Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[AnonymDiskusjon]

Etter sivilforsvarsloven § 38 kan vedtak om tjenestegjøring påklages til departementet. Når du har fått avslag fra departementet kan du klage til sivilombudsmannen. Du kan også gå til søksmål mot departementet og kjenne klagevedtaket ugyldig. 

 

Står det ikke noe i vedtaksbrevet om at det kan påklages? 

 

Jeg ble kalt inn i sivilforsvaret for 5 år siden, så det vedtaket er kanskje for gammelt for å klage på direkte. Hadde ikke noe vilje på den tiden å stå noe i mot. Men begynner å bli rimelig lei nå.

 

Nå blir jeg stadig kalt inn til øvelser osv, men vet ikke om dette også ansees som vedtak eller noe annet. Men man kan vel ikke miste en menneskerett (i følge min mening) for alltid bare fordi man ikke klager på ett vedtak hvor rettighetsbruddene begynte?

 

Anonymous poster hash: 0e940...9c8

[krikkert]

Jeg leser sivilbeskyttelsesloven § 9 jf. § 34 slik at det også er klageadgang på den enkelte innkalling til tjeneste, ikke bare den generelle overføringen (som er regulert i sivilbeskyttelsesloven § 7).

 

Rent menneskerettslig vil man uansett kunne gå til søksmål, og dette taler for at man også bør få en henvendelse realitetsbehandlet av myndighetene.

 

Et annet spørsmål er om situasjonen din faktisk er grunnlovs-/menneskerettsstridig. Det kan vi ikke ta stilling til, og der bør du kontakte en advokat.

[AnonymDiskusjon]

Jeg leser sivilbeskyttelsesloven § 9 jf. § 34 slik at det også er klageadgang på den enkelte innkalling til tjeneste, ikke bare den generelle overføringen (som er regulert i sivilbeskyttelsesloven § 7).

 

Rent menneskerettslig vil man uansett kunne gå til søksmål, og dette taler for at man også bør få en henvendelse realitetsbehandlet av myndighetene.

 

Et annet spørsmål er om situasjonen din faktisk er grunnlovs-/menneskerettsstridig. Det kan vi ikke ta stilling til, og der bør du kontakte en advokat.

 

Takk for svar. Ja så klart, var bare ute etter råd rundt framgangsmåten for å klage. Skal absolutt vurdere å ta kontakt med en advokat for å få en konkret vurdering rundt det.

 

Anonymous poster hash: 0e940...9c8

[c-bool]

I boken Avtaler av J.Giertsen står det under overskriften til informasjonssvikt to ulike hovedregler:

"Hovedregelen er at en part skal kunne stole på konkret informasjon som er gitt av den andre"

Og lenger ned på siden står det:

"Hovedregelen er at løftegiveren selv må sørge for å skaffe seg relevant informasjon"

Mulig jeg er litt sliten i hode nå, men er ikke dette motstridende regler?

Står jeg ovenfor et boligkjøp feks er jeg til dels ansvarlig får å avdekke feil selv?

[Herr Brun]

Dette er ikke motstridende regler. Hovedregelen er at du ikke har plikt til å komme med informasjon, men den informasjonen du velger å komme med må være riktig.

[AnonymDiskusjon]

Hvis man begår noe veldig alvorlig kriminalitet (begått drap, eller noe) og man går til psykiater / psykolog eller noe hvor man snakker om dette.

 

Risikerer man da at psykiater / psykolog forteller dette videre (for eksempel til politiet) som igjen arresterer denne personen for å ha begått alvorlig kriminalitet?

Anonymous poster hash: c4fc0...221

[Herr Brun]

Nei. Helsepersonell har taushetsplikt. De kan ikke varsle politiet, og de kan ikke vitne i retten selv om du tilstår kriminalitet.

 

Det de derimot kan (og må) gjøre er å varsle om du snakker om kriminalitet du kommer til å gjennomføre i framtiden.

 

Du kan lese mer om dette her: https://helsedirektoratet.no/nyheter/klargjor-regler-for-taushetsplikt

[Emancipate]

Det som står der er ufullstendig. For eksempel må helsepersonell varsle om at man ikke oppfyller helsekravene til førerkort.

[Ståle Nordlie]

Hvis man begår noe veldig alvorlig kriminalitet (begått drap, eller noe) og man går til psykiater / psykolog eller noe hvor man snakker om dette.

 

Risikerer man da at psykiater / psykolog forteller dette videre (for eksempel til politiet) som igjen arresterer denne personen for å ha begått alvorlig kriminalitet?

 

Ja, det risikerer man. Det er begrensninger i helsepersonells taushetsplikt. Men risikoen er ikke nødvendigvis stor. 

 

Helsepersonelloven § 23:

§ 23.Begrensninger i taushetsplikten

 

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:

1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene,

2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold,

3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt,

4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,

5. at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi opplysningene videre til Mattilsynet eller politiet eller

6. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.

 

http://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/§23

 

Er det å oppklare et drap en "tungtveiende private eller offentlige interesse"? Jeg synes ikke svaret er opplagt i denne sammenhengen. Og hvis man i tillegg antar at det er en viss fare for at en morder (en psykisk syk morder?) vil drepe igjen så blir saken enda mer uklar. 

 

Et lite utdrag fra forarbeidene, Ot.prp.nr.13 (1998-1999), merknad til § 23 nr. 4:

 

Hensynene som taler for å bryte taushetsplikten, må veie vesentlig tyngre enn hensynet som taler for å bevare taushet, i alminnelighet vil det være nødrettsbetraktninger. Det vil være tilfeller hvor videreformidling av informasjon er egnet til å motvirke skader av et visst omfang, for eksempel hvis et helsepersonell får kunnskap om at pasienten er en kriminell som er til fare for sine omgivelser. Derimot vil ikke ethvert brudd på straffelovgivningen tilsi at taushetsplikten må vike.

 

Det skal altså en del til, men forarbeidene nevner spesifikt "kunnskap om at pasienten er en kriminell som er til fare for sine omgivelser" som eksempel på en gyldig grunn til å bryte taushetsplikten.

 

Av og til har helsepersonell til og med plikt (ikke bare tillatelse) til å varsle politiet. Særlig relevant her er hpl. § 31, om å "avverge alvorlig skade på person eller eiendom".

[c-bool]

Mente jeg leste en gang at kongen var i en strid med noen naboer angående en beitemark, eller tomtegrense.(svært lite jeg husker av saken) men at saken ikke kunne komme for retten pga grunnloven paragraf 5? At han ikke kunne "lastes, eller anklages? Noen som kjenner den saken? Eller har jeg drømt?

[AnonymDiskusjon]

I Forskrift om bidrag til visse helsetjenester står:

§ 2.Helsedirektoratet fastsetter nærmere retningslinjer for ytelse av bidrag.

 

Hvor finner jeg disse retningslinjene?

Anonymous poster hash: f9a89...b61

[krikkert]

Inntatt i HELFOs rundskriv publisert her: https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/5-22-bidrag-til-spesielle-form%C3%A5l

[Jonas Are]

En kafe søker kommunen om skjenkerett for vin. Søknaden er begrunnet med at det er nødvendig å utvide virksomheten for å få et bredere økonomisk grunnlag å stå på. Flertallet i kommunestyret, som er avholdsmenn, stemmer imot å gi skjenkebevilling for vin. Avholdsmennene stemmer mot alle søknader om skjenkerett. Kommunen avslår søknaden.

 

Er kommunens vedtak gyldig?

 

Kommunen kan fremheve at alkoholpolitiske hensyn tilsier at skjenkebevillinger ikke blir gitt. Kafeen på sin side kan mene at enkeltvedtaket fremstår vilkårlig eller usaklig. Det har overhodet ikke blitt foretatt en konkret, bred vurdering, hvor alkoholpolitiske hensyn som antall skjenkesteder i kommunen, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig har blitt vurdert og avveid.

Endret 1. mai 2016 av Jonas Are

[krikkert]

Man har ikke rettskrav på skjenkebevilling, og det at et flertall i kommunestyret er avholdsmenn og derfor prinsipielt stemmer mot er ikke et utenforliggende hensyn, jf. Rt. 1963 s. 688. Fra dommen, s. 691:

 

 

 

 

De hensyn som var avgjørende for stemmegivningen hos de av formannskapets medlemmer som stemte mot bevillingen og som var avhørt ved bevisopptakene, var alle av avholdspolitisk art eller lå klart innenfor den ramme som rusdrikkloven trekker opp. Enkelte av formannskapsmedlemmene stemte imot ut fra sitt alminnelige syn på avholdssaken, men de fleste av dem som stemte imot, la avgjørende vekt på at restauranten befant seg i et boligstrøk, hvor de mente det ikke var ønskelig med noe skjenkested. Jeg kan ikke finne at vedtaket kan kjennes ugyldig fordi det er truffet på uriktig faktisk grunnlag.

[Jonas Are]

Har dommen et populærnavn?

[krikkert]

Ikke som jeg kjenner til, og ikke som er oppgitt på Lovdata. 

[Jonas Are]

Har Rt. 1933 s. 548 relevans? "Er det ut fra denne dom adgang til konsekvent å stemme for å nekte enhver skjenkebevilling ut fra prinsipielle avholdspolitiske betraktninger?" http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Hoeyesterettspraksis/Rt.-1933-s.-548-Raadhushospitsdommen

 

Nå til en ny problemstilling. Hvis kommunestyrets flertall var i prinsippet for å gi skjenkebevilling, men da rådmannen fortalte at kafeen stod til rest med et betydelig skattebeløp, innstilte rådmannen at sjenkeretten ikke skulle gis før skattesaken var brakt i orden. Søknaden ble avslått.

 

NHO Reiseliv mener at det er et utenforliggende hensyn "[å] henvise til ”skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen” dreier det seg om å la overtredelse av et helt annet regelsett med et annet formål, få konsekvenser ved utøvelse av kompetanse etter alkoholloven" http://www.bt.no/meninger/En-ufortjent-bakrus-2898231.html

 

Kan kommunen på sin side henvise til at hensyn i særlovgivningen er relevant å vektlegge?

[Ståle Nordlie]

Nå til en ny problemstilling. Hvis kommunestyrets flertall var i prinsippet for å gi skjenkebevilling, men da rådmannen fortalte at kafeen stod til rest med et betydelig skattebeløp, innstilte rådmannen at sjenkeretten ikke skulle gis før skattesaken var brakt i orden. Søknaden ble avslått.

 

Dette minner mye om saken i RG-1976-32.

Av kommunestyrets 17 representanter var det bare et par medlemmer som av prinsipielle alkoholpolitiske grunner stemte imot enhver skjenkebevilling i kommunen, uansett fra hvilket bevertningssted søknaden kom. Ellers er det gjennom avhør av de representanter som har vært ført som vitner kommet frem at Pedersens søknader ble avslått fordi han «manglet tillit». Denne manglende tillit kan ikke skyldes andre omstendigheter enn Pedersens skattemessige forhold. Slike hensyn må etter lagmannsrettens oppfatning ligge utenfor det skjønn som representantene har anledning til å utøve ved avgjørelsen av søknader om skjenkebevilling.

 

https://lovdata.no/pro/#document/LHSIV/avgjorelse/rg-1976-32-82 (s.41) (Lovdata Pro link)

(Utover det har jeg ikke noe nyttig å tilføye. En enkelt lagmansrett-dom fra 1976 er naturligvis ingen "fasit", men dommen inneholder sikkert argumenter og henvisninger man kan bruke.)

[Jonas Are]

Rettstilstanden var nok slik tidligere, se Ot.prp. nr. 7 (1996-97) punkt 4.3.1.1, hvor det står blant annet:

 

«Det er usikkert om bevillingsmyndigheten etter gjeldende rett kan legge vekt på forhold som ikke direkte knytter seg til alkoholloven eller annen lovgivning med samme formål. Et spørsmål som har vært særlig aktuelt er om det kan legges vekt på at bevillingssøker i sin næringsvirksomhet har unndratt seg skatter og avgifter. Justisdepartementets lovavdeling antar at det ikke er rom for å legge vekt på slike hensyn etter dagens lov.»

 

Departementet gikk imidlertid inn for "at det stilles krav om overholdelse av skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen.», jf. punkt 4.3.1.2. Se alkoholloven § 1-7 b første ledd.

 

Etter mitt syn er kommunens vedtak av denne grunn saklig, og derfor gyldig.

Endret 1. mai 2016 av Jonas Are

[Emancipate]

Kan man kjøre privat straffesak dersom man mener påtalemyndighetens bruk av paragrafer er for mild?

Man kan påtale 1) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige.

 

Kan man si at det ikke er samme handling, dersom tolkningen av hva som har skjedd er forskjellig, ut i fra paragrafene som benyttes?