Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Herr Brun]

Nå hadde jeg konstitusjonell rett før Grunnlovsreformen, så dette blir litt off the top of my head. Jeg tipper det er fordi Grunnloven § 93 er ment utfylt med en ennå ikke vedtatt bestemmelse som gjør det klart hvilke av bestemmelsene om individuell beskyttelse som er fravikelige, og hvilke som er ufravikelige. Meningen har så vidt jeg vet hele tiden vært at de fleste bestemmelsene i "menneskerettskapittelet" skal fungere på samme måten som de internasjonale konvensjonene de er modellert etter (bl.a. EMK), hvilket vil si at det på gitte vilkår kan gjøres unntak fra de fleste av bestemmelsene, evt. at de skal fortolkes innskrenkende på linje med de internasjonale bestemmelsene.

 

Fra rapporten fra utvalget som utredet dette (https://www.stortinget.no/Global/pdf/Dokumentserien/2011-2012/dok16-201112.pdf) :

Forståelsen av «slaveri» og «tvangsarbeid» i Grunnloven bør ligge så tett som mulig opp til den internasjonale forståelsen av disse forholdene

 

I EMK er "tvangsarbeid" forstått til ikke å omfatte blant annet arbeid i fengsel samt sivil og militær verneplikt. Senere i samme dokument står følgende:

Når det gjelder forbudet mot tvangsarbeid, er det viktig å ha med seg at tvungen verneplikt, innsattes arbeid i fengsler, arbeid i nødssituasjoner og normale borgerlige plikter ikke rammes av forbudet mot tvangsarbeid

 

[Ståle Nordlie]

 

Hvorfor er ikke Sivilbeskyttelsesloven § 7 første ledd (og § 9) i strid med Grunnloven § 93 tredje ledd?

 

 

Etter ordlyden er den etter min mening det.

 

I praksis har altså statene ordnet seg slik at noe som ellers ville vært  "tvangsarbeid" på magisk vis slutter å være tvangsarbeid dersom en stat står bak.

 

Se EMK artikkel 4 ledd 3 (norsk oversettelse):

 

 

Art 4. Forbud mot slaveri og tvangsarbeid

 

1. Ingen må bli holdt i slaveri eller trelldom.

 

2. Ingen må bli pålagt å utføre tvangsarbeid eller påtvunget arbeid.

 

3. I denne artikkel skal uttrykket «tvangsarbeid eller påtvunget arbeid» ikke omfatte:

a. arbeid som kreves utført under det vanlige forløp av frihetsberøvelse iverksatt i samsvar med bestemmelsene i artikkel 5 i denne konvensjon eller under betinget løslatelse fra slik frihetsberøvelse;

b. tjeneste av militær art eller, i land hvor nekting av samvittighetsgrunner er anerkjent, tjeneste som er pålagt istedenfor tvungen militærtjeneste;

c. tjeneste som blir pålagt i tilfelle av en nødstilstand eller ulykke som truer samfunnets liv eller velferd;

d. arbeid eller tjeneste som hører til vanlige borgerplikter.

 

http://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a4

 

 

Man kan også trekke fram at sivilbeskyttelsesloven § 7 visst antas å være hjemlet i (nåværende) Grunnloven § 119. Dermed er det lov-støtte for slikt "tvangsarbeid" med samme rang som Grunnloven § 93.

 

Utvalget som lagde utkastet for § 93 skriver forøvrig: 

 

1.8.3 Forbud mot slaveri og tvangsarbeid

 

Prinsippet om at ingen må holdes i slaveri, er en helt grunnleggende og unntaksfri menneskerettighet. Det regnes nå som folkerettslig sedvanerett og er bindende for alle stater, uavhengig av statenes konvensjonsforpliktelser (jus cogens). Tilsvarende gjelder også for tvangsarbeid, men her er det etablert enkelte unntak fra eller presiseringer til rettigheten, bl.a. som følge av tvungen verneplikt og arbeidsplikt i fengsler.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2012-2013/inns-201213-169/1/

[Kerbox]

 

 

Hvorfor er ikke Sivilbeskyttelsesloven § 7 første ledd (og § 9) i strid med Grunnloven § 93 tredje ledd?

 

 

Etter ordlyden er den etter min mening det.

 

I praksis har altså statene ordnet seg slik at noe som ellers ville vært  "tvangsarbeid" på magisk vis slutter å være tvangsarbeid dersom en stat står bak.

 

Se EMK artikkel 4 ledd 3 (norsk oversettelse):

 

 

Art 4. Forbud mot slaveri og tvangsarbeid

 

1. Ingen må bli holdt i slaveri eller trelldom.

 

2. Ingen må bli pålagt å utføre tvangsarbeid eller påtvunget arbeid.

 

3. I denne artikkel skal uttrykket «tvangsarbeid eller påtvunget arbeid» ikke omfatte:

a. arbeid som kreves utført under det vanlige forløp av frihetsberøvelse iverksatt i samsvar med bestemmelsene i artikkel 5 i denne konvensjon eller under betinget løslatelse fra slik frihetsberøvelse;

b. tjeneste av militær art eller, i land hvor nekting av samvittighetsgrunner er anerkjent, tjeneste som er pålagt istedenfor tvungen militærtjeneste;

c. tjeneste som blir pålagt i tilfelle av en nødstilstand eller ulykke som truer samfunnets liv eller velferd;

d. arbeid eller tjeneste som hører til vanlige borgerplikter.

 

http://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a4

 

 

Man kan også trekke fram at sivilbeskyttelsesloven § 7 visst antas å være hjemlet i (nåværende) Grunnloven § 119. Dermed er det lov-støtte for slikt "tvangsarbeid" med samme rang som Grunnloven § 93.

 

Kan det defineres som "arbeid eller tjeneste som hører til vanlige borgerplikter", når det er ett mindretall borgere som faktisk blir kalt inn til denne plikten?

Endret 1. september 2015 av Kerbox

[krikkert]

Ja. "Vanlig" viser ikke til hyppighet innad i den enkelte stat, men hvor mange stater som har eller aksepterer ordningen som en borgerplikt.

[Kerbox]

Ja. "Vanlig" viser ikke til hyppighet innad i den enkelte stat, men hvor mange stater som har eller aksepterer ordningen som en borgerplikt.

 

Ah, skjønner. Har du noe anelse om en slik type borgerplikt (at tilfeldige borgere kan trekkes ut til en praktisk talt livslang siviltjeneste) er vanlig?

[Livert]

Hei dere.

 

Jeg prøver her fremfor å åpne ny tråd

 

Tema: Arbeidsgivers taushetsplikt ved sykdom.

Hvis jeg er sykemeldt, og velger å fortelle om min diagnose til min leder, kan da denne gi opplysningene videre til sin leder igjen?

Og er det egentlig i noe tilfelle min plikt å fortelle arbeidsgiver om min diagnose, hvis dette ikke er arbeidsrelatert?

Jeg spør på generelt grunnlag, så har ikke noen spesifikke detaljer

[Ronald Ulysses Swanson]

Ulovlig eller bare uproft?

[krikkert]

Tema: Arbeidsgivers taushetsplikt ved sykdom.

Hvis jeg er sykemeldt, og velger å fortelle om min diagnose til min leder, kan da denne gi opplysningene videre til sin leder igjen?

Og er det egentlig i noe tilfelle min plikt å fortelle arbeidsgiver om min diagnose, hvis dette ikke er arbeidsrelatert?

Jeg spør på generelt grunnlag, så har ikke noen spesifikke detaljer

 

Generelt sett skal arbeidsgiver ha god internkontroll på personopplysninger, noe som i praksis vil si at personopplysninger ikke skal spres til personer som ikke har noe behov for dem. Om din leders leder har behov for opplysningene kommer an på hvordan myndighet mv. er fordelt i arbeidsgivers organisasjon. 

 

Ulovlig eller bare uproft?

 

Uprofesjonelt. 

[Avlatsbrev]

 

Ulovlig eller bare uproft?

 

Uprofesjonelt. 

 

Hvorfor det?

[Herr Brun]

Krikkert svarte spørsmålet på spørsmålets premisser. Det er imidlertid åpenbart en falsk dikotomi.

[krikkert]

Hvorfor det?

 

Hovedregelen i norsk rett er kontraheringsfriheten, det vil si at man selv velger hvem man ønsker å inngå en avtale med (herunder salgsavtaler). 

 

Fra denne hovedregelen gjelder det noen unntak. De kan være sektorbaserte: Nettleieselskaper har for eksempel kontraheringsplikt innenfor det geografiske området de har monopol (energiloven § 3-3). De kan være situasjonsbasert: I arbeidsforhold er det forbudt å diskriminere pga. alder. 

 

Men det er ikke noe unntak som rammer denne situasjonen. Tvert om, selv om det skulle ha eksistert et forbud mot aldersdiskriminering (og selv om dette skulle ha vært aldersdiskriminering, noe som ikke er en selvfølge), vil en slik avgrensning ofte tilfredsstille saklighetsunntaket i de forskjellige diskrimineringslovene vi allerede har. 

[c-bool]

Har et spørsmål om avtalerett.

Jeg var for noen år siden ute å kjørte cross sykkel, og fikk problemer med den. Da jeg parkerte den kom jeg med uttalelsen: drittsykkel! En bekjent fikk med seg dette og sa han ville kjøpe den. I frustrasjon sa jeg: du skal få den for 7000kr. Denne prisen var igrunn noen lapper under det sykkelen var verdt. I utgangspunktet var det en spøk fra min side, men kjøper oppfattet det som et reelt tilbud fra meg og han sa seg villig til å kjøpe den. Jeg reiste hjem etter en spøkefull samtale og tenkte ikke noe mer over det vi snakket om. Noen dager senere tikket det inn en melding på facebook der han spurte om han kunne komme å ta en titt på crosseren. Min frustrasjon var da roet seg, og jeg hadde egentlig ikke lyst å selge den- ihvertfall ikke for den prisen jeg hadde sagt. Samvittigheten min tok meg og vi avtalte møte. Under "inspeksjonen" undret jeg på hvordan jeg skulle få frem at jeg vertfall ønsket 10 000 for den, før han sa: det var 7000 du ville ha for den ikke sant? Nølende som jeg var so sa jeg at det var vel de jeg sa til deg ja, men da gjør du et godt kjøp! Det endte med at jeg solgte den for 7000kr, rett og slett fordi jeg ikke hadde samvittighet til å skuffe han.

Det hadde aldri blitt noen sak i dette tilfellet om jeg hadde krevd mer, men si han HADDE krevd å få den for den prisen, og jeg ikke godtok. Hadde uttalelsene mine vert rettslig bundet?

[Star Fox]

Jeg tviler på at du ville vært rettslig bundet. Avtale om pris trekker riktig nok i retning av at det foreligger bindende avtale, men her foreligger ingen innrettelse (fra din side i det minste) og heller ingen avtale om tidspunkt for overleveringen av gjenstanden. Begge de to siste momentene taler mot at en bindende avtale har funnet sted. 

 

I tillegg er det et spørsmål om hva en normal oppegående person ville trodd. Om en venn av meg klikker i vinkel på 60"-TV-en sin og roper i frustrasjon at jeg kan få den for 1000 kroner (dispositivt utsagn), så ville jeg ikke trodd at uttalelsen var ment seriøst (og derfor ikke bindende). Det kan også argumenteres for at det ville ha stridd i mot redelighet og god tro (etter avtalelovens § 33), om kompisen din hadde krevd at avtalen skulle gjøres gjeldende (utnyttelse av sinnstilstand).

 

Kompisen din sin melding om han kunne komme og se på sykkelen (i stedet for å hente den), taler også mot at en bindende avtale hadde funnet sted. Etter mitt syn i alle fall. 

[AnonymDiskusjon]

Om jeg ikke liker idioti av typen sær forskjellsbehandling basert på om man har betalt årsavgift i et boligbyggerlag, "obligatorisk" dugnad, restriksjoner på utleie, restriksjoner på dyrehold, og så videre - bør jeg styre unna borettslag helt, når jeg leker med ideen om å kjøpe leilighet i en halvstor by?

 

Hvilke ikke-åpenbare restriksjoner innebærer et typisk borettslag?

 

Hvilke ikke-åpenbare restriksjoner innebærer et typisk sameie av fellesting ved selveierleiligheter?

Anonymous poster hash: f33b9...138

[krikkert]

Du bør differensiere etter typen borettslag.

 

Yngre borettslag (<10 år) kan ha en del tidsinnstilte bomber (som avdragsfri fellesgjeld eller renteswaps, eller grøss valutalån) og relativt ferske styremedlemmer.

 

Eldre borettslag (>30 år) har ofte et gammelt regelverk (sære innskrenkninger på når det er lov å vaske klær mv), og ofte et veldig uformelt styresett basert på "hvordan vi alltid har gjort det her".

 

Mer middelaldrende borettslag og borettslag tilknyttet større, mer seriøse boligbyggelag har færre av disse problemene.

 

Noen ikke-helt-åpenbare restriksjoner i borettslag er harmoniseringstankegangen (utvendige flater skal se like ut - forvent forbud om utvendig lufting av tepper mv), samt at borettslagets styre kan være svært inkonsekvente i hvilke ting de griper inn i. Eiendomsskatt er også et punkt her - praktiserer kommunen eiendomsskatt på borettslaget eller på andelene? (Det vanlige er borettslaget, men det kan bli en uhyggelig overraskelse.)

 

Eierseksjoner er som regel greiere å forholde seg til, fordi styrets (og sameiets) myndighet i de aller fleste tilfeller stanser ved inngangsdøra. Men også her kan det være aldersbetingede særheter.

[Nedward]

Hva gjør man når tidligere arbeidsgiver, etter gjentatte purringer ikke utsteder en attest?

[Avlatsbrev]

Har man rettslig krav på å få attest fra (tidligere) arbeidsgiver?

[nicho_meg]

Har man rettslig krav på å få attest fra (tidligere) arbeidsgiver?

Ja, AML, §15-15.

[Fruktkake]

Er det noen som vet om tollen tar det alvorlig om man har vitaminer i baggasjen? Går det som smugling av legemidler? Skal til utlandet og tenkte kjøpe vitamin D der, over anbefalt grense i Norge. Vet man ikke kan importere det på nett til Norge, men har tollen et annet forhold til innførsel om det er i baggasjen?

[krikkert]

Så lenge legemidlene ikke overstiger "høyst ett års forbruk" ved innreise fra et EØS-land, og "høyst tre måneders forbruk" ved innreise fra et land utenfor EØS, er det lovlig legemiddelimport, jfr. importforskriften § 3-2. 

 

Du må kunne dokumentere at legemidlene er til din personlige bruk, og du må også kunne dokumentere at de er lovlig kjøpt.