Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Emancipate]

Ja, legevakten kan bestemme dette. Den kan ikke nødvendigvis håndheve det overfor alle

Ja, men nei.

[Ronald Ulysses Swanson]

I disse tider med priskrig og etter å ha skummet kommentarer på Facebook, så er det veldig mange kunder av den oppfatning at butikken er pliktig til å opplyse om salgsbegrensninger. Finnes det noe som taler for denne plikten?

 

Jeg er av den oppfatning at butikken som eier av varene selv bestemmer hvem som kan få kjøpe og hvilket kvanta - sålenge det ikke er noen form for diskriminering. Det er heller en norm i bransjen at man opplyser om salgsbegrensninger på enkelte varer.

Endret 17. mars 2016 av Ronald Ulysses Swanson

[Simen1]

Det er jo en dørvakt-form for diskriminering når man lar noen kunder passere fint og etter eget forgodtbefinnende stopper andre kunder og sier de ikke får handle her. For eksempel når den første kunden kommer med en fruktpose full av smågodt og den neste med en bærepose full av smågodt. Dersom man opplyser om for eksempel "maks 3 kg per kunde" for alle kundene så unngår man sånn selektiv dørvaktoppførsel i kassa. Uten spesifikk opplysning om maks vekt per kunde så har ikke kunden noen forutsetning for å vite hvor grensa går. Akkurat som når dørvakter bedømmer trynefaktor og sier hvem som er for full og ikke. For å unngå diskriminering trengs en konkret målbar faktor som alle kan forholde seg til. 3 kg smågodt for eksempel. Så enkelt har dessverre ikke dørvaktene det.

 

Jeg tror ikke butikkene har lov til slik dørvaktoppførsel, men jeg aner ikke hvor plikten til å opplyse om begrenset mengde per kunde er skrevet. Hvis du finner den så er det nok også en "innen rimelighetens grenser"-formulering der. Med andre ord kan ikke for eksempel Rema-kjeden bestemme seg for å raide Rimi-kjeden for en basisvare som melk, for eksempel en måned i strekk, bare for å sabotere for at kundene får gjort en komplett handel der. Tilsvarende når en kjede kjører kampanje på en vare til under kostpris og glemmer forbehold om antall. Da kan ikke konkurrenten komme og kjøpe opp alle disse varene bare for å sabotere for kundene til konkurrenten slik at de blir sinte på konkurrenten for å bare drive med lokketilbud.

Endret 17. mars 2016 av Simen1

[Herr Brun]

Hva man bør gjøre og hva man er forpliktet til å gøre er ikke nødvendigvis det samme, Simen1.

[krikkert]

Det som taler for en opplysningsplikt er primært markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav b, som etablerer at villedende opplysninger om varenes tilgjengelighet er ulovlig markedsføring, såfremt det er egnet til å påvirke kjøpsbeslutningen.

 

Fra et privatrettslig standpunkt har man spørsmålet om når butikken har gitt et tilbud. Som kjent kan et tilbud ikke tilbakekalles uten videre. Dersom butikken ved oppslag på pallen eller lignende har gitt et ikke nærmere spesifisert tilbud om å kjøpe snop til 29,90 pr kg, så er det ikke gitt at butikken kan modifisere dette ved å innføre tilleggsvilkår i kassa ("du får bare X av den"). Når kunden kommer til kassen og leverer varen kan man se det som en aksept av det tilbudet som står på oppslaget. "Forhandlingene om kjøp" skjer ikke nødvendigvis i kassen.

 

Butikkens eiendomsrett er ikke et problem her, problemet er butikkens eventuelle kontraheringsplikt og forholdet til tilbud-/akseptmekanismen.

[Herr Brun]

Men er det ikke ganske alminnelig akseptert at det å stille ut en vare ikke er et tilbud, men en oppfordring til å komme med et tilbud? Tilbudet gis av kunden når denne kommer til kassen, og der aksepterer butikken ved å ta betaling.

[Emancipate]

I disse tider med priskrig og etter å ha skummet kommentarer på Facebook, så er det veldig mange kunder av den oppfatning at butikken er pliktig til å opplyse om salgsbegrensninger. Finnes det noe som taler for denne plikten?

 

Jeg er av den oppfatning at butikken som eier av varene selv bestemmer hvem som kan få kjøpe og hvilket kvanta - sålenge det ikke er noen form for diskriminering.

Ja, butikken bestemmer selv. Men det betyr ikke at de kan ombestemme seg etter at de har gitt deg et tilbud.

 

Står det smågodt til x kroner, er det et tilbud. Da kan de ikke ombestemme seg når du velger å benytte deg av det. (Det samme som krikkert skriver).

 

 

 

Men er det ikke ganske alminnelig akseptert at det å stille ut en vare ikke er et tilbud, men en oppfordring til å komme med et tilbud? Tilbudet gis av kunden når denne kommer til kassen, og der aksepterer butikken ved å ta betaling.

Nei. Dette er det rareste jeg har hørt. Endret 17. mars 2016 av Emancipate

[krikkert]

Nja, Arnholm (Privatrett, 1964) mener det, men Oftedal Broch (LOR-1972-256) er ikke enig, så alminnelig akseptert er det nok ikke. Dersom det oppstår tvist vil betjeningen også som regel rette seg etter oppslaget som står i butikken - uten at det nødvendigvis må tillegges betydelig vekt, men noe må det veie.

[Emancipate]

Forskrift om prisopplysninger for varer og tjenester
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-11-14-1066
 

§ 5.Krav til prisopplysning
Næringsdrivende skal opplyse om en vares salgspris og enhetspris slik at prisene lett kan ses.

 
Varens salgspris må nødvendigvis være den prisen en vare faktisk skal selges for. Dvs. at det ikke er anledning for butikken å si at det bare var en oppfordring til å komme med tilbud nær den prisen, men at de ønsker å selge varen dyrere.
 
At det er behov for en slik forskrift kan imidlertid tale for at det ellers ville vært tvil om hvor bindende en prislapp er.
 

Om det ikke er et tilbud er det i hvert fall markedsføring, og den skal være korrekt.

Markedsføringsloven § 10:

 

Den som i næringsvirksomhet selger varer, tjenester eller andre ytelser til forbrukere, skal så langt det er praktisk mulig informere om prisene, slik at de lett kan ses av kundene.

At prisen som er oppgitt bare gjelder opp til en viss mengde bør være praktisk mulig å opplyse om.

 

Forskrift om prisopplysning sier noe om intervaller:

 

§ 10. Varierer stykkprisen på en tjeneste innenfor et bestemt intervall, skal høyeste og laveste pris innenfor intervallet opplyses.

At prisen bare gjelder opp til f.eks. 3 kg kan kanskje sees som et intervall.

[krikkert]

Prisopplysningsforskriften er en offentligrettslig regulering, den får ikke nødvendigvis privatrettslig virkning mellom partene.

[coffeee]

 

Nei. Dette er det rareste jeg har hørt.

 

Det er vel ikke så rart.

 

Dersom jeg legger ut bilen min på finn.no til salgs for kr 60 000,- blir jeg da umiddelbart bundet dersom noen kontakter meg og sier at de kjøper bilen, eller skal de som kontakter meg og sier de vil ha bilen anses for å komme med et tilbud som jeg kan velge å takke ja eller nei til? 

 

I dette tilfellet er det vanlig å skille mellom næringsdrivende og privatpersoner. Men det er ingen automatikk i at man skal behandle disse to gruppene ulikt.

[Emancipate]

Hvis det ikke står "gi bud", "høystbydende over", "prisantydning" e.l. lignende, så mener jeg du er bundet hvis noen byr 60 000, ja.

 

Det er en grunn til at det står "prisantydning" og ikke pris på boligannonser.

[Herr Brun]

 

 

Men er det ikke ganske alminnelig akseptert at det å stille ut en vare ikke er et tilbud, men en oppfordring til å komme med et tilbud? Tilbudet gis av kunden når denne kommer til kassen, og der aksepterer butikken ved å ta betaling.

Nei. Dette er det rareste jeg har hørt.

Vel, dette "rareste du har hørt" er nå en gang gjeldende rett i en rekke land (se for Common Law her: https://en.wikipedia.org/wiki/Invitation_to_treat),og er altså omstridt i Norge (se i tillegg til krikkerts Lov og Rett-henvisning Krügers artikkel i festskrift til Jørgen Nørgaard, "Om pristilbud i markedsføringen", tilgjengelig på lovdata). Fra den artikkelen:

[quoe]De praktiske innvendinger overfor »bundethet« må ikke underslås. Avtalelovens bestemmelser om akseptfrist (§ 2), tilbakekall (§ 7 og § 39) og feilskrift (§ 32) egner seg ikke godt til bruk på adressatløse utsagn. Den rådende oppfatning på tiden for lovens vedtagelse var nok prinsipielt avvisende, og siden loven ikke passer, må den åpning som lovens § 1 byr i tilfelle anvendes med adskillig frihåndstegning, og da med risiko for at det skapes uklarhet og dermed en lite ønskelig uforutsigelighet i forhold som lett kan komme til å vedrøre det helt store antall forbrukere som ellers ville kunne tilgodeses ved at man stilte opp en hovedregel om bundethet. Den ville være konfliktgenererende og en slik ulempe måtte i tilfelle holdes opp mot den verdi et prinsipp om bundethet ville ha.

Krüger konkluderer med at annonser ikke er tilbud.

 

Jeg er for all del åpen for at både annonser og prismerking i butikk kan være tilbud, men det motsatte har tradisjonelt vært synet også i Norge tidligere, og å påstå at det er "det rareste en har hørt" blir i overkant bastant.

[coffeee]

Hvis det ikke står "gi bud", "høystbydende over", "prisantydning" e.l. lignende, så mener jeg du er bundet hvis noen byr 60 000, ja.

 

Det er en grunn til at det står "prisantydning" og ikke pris på boligannonser.

At det står "prisantydning" ville jeg ikke lagt så mye i, det står også "totalpris" på boligannonsene på finn.no, det samme begrepet brukes i bilannonsene.

 

Det blir vel litt upraktisk dersom hvorvidt man benytter seg av begrepet "pris" eller "prisantydning" skal være avgjørende for hvorvidt annonsen skal anses som et tilbud eller ikke, men jeg kan kanskje strekke meg til å være enig i at det kunne vært et moment i en vurdering. Bruker man et begrep som "tilbud" trekker det kanskje enda lenger i samme retning. 

 

En konsekvens av det du sier vil være at dersom jeg har en bilannonse ute på nett med "pris kr 60 000,-" og selger bilen og annonsen ikke umiddelbart blir fjernet, så kan det være en som sender meg mail og aksepterer mitt "tilbud" slik at jeg blir bundet. At bilen er solgt blir da mitt problem, og jeg vil begå kontraktsbrudd og i verste fall kunne bli erstatningsansvarlig. Spørsmålet er om dette er fornuftig da.

[Emancipate]

Nei, det siste blir jo ikke fornuftig.

[Simen1]

Jeg oppfatter det sånn at prisen som skal være opplyst er en pris butikken plikter å kunne selge varen for, i henhold til markedsføringsloven. Men kjøper har full anledning til å foreslå en annen pris i kassa. For eksempel om han kan få de flekkete bananene til halv pris eller fjordårets bilmodell til redusert pris.

 

Jeg aner ikke hvordan det stiller seg om kunden byr en høyere pris, for eksempel hvis det er en vare med knapp tilgjengelighet for å få prioritet foran andre kunder. Tenk for eksempel på "smørkrisa" for noen år siden eller Charlie Hebdo -avisa etter terrortragedien. Kunne man for eksempel ringe til aviskiosken og be de holde av et eksemplar som man vil betale 500 kr for, samtidig som andre kunder står i kø og ikke får sitt eksemplar til vanlig utsalgspris?

[Star Fox]

X gir et omsetningsgjeldsbrev pålydende 100 til A.

X betaler ned på gjelden slik at gjelden blir 50.

Avdraget blir ikke "avskrivne" på brevet etter gjeldsbrevloven § 21 (1).

A overdrar gjeldsbrevet til B.

B er i god tro og er under den oppfattelsen at gjelden fortsatt utgjør 100.

 

Slik jeg forstår gjeldsbrevloven § 15 (4) så har nå X sin rett til å komme med innvendinger mot dette blitt ekstingvert.

(om dette er feil, fortell det gjerne)

 

(§ 16 (2) er ikke relevant da det ikke er snakk om "tidvisse faste summar")

 

Spørsmålet mitt er da: X kan vel fortsatt rette et eller annet krav mot A for å få de 50 tilbake? Hvordan skal jeg angripe det i så fall? Avtaleloven § 33 eller reglene om tilbakebetaling på kontraktrettens område? Reglene om condicto indebiti blir vel feil her uansett?

Endret 22. mars 2016 av Star Fox

[krikkert]

Dersom B retter krav mot X vil X være forpliktet til å betale. 

 

Det er nærliggende å karakterisere X sitt krav mot A som et regresskrav. Når A overdrar en fordring på 100 til B, men tilbakeholder innbetalte 50, har B "egentlig" en fordring på 50 mot A fordi den reelle underliggende verdien av fordringen bare er 50. Når B krever X for 100 har X innfridd As forpliktelse på 50 til B, og har i alminnelighet regressrett for denne. 

[Simen1]

Ved private lån mellom to privatpersoner i Norge, hvilke beløpsgrenser finnes? Hva er rapporteringspliktig til for eksempel skattevesenet? Pliktig å tinglyse? Er det noen andre relevante grenser?

Endret 23. mars 2016 av Simen1

[Nedward]

Kanskje ikke så mye en problemstilling, mer et enkelt spørsmål. Kan jeg i en budprosess på en bolig som sannsynligvis kommer til å ta lang tid å selge, samt sannsynligvis går betydelig under prisantydning kreve at megler ikke bruker mitt bud i markedsføring på f.eks. finn.no?

Det bruker jo å typisk stå noe slik som "bud mottatt x xxx xxx frist xx/xx kl. 12:00" på slike objekt.

Endret 23. mars 2016 av Nedward