Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[tangenfoto]

Tusen takk, Krikkert! Det er noen flere i boka (og sikkert flere etterhvert) som ikke stemmer, finnes det en oversikt over sånt noe sted? 

[krikkert]

Hvis du leser på note 0 under bestemmelsen ser du hvilket nummer paragrafen tidligere hadde. For eksempel, for § 121 (min utheving): 

 

 

 

0    Endra med grunnlovsvedtak 24 apr 1869, 9 okt 1905, 16 juli 1907, 11 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 24 juni 1946 kunngjort 5 juli 1946, 29 mai 1990 kunngjort med res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort med res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort med res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort med res. 20 juni 2014 nr. 778, endra paragrafnummer frå § 112.

[coffeee]

 

Her er en ærekrenkelse sak som er ett år gammel: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett_%E2%80%93_aerekrenkelse_oppreisning/1404

Her er en til, og investoren vant: http://www.nrk.no/sorlandet/arbeidstilsynet-beklager-aerekrenkende-uttalelser-1.12056435

 

(på den nederste krevde investoren en offentlig beklagelse, det fikk han).

 

Og disse er store, det finnes mange mindre saker som går for lukkede dører.

 

Husk at betegnelsen på en nazist og rasist vil være strengere enn hva de fleste her på forumet og i media mener. Å være mot innvandring, som ofte kan føre til rasisme skrik, er ganske sikkert grunnlag for en ærekrenkelse sak.

 

Assosiasjoner om folkemord osv. gjør nazismebegrepet svært negativt ladet, rasisme har to definisjoner, å mene at mennesker er delt inn i forskjellige raser, og er hat mot sitt egen eller andre grupper.

 

Hvor i Rt 2014 s 152 som du henviser til finner du støtte for at det å bli kalt rasist - berettiget eller uberettiget - på et nettforum som dette vil kunne være ærekrenkende og gi grunnlag for erstatning?

[krikkert]

Her er en ærekrenkelse sak som er ett år gammel: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett_%E2%80%93_aerekrenkelse_oppreisning/1404

Her er en til, og investoren vant: http://www.nrk.no/sorlandet/arbeidstilsynet-beklager-aerekrenkende-uttalelser-1.12056435

 

(på den nederste krevde investoren en offentlig beklagelse, det fikk han).

 

Jeg skrev "offentlig sak". Det vil si saker ført av det offentlige (i praksis påtalemyndigheten som fører straffesaker). Du linker til private saker (saker der privat saksøker bringer saken inn for domstolene), og forventer hva, egentlig? 

 

For øvrig: Å kreve en offentlig beklagelse, og å få en offentlig beklagelse, betyr ikke at man har krav på det. 

[Gjest medlem-141789]

 

 

Her er en ærekrenkelse sak som er ett år gammel: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett_%E2%80%93_aerekrenkelse_oppreisning/1404

Her er en til, og investoren vant: http://www.nrk.no/sorlandet/arbeidstilsynet-beklager-aerekrenkende-uttalelser-1.12056435

 

(på den nederste krevde investoren en offentlig beklagelse, det fikk han).

 

Og disse er store, det finnes mange mindre saker som går for lukkede dører.

 

Husk at betegnelsen på en nazist og rasist vil være strengere enn hva de fleste her på forumet og i media mener. Å være mot innvandring, som ofte kan føre til rasisme skrik, er ganske sikkert grunnlag for en ærekrenkelse sak.

 

Assosiasjoner om folkemord osv. gjør nazismebegrepet svært negativt ladet, rasisme har to definisjoner, å mene at mennesker er delt inn i forskjellige raser, og er hat mot sitt egen eller andre grupper.

 

Hvor i Rt 2014 s 152 som du henviser til finner du støtte for at det å bli kalt rasist - berettiget eller uberettiget - på et nettforum som dette vil kunne være ærekrenkende og gi grunnlag for erstatning?

 

 

Fordi at ærefølelse og omdømmet er det som blir beskyttet. Dermed kan ærekrenkingen like godt finne sted på et nettforum.

[Dubious]

Nei. Arv er alltid netto formue. Man kan ikke "arve" lån, men man kan overta lån, eller man kan overta ansvaret for avdødes gjeld/forpliktelser som ledd i arveoppgjøret. 

 

Når en person dør går alle rettigheter og forpliktelser (det vil si både eiendeler og lån) over på dødsboet. Det er frivillig for arvingene å akseptere ansvar for dødsboets gjeld og øvrige forpliktelser. De kan kreve offentlig skifte uten gjeldsansvar. Dette blir imidlertid vanligvis ganske dyrt. 

Med huslån etc så har utlåner sikring i hus etc, men hva med usikret lån?

Kan utlåner kreve penger fra dødsboet? For det er jo usikret..

[krikkert]

Et usikret lån er fortsatt et lån, og kreditor kan kreve penger fra dødsboet. Det forutsetter imidlertid at noen skifter boet. Har ikke arvingene overtatt boet til privat skifte, og har arvingene heller ikke krevd offentlig skifte, må kreditor kreve offentlig skifte - og betale det offentlig skifte koster - for å drive inn sitt krav. 

 

De færreste kreditorer ønsker dette, fordi de dødsbo som ikke overtas av arvingene og ikke skiftes offentlig er dødsbo der gjelden klart overstiger formuen (det er kanskje ingen formue i det hele tatt). Ingen kreditorer vil begjære offentlig skifte for å få noe penger ut av et slikt dødsbo.

 

Slike dødsbo - som hverken skiftes offentlig eller overtas privat - kalles ofte flytende dødsbo. 

[coffeee]

 

 

 

 

 

Her er en ærekrenkelse sak som er ett år gammel: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett_%E2%80%93_aerekrenkelse_oppreisning/1404

Her er en til, og investoren vant: http://www.nrk.no/sorlandet/arbeidstilsynet-beklager-aerekrenkende-uttalelser-1.12056435

 

(på den nederste krevde investoren en offentlig beklagelse, det fikk han).

 

Og disse er store, det finnes mange mindre saker som går for lukkede dører.

 

Husk at betegnelsen på en nazist og rasist vil være strengere enn hva de fleste her på forumet og i media mener. Å være mot innvandring, som ofte kan føre til rasisme skrik, er ganske sikkert grunnlag for en ærekrenkelse sak.

 

Assosiasjoner om folkemord osv. gjør nazismebegrepet svært negativt ladet, rasisme har to definisjoner, å mene at mennesker er delt inn i forskjellige raser, og er hat mot sitt egen eller andre grupper.

 

Hvor i Rt 2014 s 152 som du henviser til finner du støtte for at det å bli kalt rasist - berettiget eller uberettiget - på et nettforum som dette vil kunne være ærekrenkende og gi grunnlag for erstatning?

Fordi at ærefølelse og omdømmet er det som blir beskyttet. Dermed kan ærekrenkingen like godt finne sted på et nettforum.

At ærekrenkelse i prinsippet kan skje på et nettforum er utvilsomt, det var ikke det jeg tenkte på. Jeg spurte helt konkret; å bli kalt rasist på et nettforum. Jeg regner med at du ikke mener det å kalle noen rasist her er helt det samme som at feks Dagbladet kaller noen rasist på forsiden, men siden du viste til denne saken lurte jeg på hvor i avgjørelsen du finner utsagn fra Høyesterett som støtter din påstand.

[c-bool]

Har et spørsmål angående VGTV serien "nedlasterne" Hvordan stiller saken seg til personvern? har VG lov til å innhente opplysninger om personer, og hva di foretar seg på internett på denne måten?

[Hardrocktarzan]

Hvis:

 

Person A sier til person B at 'hvis du gjør handling J, så gjøres det på eget ansvar.'

B sier da til A 'at det er en selvføgelighet, hvorfor sier du dette til meg A?'.

A sier til B 'Adjø'

Samtale slutt

 

Handling J kan være en vilkårlig handling men vi kan for moroskyld late som om det er 'har sex med min kone igjen' eller 'tegner den profeten igjen' eller 'serverer lutefisk på julaften'.

 

Er dette en trussel per juridisk definisjon?

[Simen1]

Jeg tror ikke det kan defineres juridisk ut fra teksten. Det må sees i kontekst med tonefall, gestikulering etc. Jeg tror det er hvorvidt uttalelsen/handlingen er egnet til å skape frykt som er viktigst når man skal bedømme om det er en trussel eller ikke. Mottakerens tolkning vektlegges sterkt. Om den som sa det i ettertid hevder det var en spøk vektlegges ikke det.

[krikkert]

Har et spørsmål angående VGTV serien "nedlasterne" Hvordan stiller saken seg til personvern? har VG lov til å innhente opplysninger om personer, og hva di foretar seg på internett på denne måten?

 

Som hovedregel, ja.

 

Hvis:

 

Person A sier til person B at 'hvis du gjør handling J, så gjøres det på eget ansvar.'

B sier da til A 'at det er en selvføgelighet, hvorfor sier du dette til meg A?'.

A sier til B 'Adjø'

Samtale slutt

 

Handling J kan være en vilkårlig handling men vi kan for moroskyld late som om det er 'har sex med min kone igjen' eller 'tegner den profeten igjen' eller 'serverer lutefisk på julaften'.

 

Er dette en trussel per juridisk definisjon?

 

Straffeloven § 263 regulerer trusler:

 

 

 

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

 

Det må trues "med straffbar atferd" (det er ikke noe krav til hvor straffbar den straffbare adferden må være i motsetning til straffeloven 1902). Det innebærer at det må i alle fall signaliseres gjennom en kombinasjon av situassjonsmessig sammenheng, tonefall, kroppsspråk, eller verbalt ordvalg at vold (eller andre straffbare handlinger) er et alternativ dersom holdningen/handlingen/mønsteret ikke endrer seg.

 

Der det ikke kommer klart til verbalt uttrykk vil problemstillingen bli om ordvalget sett i sammenheng med situasjonen indikerer at vold (etc.) er et alternativ. Det vil gjerne være mer typisk hvis trusselen er "du sjekker opp/har sex med min kone på eget ansvar", enn hvis den er "du serverer lutefisk på julaften på eget ansvar". Dette må også ses i sammenheng med at trusselen må fremkalle alvorlig frykt. Fremkaller trusselen alvorlig frykt vil det gjerne være grunn til å tro at det er truet med noe straffbart.

 

I slike tilfeller vil gjerningsmannens forsett være avgjørende, altså hans kunnskap om situasjonen og mottakeren.

[Hardrocktarzan]

 

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

 

Det må trues "med straffbar atferd" (det er ikke noe krav til hvor straffbar den straffbare adferden må være i motsetning til straffeloven 1902). Det innebærer at det må i alle fall signaliseres gjennom en kombinasjon av situassjonsmessig sammenheng, tonefall, kroppsspråk, eller verbalt ordvalg at vold (eller andre straffbare handlinger) er et alternativ dersom holdningen/handlingen/mønsteret ikke endrer seg.

 

Der det ikke kommer klart til verbalt uttrykk vil problemstillingen bli om ordvalget sett i sammenheng med situasjonen indikerer at vold (etc.) er et alternativ. Det vil gjerne være mer typisk hvis trusselen er "du sjekker opp/har sex med min kone på eget ansvar", enn hvis den er "du serverer lutefisk på julaften på eget ansvar". Dette må også ses i sammenheng med at trusselen må fremkalle alvorlig frykt. Fremkaller trusselen alvorlig frykt vil det gjerne være grunn til å tro at det er truet med noe straffbart.

 

I slike tilfeller vil gjerningsmannens forsett være avgjørende, altså hans kunnskap om situasjonen og mottakeren.

 

La oss forenkle situasjonen enda mer. La oss si 'trusselen' var sendt over et elektronisk medium(epost, facebook, sms ol). Retten har altså 100% innblikk i hva som er utvekslet mellom partene. Det i mitt tidligere spørsmål er alt som er utvekslet. Kroppspråk, tonefall og andre kroppslige signaler som vanligvis kan utveklses ved ansikt til ansikt er ikke faktorer. La oss si handling J er av arten 'har sex med min kone igjen' eller noe annet som det er naturlig for mennesker å utøve vold over. La oss si at den truede parten hevder han frykter for sitt liv og helse, mens den 'truende' parten ikke har sagt et ord og ønsker ikke forklare seg på noen måte.

 

Er dette noe som har en sjangse til å føre til en dom i retten?

[Ståle Nordlie]

Mottakerens tolkning vektlegges sterkt.

 

Det tror jeg ikke stemmer. Det avgjørende er om trusselen er "skikket til" (eller "egnet til", som det står i den nye straffeloven) å fremkalle alvorlig frykt. Mottakerens subjektive tolkning er ikke viktig her.

 

Dette er en objektiv norm - avgjørende er om trusselen var "skikket" til å fremkalle slik frykt.

-- Høyesterett, fra Rt. 2008 s. 1350 (12)

 

For så vidt gjelder domfellelsen for overtredelse av straffelovens § 227, hevdes det i anken å foreligge feil ved lovanvendelsen fordi de fornærmede ikke hadde følt seg truet på livet. Retten har imidlertid funnet at truslene var egnet til å fremkalle alvorlig frykt, og dette er tilstrekkelig etter den nevnte bestemmelse. 

-- Høyesterett, fra Rt. 1981 s. 970

 

 

***

 

 

Jeg vil forøvrig nevne straffeloven § 251. 

 

§ 251. Tvang

 

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved straffbar eller annen urettmessig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.

 

Den som ved å true med anklage eller anmeldelse for en straffbar handling eller med å sette frem en skadelig opplysning eller krenkende beskyldning rettsstridig tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. 

 

http://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§251

 

Altså, det er straffbart å tvinge noen til å unnlate noe ved å true med straffbar eller annen urettmessig adferd.

[AnonymDiskusjon]

Finnes det andre navn på skyldregelen? Eksempelvis:

 -  det subjektive ansvaret

 -  culpa-regelen?

 -  den ulovfestede skyldregelen?

Anonymous poster hash: dc547...6fd

[krikkert]

Like mange navn som det er jusstudenter. Personlig ansvar (lest i eldre litteratur). 

[AnonymDiskusjon]

Like mange navn som det er jusstudenter.

 

Hehe

 

 

Personlig ansvar (lest i eldre litteratur).

 

Takk for svar. Jeg lurte også på om oppramsingen min ovenfor var korrekt?

 

 

 

Anonymous poster hash: dc547...6fd

[krikkert]

Alle benevnelsene dine betegner samme regel, ja. 

[Dobbeltabbe]

Finansspørsmål! Da vi tok opp boliglån gjorde vi det sammen, med begges inntekt som grunnlag og hans far som kausjonist fordi vi manglet egenkapital. I alle bankpapirer står bare han oppført som låntaker, så leiligheten vår  står i hans navn. Er det vanlig at bankene bare benytter en av låntakerne i dokumentasjon eller vil det si at banken anser ham som huseier og meg som leietaker? Vi er samboere og betaler begge på boliglånet, selv om vi pga forskjell i inntekt betaler ulike summer. 

[krikkert]

Det er vanlig at bankene setter en person som låntaker og en person som medlåntaker. Det får ingen betydning for hvem som har ansvar for lånet - både hovedlåntaker og medlåntaker har solidaransvar.

 

Det får heller ingen betydning for eierskap.