Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[KVTL]

Må ha Andenæs sin, statsforfatningen i norge. En real klassiker..

[krikkert]

Med "denne boken" regner jeg med at du mener den store røde lovsamlingen?

 

Joda, den er uoversiktig, tung, og rett på trynet hvis du ikke kan bruke den. Hvis jeg ber deg om å finne Othelias sjette replikk i William Shakespeares Samlede bruker du litt tid på å finne det også.

 

EDIT: KVTL vet tydeligvis noe jeg ikke gjør. Ja, Smiths statsforfatning er et mareritt. Boka til Aall er grei på menneskerettigheter, les Andenæs hvis du vil ha oversikten...

Endret 24. november 2009 av krikkert

[KVTL]

Han mente Smith sin statsforfatningsrett, jeg smeltet en tråd inn i denne.

[Frigata]

Så om jeg i et anfall av kombinert tretti- og førtiårskrise samt stormannsgalskap og paranoia graver meg en ninjafritzl-kjeller tredve meter ned så er det go ahead?

 

Såfremt det ikke er noe fysisk i veien for det, eller du har vannkilder under. Ikke kødd med grunnvann.

 

Så vidt eg veit er det ingen konkret regel som kan gi svar på dette spørsmålet, det må altså føregå på bakgrunn av ei konkret vurdering. Eigedomsretten til området under overflata vil eit stykke på veg verta bestemt ut i frå okkupasjon og bruk.

 

Høgsterett har også sniffa borti dette temaet i Rt-1998-251 (Tellnesdommen):

 

"Grunneier boret etter vann fra sin eiendom, vel fire meter fra grensen til naboeiendom. Vann ble funnet på 116 meters dyp. Som følge av en viss skråboring ble grensen mot naboeiendommen, målt i vertikalplanet, krysset på 13 meters dyp, og vannuttaket lå 28 meter inne på naboens eiendom. Naboens krav om erstatning førte ikke frem. Det ble lagt til grunn at en grunneier hverken kan kreve eiendomsrett eller eksklusiv rådighetsrett til grunnvannsressurser i slik dybde som det her var tale om."

[Carpe Dam]

Nå er det vel slik at om jeg noensinne skulle få råd til noe slikt så har jeg tomt nok til å ikke få det problemet.

[Earendil]

Kjapt spørsmål, kan ei hevde ein allmenning ved vanlege hevdsreglar etter hevdslova? Etter må dette skje ved grunnlag av alders tids bruk? Etter førebeida til hevdslova, Rådsegn 6. s 15 ser det ut som at hevd av allmenning ved vanlege hevdsreglar ikkje er utelukka.

 

Frigata: Eit slikt omfattande tiltak vil vel krevje løyve frå kommuna?

Endret 26. november 2009 av Earendil

[Gaidaros]

Så om jeg i et anfall av kombinert tretti- og førtiårskrise samt stormannsgalskap og paranoia graver meg en ninjafritzl-kjeller tredve meter ned så er det go ahead?

 

Såfremt det ikke er noe fysisk i veien for det, eller du har vannkilder under. Ikke kødd med grunnvann.

 

Så vidt eg veit er det ingen konkret regel som kan gi svar på dette spørsmålet, det må altså føregå på bakgrunn av ei konkret vurdering. Eigedomsretten til området under overflata vil eit stykke på veg verta bestemt ut i frå okkupasjon og bruk.

 

Høgsterett har også sniffa borti dette temaet i Rt-1998-251 (Tellnesdommen):

 

"Grunneier boret etter vann fra sin eiendom, vel fire meter fra grensen til naboeiendom. Vann ble funnet på 116 meters dyp. Som følge av en viss skråboring ble grensen mot naboeiendommen, målt i vertikalplanet, krysset på 13 meters dyp, og vannuttaket lå 28 meter inne på naboens eiendom. Naboens krav om erstatning førte ikke frem. Det ble lagt til grunn at en grunneier hverken kan kreve eiendomsrett eller eksklusiv rådighetsrett til grunnvannsressurser i slik dybde som det her var tale om."

 

 

Hei Frigata.

Artig vinkling på dette, og kred. til deg for at du ikke avfeier spørsmålet uten videre. Utrolig at du klarte å finne en Høyesterettsdom som passet til dette tilfellet.

Spørsmålet til SiegHallo er ikke uten relevans. 30 meter i dybden utgjør ca. 11 etasjer i tillegg til husets (kanskje) 2 etasjer med eventuell kjeller. Plutselig har man en (nedgravd) blokk på 14 etasjer. Helt lovlig har man altså omgått eventuelle byggetillatelsen, byggesøknader, nabovarsler og en masse andre hindringer. Men selvfølgelig er det ikke så enkelt. Det er det jo aldri. Tatt i betraktning at vi pr. definisjon lever i den siste sovjetiske utpost (ikke mine ord, det var en svenske som uttalte dette for åpen mikrofon), så skal selvfølgelig myndighetene ha sitt å si.

 

Å bygge ut boligen sin på denne måten (hvis du får lov) vil blant annet avstedkomme endret status (økning) i forhold til eiendomsskatten. Den er jo beregnet ut fra husets areal. Og det er nettopp arealet som kan skape problemer i forhold til myndighetene. Det finnes noe som heter utnyttelsesgraden for eiendommer. Det er en faktor som beregnes ut fra tomtas areal i forhold til boligens areal, det er kommunen som fastsetter den iht. kommunedelsplan og for reguleringsplanen til hvert enkelt boligområde.

 

Det er en rekke lover som kommer inn i bildet for å fastsette denne faktoren. Alle arealer blir nemlig ikke regnet som likt (1:1 altså, det kalles for å beregne etasjetall) og det blir altfor komplisert å forklare dette her. Poenget er at dersom du har en bitteliten tomt, så kan du ikke bygge et kjempestort hus, det skal være passelig tomteareal igjen rundt huset. Av samme grunn kan du ikke utvide huset utover utnyttelsesgradens koeffisient, selv om det ikke skjer på bekostning av tomtearealet. Disse to forholdene som fastsetter beregninger av etasjetall og utnyttelse er forklart her i denne blanketten som oppstiller hvilke lover og forskrifter som er aktuelle i vurderingen av utnyttelsesgraden: http://74.125.77.132/search?q=cache:JeBwnV...=clnk&gl=no

 

Kort oversikt over lover og forskrifter som fastsetter beregninger av etasjetall og utnyttelse:

• Lov om bygningsvesenet av 22.02.24 (bestemmelser om etasjetall)

• Byggeforskrifter (1949) med endringer av 01.12.65 (bestemmelser om etasjetall)

• Byggeforskrifter (1969) av 01.08.69 (bestemmelser om etasjetall og utnyttelsesgrad)

• Byggeforskrifter (1969) med endringer av 04.04.79 (bestemmelser om etasjetall og utnyttelsesgrad)

• Byggeforskrifter (1985) av 15.11.84 (bestemmelser om etasjetall og utnyttelsesgrad)

• Byggeforskrifter (1987) av 27.05.87 (bestemmelser om etasjetall og grad av utnytting)

• Byggeforskrifter (1987) med endringer av 21.12.88 (bestemmelser om etasjetall og grad av utnytting)

• Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk av 22.01.97, i kraft 01.07.97 (bestemmelser om etasjetall og grad av utnytting)

 

Artikkelen sier videre: Ellers finnes det 3 Norske standarder som omhandler regler for arealberegninger: NS 848 av 04.05.54, NS 3940, 1 utgave av juni 1979, NS 3940, 2 utgave av juni 1986

 

Man kan også lese i teksten definisjonen på utnyttelsesgraden:

Fra kap. 25: ”Utnyttelsesgrad er forholdet mellom brutto golvareal i bebyggelse og brutto grunnareal inklusive halvparten av tilstøttende veg, bane, plass, park, vann eller elv, maksimalt 10,0 meter."

 

Og man definerer etasjetall:

Fra kap. 26: ”Etasje, herunder kjeller, hvor himling er høyere enn 1,5 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes med til etasjetallet. Loft regnes med i etasjetallet når det her er innredet rom for varig opphold og disse rom har en større utstrekning enn 1/3 av bygningens grunnflate. ”

 

Aha… kan man si. Hvis vår mann, SiegHallo, altså bygger etasjene lavere enn 150 cm, så regnes de ikke som etasjer og man får godt over 20 etasjer i underjordsblokka.

 

Men, nei, dessverre…Disse tallene gjelder for areal over bakken (planert gjennomsnittsnivå etc..) Myndighetene har tatt høyde for det også, og Miljøverndepartementet har uttalt seg om hvordan beregningen skal gjøres for at det skal være ensartethet i hele landet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/ti....html?id=279629

I overnevnte uttalelse er det riktignok i hovedsak beregning av arealer i loftsetasjer, og hvordan man beregner høyder ift. hanebjelker og himlinger som det redegjøres for.

 

Det står bla. å lese: Uinnredet volum er et utnyttingspotensiale for bygget, og skal medregnes. Reglene kan ikke omgås ved å innføre uekte hanebjelker eller uekte himlinger.

Altså kan man ikke bygge falske himlinger der 30cm sperrer stikker 150cm. fra gulvet mens resten av taket er 180cm høyt.

 

Og når det gjelder utnyttelsesgraden generelt, har departementet dette å si:

Det er likevel ikke tvil om at det for eldre reguleringsplaner har oppstått ulik praktisering og tolkning av begrepet "u-grad". Begrepet må derfor tolkes i lys av blant annet forskriften som gjaldt på vedtakelsestidspunktet for planen, planens ordlyd og forarbeider, litteratur og praksis.

Reglene er altså ikke helt fastspikret, man tar hensyn til reglene som gjaldt på den tiden.

 

Når det gjelder utnyttelsesgraden for kjellere, har departementet dette å si:

Byggeforskriften av 1969, kap 25:1 fastsatte at brutto golvareal i bygningen skulle legges til grunn ved beregning av utnyttingsgrad. Bruttoareal var nærmere definert i Norsk Standard. Bruttoareal er der definert som areal av gulv regnet til ytterside av omgivende vegger og andre bygningsdeler. I bruttoarealet medregnes måleverdig kjeller. Etter NS 3940 1. utgave pkt. 5.1 er arealer måleverdige når de er tilgjengelige, har gulv og høyde på minst 1,7 m i en bredde på minst 0,3 m. Det skilles ikke mellom rom som er innredet til beboelse eller uinnredete rom.

 

Og da åpner det seg en mulighet igjen for vår mann, for her kan han bygge etasjene under 170cm, og da får han 20 etasjer av ”blokka” si. Men da er vi vel utenfor selve spørsmålet, for så vidt jeg forsto, gjaldt det om å bygge lovlig for beboelse og brukelighet. Og med beboelse og brukelighet må man nok ha høyere takhøyde enn 170cm, og hvis man likevel bygger i lovlige høyde, så får man ikke dette definert som boligrom, all den tid man bla. mangler tilstrekkelig lys og fluktveier.

Og hvis man vil bygge ulovlig, så trenger man jo ingen byggetillatelse. Så go ahed

Mvh.

Gaidaros

[Carpe Dam]

Milde moses, for noen svar =P

 

Om jeg forstod riktig så er sammendraget av den sykt lange teksten at jeg ikke kan lage mer areal enn tomteareal x en koeffissient. Altså mer tomt = mer tillatt areal. Amirite?

 

Det er ikke uten videre gitt at det blir en nedgravd blokk heller, i mine tanker på trykkeriet har jeg sett for meg en bunker/hvelv som er tilsluttet hoveddelen av huset med en korridor/sjakt/etellerannet. Hva tomteareal angår blir det i størrelsesklasse britisk Estate, og et godt stykke fra grense til hus. Også en del utmark, hvordan vil det påvirke arealberegningen?

 

Alle takhøyder må bli 2.50 meter, man er da ikke hobbit heller.

 

Merk nå at dette ikke har noen som helst forankring i en reell byggesak, men får jeg penger så skal man ikke se bort fra at noe morsomt kan skje.

[Gjest Slettet+891234]

Hyggelig historie fra Ekebergbanen:

Det var lørdag 21. november at en trikkepassasjer fant 24.000 euro på Ekebergtrikken. Etter dagens valutakrus tilsvarer dette rundt 205.000 kroner.

 

Pengene ble levert til trikkeføreren som leverte den videre til Trikkens hittegodskontor.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588479

 

Spørsmålet er: Kan politiet love å utbetale finnerlønn i denne saken?

 

Det antas at penger faller inn under "løsøre" i hittegodsloven §1. Lovens §3 gjelder hittegods funnet på "samferdsleføretaks" transportmidler. Hvis vi tenker oss at eieren motsetter seg utbetaling av finnerlønn, vil da §9 første/annet ledd hindre politiet å utbetale dette?

[krikkert]

Finneren har ikke krav på finnerlønn for ting som er funnet på slikt område. Det følger av hittegodslova § 9 første ledd siste punktum (dersom man får det direkte fra personen som fant det / personell ansatt i foretaket) og annet ledd (dersom det blir levert videre til politiet).

 

Såvidt jeg kan se kan ikke politiet ta seg til rette og gi ut finnerlønn ingen har krav på.

[Jann - Ove]

Hva er korrekt når det er snakk om bruke angrefristen på et produkt som man må sende inn på reklamasjon om man skal beholde det?

 

Kom til å tenke på dette nå som min bror fikk tilsendt en dataskjerm som ikke fungerer. Rent hypotetisk sett; må man fremdeles betale frakten selv om man angrer et slikt kjøp istedet for å sende i retur for å få et fungerende produkt?

[krikkert]

Bruker man angreretten skal selger betale fraktkostnadene, jf angrerettsloven § 14. Dersom man reklamerer skal selger bære kostnadene ved reklamasjonen, jf forbrukerkjøpsloven § 30.

 

Hvis du vil ha ny skjerm er utgangspunktet at du må bruke angreretten for å være garantert dette. Velger du reklamasjon kan selger benytte sin rett til å velge reparasjon (hvis omlevering ville volde 'urimelige kostnader').

[Jann - Ove]

Jo, men hvis man har fått en vare som er defekt *og* samtidig bestemmer seg for å angre kjøpet. Burde man ikke da få gratis frakt tilbake?

[Gjest Slettet+891234]

Jo, men hvis man har fått en vare som er defekt *og* samtidig bestemmer seg for å angre kjøpet. Burde man ikke da få gratis frakt tilbake?

Gitt at det er snakk om kjøp fra nettbutikk, slik det gjerne er: Har selger misligholdt avtalen, skal han bære returkostnadene når du angrer kjøpet, jf. angrl. §15. Mottar du en defekt skjerm, vil dette normalt utgjøre mislighold.

[-MK-]

Hva om man vil heve kjøpet?

[Gjest Slettet+891234]

Hva om man vil heve kjøpet?

Heving av kjøpet reguleres av forbrukerkjøpsloven. Skal du heve, må du reklamere etter reglene der.

[oldboy]

Om man blir tatt for kjøring i beruset tilstand med vanlig bil, vil man da miste truckførerbevis o.l. også?

[Jurist]

Om man blir tatt for kjøring i beruset tilstand med vanlig bil, vil man da miste truckførerbevis o.l. også?

 

I utgangspunktet ikke, men du vil eventuelt bare kunne kjøre truck på avsperret område, da det forutsetter gyldig førerkort klasse B for å kjøre truck på offentlig vei. Er det en aktuell problemstilling for deg, eller bare noe som er kjekt å vite?

[oldboy]

Var bare en diskusjon vi hadde på jobben, heldigvis ikke noe aktuelt problem.

[Jarmo]

Tja? Dette gjør meg bekymret for den juridiske utdannelsen og kravene til eksamen, kan dette stemme?

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1838086.ece

 

Og 3 av 10 jurister i privat sektor oppgir at de ikke vet hva slags sykelønnsordning de har. Det er bekymringsfullt, mener foreningene.

Er ikke bl.a trygdeloven noe som alle kommende jurister bør ha kjennskap til?