Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Uproblematisk i forholdet A-B. Forholdet B-C vil kunne bli humpete, men det får i seg selv ikke betydning for A.

 

Årsaken til konflikten B-C er at finansieringsselskap C ikke får fradrag for merverdiavgift hvis bilen selges til leietaker (da vil den ikke egentlig ha vært brukt i yrkesmessig utleievirksomhet, jf. mval. § 8-5 første ledd bokstav b).

 

A bør holde kjeft og kjøpe ut bilen etter endt avtale. Hvis A er særdeles moralsk rettskaffen ringer han Skatteetaten etterpå.

[d'espresso]

Strålende. Takk. Men A trenger ikke å være redd for at B, på grunn av for eksempel endrede omstendigheter av noe slag, skal anføre at slike avtaler ikke burde inngås, og dermed ikke gjelder?

[krikkert]

I eksempelet som beskrevet har A og B ikke inngått noen restkjøpsavtale ennå. A har ikke krav på at B inngår avtale.

[d'espresso]

I eksempelet som beskrevet har A og B ikke inngått noen restkjøpsavtale ennå. A har ikke krav på at B inngår avtale.

 

Ok, men med skriftlig utsagn ala "a kan kjøpe ut bilen for x", direkte fra daglig leder i B, så holder det..?

[krikkert]

Ikke nødvendigvis. "A kan kjøpe ut bil X for Y kr" vil, avhengig av omstendighetene, bli ansett som et tilbud (og i noen sammenhenger som en ren orientering i betydningen "det vil koste Y kr for A hvis A vil kjøpe X"). Dette tilbudet må så aksepteres av A innen rimelig tid. I bilkjøpssammenhenger er det så vanlig å bruke skriftlig avtale at det har formodningen mot seg at det finnes en bindende avtale hvis A forsøker å påberope seg en flere år gammel restkjøpsverdiberegning som grunnlag for bindende avtale. Motparten (og retten) vil da stille spørsmål ved hvorfor A ikke har fulgt opp dette før. 

[d'espresso]

Ok. Hører med til historien her at A sendte skriftlig henvendelse, meget tydelig formulert (type "hva kan jeg kjøpe bilen ut for etter endt avtale"), og fikk til svar sum x (som tilsvarer kontraktsfestet restverdi), pluss påslag y, + omreg. Noe som vil si at svaret A fikk tilbake igjen var av typen "Du kan kjøpe ut bilen for (x+y) + omreg", hvor på A svarte at det hørtes bra ut.

 

Edit: Det vil da si at A forsikret seg om, på avtaleinngåelsestidspunkt, at "Restverdi"-posten som var i kontrakten var det han kunne kjøpe den ut for, og, for å være på den sikre siden, halvannet år etterpå sender en skriftlig henvendelse, der påslag y er lagt på, fra Bs side. 

Endret 13. september 2016 av Haakon*

[skripis]

Vil det være av betydning om A kjøper bil av B eller C?

 

Dersom han kjøper av B, må nødvendigvis C først selge bilen til B. Altså er det ikke gjort noe "momssnusk"?

Jeg ser problemstillingen dersom det arrangeres ett salg direkte fra C til A, men min erfaring med leasingkontrakter er at dette ikke er vanlig.

 

Nå er dette privatleasing, men dersom ett foretak hadde leaset bilen vil en slik avtale gjøre at leasingen skal regnes som finansiell og ikke operasjonell. Det gjør ting litt mer komplisert mtp. balanse og avskrivninger.

Endret 18. september 2016 av skripis

[krikkert]

Spørsmålet er om bilen ble brukt i yrkesmessig utleievirksomhet eller ikke, eventuelt om den bare er brukt i utleievirksomhet i deler av fireårsperioden for nedskriving av mva. Finansieringsselskapet inngår avtale om fremtidig salg allerede ved anskaffelse av bilen, så A kan ikke kjøpe direkte fra C. Dersom bilen avtales overdratt til A i leasingperioden vil forholdet gå fra å være et leasingforhold til et avbetalingskjøp med virkning fra tidspunktet avtalen ble inngått. Dette selv om eierskapet ikke skal overtas før leasingperioden er utløpt.

[the_last_nick_left]

Hvor går grensen mellom å fornærme en privatperson og å fornærme en offentlig tjenestemann?

En jeg gikk på videregående med har blitt politi. Av forskjellige grunner mener jeg at det at han har kommet inn på politihøgskolen demonstrerer en svakhet ved phs' opptaksprøver. Vil det å si det til ham eller si det andre med eller uten ham til stede være å regne som å fornærme en offentlig tjenestemann? Jeg ønsker jo å fornærme ham som person, ikke som politimann..

[krikkert]

Den relevante straffebestemmelsen er straffeloven § 156 annet ledd:

 

Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

Vilkåret er altså at tjenestemannen blir forulempet "under eller på grunn av utføringen av tjenesten". Det er også et krav om at fornærmelsen er "utilbørlig".

 

Så lenge kritikken din er saklig og generell, og han kun brukes som eksempel, tviler jeg på at situasjonen vil tilfredsstille noen av de to vilkårene.

[the_last_nick_left]

Takk. Det var vel noe sånt jeg tenkte, men det er greit å ha noe å vise til.

[FRG2016]

Dersom man ikke har leiekontrakt, hvilke lover gjelder angående oppsigelsestid? Jeg har hørt at uten kontrakt gjelder huseieloven hvor det er 3mnd oppsigelsestid.

 

(Denne gjelder hvor hovedleietaker har kontrakt med huseier, men har nektet å skrive kontrakt med en av leietakerene. Hovedleietaker påstår leietaker uten kontrakt ikke har oppsigelsestid og må ut innen to uker )

[krikkert]

Uten kontrakt gjelder som hovedregel husleieloven (men ikke alltid - den gjelder for eksempel ikke automatisk når voksne barn bor hjemme hos sine foreldre), og da er regelen at leieforholdet er oppsigelig med tre måneders oppsigelsestid regnet fra den første i neste måned. Oppsigelsestiden begynner aldri å løpe før det er gitt skriftlig og begrunnet oppsigelse.

 

Oppsigelsesfristen der man leier et enkeltrom med tilgang til en annens bolig er én måned, regnet fra dato til dato. I slike saker gjelder bare kravet om skriftlig oppsigelse, ikke kravet om begrunnelse.

[FRG2016]

Uten kontrakt gjelder som hovedregel husleieloven (men ikke alltid - den gjelder for eksempel ikke automatisk når voksne barn bor hjemme hos sine foreldre), og da er regelen at leieforholdet er oppsigelig med tre måneders oppsigelsestid regnet fra den første i neste måned. Oppsigelsestiden begynner aldri å løpe før det er gitt skriftlig og begrunnet oppsigelse.

 

Oppsigelsesfristen der man leier et enkeltrom med tilgang til en annens bolig er én måned, regnet fra dato til dato. I slike saker gjelder bare kravet om skriftlig oppsigelse, ikke kravet om begrunnelse.

Tusen takk for svar! Vet du hva som blir gjeldende i kollektiv? Det er snakk om en selvstendig leilighet (ikke hybel) med soverom og hvor man deler kjøkken, stue og bad. Da gjelder vell 3mnd?

[krikkert]

Hvis man har eksklusiv bruksrett til soverommet og kun soverommet, men ellers deler resten av boligen, vil man ofte være i "enkelt beboelsesrom"-situasjonen, med én måneds oppsigelsesfrist. Det kommer an på hva konkret man har leid. I tvilstilfeller vil det gå ut over utleier.

[d'espresso]

Disclaimer: Kjenner fantastisk lite til hvordan følgende problemstillinger stiller seg i praksis, så må nesten spørre. Fare for feil terminologi.

 

I et sameie, hvor det er fire ideelle andeler (25% hver), har A 50 %, B 25 % og C (hadde?) 25 %. (Det skal i alle fall bli fire, også juridisk sett, D har pr. nå de facto 25 %). 

 

C har opp i gjennom årene kommet inn i en litt uheldig situasjon, rent økonomisk, og kreditorer har krav mot vedkommende, langt utover det vedkommende har mulighet til å rå over. Uten at jeg sitter med all fakta i saken, og det gjør ikke A og B heller, så er det nå mulig at kreditorer har tatt pant i den ideelle andelen i Cs navn. 

 

Hvordan stiller dette seg rettslig? Er det slik at kreditorer sjelden anvender sameieloven § 15 i praksis? Er, i det store og det hele, snakk om en forholdsvis liten sum denne gjenstanden er verdt (hytte, vil anslå verdi rundt 600k).

[Herr Brun]

I praksis løses dette ved at dere kjøper andelen, enten frivillig eller gjennom tvangssalg. Hvis ingen av de andre sameierne er villige til å kjøpe den, kjøper kreditor den selv på tvangssalg, og benytter seg av sameieloven § 15. Det er relativt kurant, men om hele hytta er verdt såpass lite som 600 000 kan det være at kreditor ser at kostnadene blir for store. 

 

Den enkleste løsningen, som innebærer lavest kostnader (og dermed størst mulig gjeldsdekning for C) er at dere kontakter kreditor og finner en løsning hvor dere kjøper ut C, og lar salgsvederlaget gå til kreditor (mot at denne sletter pantet frivillig). 

[d'espresso]

Ok, skjønner. Takk.

 

Men, dersom ingen av de andre kjøper andelen, og kreditor kjøper den på tvangssalg, og benytter seg av saml. § 15, krever sameiet oppløst, så "tvinger" kreditor i praksis de andre partene til å kjøpe delen av kreditor, i og med at alternativet er salg av hele hytta, der kreditor så får sine 25 %? For, om alternativet er salg av den ideelle andelen kreditor da eier, er da ingen interessert i 25 % av en hytte langt inne i skogen?

 

Og, dersom man går for å kjøpe ut C, etter å ha kontaktet kreditor, så vil et typisk løp i det hele bli; 

Kontakte kreditor, avtale pris for Cs andel, betaler avtale pris rett til kreditor, del overføres til andre parter og kreditor får igjen noe i alle fall? Hører med til historien at det er flere kreditorer, og.. 

[krikkert]

Det blir raskt betydelige omkostninger knyttet til en slik fremgangsmåte, derfor er det ikke mange kreditorer som er særlig glad i det.

 

La oss ta et regneeksempel. Hyttas bruttoverdi er 600 000 kr, det vil si at A har verdier tilsvarende 300 000 kr, B har 150 000 kr, og C har 150 000 kr.

 

Først skal den ideelle andelen tvangsselges, her kommer det 13 120 kr i rettsgebyrer for utlegg og tvangssalg. Så kommer raskt 50k++ i medhjelpergodtgjørelse. Dette er prioriterte krav, det vil si at de skal dekkes før det går en krone til kreditor.

 

Så sitter kreditor igjen med en ideell andel på 25 %, og utlegg på over 60k... og så skal det betales en ny runde gebyrer og godtgjørelse for å få tvangssolgt hele eiendommen. Riktignok dekkes disse brutto, så kreditor må bare dekke 25 % av dem av sin eierandels verdi, men det er ikke til å stikke under en stol at ved så lave verdier og så liten eierandel vil kreditor sitte igjen med under en tredjedel av det andelen opprinnelig var verdt.

 

Dette forutsetter selvfølgelig at kreditor allerede har utlegg. Dette sjekker man på seeiendom.no. Har kreditor ikke utlegg betaler man selvfølgelig ingenting - da kjøper man ut skyldner til en avtalt pris, tinglyser kjøpet, holder igjen summen til tinglysning har skjedd (gjerne på en klientkonto), og lar skyldner få kjøpesummen når det er avklart at det ikke skjedde noe utlegg før overdragelsen er tinglyst.

[Herr Brun]

Enig med krikkert, man betaler selvfølgelig ikke til kreditor om han ikke allerede har stiftet utlegg. 

 

Første prioritet her er å sikre at ingen betaler noe to ganger. Neste prioritet bør være å holde kostnadene så lave som mulig. For å holde kostnadene lave bør man løse dette i minnelighet, i praksis ved at dere kjøper ut C. For å sikre at ingen betaler dobbelt må dere ordne rettsvern og slettelse av heftelser før penger overføres, og dessuten passe på at andelen kjøpes til virkelig verdi (at det ikke innebærer noen begunstigelse av dere på bekostning av kreditorene). Dere bør derfor bruke megler til å gjennomføre kjøpet, både for å få en uavhengig verdivurdering og for å gjøre oppgjør. Det siste bør dere klare å få gjort for rundt 10 000, verdivurdering pleier å være gratis. Mulig meglere vil kreve betalt for verdivurdering på grunn av oppdragets art. 

 

Første steg er dermed å kontakte megler for verdivurdering, og å sjekke om det er registrert utlegg i grunnboka.