krikkert Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 Det er for så vidt ingenting i veien for å kjøpe ut C men å gi ham en begrenset personlig bruksrett (som naturligvis fører til en reduksjon i kjøpesummen). Denne bruksretten må imidlertid bety en realitetsendring sammenholdt med ordinær eiendomsrett (hvis ikke kan kreditor kreve at salget ses bort fra som proforma). 1 Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 Tusen takk til begge. Sjekket seeiendom.no, og trykket med videre inn på grunnboken. Hjemmelshavere står med følgende forhold: A 50 %, B 25 % og C 25 %. Under posten "pengeheftelser" står det derimot krav mot C på totalt ca. 285k, fordelt på totalt 5 utleggsforretninger, hvorav siste var så sent som for en drøy uke siden, og totalt 4 kreditorer. Alle med underteksten "hefter i ideell 1/4 av matrikkelenhet tilhørende: C. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 I slike tilfeller bør man få en verditakst og innkalle samtlige kreditorer som har utlegg pluss C til et møte hvor man søker å komme frem til bindende vilkår for å få overdratt den ideelle andelen av eiendommen heftelsesfri. Et slikt møte bør avholdes raskt, og man ( C ) bør ta kontakt med namsmannen for å få oversikt over eventuelle ventende utleggssaker. Hjelper lite å få en avtale med M, N, O, P, og Q hvis X får et utlegg dagen etter før kjøpet kan tinglyses. Andelen er åpenbart overbeheftet, og da er det "først i tid best i rett" som gjelder for kreditorenes krav - første utlegg skal dekkes fullt ut før andre utlegg dekkes, som får full dekning før tredje utlegg dekkes, og så videre. Dette kan gjøre en forhandlingssituasjon vanskeligere (interessekonflikt mellom de som vil få full dekning ved tvangssalg, de som ikke vil få full dekning, og de som vil kjøpe ut andelen). Advokat er et "must" i en slik forhandling. 1 Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 (endret) Ok. Da var det hele en del klarere. Takk. Da blir det; Verditakst Kontakte advokat Møte med A, B, C, D og advokat + kreditorene. Edit: Viktig å avholde det raskt fordi jo lengre tid som går, jo større sjanse er det for at andelen (eller hele hytten?) ender opp på tvangssalg? Endret 30. september 2016 av d'espresso Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 Det, og jo lengre tid som går, desto flere kreditorer som får utlegg. 2 Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 Det, og jo lengre tid som går, desto flere kreditorer som får utlegg. Men, vil det, dersom sameie blir oppløst, være anledning for å kreve hele hytta solgt? Hvis ikke er jo kreditorene forholdsvis dårlig vernet (hvem vil ha 25 % av en hytte med et sammensveiset sameie?). Samtidig som det er trasig for 3/4 av sameie. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 Ja. Hovedregelen er at sameieobjektet selges når sameiet oppløses. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 Hvem er egentlig "D"? En uten (tinglyst) eierandel men som bruker hytta som om han eide 25%? Hvorfor skal vedkommende være med på møtet? Er "D" mer interessert i å kjøpe andelen til C enn A og B? Lenke til kommentar
mathos Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 (endret) Har et spørsmål om felles utgifter i tomannsboliger (selveier). Tomannsboligen har et felles kloakkrør under huset, koblet til det kommunale nettet. Kan eier av den ene seksjonen bytte ut røret, og kreve den andre eier for forholdsmessig andel av utgiftene? VIl tro røret anses som sameie selv om tomannsboligen ikke er det, og at utgiftene kan kreves dekket etter sameigelova § 9 som "naudsynlege utgiftar". Hver sameier har krav på at tingen holdes forsvarlig ved like etter § 8. En annet spørsmål er hva som skjer hvis utskiftningen ikke er nødvendig før om noen år, men naboen velger å være føre var og skifter ut likevel. Vil det kunne kreves dekning av utgifter da? Endret 30. september 2016 av mathos Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 (endret) Hvem er egentlig "D"? En uten (tinglyst) eierandel men som bruker hytta som om han eide 25%? Hvorfor skal vedkommende være med på møtet? Er "D" mer interessert i å kjøpe andelen til C enn A og B? Yes. D er uten tinglyst eierandel, men som har 25 % pr. nå de facto. D skal være med på møtet fordi D og A til slutt skal ende opp med 50 % hver. Det vil si, at delen til B, og delen til C, skal over til D, slik at alt eies av A og D i fellesskap. Edit: Så, det vil si at det ikke er behov for at B er med i det hele tatt. Endret 30. september 2016 av d'espresso Lenke til kommentar
d'espresso Skrevet 30. september 2016 Del Skrevet 30. september 2016 Sett at man ikke har C sitt fulle samarbeid (C er i grunn ikke interessert i dette i det hele tatt), er dette praktisk mulig å gjennomføre dette - få det ordnet? Gjennomføre møtet osv? Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 1. oktober 2016 Del Skrevet 1. oktober 2016 Sett at man ikke har C sitt fulle samarbeid (C er i grunn ikke interessert i dette i det hele tatt), er dette praktisk mulig å gjennomføre dette - få det ordnet? Gjennomføre møtet osv? Nei, da må man nok bare la kreditorene gjennomføre tvangssalget. Men det går jo til gjengjeld utelukkende ut over C. 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 1. oktober 2016 Del Skrevet 1. oktober 2016 Man kan by på tvangssalget, og her vil man nok kunne oppnå en viss fordel (å tiltre pantet gjennom kjøp er gjerne siste utvei). 1 Lenke til kommentar
Lami Skrevet 3. oktober 2016 Del Skrevet 3. oktober 2016 Hvis man anmelder noen, får personen man anmelder vite av Politiet hvem som er anmelder? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 3. oktober 2016 Del Skrevet 3. oktober 2016 Det vil man som klar hovedregel kunne få vite, ja. Lenke til kommentar
Lami Skrevet 3. oktober 2016 Del Skrevet 3. oktober 2016 Det vil man som klar hovedregel kunne få vite, ja. Hvorfor? Hva om man har anmeldt noen for grov vold o.l, og gjerningspersonen kan komme etter anmelder? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 3. oktober 2016 Del Skrevet 3. oktober 2016 Fordi slike hensyn kan (og til en viss grad skal) ivaretas på andre måter enn hemmelighold, for eksempel besøks- eller kontaktforbud, eller varetektsfengsling. Hva om man blir anmeldt for voldtekt gjort "helgen 1. - 2. oktober 2016", og den helgen hadde man ligget med fire menn? Skal kvinnen ivareta sine egne interesser må hun vite hvilket av de seksuelle treffene hun er anklaget for å ha begått voldtekt i tilknytning til, og dette gjøres enklest ved å identifisere hvem fornærmede er. Lenke til kommentar
Valdres 101 Skrevet 3. oktober 2016 Del Skrevet 3. oktober 2016 Dersom noen legger ut en gjenstand til salgs, over internett. Men det man forsøker å selge, egentlig ikke fungerer slik det skal. Holder det at selgeren skriver "selges som den står" eller lignende? Eller må selgeren opplyse veldig nøye om i hva slags tilstand, gjenstanden er i? Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 3. oktober 2016 Del Skrevet 3. oktober 2016 Hvis den ikke fungerer som den skal plikter du å opplyse om det spesifikt, og ikke bare generelt med et "som den er"-forbehold. Hvis du visste at det var noe galt med tingen, og kjøper kunne forvente å få vite at det var noe galt med den, så er det en mangel at du lar være å opplyse om det. Lenke til kommentar
Mr.M Skrevet 5. oktober 2016 Del Skrevet 5. oktober 2016 SV vil endre Grunnloven for å fastslå at havet & ressursene eies av folket i fellesskap. https://www.nrk.no/nordland/sv-onsker-grunnlovsendring-1.13148678 Det jeg grubler over er hvorvidt dette er "juridisk" korrekt fremgangsmåte? (altså, jeg har ikke noe imot selve intensjonen bak) Jeg mener, det foreligger jo ingen tvil om at olje, fisk, og havet, allerede tilhører Staten/fellesskapet i følge nåværende Grunnlov. Så hvis SV mener det er behov for presisering fordi nåværende tekst angivelig er uklar, er det ikke da Høyesterett (?) eller annen instans (?) som skal "bestemme" hva som er rett tolkning? Uten om å måtte gå hele veien om Grunnlovsendring? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå