Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[nicho_meg]

Jeg prøver igjen siden jeg ikke fikk noe svar sist:

Jfr. fkjl. §51: Hva er vesentlig samme stand og mengde? Er overfladiske riper, sprekk i (mobil-/nettbretts-)skjerm og bulker i bil innenfor? Spesielt dersom tingen er mer eller mindre verdiløs pga. andre feil. Eksempelvis bil med defektmotor mister ikke mye verdi om den får noen ekstra bulker.

[Dobbeltabbe]

Firemannsbolig med selveierleiligheter, vi er eiere av 1 av 2 leiligheter på bakkenivå. På papirene står det at alt uteområde er felleseie bortsett fra carport. Hver leilighet har 2 verandaer, 1 mot gruslagt "gårdsplass" med parkering og 1 mot liten stripe grøntområde.

 

Sedvane siden bygget sto klart i 2009 har vært at beboere av leilighetene på bakkenivå har "forkjørsrett" på grøntområdene som ligger inntil veranda/stuevinduer/soveromsvindu. Vi har siden kjøp i 2012 klippet gresset på alt grøntområde som hører naturlig til vår leilighet, nabo klipper gresset på sin del og grøntområde på kortsiden videre oppover mot hans carport. De to med leiligheter i andre etasje har på årsmøte sagt at de ikke har behov/ønske om noe grøntområde å disponere, da det ble diskutert om det skulle settes opp grill/fellesbord på grøntområde mot carport siden dette området ikke ligger direkte inn mot noens veranda/vinduer.

 

Vi ønsker å gjerde inn et lite område av "vår" plen i forbindelse med kjøp av hund. Vi vil da sette opp grønne gjerdestolper i plast og grønn gjerdenetting, for at det skal være minst mulig visuelt forstyrrende. Gjerdet vil bli plassert slik at det er en naturlig forlengelse av vår veranda og i stor grad følger tomtegrense med kratt som er like høyt som gjerdet, ca 1 m. Kan vi vise til sedvane og etablerte bruksmønster for å vise at dette er "vår" plen og at vi kan sette opp gjerde om vi vil? 

 

Jeg spør her før vi snakker med naboene fordi han vi deler bakkenivå med er en eldre mann som er veldig nysgjerrig og liker å gå over vår plen til postkassa mens han titter inn vinduene(kun om han tror vi ikke er hjemme), hater hunder og elsker å si nei bare for å si nei. Han kjøpte seg katt uten å informere oss selv om han var klar over at jeg er allergisk mot katt, noe som medførte at vi ikke lenger kunne ha åpen verandadør om sommeren fordi katta gikk rett inn og at vi fikk bed og carport full i kattemøkk han nektet for kom fra hans katt. Katta stakk av for ca et år siden.

 

Må vi spørre naboene først eller kan vi bare sette opp gjerdet? Bør vi ha et styremøte og en avstemmning bare for å være sikker? Jeg sitter som styreleder, men vil ikke gjøre som han og trumfe ting gjennom med en dobbeltstemme han fant opp at styreleder har(iallefall så lenge han var styreleder selv). Naboen over oss vil ha hund her selv og naboene over han bryr seg ikke, så de vil garantert si ja.

Endret 9. juli 2015 av Pixie

[krikkert]

Eierseksjonsloven forbyr etablering av varig enerett til deler av fellesareal, man kan kun få en midlertidig enerett (eierseksjonsloven § 6 annet ledd første punktum og § 19 femte ledd). Regelen må forstås slik at det heller ikke passivt kan etableres noen sedvane (og sedvane etter seks år og en eier ville uansett vært litt kort tid). For å etablere hundegård på fellesareal som kun skal brukes av en seksjon må det foreligge en enerett.

 

Eventuell midlertidig enerett må vedtektsfestes. Det forutsetter to tredjedels flertall i et sameiermøte (kan erstattes av styremøte, selv om alle sameierne er med i styret).

 

PS: Styreleder har dobbeltstemme, jfr. eierseksjonsloven § 39 tredje ledd, men bare dersom stemmegivningen ellers er lik etter at styreleder har brukt opp sin ene stemme. Det vil si at hvis det er 3 stemmer i favør A, og 2 stemmer i favør B før styreleder stemmer kan styreleder stemme B og B vil da vinne. Hvis det er 3 stemmer i favør A og 1 stemme i favør B, og styreleder stemmer B, vil A vinne 3/2 - styreleder vil da ikke få noen dobbeltstemme.

Endret 9. juli 2015 av krikkert

[Dobbeltabbe]

Tusen takk, krikkert :-) Da prøver vi på å få en midlertidig enerett av de grøntområdene som ligger inntil veranda/vinduer, og foreslår det samme for naboen. Han har forresten alt tatt seg godt til rette på sin del og satt opp permanent dekorasjonsvindmølle og minivanndam med steiner rundt. Det er voksen hund som kommer så vi trenger ikke så mange årene for å ha midlertidig enerett så lenge hunden lever.

[Simen1]

Hvordan blir reglene for skatt og skattefritak for utleie av leilighet/hybler i boligen hvis det er flere personer som eier boligen i fellesskap?

 

Eksempel: Eier A, B og C eier en enebolig med brøkene 60%, 30% og 10%. De bor og deler hovedetasjen og loftsetasjen. De leier også ut kjelleretasjen til for eksempel 4 studenter som deler kjøkken, bad og stue. Hovedetasjen og loftsetasjen har større utleieverdi enn kjelleretasjen. Må A, B og C skatte av leieinntekten? Hva om for eksempel eier A flytter ut uten å selge sin andel, men lar B og C bli boende uten å betale leie til vedkommende? Hva om kun 10%-eieren blir boende igjen uten å betale leie? Vi kan tenke oss at A og B spekulerer i verdistigning før eventuelt salg. Er leien fortsatt skattefri?

[krikkert]

I et tingsrettslig sameie (bruttolignet sameie) skal reglene om skattefrihet brukes tilsvarende på eierandelen. I korte trekk vil det si at der en som eier 100 % må ha 51 % "egen bruk" for å oppnå skattefrihet må den som eier 60 % ha 31 %.

 

A, B, og C forutsettes å ikke drive utleien som virksomhet (utleieinntekter er aldri skattefrie i virksomhet, jfr. Lignings-ABC 14/15 s. 229). I dette tilfellet er boligen i et sameie, og sameier skal bruttolignes på de enkelte deltakere. Det vil si at skatteplikt eller skattefrihet må vurderes opp mot hver enkelt eier. Jeg forutsetter videre at utleieinntektene fordeles etter eierandel. Fri bolig (det å bo i noen andres bolig uten å betale leie) er som hovedregel skattepliktig.

 

Jeg antar at hovedetasjen består av 50 % av boligverdien og loftsetasjen og kjelleretasjen består av 25 % hver. 25 % av boligens utleieverdi er dermed utleid, og var det kun en eier ville dette innebære skattefrihet for de samlede leieinntekter. Jeg antar at boligen ikke er seksjonert (i en seksjonert bolig er det hver enkelt seksjon som er "boligen" - utleie av en seksjon man ikke bor i er da ikke utleie av egen bolig).

 

A, B, og C deler 75 % av boligens utleieverdi ved å bo sammen, men disponerer ingen del av boligen eksklusivt. En tommelfingerregel er da at de deler utleieverdien likt, det vil si 25 % på hver.

 

A bebor 25 % av boligen og eier 60 % av boligen. A bebor mindre enn halvparten av sin eierandel, og A må derfor skatte av sin andel av utleieinntektene.

 

B bebor 25 % av boligen og eier 30 % av boligen. B bebor over halvparten av sin eierandel, og B oppnår derfor skattefritak for sin andel av utleieinntektene.

 

C bebor 25 % av boligen og eier 10 % av boligen. Det må vurderes om C skal skattlegges for verdien av fri bolig (differansen på 15 %), men C bebor mer enn halvparten av sin eierandel og oppnår derfor skattefritak for sin andel av utleieinntektene.

 

- Blir A boende igjen alene vil A disponere 75 % av boligens verdi men eie 60 %. Han vil oppnå skattefrihet for utleieinntektene sine, men kunne risikere skattlegging for de 15 % han disponerer som overstiger hans egen eierandel. B og C vil være fullt ut skattepliktige for utleieinntekter.

 - Flytter A ut vil B og C disponere 75 % av boligen (37,5 % hver), noe som er mer enn de eier, og de vil risikere skattlegging for de hhv. 7,5 % og 27,5 % de disponerer ut over sin egen eierbrøk. De vil oppnå skattefrihet for leieinntekter, men A vil være fullt ut skattepliktig.

 - Blir C boende igjen alene vil han disponere 70 % av boligen men bare eie 10 %. De resterende 60 % vil kunne være grunnlag for skattlegging pga. reglene om fri bolig. Cs utleieinntekter vil være skattefrie, men As og Bs vil være skattepliktige.

 

Dersom A og B er spekulanter vil det kunne innebære at aktiviteten deres regnes som virksomhet. Utleieinntekter vil da ikke være skattefrie, jfr. over. C vil kunne oppfattes som stille deltaker og dermed heller ikke oppnå skattefrihet.

[Simen1]

Takk for fyldig oppklaring, krikkert.

[AnonymDiskusjon]

I går oppstod en kinkig situasjon. Jeg skulle inn på et arrangement med noen venner. Vi gikk gjennom inngangen og alt av vesker og bagger ble sjekket for medbragte drikkevarer. Mens en vekter sjekker gjennom baggen min så finner han løse allergipiller og enterokapsler for fordøyelsen. Dette tror han er narkotika. Jeg begynner å forklare han hva det er, men til ingen nytte. Han lukker igjen sekken og setter den til side og sier den er konfiskert og at jeg må vente her. Jeg påpeker at det har han ingen rett til siden dette er lovlige medisiner og at det han gjør er tyveri. På dette tidspunktet er jeg sulten og bestemmer meg for at jeg skal stikke å spise, men for å gjøre det trenger jeg fordøyelsekapslene mine.

 

Jeg går bort til sekken min og sier jeg rekonfiskerer den. Deretter prøver jeg å gå fra stedet, men en vekter går til fysisk angrep på meg ved å holde meg igjen. Han grep rundt nakken min og prøvde å legge meg ned i bakken. Jeg slo han i strupehodet slik at han slapp grepet og så løp jeg fra stedet.

 

Det jeg lurer på er om jeg burde anmelde han før noen av dem eventuelt anmelder meg. Jeg vet jeg har mitt på det tørre, men det kan være vanskelig for en tredjepart å se hvem som har gjort noe galt i denne saken. Så den som anmelder først vil vell bli regnet som offer?

Anonymous poster hash: 4fd64...83e

[krikkert]

Enhver kan beslaglegge ting som kan være bevis (herunder narkotika) når en person tas på fersk gjerning eller ferske spor (straffeprosessloven § 206). Beslaget skal straks meldes til påtalemyndigheten. 

 

Spørsmålet er om vekteren foretok en lovlig sivil pågripelse. For at sivil pågripelse skal være lovlig må du "treffes på fersk gjerning eller ferske spor", det vil si at du må ha blitt tatt i å gjøre noe straffbart. Det må i tillegg være forholdsmessig å pågripe deg, det vil si at det må være nødvendig å pågripe deg sett i sammenheng med det straffbare forholdet du pågripes for. 

 

Besittelse av narkotika er en straffbar handling og kan straffes med bøter og fengsel i inntil 6 måneder. Det vil si at man kan pågripes for å besitte narkotika. Spørsmålet om en gitt substans er narkotika eller ikke er et spørsmål om skjellig grunn til mistanke (grunnvilkåret for å pågripe), her holder det at pågriperen mener det er sannsynlig at substansen er (ulovlig) narkotika. Jeg er i tvil om pågripelse vil være et forholdsmessig tiltak, men domstolen vil antagelig løse tvil rundt dette i pågriperens favør. 

 

Sannsynligvis er pågripelsen lovlig. Det vil si at din anførsel om at du opptrådte i nødverge faller, og du kan risikere domfellelse for brudd på straffeloven §§ 228 (legemsfornærmelse) eller 229 (legemsbeskadigelse). Siden ryggsekken var lovlig beslaglagt vil "rekonfiskeringen" av denne være straffbart etter straffeloven § 392. 

 

Det er ikke slik at den som anmelder først anses som "offer". Den som blir trodd anses som offer.

[toth]

Hvorfor har vi(fortsatt) en lov som sier at norges største, og privateide gårdsbruk(Jarlsberg) skal slippe skatt?

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_(gods)

http://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§2-33

Endret 2. august 2015 av toth

[Sheasy]

Jeg er ingen advokat, men jeg er ganske sikker på at dette spørsmålet ikke er juridisk.

[toth]

Jeg er ingen advokat, men jeg er ganske sikker på at dette spørsmålet ikke er juridisk.

Hvordan kan det unngå å være juridisk når grunnlaget er en egen paragraf i skatteloven som nevner gården ved navn?

http://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§2-33

Hvorfor en lov er til må da definitivt sortere under jus, eller i det minste juridisk politikk?

Endret 2. august 2015 av toth

[Sheasy]

Fordi det er politikk?

 

Det er fordi enkelte personer har mye å tjene på at produksjon av Jarlsberg (edit: right, gårdsbruket Jarlsberg, ikke osten Jarlsberg, men resonnementet er det samme) blir subsidiert. Politikerne kan gi disse personene penger, i bytte mot politisk støtte, uten særlige negative konsekvenser. Dette er fordi en pengesum fra svært mange til relativt få ikke merkes veldig av de mange, og de vil dermed ikke være veldig engasjert i sin eventuelle motstand. Om man til og med kan få støtte av folket, ved å appellere til nasjonal stolthet, selvforsyning, distriktspolitikk etc., så er det enda bedre.

 

Så skriver de en lov.

Endret 2. august 2015 av Sheasy

[krikkert]

Hvorfor har vi(fortsatt) en lov som sier at norges største, og privateide gårdsbruk(Jarlsberg) skal slippe skatt?

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_(gods)

http://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§2-33

 

Vi har ikke noen lov som sier at stamhuset Jarlsberg slipper å betale skatt. 

 

Jarlsberg er et stamhus. Stamhus er ett av de siste restene av det norske adelskapet. Et stamhus er en samling faste eiendommer som eieren bare besitter i sin levetid. Eieren har rett til å disponere avkastningen av eiendommen, men har ikke rett til å selge fast eiendom uten tillatelse fra Justisdepartementet (jfr. leilendingsgodsloven § 2). Justisdepartementet skal sørge for at stamhusets økonomiske stilling ikke forverres ved salget. 

 

Stamhuset tilfaller i sin helhet den eldste arvingen av innehaveren uten at vedkommende må dele med andre arvinger (jfr. stamhusloven § 2). 

 

Hvis du leser skatteloven § 2-33 annet ledd ser du at det står at besitteren av stamhuset (det vil si den som har arvet det) skal skattlegges som om vedkommende forpaktet eiendommen, i motsetning til som om vedkommende eide eiendommen. Det vil si at besitteren av stamhuset Jarlsberg slipper formueskatt. That's it. Hvorfor? Fordi besitteren av stamhuset ikke har rett til å selge eiendommene. De kan heller ikke gis bort, heller ikke som forskudd på arv til neste generasjon. 

[toth]

Fin forklaring, skattefritaket er altså begrunnet med mangel på fri disposisjon, det gir en viss mening når det gjelder formue.

men mener du da at driftsinntektene på gården skal skattes av? I regnskapet ser det ikke slik ut.

Skal driftsselskapet eller besitter skatte av inntekter fra driften/produksjonen?

[krikkert]

Stamhuset er ikke et eget rettssubjekt, og stamhusets eiendommer kan ikke overdras til andre skattesubjekter - de må forbli besitterens eiendom. All avkastning fra disse eiendommene skal da tilordnes stamhusbesitter som inntekt, og beskattes som sådan.

 

Tallene i Jarlsberg Hovedgård er greit nok. Selskapet er et enkeltpersonforetak, og mottar landbruksstøtte. Det er ikke mange ENK som kan skilte med 8mio i årsresultat.

 

Som du ser av årsregnskapet er det betydelige finansinntekter sammenlignet med driftsinntektene. Dette er antagelig jordleie, det vil si avkastningen av jordeiendommene.

[toth]

Tallene du linker til sier "sum skatt 0" - mener du at ENK'et er skattefritt, men privatpersonen bak må skatte av evt lønn fra enk?

(Trodde forøvrig normalt ENK-tall var unntatt offentlighet i form av synlighet på proff/purehelp, men her er det tydeligvis et unntak?)

Endret 3. august 2015 av toth

[krikkert]

Et enkeltpersonforetak betaler ikke skatt. Det er innehaveren som betaler skatt og trygdeavgift av overskuddet i ENKet (og sine øvrige inntekter), men fordi skatten påvirkes av mer enn bare årsregnskapet (f.eks. påvirkes trygdeavgift og toppskatt av skjermingsfradrag i personinntekt) vil det kunne være misvisende å ta inn skatt i årsregnskapet for ENK.

 

Normalt ser du ikke ENK-tall fordi ENK ikke er årsregnskapspliktig. Proff/Purehelp får tallene sine fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, og ENK er (som regel) ikke pliktige til å sende noe årsregnskap dit. ENK sender bare årsregnskap til Skatteetaten (og da i form av en næringsoppgave).

 

Men: Et ENK med balanseførte eiendeler >20mill eller >20 ansatte har årsregnskapsplikt, jfr. regnskapsloven § 1-2 nr. 11. Jarlsberg Hovedgård har 15 ansatte og 33 mill. i balanseførte eiendeler.

[AnonymDiskusjon]

Enhver kan beslaglegge ting som kan være bevis (herunder narkotika) når en person tas på fersk gjerning eller ferske spor (straffeprosessloven § 206). Beslaget skal straks meldes til påtalemyndigheten. 

 

Spørsmålet er om vekteren foretok en lovlig sivil pågripelse. For at sivil pågripelse skal være lovlig må du "treffes på fersk gjerning eller ferske spor", det vil si at du må ha blitt tatt i å gjøre noe straffbart. Det må i tillegg være forholdsmessig å pågripe deg, det vil si at det må være nødvendig å pågripe deg sett i sammenheng med det straffbare forholdet du pågripes for. 

 

Besittelse av narkotika er en straffbar handling og kan straffes med bøter og fengsel i inntil 6 måneder. Det vil si at man kan pågripes for å besitte narkotika. Spørsmålet om en gitt substans er narkotika eller ikke er et spørsmål om skjellig grunn til mistanke (grunnvilkåret for å pågripe), her holder det at pågriperen mener det er sannsynlig at substansen er (ulovlig) narkotika. Jeg er i tvil om pågripelse vil være et forholdsmessig tiltak, men domstolen vil antagelig løse tvil rundt dette i pågriperens favør. 

 

Sannsynligvis er pågripelsen lovlig. Det vil si at din anførsel om at du opptrådte i nødverge faller, og du kan risikere domfellelse for brudd på straffeloven §§ 228 (legemsfornærmelse) eller 229 (legemsbeskadigelse). Siden ryggsekken var lovlig beslaglagt vil "rekonfiskeringen" av denne være straffbart etter straffeloven § 392. 

 

Det er ikke slik at den som anmelder først anses som "offer". Den som blir trodd anses som offer.

Mulig at min anførsel om nødverge faller, men hva med nødrett? Jeg er avhenging av fordøyelsekapselene når jeg spiser mat og allergipillene hvis jeg kommer i kontakt med et allergen.

Det skal sies at disse medisinene var de eneste jeg hadde tilgjengelig.

 

Det kan lett hevdes at mitt ubehag ved å miste tilgang til disse medikamentene er større enn ubehaget til vekteren når han ble slått i halsen.

 

Anonymous poster hash: 4fd64...83e

[krikkert]

Nødrett har følgende kriterier, jfr. straffeloven § 47:

 

 

 

Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.

 

For å hevde nødrett må du ha reddet "din person" eller "ditt gods" fra en fare du ikke kunne avverge på noen annen måte. Faren må også være "særdeles betydelig" sammenholdt med skaden/risikoen for skade.

 

I dette tilfellet vil nevnte fare være kontakt med allergen og fordøyelsesproblemer. Det kreves mer innsikt i ditt konkrete sykdomsbilde enn jeg er villig til å oppfordre noen til å dele på forumet - selv anonymt - men noen problemstillinger vil være:

 - alvorlighetsgrad (er det snakk om allergener som forekommer med en relativt høy frekvens, er det snakk om situasjonsbestemte allergener eller allergener man kan bli helt tilfeldig utsatt for, er det snakk om en potensielt dødelig reaksjon eller et ubehag)

 - tidsperspektiv (ville f.eks. det å vente på å få kontakte politiet/påtalemyndigheten innen rimelig tid være nok for å få løst problemet uten at faren inntreffer)

 - handlingsalternativer

 

Disse kriteriene vil både spille inn på om faren var mulig å avverge, men også på i hvilken grad nødhandlingen var forholdsmessig.