Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Ifølge nåværende lov. Grunnloven sier ingenting om spørsmålet.

[Mr.M]

Grunnloven sier ingenting om spørsmålet.

 

Ikke så detaljert som SV ønsker kanskje, men det er jo "ingen tvil" om at Staten (vi) allerede eier resursene og at makten til å regulere  er overlatt regjering/Storting. På samme måte som de på vegne av fellesskapet regulerer olje/gass, bergverk-rettigheter, gruvedrift, etc.

 

Forøvrig mistenker jeg at forslaget kommer "20 år" for sent. Det ville hatt større betydning den gangen fiskeflåten bestod av sjarker & fiskeskøyter og hele kysten fra nord til sør var full av lokale fiskemottak. Etterhvert kom de store fabrikk-trålerne og fryseskip, og da ble det mindre behov for landing av fisk i nærmeste havn.

 

I praksis betyr SV-forslaget at fartøy mer eller mindre pålegges å kjøre i ei rett linje fra havet og til nærmeste kai, altså "lokalbefolkningen". Og det må bygges masse nye fiskemottak.

[krikkert]

Du misforstår. Grunnloven sier ingenting om dette spørsmålet. Det er havressursloven (respektive petroleumsloven) som etablerer at hav- og petroleumsressurser tilhører fellesskapet. Grunnloven etablerer Stortingets regulatoriske posisjon på vegne av fellesskapet (Grunnloven § 75), men etablerer ingen eierskapsposisjon.

 

Det er ingen tvil om at "fellesskapet" eier ressursene. Men det er fordi en vanlig lov etablerer det.

[Mr.M]

Hvis det er sistnevnte, burde vel SV søke å forandre/presisere den/de lovene, fremfor å gå den tunge, lange veien om Grunnloven   

[Herr Brun]

Hvis det er sistnevnte, burde vel SV søke å forandre/presisere den/de lovene, fremfor å gå den tunge, lange veien om Grunnloven 

Hvorfor bør de det? Ved å ta inn noe i Grunnloven sørger de for at framtidige flertall ikke kan endre det. Det er tungvint å innføre, men også tungvint å endre. 

[Snikpellik]

Har et spørsmål om alkoholreklame. Jobber som fotograf og under shoot for et klesmerke holder en av modellene et glass med whiskey (som egentlig er mozell). I alkoholreklameloven står det følgende:

 

9.2.4 Forbud mot å la alkoholholdig drikk inngå i reklame for andre varer og tjenester

Varer som nevnt i § 9-2 første ledd første og andre punktum må heller ikke inngå i reklame for andre varer og tjenester, jf. § 9-2 tredje punktum. Selv om en reklame primært gjelder andre varer enn alkoholholdig drikk, er den ulovlig dersom alkoholholdig drikk eller varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk inngår i reklamen. Eksempelvis vil bilder, illustrasjoner eller benevnelser av alkoholholdig drikk i reklame for klær, møbler, reiser eller andre varer eller tjenester være forbudt. 

 

 

Bildet skal brukes i en reklamekampanje for klær, og spørsmålet mitt er da om dette er innenfor eller utenfor loven, selv om det ikke er logo eller lignende med i bildet.

 

Utsnitt fra bildet: 

 

(fjernet)

Endret 19. oktober 2016 av Snikpellik

[krikkert]

Siden det ikke er alkohol vil det nok falle utenfor, men man er aldri helt sikker på hvor Helsedirektoratet hopper.

[Snikpellik]

Argumentet for er selvsagt at det ikke ER alkohol i glasset ja, men spørsmålet i forhold til loven er om det er lovlig siden det fremstår som alkohol på bildet. Vil tro det er en gråsone? For min del er det ikke så viktig, men opp til kunden. Hadde vært interessant om noen har et svar på dette.

[Simen1]

Varer som nevnt i § 9-2 første ledd første og andre punktum må heller ikke inngå i reklame for andre varer og tjenester, jf. § 9-2 tredje punktum. Selv om en reklame primært gjelder andre varer enn alkoholholdig drikk, er den ulovlig dersom alkoholholdig drikk eller varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk inngår i reklamen. Eksempelvis vil bilder, illustrasjoner eller benevnelser av alkoholholdig drikk i reklame for klær, møbler, reiser eller andre varer eller tjenester være forbudt.

Jeg har sett reklame for whisky-glass uten drikke så akkurat glasset er forsvarlig, men jeg tipper det er noen som trigger på at det illustrerer alkoholholdig drikke. Man drikker jo normalt ikke Mozell fra et sånt glass. Klesstilen, kroppsholdningene og lyssettingen gir også en viss følelse av at dette ikke er minnestunden til oldemor med bløtkake og Mozell, men mer en følelse av mingling med kolleger i en bar tidlig på kvelden. Som fra sitatet, kjennetegn og illustrasjon av alkoholholdig drikk ser ut til å være til stede. Jeg blir ikke overrasket om noen reagerer på det.

Endret 17. oktober 2016 av Simen1

[Snikpellik]

Jeg heller til å være enig med deg, Simen1. Dette er ikke min avgjørelse, men kundens. Konklusjonen er vel kanskje at det ikke er noen fasit her, men at det er risikabelt å bruke bildet. 

 

(Er selv ingen stor tilhenger av denne typen hint til alkohol i reklame, kanskje derfor jeg tenkte over dette i det hele tatt). 

[AnonymDiskusjon]

Lurer på noe angående en problemstilling jeg finner lite om fra norsk rett på nett. Jeg ser at i enkelte land, blant annet Jamaica, så har de valgt å løse avkriminalisering på en slik måte at tidligere forseelser blir fjernet fra vandelen til de som brøt forbudet før avkriminaliseringen. Vet ikke hvordan det er i andre land, men mener å huske å ha lest på Wikipedia at det basically er USA og muligens et par andre stater som har regler som tilsier at tidligere overtredelser av noe som blir avkriminalisert forblir på vandelen til vedkommende.

 

Vet at tilbakevirkende kraft til gunst er greit, men vet ikke om dette får anvendelse i tilfeller som her. Sett at cannabis en dag blir legalisert eller avkriminalisert i Norge (noe som i praksis gjøres ved å fjerne THC fra "narkotikalisten"?); er det noe fasitsvar på hvordan Norge stiller seg? Ser at de i enkelte delstater i USA nå jobber for å fjerne prikker fra vandel til tidligere bøtelagte/domfelte, med den logikk at det ikke burde ha noe følger nå, nå som det er lovlig. Kritikerne mener hensynet om at det var ulovlig da man gjorde det, må gå foran. 

Anonymous poster hash: c6858...4d9

[krikkert]

Hovedregelen i norsk rett er at vandelen din forblir skitten selv om loven du brøt senere blir opphevet. Årsaken er at vandelsattesten skal si noe om din evne til å forholde deg til gjeldende lover og regler.

 

Dersom bruk og besittelse av cannabis blir avkriminalisert vil dette ikke få noen betydning for rulleblad.

[Llandari]

Spørsmål om minstestraff:

En bekjent er nettopp ferdig med en rettsak som fornærmet, og kunne fortelle meg at gjerningspersonen ble dømt til 3 års fengsel, selv om strafferammen for tiltalen hadde en minstetid på 3 år og 3 mnd. Hvordan er dette mulig? Jeg er klar over at det er et begrep som heter formildende omstendigheter, men dette bør jo likevel ikke redusere straffen under det som lovverket sier er minimum?

Dette var også tredje gangen personen ble dømt for samme type lovbrudd, noe som i mitt hode gjør det logisk at straffen skal være høyere enn om det er en førstegangsforseelse. Men det er kanskje bare noe jeg innbiller meg, og ikke slik det funker her til lands?

[Herr Brun]

Hvilken lovbestemmelse er det som har minstetid på tre år og tre måneder? Var han tiltalt for flere forhold?

[Llandari]

Kjenner ikke saken i detalj. Har kun blitt fortalt det jeg skrev over her.

Det er snakk om en voldtektssak, hvor det i tillegg til overgrepet også ble utøvd vold mot fornærmede.

[krikkert]

Det finnes ingen tiltalekombinasjon som gir en minstestraff på 3 år og 3 måneder, se Ot.prp.nr. 90 (2003-2004) pkt. 11.5.5 for departementets gjennomgang av minstestraffene.

 

Tiltale for flere forhold øker for øvrig ikke minstestraff. Ved tiltale for voldtekt pluss vold (i den grad volden ikke blir konsumert av voldtektstiltalen) vil minstestraffen være som for voldtekt (vold unntatt drap har ingen minstestraff), og lengstestraff vil være enten det dobbelte av den lengste strafferammen eller summen av de to strafferammene.

 

Gjentakelse vil virke straffskjerpende, samtidig vil det virke formildende dersom vedkommende har gitt en uforbeholden tilståelse.

 

Hvordan retten har avveid disse forholdene mot hverandre kan du finne ut av ved å lese dommen. Dommen er et offentlig dokument som du kan få ved å henvende deg til retten.

[Lami]

Ligger ikke slikt forøvrig ute på nett og, eller gjelder det mildere saker?

[d'espresso]

Ligger ikke slikt forøvrig ute på nett og, eller gjelder det mildere saker?

 

Dersom du sikter til rettsavgjørelser ligger ikke alle disse ute på nettet, nei. Avgjørelser fra tingretten i slike saker som var siktet til her ligger sjeldent ute. 

[Llandari]

Det finnes ingen tiltalekombinasjon som gir en minstestraff på 3 år og 3 måneder, se Ot.prp.nr. 90 (2003-2004) pkt. 11.5.5 for departementets gjennomgang av minstestraffene.

 

Tiltale for flere forhold øker for øvrig ikke minstestraff. Ved tiltale for voldtekt pluss vold (i den grad volden ikke blir konsumert av voldtektstiltalen) vil minstestraffen være som for voldtekt (vold unntatt drap har ingen minstestraff), og lengstestraff vil være enten det dobbelte av den lengste strafferammen eller summen av de to strafferammene.

 

Gjentakelse vil virke straffskjerpende, samtidig vil det virke formildende dersom vedkommende har gitt en uforbeholden tilståelse.

 

Hvordan retten har avveid disse forholdene mot hverandre kan du finne ut av ved å lese dommen. Dommen er et offentlig dokument som du kan få ved å henvende deg til retten.

 

Takk for gode svar. Har ikke tatt meg bryet med å få en kopi av dommen, siden det ble relativt store oppslag i media. (I alle fall de lokale mediene for området)

 

http://www.vol.no/nyheter/2016/10/26/Fikk-strafferabatt-p%C3%A5-bakgrunn-av-%C3%A5-kunne-forvente-sex-13700815.ece

http://www.blv.no/seksualforbrytelser/nyheter/politi/setter-sokelyset-pa-mine-handlinger-ikke-overgriperens/s/5-9-160187

http://www.blv.no/nyheter/rettssaker/kriminalitet-og-rettsvesen/pa-grensen-til-uetisk-mener-statsadvokaten-om-voldtektsdom/s/5-9-160416

 

Den første forteller blant annet hvordan man kom frem til 3 år og 3 mnd. (Det var ikke minstestraffen, slik jeg ble fortalt, men aktors påstand.)

Endret 28. oktober 2016 av Llandari

[d'espresso]

En liten problemstilling som penser innom tingsrett samt regulering/plan- og bygningsrett (er vel kanskje omfattet av definisjonen tingsrett?).

 

En forholdsvis stor eiendom består av 80 mål tomt/skog, noen bygninger og noen veier. Noen av bygningene eies av noen av eierne (type "det er mitt hus"). Denne eiendommen er delt i tre ideelle andeler, med partsforhold 25, 25 og 50. Denne eiendommen skal nå seksjoneres/deles opp, der hvor enkelte deler skal overføres eiernes barn. Det finnes selvfølgelig mer attraktive deler av denne eiendommen enn andre (hovedsakelig på bakgrunn av bygninger og fremkomstmuligheter, men kanskje viktigst av alt reguleringer av delene av eiendommen, da jeg regner med at man ikke kan oppføre f.eks hytter slik man vil på andre deler av den).

 

Noe som gjør at jeg sitter igjen med følgende spørsmål:

1. Er den rette/beste, evt. eneste måten å gjøre dette på å oppløse sameie? Med tanke på at partene vil sitte igjen med sitt avgrensede område.

2. Hvordan avgjør man hvem som sitter igjen med hvilket område på eiendommen?

3. Pleier det å få regulert et område slik at man får mulighet til å oppføre for eksempel hytter der å være problematisk?

 

Det lureste er vel helt sikkert å løse det hele i minnelighet, muligens med vederlag for de som trekker det korteste strået, e.l. Dog interessant hvordan det eventuelt stiller seg rettslig.