Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Gjest Slettet+45613274]

Håper jeg ikke er på helt feil sted nå. Kan noen bekrefte at feriedager overført fra i fjor blir utbetalt om jeg slutter i jobben nå?

[krikkert]

De blir utbetalt som ledd i sluttoppgjøret. 

[toth]

Nå er det ikke en fersk sak lenger, men jeg leste noe som fikk meg til å tenke på Alvdal-saken - og jeg klarer ikke forstå hvorfor aktors påstand ikke er "full pott"? Når alle beviser er tilstede og alle er enige om at saken er utilbørlig grusom - hvorfor legges det ned påstand om 13-14 års forvaring når loven åpner for 21? Hva får aktor, og deretter dommer, til å telle av 8-10 år fra det de kan gi?

 

Man kan jo ikke i noe som helst alvor si at "nei, 21 år ville være for strengt for systematisk babyvoldtekt m.m."?

[krikkert]

Var alle beviser til stede, og var alle enige i at saken var så utilbørlig grusom at lovens strengeste straff skulle idømmes? Resultatet kan tyde på at hverken aktor eller dommer var enige i forutsetningene dine. 

[toth]

Var alle beviser til stede, og var alle enige i at saken var så utilbørlig grusom at lovens strengeste straff skulle idømmes? Resultatet kan tyde på at hverken aktor eller dommer var enige i forutsetningene dine.

Når det er video og tilståelse er det vel som 100% bevist å regne?

Åpenbart er det noe aktor/dommer er uenig med meg i, det er det jeg forsøkte å spørre om - hva kan en slik årsak være, som gjør at de ikke fortjener strengeste straff?

Mitt enfoldige utgangspunkt er at ondsinnede grove overgrep mot barn kvalifiserer til det strengeste man kan gi, hvoretter man må gi evt fradrag for formildende/manglende bevis.

 

Jeg prøver å undre her, ikke argumentere - Jeg kan oppriktig ikke se at noen kan mene det finnes grunn til å straffe slike mindre enn maks, og ønsker å høre grunnlaget for slik rabatt.

[krikkert]

Ser man på domspremissene for Eidsivating lagmannsrett i saken (LE-2013-82017) ser man at mor (N02) ble dømt for flere forhold, der det strengeste forholdet hun ble dømt for hadde en strafferamme på 15 års fengsel, og hun var tidligere idømt fengselsstraff, så det skulle utmåles fellesstraff. I slike tilfeller kan man maksimalt idømmes fengselsstraff på 20 års fengsel (ikke 21), jfr. straffeloven § 17 første ledd bokstav a.

 

Lagmannsretten kom til at en passende tidsbestemt fellesutmålt fengselsstraff ville være 18 års fengsel. Etter rettspraksis skal forvaringens lengde tilsvare hva man ville idømt i tilsvarende fengselsstraff, så selv om forvaring kan ilegges i 21 år ilegger man ikke mer enn 20 hvis det er det fengselsstraffen kunne vært på. 

 

Hvorfor sier de relativt lite direkte om - lagmannsretten sier rett ut at det ikke foreligger noen formildende omstendigheter - så det må vi i så fall gjette på. En nærliggende grunn er at det norske reaksjonssystemet er oppad begrenset: vi kan ikke bare slenge på ekstra fengselsår som amerikanerne. Det fører til en naturlig trang til å la det være igjen litt plass for de tilfellene som kan tenkes å være enda mer alvorlige, for å forhindre press på strafferammene. Mor har ikke tatt liv, selv om hun har invalidisert barna. Hun har begått noen forbrytelser selv, men (bare) medvirket til andre. Mor fremstilles også i dommen som "oppmuntret til det" av stefar. 

 

Når mor likevel bare ble dømt til 14 år og én måneds forvaring skyldes det at hun har krav på fradrag for forvaringen hun allerede har vært i som følge av den første forvaringsdommen (3 år og 11 måneder). Det er også årsaken til at hun tilsynelatende fikk en strafferabatt ved Høyesteretts behandling, der forvaringen ble redusert til 13 år og 5 måneder: noe så enkelt som at det hadde gått ytterligere åtte måneder mellom lagmannsrettens og Høyesteretts behandling. 

 

Så mor ble dømt til 18 års forvaring (brutto). Vi vil aldri få vite hvorfor man ikke gikk for 20, men noen trolige årsaker er nevnt over. Første prøveløslatelse kommer opp i mars/april 2020. 

[Arinomi]

Finnes det en annen måte å få tilgang til dommer på enn Lovdata Pro? LE-2013-82017 er ifølge Lovdata kun tilgjengelig på Lovdata Pro, og jeg vet ikke hvor mye det koster.

[toth]

Ser man på domspremissene for Eidsivating lagmannsrett i saken (LE-2013-82017) ser man at mor (N02) ble dømt for flere forhold, der det strengeste forholdet hun ble dømt for hadde en strafferamme på 15 års fengsel, og hun var tidligere idømt fengselsstraff, så det skulle utmåles fellesstraff. I slike tilfeller kan man maksimalt idømmes fengselsstraff på 20 års fengsel (ikke 21), jfr. straffeloven § 17 første ledd bokstav a.

 

Lagmannsretten kom til at en passende tidsbestemt fellesutmålt fengselsstraff ville være 18 års fengsel. Etter rettspraksis skal forvaringens lengde tilsvare hva man ville idømt i tilsvarende fengselsstraff, så selv om forvaring kan ilegges i 21 år ilegger man ikke mer enn 20 hvis det er det fengselsstraffen kunne vært på. 

 

Hvorfor sier de relativt lite direkte om - lagmannsretten sier rett ut at det ikke foreligger noen formildende omstendigheter - så det må vi i så fall gjette på. En nærliggende grunn er at det norske reaksjonssystemet er oppad begrenset: vi kan ikke bare slenge på ekstra fengselsår som amerikanerne. Det fører til en naturlig trang til å la det være igjen litt plass for de tilfellene som kan tenkes å være enda mer alvorlige, for å forhindre press på strafferammene. Mor har ikke tatt liv, selv om hun har invalidisert barna. Hun har begått noen forbrytelser selv, men (bare) medvirket til andre. Mor fremstilles også i dommen som "oppmuntret til det" av stefar. 

 

Når mor likevel bare ble dømt til 14 år og én måneds forvaring skyldes det at hun har krav på fradrag for forvaringen hun allerede har vært i som følge av den første forvaringsdommen (3 år og 11 måneder). Det er også årsaken til at hun tilsynelatende fikk en strafferabatt ved Høyesteretts behandling, der forvaringen ble redusert til 13 år og 5 måneder: noe så enkelt som at det hadde gått ytterligere åtte måneder mellom lagmannsrettens og Høyesteretts behandling. 

 

Så mor ble dømt til 18 års forvaring (brutto). Vi vil aldri få vite hvorfor man ikke gikk for 20, men noen trolige årsaker er nevnt over. Første prøveløslatelse kommer opp i mars/april 2020. 

 

Takk, det var et godt svar - jeg tror det er nettopp dette;

 

Det fører til en naturlig trang til å la det være igjen litt plass for de tilfellene som kan tenkes å være enda mer alvorlige, 

 

som plager meg mest med en del norske dommer for fæle forbrytelser. Det virker som mentaliteten er litt sånn; "Joda, han drepte 3 personer sakte med bare nevene, men hva om det en gang i fremtiden kommer en som drepte 7 med bare tennene? Da må vi jo spare rom for å kunne straffe ham strengere..".

Det virker å være realiteten, men det er en ganske absurd holdning synes jeg, og ville blitt oppfattet som veldig rar i mange overførte situasjoner(lønn, fortjenestemedaljer, fredspriser, forfremmelser, bøter ..).

[krikkert]

Finnes det en annen måte å få tilgang til dommer på enn Lovdata Pro? LE-2013-82017 er ifølge Lovdata kun tilgjengelig på Lovdata Pro, og jeg vet ikke hvor mye det koster.

Du kan f.eks. få en kopi fra Eidsivating lagmannsrett.

[Ståle Nordlie]

Noen som vet sånn ca hvor mye Lovdata Pro koster forresten? Jeg vet de ikke har en enkelt fastpris, men det hadde vært interessant å se en "ballpark figure".

 

Edit: Og hva med Rettsdata?

Endret 3. juni 2015 av Ståle Nordlie

[Star Fox]

Noen som vet sånn ca hvor mye Lovdata Pro koster forresten? Jeg vet de ikke har en enkelt fastpris, men det hadde vært interessant å se en "ballpark figure".

 

Edit: Og hva med Rettsdata?

Om du er student er begge gratis.. om ikke annet.

[Ståle Nordlie]

Om du er student er begge gratis.. om ikke annet.

Heh, ja, det er klart, men man skal ikke "bruke gratisabonnementet til kommersielle formål eller i jobbsammenheng" (betingelser Lovdata Pro). Jeg regner med at Rettsdata har en liknende klausul gjemt bort et sted.

 

Og jeg er nysjerrig på mer generelt grunnlag. Prisen har jo sammenheng med hvor utbredt abonnementer er (eller "bør" være), og hva slags behov som prioriteres.

[Herr Brun]

Har du en jobb hvor du bruker lovdata eller rettsdata, men som ikke har slikt abonnement? Jeg kan ikke se for meg hvordan det er mulig å jobbe med juss uten å ha tilgang til i alle fall lovdata, helst det + rettsdata.

[Ståle Nordlie]

Jeg kan ikke se for meg hvordan det er mulig å jobbe med juss uten å ha tilgang til i alle fall lovdata, helst det + rettsdata.

 

Hvorvidt "alle" har slike abonnementer kommer jo nettopp an på hvor mye de koster. Det finnes garantert grensetilfeller der folk i virksomheten av og til kunne ha bruk for Lovdata/Rettsdata, og prisen avgjør om det lønner seg eller ikke.

 

Jeg kan også tenke meg at enkelte jurister som for det meste eller utelukkende jobber med andre ting en juss gjerne kunne ha lyst på tilgang. Eller til og med interesserte "amatører". 

 

Dette er mest nysgjerrighet. Hvis jeg hadde hatt et umiddelbart behov for min egen del hadde jeg spurt Lovdata/Rettsdata, ikke tilfeldige forum-brukere. 

 

[storken]

Nylig anskaffet iZettle kortleser.

 

Under generelle betingelser:

"2.3 Brukeren kan ikke: (i) anvende beløpsgrenser for å akseptere et Kort, (ii) anvende høyere pris eller legge på tilleggsavgifter for bruk av et Kort i forbindelse med en betalingstransaksjon, "

 

Firmaet mitt har få transaksjoner med betydelige summer (over 10 000). Da ønsker jeg at kunde får elektronisk faktura. Kort passer fint til kostnader under 2000. I følge generelle bestemmelser har jeg ikke rett til dette. Hjelp?

[Herr Brun]

Er vel ikke så mye å hjelpe med. Det du kan si er at du gjerne sender faktura på store beløp, men du har i følge deres generelle retningslinjer du ikke lov til å nekte kunden å bruke kortet på store beløp.

[Simen1]

Høres ut som du er innenfor hvis du tilbyr elektronisk faktura for store beløp uten å nevne kortmulighet og uten å nekte hvis de først spør om en annen betalingsløsning.

 

Akkurat det avtalevilkåret der du nektes videreformidling av betalingskostnader burde vært forbudt. Kortselskapenes gebyrer burde gis videre til kunden siden det er kunden som velger betalingsløsning. Det er en forutsetning for en fungerende konkurranse mellom kortleverandører. Samtlige av verdens konkurransetilsyn burde kreve kobling mellom valg av betalingsløsning og betaling for kostnadene for den valgte løsningen.

[Mannen med ljåen]

Usikker på om dette går under juss eller trafikk eller begge deler, men det er greit å ha en tråd hvor man slipper å opprette et helt nytt emne for et spørsmål, så da havner det her.

 

 

Store gravemaskiner med fire hjul i stedet for beltedrift kjører ofte på veien.

De skal åpenbart til en byggeplass og grave ny kjeller eller noe slikt, og gravemaskiner med belter ville ødelagt asfalten på veien dit, så da måtte de brukt tid og ressurser på å skaffe tilhenger.

Gravemaskin med hjul kjører selv i samme tempo som en plombert moped med motorproblemer.

 

Men... Jeg kan ikke se at de har nummerskilt?

Er gravemaskiner fritatt for nummerskilt, veiavgift, forsikring osv? Eller har jeg ikke sett godt nok etter?

Det virker ikke helt logisk. Den veier flere tonn, er motorisert og kjører på offentlig vei, ikke ulikt en bil.

Og du må jo ha skilt på bilen. Om du bare skal flytte den en kort distanse må du likevel ha prøveskilt.

Endret 13. juni 2015 av Mannen med ljåen

[Arinomi]

Usikker på om dette går under juss eller trafikk eller begge deler, men det er greit å ha en tråd hvor man slipper å opprette et helt nytt emne for et spørsmål, så da havner det her.

 

 

Store gravemaskiner med fire hjul i stedet for beltedrift kjører ofte på veien.

De skal åpenbart til en byggeplass og grave ny kjeller eller noe slikt, og gravemaskiner med belter ville ødelagt asfalten på veien dit, så da måtte de brukt tid og ressurser på å skaffe tilhenger.

Gravemaskin med hjul kjører selv i samme tempo som en plombert moped med motorproblemer.

 

Men... Jeg kan ikke se at de har nummerskilt?

Er gravemaskiner fritatt for nummerskilt, veiavgift, forsikring osv? Eller har jeg ikke sett godt nok etter?

Det virker ikke helt logisk. Den veier flere tonn, er motorisert og kjører på offentlig vei, ikke ulikt en bil.

Og du må jo ha skilt på bilen. Om du bare skal flytte den en kort distanse må du likevel ha prøveskilt.

 

Jeg finner i forskriften om bruk av kjøretøy §2-1 at blant annet motorredskap med fart ikke over 50 km/t ikke er registreringspliktige. 

 

Link her: http://lovdata.no/forskrift/1990-01-25-92/§2-1

[Emancipate]

Nylig anskaffet iZettle kortleser.

 

Under generelle betingelser:

"2.3 Brukeren kan ikke: (i) anvende beløpsgrenser for å akseptere et Kort, (ii) anvende høyere pris eller legge på tilleggsavgifter for bruk av et Kort i forbindelse med en betalingstransaksjon, "

 

Firmaet mitt har få transaksjoner med betydelige summer (over 10 000). Da ønsker jeg at kunde får elektronisk faktura. Kort passer fint til kostnader under 2000. I følge generelle bestemmelser har jeg ikke rett til dette. Hjelp?

Bare til opplysning, så er helt sikkert formålet med den regelen å hindre beløpsgrenser nedad, ikke oppad. Type "vi tar kun kontanter for summer under 50 kroner", som har blitt veldig vanlig i Sverige på grunn av den høye transaksjonskostnaden til Visa.

 

I Norge bruker vanlige betalinger BankAxept, som har betydelig lavere transaksjonskostnader. Dermed er vi ikke vant til denne problemstillingen her.