til å arbeide i retssak på permanent basis? Anonymous poster hash: 1f260...8f9 Lenke til kommentar
nicho_meg Skrevet 21. februar 2017 Del Skrevet 21. februar 2017 Jeg vil tro straffelovens §226 kommer til anvendelse. Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 21. februar 2017 Del Skrevet 21. februar 2017 (endret) Kjede A har flere filialer i inn- og utland, og en av disse er norsk filial B. I anledning åpning av utenlands filial C, har medarbeidere i B blitt spurt om å bistå, og flere har takket ja. Etter å ha takket ja har medarbeiderne fått arbeidsplanene sine, og disse skisserer arbeidstid på 60 timer totalt i uken, med arbeid mandag - søndag, eller mandag - lørdag. Videre har samme medarbeidere blitt informert om at det ikke vil bli betalt overtid (for fulltidsansatte kan jeg se for meg vanlig timelønn eller avspasering). Nå har ikke jeg hatt arbeidsrett, men dette høres for meg uggent ut. Lengden på oppholdene er alt fra en til tre uker. I den anledning har jeg noen spørsmål jeg håper noen har tid til å svare på; Er det riktig å slå fast at arbeidsmiljøloven kommer til anvendelse, og at det jf. aml. § 10-6 (2) jf. § 10-4 (1) skal regnes som overtidsarbeid, det som går utover 40h ila uken? Videre, at det jf. § 10-6 (4) ikke kan avtales mengder beskrevet ovenfor i det hele tatt, med mindre det er skriftlig avtalt med tillitsvalgt (bedriften er bundet av tariffavtale), og arbeidstaker sier seg villig til det? Og, sist men ikke minst; med mindre avspasering avtales etter § 10-6 (12), så skal det ytes min. 40 pst. i overtidsbetaling jf. § 10-6 (11)? Endret 21. februar 2017 av d'espresso Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå