Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Man kan reise privat straffesak i samme utstrekning som det offentlige kunne ha reist ny straffesak, dette følger av straffeprosessloven § 51 som regulerer adgangen til dobbeltforfølgning:

 

 

 

§ 51. Reises ny sak om et krav som er avgjort ved rettskraftig dom, skal retten avvise saken av eget tiltak. Det samme gjelder i tilfeller som nevnt i straffeloven § 8.

 

Er det ilagt straff i saken, kan det likevel senere fremmes sak med krav om inndragning hvis et slikt krav ikke ble behandlet under straffesaken. Er det under straffesaken pådømt krav om inndragning, kan det senere fremmes krav om ytterligere inndragning hvis det pådømte kravet var begrenset til gjenstander som kan føres direkte tilbake til den straffbare handling. Inndragningssak etter dette ledd kan bare fremmes dersom tiltalte varsles om at slik sak vil bli fremmet senest når hovedforhandlingen i straffesaken starter, før tilståelsesdom avsies eller før forelegg vedtas. Straffedommens avgjørelse av skyldspørsmålet legges uprøvd til grunn i den senere inndragningssaken i den utstrekning den er avgjørende for spørsmålet om inndragning.

 

Et "krav" er i denne sammeheng en tiltalebeslutning, og spørsmålet er om den nye tiltalen bygger på de samme faktiske forhold som den tidligere straffesaken.

 

Dersom man forsøker å ta ut privat tiltale for tyveri der de samme faktiske hendelsene er tiltalt og pådømt som tyveri vil dette bli avvist, selv om man krever høyere straff. Det samme gjelder hvis man forsøker å ta ut tiltale for grovt tyveri der påtalemyndigheten har tatt ut tiltale for simpelt tyveri.

 

I en litt annen kategori kommer situasjonen der man f.eks. vil ta ut tiltale for voldtekt der tiltalte er domfelt for seksuell omgang med mindreårig, fordi voldtekt er noe kvalitativt mer enn seksuell omgang med mindreårig. Men resultatet blir det samme - de faktiske forhold fra mindreårigsaken er "låst" og kan ikke gjenbrukes.

 

Men også reglene om hva som kan reises som privat straffesak vil være til hinder. Hvis det offentlige påtaler handlingen (altså den faktiske situasjonen), uavhengig av hvordan de kategoriserer den strafferettslig, kan man ikke ta ut privat straffesak. Selv om man mener handlingen er mer alvorlig enn det offentlige mener det er grunnlag for.

[Jonas Are]

Hvis lovgiver ikke hadde lovfestet krav om overholdelse av skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen, kunne bevillingsmyndigheten likevel fastholdt sitt syn, jf. eksempelvis Rt. 1993 s. 528?

[H. Specter]

Jeg har et spørsmål når det kommer til deling ved skilsmisse.

 

Si at man som enslig starter et AS som skal drive med eiendom eller hva det måtte være. Skyter inn fem millioner i EK, og investerer jevnt og trutt de neste 25-30 årene. Etter hvert som årene går blir man gift, og i løpet av tiden har egenkapitalen vokst til 100 millioner. Om ekteskapet ender i skilsmisse, holdes selskapet/egenkapitalen utenfor deling? Jeg antar man må ha særeie, og at man i så måte minimum kan holde innskuddsegenkapitalen utenfor deling. Spørsmålet er hva som skjer med resten av selskapet/egenkapitalen?

 

Hva hvis man skyter inn egenkapital i løpet av perioden? Er det da plutselig felleseie?

 

På forhånd takk.

[krikkert]

Her er det viktig å huske på at det er et skarpt skille mellom aksjeselskapets økonomi og ektefellenes økonomi. Overskudd som blir holdt igjen i selskapet i stedet for å bli delt ut som utbytte vil f.eks. bare påvirke aksjeselskapets økonomi og ikke gi grunnlag for likedeling (NB RG-2007-1258).

 

Skjevdeling forutsetter at det finnes en identifiserbar verdi som kan entydig føres tilbake til et skjevdelingsgrunnlag (enten eierskap før ekteskapet, arv, eller gave).

 

I relasjon til privatøkonomi ved skilsmisse er det slik at aksjenes verdi ved inngåelsen av ekteskapet og den verdi som direkte kan tilbakeføres til denne inngangsverdien kan kreves skjevdelt, dvs. holdt utenfor delingsgrunnlaget. Utbytte på aksjer som kan skjevdeles kan derfor også kreves skjevdelt, men det forutsetter at utbyttet fortsatt kan identifiseres som sådan på samlivsbruddstidspunktet. Verdiøkningen fra stiftelses/oppkjøpstidspunktet frem til ekteskapsinngåelsestidspunktet kan også kreves skjevdelt.

 

Det som ikke kan kreves skjevdelt er verdier som er skapt under ekteskapet. Her er det for eksempel relevant om man i tillegg til aksjeeierskapet også har sitt hovedarbeidsforhold i selskapet (for aksjenes verdi vil da ikke bare være et produkt av eierskapet, men også av arbeidsinnsatsen under ekteskapet, og verdien av denne innsatsen kan ikke skjevdeles). Innskudd av egenkapital i selskapet vil også være felleseie med mindre innskuddet kan skjevdeles og identifiseres til et skjevdelingsgrunnlag.

 

Bedriftseiere bør derfor sikre dette med en ektepakt. Da får eieren sikkerhet rundt sine verdier, og ikke-eieren får en foranledning til å forhandle om spørsmålet.

[AnonymDiskusjon]

Spekulerer litt på framtiden...

 

Ser ut som om jeg ender opp med uføretrygd. Selv om det går den veien, så ønsker jeg å jobbe målrettet mot å komme meg i jobb igjen - ved at jeg studerer på deltid. (Har gjort det de siste par-tre årene mens jeg har gått på AAP og forsøkt behandling uten nytte.)

 

Målet videre er å flytte hjemmefra til en by, og studere videre på deltid.

 

Det jeg lurer på er ganske enkelt: hvordan er det med bostøtte i en sånn situasjon som det jeg står ovenfor?

 

I bustøttelova §4 står det:

 

 

Studentar som ikkje har barn i husstanden, har ikkje rett til bustøtte. Som studentar blir rekna alle som har rett til ytingar frå Statens lånekasse for utdanning. Dei som studerer innanfor eit offentleg program for arbeidskvalifisering, har likevel rett til bustøtte.

 

Er det da helt uaktuelt med bostøtte i mitt tilfelle?

 

Om jeg bruker opp de 8 årene med mulighet for støtte fra lånekassen, vil jeg da unngå å rammes av det overnevnte unntaket? (Har allerede brukt 6 av 8 år.)

Anonymous poster hash: f33b9...138

[c-bool]

Har et spørsmål angående det å omregulere et friområde til boligområde. Kjenner en person som har lyst å bygge en bolig på en tomt som er regulert som friområde/lekeplass. Friområdet ligger i et boligfelt, men det har aldri blitt laget til som noen lekeplass, og kommer sannsynligvis heller aldri til å bli brukt til dette. Tomten er gjengrodd og ikke brukende til noen ting slik den står nå. Personen har forespurt seg til kommunen angående det å omregulere den til boligtomt, men fikk til svar at dette var en tidkrevende oppgave, og OM det lar seg gjøre, så er de pliktig til å lyse ut tomten offentlig slik at andre også kan få mulighet til å kjøpe den. Har dere noen formening om dette? Lar det seg i praksis gjøre å omregulere et slikt område? Og er det virkelig slik at personen som har satt igang denne prosessen ikke kan få forkjøpsrett til å kjøpe?

[krikkert]

Det lar seg i praksis gjøre å få omregulert en tomt, men hvis kommunen er eier av tomten er de vanligvis forpliktet etter økonomireglement mv. å få høyest mulig pris for den, noe som innebærer offentlig budrunde. 

[Emancipate]

Bbåtførerbevis gjelder båter med lengde opp til 15 meter. Betyr dette at jeg kan kjøre en båt som er 14 meter lang og 50 meter bred?

[Simen1]

Hvem har råderett over trær på en privat eiendom?

 

Det er et eneboligstrøk med et areal avsatt til lekeplass. Denne plassen eies av beboerne i området med hver sine ideelle andeler. Helt siden boligstrøket ble bygget for ca 30 år siden ble plassen "utkonkurrert" av bedre utstyrte lekeplasser i nærområdet. Plassen har praktisk talt forfalt og grodd igjen i 30 år og blitt brukt til snødeponi. Da plassen var ny var det ikke trær der, men nå har det grodd såpass lenge at de 8-10 største trærne begynner å bli en plage for samtlige naboer rundt plassen (som eier sine ideelle andeler). Disse står samlet i ønsket om å felle trærne. Det er flere med ideelle andeler enn bare naboene, men vi antar at de ikke bryr seg om hverken plassen eller trærne. Det er ingen avtale mellom andelseierne om hvordan plassen skal forvaltes eller brukes og ikke noe styre i den forbindelse. I reguleringsplanen for området står det ikke noe spesifikt om vegetasjon/trær på det som offisielt er lekeplasser. Trærne er bjørk, rogn og selje.

 

1. Må alle eiere, et flertall eller kun berørte naboer være enige om felling?

2. Må vi ha godkjenning fra kommunen for å felle trærne?

3. Er det noen andre instanser som kan ha innsigelser eller lage etterspill?

Endret 28. mai 2016 av Simen1

[krikkert]

Utgangspunktet er at råderetten (altså retten til å disponere rettslig over noe) over trærne følger eiendomsretten til tomta trærne ligger på. Når lekeplassen er i sameie mellom flere er det sameiet som sådan som må ta beslutninger.

 

Et sameie treffer beslutninger etter sameigelova §§ 4-7, dvs. ved simpelt flertall (fler enn halvparten stemmer for). Det er imidlertid ikke et simpelt relativt flertall (halvparten av de som møter opp), men et simpelt absolutt flertall (halvparten av alle sameiere). Har du ti sameiere totalt må seks stemme for, selv om bare fem møter opp og tre stemmer for.

 

Et sameies flertall er begrenset til å treffe beslutninger om "styring og utnytting i samsvar med det sameigetingen er etla eller skikket til". Såvidt jeg husker betyr 'etla' "ment til", altså hensikten. Trefelling vil være innenfor dette.

 

Berørte naboer har ikke møte-, tale-, forslags- eller stemmerett i sameiemøter etter sameigelova.

 

1) Et flertall må være enige.

 

2) Treet kan være omfattet av reguleringsbestemmelser (som f.eks. den omtalte småhusplanen i Oslo), men det kreves generelt sett ikke kommunal tillatelse for å felle trær.

 

3) Trærne kan være fredet etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven. Dette kan hhv. Fylkesmannen eller Riksantikvaren svare på.

[Gjest Slettet+9817324]

Skal kreve penger for lagring gressklipper av sameie , det ble ikke inngått avtale men sunn fornuft sier at man skal betale for å bruke et priv areal.....det er i så fall naivt av styreleder å tro dette er gratis , skal man låne plass må man regne med å bet leie.

Endret 11. juni 2016 av Slettet+9817324

[AnonymDiskusjon]

Jeg er blitt innkalt til å vitne i rettsak etter et innbrudd og tyveri fra min eiendom. Har lest http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Borgarting-lagmannsrett/Nar-jeg-skal-til-retten/Vitne/ og har et spørsmål:

Er jeg nødt til å oppgi yrke når jeg blir spurt om det? Jeg er uføretrygdet, og syns det er urimelig at alle i rettsalen skal få vite det når det på ingen måte er relevant for saken. Hele greia er en ganske stor belastning for meg.

Anonymous poster hash: 64e43...5c1

[krikkert]

Uføretrygdet er strengt tatt ikke et yrke, så du kan svare "intet". Det vanlige er å svare "pensjonert X" der X er hva du var før du ble ufør, eller bare "pensjonist".

[Star Fox]

A har bolig verdt 2 000 000,- kroner. Det er 1 000 000,- kroner i gjeld på boligen.

B flytter sammen med A i 2005 og tar samtidig ansvar for halvparten av gjelda.

 

A og B gifter seg i 2010. Samtidig tinglyses huset med 1/2 ideell andel på hver.

A og B skiller seg i 2015. 

 

–––––––––––––

Spørsmålet mitt er. Kan A kreve boligen skjevdelt? Jeg lurer på dette pga. tinglysningen i 2010. For i utgangspunktet kan 1 000 000 kroner føres tilbake til midler som A tok med inn i ekteskapet. 

 

 

Edit: Etter det jeg har kommet frem til selv må tingen rundt dette med ideell andel ha blitt gjort i ektepaktsform for at det skulle ha noen form for betydning for skilsmisseoppgjøret.

 

––––––––– Full utregning ––––––––––

2005

Boligen er verdt  2 000 000,- kroner. Det er 1 000 000,- kroner i gjeld på boligen.

B flytter sammen med A i 2005 og tar samtidig ansvar for halvparten av gjelda.

B har i tillegg med seg 500 000 kroner som brukes på forskjellige løsøregjenstander. Oppussing av bolig m.m. Økonomien blir med andre ord fort ganske blandet.

 

2010

A og B gifter seg. Gjelda er på dette tidspunktet 2 000 000,-. Verdi på huset er ukjent.

 

2015

A og B skiller seg. A krever verdien av boligen skjevdelt som følge av at lånet på huset var halvveis nedbetalt da B flyttet inn.

Boligen er verdt 3 500 000,- kroner. Det er 2 000 000,- kroner i gjeld på boligen.

Utenom dette er det løsøregjenstander til en verdi av 500 000,- kroner.

 

Siden B hadde med seg 500 000 kroner inn i samboerskapet, er det på en måte blitt enighet mellom A og B at B i hvert fall skal få 500 000 kroner med seg ut igjen. 

 

 

Jeg er egentlig ganske blank på hvordan utregningen her skal gjøres. Noen som vil prøve seg?

Endret 19. juni 2016 av Star Fox

[Herr Brun]

Ja, så vidt jeg kan se er det grunnlag for skjevdeling av As del av boligen (etter fradrag for gjeld). Det er full kontinuitet her, spørsmålet er bare hvor stor andel han eier og hvor stor andel han kan skjevdele.

[Star Fox]

Ja, så vidt jeg kan se er det grunnlag for skjevdeling av As del av boligen (etter fradrag for gjeld). Det er full kontinuitet her, spørsmålet er bare hvor stor andel han eier og hvor stor andel han kan skjevdele.

 

Ser jeg redigerte innlegget rett etter at du svarte.

 

Bare for å ha det avklart, så har B vært med på å betale på lånet helt siden de flyttet sammen i 2005. 

Som følge av finansiering av løsøregjenstander har gjelda på huset økt. 

 

Kan man veldig forenklet si at huset:

 

3 500 000 (nåverdi)

- 2 000 000 (lån)

--------------------

= 1 500 000 (egenkapital)

=============

 

Skal deles mellom A og B med 75% på A og 25% på B?

(Opprinnelig hadde A lån på huset tilsvarende 50% av husverdien. A og B fikk likt ansvar for lånet da B flyttet inn (altså 25 % av husverdien hver) 

Endret 19. juni 2016 av Star Fox

[krikkert]

Partene må bli enige om verdien av boligen på ekteskapsinngåelsestidspunktet i 2010. Det er denne som er utgangspunktet for verdsettelsen av et skjevdelingskrav. Begge parter vil kunne ha skjevdelingskrav i boligen - A for sin egenkapital da forholdet ble inngått i 2005 pluss nedbetalt gjeld i perioden 2005-2010, og B for nedbetalt gjeld i perioden 2005-2010. 

 

As påstand ("A krever verdien av boligen skjevdelt") kan imidlertid ikke gis medhold. Bruttoverdien av en gjeldsheftet bolig kan ikke kreves skjevdelt, og A har ikke brakt den fulle nettoverdien inn i ekteskapet alene. 

 

Her er det også tatt opp ytterligere gjeld på boligen. Det er ikke gitt at denne gjelden skal fordeles forholdsmessig mtp beregningen av skjevdelingskravet. 

[Mannen med ljåen]

Jeg har en 16 år gammal moped.

Motoren havarerte for 7 måneder siden, og for 5000 kroner monterte merkeverksted en ny, brukt motor i stedet for å fikse den gamle. Det ble billigst slik.

Motoren var 3 år nyere enn den som stod i da mopeden var ny.

 

Denne pent brukte motoren har altså nå stoppet etter 7 måneder.

Den virker fint inntil den stopper i et kryss i går.

 

Jeg har ingenting imot brukte deler, men jeg regner jo med at de skal holde i noen år.

Er dette en reklamasjon? Har jeg rettigheter, eller må jeg betale?

Jeg vil vite det før jeg er påståelig overfor verkstedet.

Sekretæren sa mekanikeren skulle sjekke hva som er galt. Ingenting annet er avtalt.

Endret 20. juni 2016 av Mannen med ljåen

[krikkert]

Dette vil antagelig omfattes av håndverkertjenesteloven (avtalen fremstår primært som reparasjon av moped, ikke kjøp+montering av motor).

 

Hjemmelsgrunnlaget vil være håndverkertjenesteloven § 5 annet ledd (er materialene av "vanlig god kvalitet" eller er det avtalt noe annet), jf. § 17 første ledd (mangel foreligger hvis tjenesten ikke er utført i samsvar med bl.a. § 5).

[Mannen med ljåen]

Med andre ord står jeg uten rettigheter hvis motoren var dårlig, men arbeidet med å montere den ble korrekt utført?