Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Ståle Nordlie]

Huseieloven § 3-8, om deponering. 

 

 

§ 3-8.Deponering av omtvistet leie

Er partene uenige om hvilken leie som skal betales, kan avtalen ikke sies opp eller heves på grunn av manglende leiebetaling hvis leieren deponerer den omtvistede delen av leien i samsvar med annet ledd. Det samme gjelder hvis leieren vil motregne med krav som reiser seg av leieavtalen, og utleieren ikke godtar motregningen. Leieren skal gi utleieren melding om begrunnelsen for deponeringen og gi utleieren fjorten dagers frist til å medvirke til deponeringen. Fristen regnes fra meldingen er sendt.

Deponering etter første ledd skjer ved at beløpet settes inn på konto i finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge. Beløpet, herunder renter, skal bare kunne disponeres av leieren og utleieren i fellesskap. Finansinstitusjonen skal likevel kunne utbetale beløpet i samsvar med rettskraftig dom eller annen avgjørelse som har virkning som rettskraftig dom.

Er utleierens manglende medvirkning eneste grunn til at deponering etter annet ledd ikke kan skje, kan avtalen ikke sies opp eller heves på grunn av manglende leiebetaling hvis leieren setter beløpet inn på egen konto atskilt fra leierens øvrige midler. Hvis utleieren på et senere tidspunkt vil medvirke til deponering etter annet ledd, plikter leieren innen rimelig tid å overføre beløpet til konto som nevnt i annet ledd.

 

https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§3-8

 

[Emancipate]

Hvis jeg får et finansieringsbevis for bolig, kan jeg velge å låne for mindre enn summen på det?

[Herr Brun]

Ja.

[Gjest bruker-343576]

-

Endret 14. desember 2016 av bruker-343576

[Pilkern]

Har kjøpt en leilighet som jeg vil leie ut. Regner med å få inn ca. 15.000,- i mnd på leieinntekter (180.000,- på ett år).

Blir regnestykket som viser hvor mye jeg sitter igjen med etter skatt så enkelt som det jeg har satt opp nedenfor?

Har googlet litt og ser at de fleste tar utgangspunkt i 28% skatt på leieinntekter, bare korriger meg hvis dette er feil.

 

180.000 * 28% = 50.400 i skatt

 

180.000 - 50.400 = 129.600

 

Vil jeg altså kunne sitte igjen med nesten 130.000,- i leieinntekter etter skatt? Eller er det noe jeg overser her?

Er klar over at det vil komme kostnader til internett, strøm osv, men tenker her på bare leieinntekter og skatt av dette.

Endret 14. desember 2016 av Pilkern

[krikkert]

Skatten er på netto leie, så det maksimale skattebeløpet vil være 24 % av bruttoleieinntekten i 2017. Det vil si 43 200.

[Lami]

Har hørt at saker som gjerne ikke har en hjemmel i lov, så kan det brukes hjemmel i andre rettssaker.

 

Hvordan fungerer det dersom man mener noen bryter loven på bakgrunn av hjemmel i rettssaker? Kan det være like sterkt fellende som om det var hjemmel i lov?

[Herr Brun]

Hæ?

 

Det finnes en rekke rettsregler som ikke har grunnlag i lov, ja. Det er ikke særlig vanlig å beskrive dette som å ha "hjemmel i andre rettssaker", det betegnes gjerne bare som "ulovfestet rett". Hvor "hjemmelen" kommer fra er et høyst teoretisk spørsmål som ikke er så interessant, i praksis vil du finne de beste argumentene for at regelen eksisterer i rettspraksis. Helst fra Høyesterett. Men også andre kilder kan benytes.

 

Er det noe spesifikt du tenker på?

 

Edit: hjemmel bruker også ofte i en snevrere forstand, hvor man taler om et hjemmelskrav. Da mener man gjerne det at offentlige myndigheter må ha hjemmel i lov fr for å gjøre inngrep i privat rettssfære. Det betyr blant annet at du ikke kan dømmes til straff, eller pålegges plikter av myndighetene basert på andre kilder enn lov.

Endret 14. desember 2016 av Herr Brun

[Lami]

Mente hjemmel i rettspraksis. Hvis det er noe bedre.

 

Jeg tenker lovene Forbrukerombudet har satt opp innen prismarkedsføring; https://forbrukerombudet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/forbrukerombudets-veiledning-prismarkedsforing

 

Der disse lovene henviser til Skeidar saken (https://forbrukerombudet.no/lov-og-rett/markedsradets-vedtak/mr-sak-081185-skeidar-as-forbrukerombudet).

Det står forresten noen henvisninger til hjemmel i lov i kursiv tekst der i begynnelsen på Skeidar lenken, men jeg kunne ikke finne disse igjen i lovdata.

 

Så spørsmålet er hvis en butikk, bedrift eller virksomhet i dag bryter med en av disse retningslinjene Forbrukerombudet har satt opp, som baserer seg på Skeidar saken, vil henvisning til disse være godt argument i en sak?

Endret 14. desember 2016 av Lami

[Herr Brun]

Hva mener du egentlig med "en sak" i din situasjon? De retningslinjene du linker til gjør rede for forbrukerombudets tolkning av en gruppe lovbestemmelser (se pkt. 1.4 i dokumentet), og har dermed hjemmel i lov. Den aktuelle loven gir imidlertid ikke deg som forbruker noen individuelle rettigheter eller krav, så jeg er litt usikker på hvilken sak du skulle påberope dem i.

Endret 14. desember 2016 av Herr Brun

[Lami]

Hva mener du egentlig med "en sak" i din situasjon? De retningslinjene du linker til gjør rede for forbrukerombudets tolkning av en gruppe lovbestemmelser (se pkt. 1.4 i dokumentet), og har dermed hjemmel i lov. Den aktuelle loven gir imidlertid ikke deg som forbruker noen individuelle rettigheter eller krav, så jeg er litt usikker på hvilken sak du skulle påberope dem i.

Nei, det gjaldt bare det at jeg tenkte å tipse Forbrukerombudet om en nettbutikk som bryter retningslinjene til Forbrukerombudet, og synset derfor videre om hvis det skulle bli sak ut av dette, fra Forbrukerombudet eller Markedsrådet sin side, om retningslinjene ville stå sterkt i en sak. Lovgrunnlagene under punkt 1.4 er jo generelle, og står ikke spesifikt i loven f.eks. at en nettbutikk må ha hatt førpris på en vare i 6 uker før de kan sette en førpris. Men dette har Forbrukerombudet skrevet under sine retningslinjer.

Endret 14. desember 2016 av Lami

[krikkert]

Forbrukerombudets rundskriv bygger på tolkninger av markedsføringsloven, hvor Forbrukerombudet trekker inn rettspraksis, Markedsrådspraksis, og andre relevante kilder.

 

Når Forbrukerombudet skriver at en nettbutikk må ha hatt førpris på vare i 6 uker før de kan si at varen nå selges med rabatt, så er det enten fordi de har vunnet en sak i Markedsrådet (eller noen har vunnet en sak i domstolene) hvor MR eller retten sa at nettopp det var i strid med god markedsføringsskikk, ellers mener Forbrukerombudet at ut fra deres samlede erfaring med saker fra Markedsrådet så vil de vinne en slik sak.

 

I det første tilfellet har rundskrivet den rettskildemessige vekt som de rettskildefaktorene FO bygger rundskrivet på (MR-vedtak, underrettsdom, HR-dom, etc). I det andre tilfellet har rundskrivet kun selvstendig vekt som forvaltningspraksis.

[Lami]

Forbrukerombudets rundskriv bygger på tolkninger av markedsføringsloven, hvor Forbrukerombudet trekker inn rettspraksis, Markedsrådspraksis, og andre relevante kilder.

 

Når Forbrukerombudet skriver at en nettbutikk må ha hatt førpris på vare i 6 uker før de kan si at varen nå selges med rabatt, så er det enten fordi de har vunnet en sak i Markedsrådet (eller noen har vunnet en sak i domstolene) hvor MR eller retten sa at nettopp det var i strid med god markedsføringsskikk, ellers mener Forbrukerombudet at ut fra deres samlede erfaring med saker fra Markedsrådet så vil de vinne en slik sak.

 

I det første tilfellet har rundskrivet den rettskildemessige vekt som de rettskildefaktorene FO bygger rundskrivet på (MR-vedtak, underrettsdom, HR-dom, etc). I det andre tilfellet har rundskrivet kun selvstendig vekt som forvaltningspraksis.

 

Var det jeg lurte på, tusen takk krikkert, og Herr Brun.

[rillto]

Avtalelovens paragraf 38 om konkurranseklausuler og karantenetid.

Når jeg googler dette finnes det hundrevis av treff angående ny lovgivning som gir lønnsplikt. Alt dreier seg om forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den nye ordningen er lovfestet i aml 14

Hva hvis avtalen er mellom to aksjeselskaper? Blir det plikt til å betale full godtgjørelse i karantenetiden da?

 

En slik klausul uten godtgjørelse forbyr jo da det ene selskapet å betjene sine kreditorer. Et styre har også handlingsplikt til å beskytte aksjonærer og kreditorer samt holde egenkapitalen forsvarlig. En slik handling må jo være å skaffe nye kontrakter og kunder. En klausul som forhindrer noen å følge loven er ugyldig, skulle man tro. Dermed må vel det gi krav om godtgjørelse på lik linje med et ansettelsesforhold. Her er en vurdering av problemstillingen de nye reglene gir, men den dreier seg som sagt kun om ansettelser.

 

https://www.hjort.no/noen-betraktninger-om-avtaleloven-38

Endret 18. desember 2016 av rillto

[krikkert]

I arbeidstakerforhold gjelder arbeidsmiljøloven kapittel 14a. Utenfor arbeidsmiljøloven gjelder avtaleloven § 38:

 

§ 38. Har noen på grunn av konkurransehensyn forpliktet seg til ikke å drive virksomhet av en viss art eller ta ansettelse i virksomhet av en viss art, er forpliktelsen ikke bindende i den utstrekning den urimelig innskrenker vedkommendes adgang til erverv eller må anses for å strekke seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse. Ved avgjørelsen av om forpliktelsen urimelig innskrenker adgangen til erverv, skal det også tas hensyn til den betydning det har for den annen part at forpliktelsen opprettholdes.

 

Mellom to aksjeselskap er det ikke plikt til å yte særskilt vederlag for konkurranseklausuler. Dette er en del av den ordinære prisingen.

 

Styrets plikt til å beskytte aksjonærer og kreditorer ville kunne vært ivaretatt ved ikke å inngå avtaler med konkurranseklausul. Selskapet kan ikke skylde på dette for å komme seg ut av klausulen.

[rillto]

I arbeidstakerforhold gjelder arbeidsmiljøloven kapittel 14a. Utenfor arbeidsmiljøloven gjelder avtaleloven § 38:

§ 38. Har noen på grunn av konkurransehensyn forpliktet seg til ikke å drive virksomhet av en viss art eller ta ansettelse i virksomhet av en viss art, er forpliktelsen ikke bindende i den utstrekning den urimelig innskrenker vedkommendes adgang til erverv eller må anses for å strekke seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse. Ved avgjørelsen av om forpliktelsen urimelig innskrenker adgangen til erverv, skal det også tas hensyn til den betydning det har for den annen part at forpliktelsen opprettholdes.

Mellom to aksjeselskap er det ikke plikt til å yte særskilt vederlag for konkurranseklausuler. Dette er en del av den ordinære prisingen.

Styrets plikt til å beskytte aksjonærer og kreditorer ville kunne vært ivaretatt ved ikke å inngå avtaler med konkurranseklausul. Selskapet kan ikke skylde på dette for å komme seg ut av klausulen.

Del av den ordinære prisingen betyr altså at det må ytes høyere pris enn lik avtale i ansettelsesforhold.

Men gjelder kravet om behov for konkuransebeskyttelse i AML 14a når den som utfører tjenesten er et AS eller selvstendig næringsdrivende?

Det er listet opp en mengde forutsetninger for å kunne gjøre en konkuranseklausul gjeldene. Følger behovvurderingen i paragraf 38 de samme krav som i AML 14a?

Endret 19. desember 2016 av rillto

[Lami]

 

I arbeidstakerforhold gjelder arbeidsmiljøloven kapittel 14a. Utenfor arbeidsmiljøloven gjelder avtaleloven § 38:

§ 38. Har noen på grunn av konkurransehensyn forpliktet seg til ikke å drive virksomhet av en viss art eller ta ansettelse i virksomhet av en viss art, er forpliktelsen ikke bindende i den utstrekning den urimelig innskrenker vedkommendes adgang til erverv eller må anses for å strekke seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse. Ved avgjørelsen av om forpliktelsen urimelig innskrenker adgangen til erverv, skal det også tas hensyn til den betydning det har for den annen part at forpliktelsen opprettholdes.

Mellom to aksjeselskap er det ikke plikt til å yte særskilt vederlag for konkurranseklausuler. Dette er en del av den ordinære prisingen.

Styrets plikt til å beskytte aksjonærer og kreditorer ville kunne vært ivaretatt ved ikke å inngå avtaler med konkurranseklausul. Selskapet kan ikke skylde på dette for å komme seg ut av klausulen.

Del av den ordinære prisingen betyr altså at det må ytes høyere pris enn lik avtale i ansettelsesforhold.

Men gjelder kravet om behov for konkuransebeskyttelse i AML 14a når den som utfører tjenesten er et AS eller selvstendig næringsdrivende?

Det er listet opp en mengde forutsetninger for å kunne gjøre en konkuranseklausul gjeldene. Følger behovvurderingen i paragraf 38 de samme krav som i AML 14a?

1. Ja

2. Vel, ja. Like før jul ble et nytt kapittel 14 A vedtatt i arbeidsmiljøloven. Gyldigheten av konkurranseklausuler har frem til nå vært regulert i avtaleloven § 38, som legger opp til svært skjønnsmessige vurderinger og derved usikkerhet både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Endret 19. desember 2016 av Lami

[rillto]

 

 

I arbeidstakerforhold gjelder arbeidsmiljøloven kapittel 14a. Utenfor arbeidsmiljøloven gjelder avtaleloven § 38:

§ 38. Har noen på grunn av konkurransehensyn forpliktet seg til ikke å drive virksomhet av en viss art eller ta ansettelse i virksomhet av en viss art, er forpliktelsen ikke bindende i den utstrekning den urimelig innskrenker vedkommendes adgang til erverv eller må anses for å strekke seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse. Ved avgjørelsen av om forpliktelsen urimelig innskrenker adgangen til erverv, skal det også tas hensyn til den betydning det har for den annen part at forpliktelsen opprettholdes.

Mellom to aksjeselskap er det ikke plikt til å yte særskilt vederlag for konkurranseklausuler. Dette er en del av den ordinære prisingen.

Styrets plikt til å beskytte aksjonærer og kreditorer ville kunne vært ivaretatt ved ikke å inngå avtaler med konkurranseklausul. Selskapet kan ikke skylde på dette for å komme seg ut av klausulen.

Del av den ordinære prisingen betyr altså at det må ytes høyere pris enn lik avtale i ansettelsesforhold.

Men gjelder kravet om behov for konkuransebeskyttelse i AML 14a når den som utfører tjenesten er et AS eller selvstendig næringsdrivende?

Det er listet opp en mengde forutsetninger for å kunne gjøre en konkuranseklausul gjeldene. Følger behovvurderingen i paragraf 38 de samme krav som i AML 14a?

1. Ja

2. Vel, ja. Like før jul ble et nytt kapittel 14 A vedtatt i arbeidsmiljøloven. Gyldigheten av konkurranseklausuler har frem til nå vært regulert i avtaleloven § 38, som legger opp til svært skjønnsmessige vurderinger og derved usikkerhet både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Så den skjønnsmessige vurderingen som skal utføres etter avtalelovens paragraf 38 skal tilsvare AML 14a ?

Slik at et konkuranseforbud bortfaller hvis den som kjøper tjenesten av et AS ikke oppfyller sin del av avtalen, slik som betalinger til riktig tid, manglende HMS system, og systematisk uetisk forretningsførsel?

 

Kravet om redegjørelse innen fristen som er nevnt i AML 14a er det også nødvendig mellom selskaper?

[krikkert]

Del av den ordinære prisingen betyr altså at det må ytes høyere pris enn lik avtale i ansettelsesforhold.

Nei, det betyr det ikke. Det betyr at det er en legalpresumsjon for at begge selskapene tok hensyn til konkurransebegrensningen når avtalen ble forhandlet, slik at prisen reflekterer avtalens reelle verdi for begge selskapene når det tas hensyn til konkurransebegrensningsklausulen.

 

Men gjelder kravet om behov for konkuransebeskyttelse i AML 14a når den som utfører tjenesten er et AS eller selvstendig næringsdrivende?

Arbeidsmiljøloven kapittel 14A gjelder ikke avtaler mellom to aksjeselskaper, og heller ikke avtaler mellom et aksjeselskap og en selvstendig næringsdrivende. Arbeidsmiljøloven kapittel 14A gjelder kun avtaler mellom en arbeidstaker (jf. arbeidsmiljøloven § 1-8) og vedkommendes arbeidsgiver.

 

I et avtaleforhold mellom to aksjeselskaper kan man altså aldri påberope seg vederlagsrett eller redegjørelsesrett etter kapittel 14A.

 

Det er listet opp en mengde forutsetninger for å kunne gjøre en konkuranseklausul gjeldene. Følger behovvurderingen i paragraf 38 de samme krav som i AML 14a?

Nei. Arbeidsmiljøloven kapittel 14A forutsetter for eksempel som et vilkår for å gjøre konkurranseklausul gjeldende overfor en arbeidstaker at arbeidsgiver har et særlig behov for vern mot konkurranse (arbeidsmiljøloven § 14A-1 annet ledd). Dette er en strengere norm enn avtaleloven § 38, der det tilsvarende vilkåret er om klausulen strekker seg "lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse".

 

Avtaleloven § 38 åpner ikke for at konkurranseklausuler kan falle bort ved avtalebrudd alene. En konkurranseklausul kan imidlertid falle bort hvis det begås et vesentlig kontraktsbrudd av den som er berettiget under klausulen, fordi den som er forpliktet under klausulen da vil ha rett til å heve avtalen.

Endret 19. desember 2016 av krikkert

[rillto]

Men hvordan kan man da vite om man er innenfor eller utenfor en slik klausul når man ikke skal drive konkurrerende virksomhet og begrepet ikke er spesifisert?

 

Hvis avtalen gjelder lokal transport og det en gang i året har vært en tur til et EU land så er hele EU plutselig inkludert i forbudet?

Endret 19. desember 2016 av rillto