Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Emancipate]

Hva vil skje hvis jeg lager en x86-kompatibel prosessor og gir blaffen i alt av patenter? Hvor stor sak har egentlig Intel? Evt. patenter må da være hauggamle.

[ChiaroScuro]

Har en jurist lov til å prosedere for frifinnelse når han vet klienten er skyldig, eller skal han begrense seg til formidlende omstendigheter?

[krikkert]

Har en jurist lov til å prosedere for frifinnelse når han vet klienten er skyldig [...]

 

"Lov til" i rettslig forstand, ja. Forsvarerens jobb er å sørge for at staten har gjort sin jobb. Hvis forsvareren klarer å overbevise retten om at bevisene ikke holder til å dømme for skyld har ikke staten gjort en god nok jobb. Selv den som innrømmer skyld kan frifinnes, de mest praktiske grunnene er f.eks. straffritaksgrunner som provokasjon (i straffritakstilfellene skulle resultatet blitt "dømmes skyldig, men straffen settes til null", men praksis er dom på frifinnelse).

 

Fra et etisk perspektiv blir det noe annet. Det er veldig mennesklig å ønske at de skyldige straffes, og jeg kjenner ikke en eneste forsvarer som ønsker å vite det fordi det kan få negativ innvirkning på jobben.

 

Et tredje spørsmål er hva man legger i "vet klienten er skyldig". Det er en enkel setning i tekst, men i og med at skyld til dels primært er en psykologisk tilstand er det vanskelig å si at man vet noe om skyld. Selv om klienten innrømmer skyld er det ikke sikkert klienten er skyldig (han kan for eksempel være utilregnelig uten at vilkårene for å idømme tvungent psykisk helsevern er oppfylt).

[ChiaroScuro]

Takk for svar på de to første.

 

Siden du blir litt juridisk på det tredje, la meg omformulere spørsmålet:

 

"Dersom advokaten, en psykiater og en indremedisiner, etter et lengre samvær, i fellesskap med den siktede og den avdøde, med egne øyne, ser den siktede, en nær bekjent av dem alle, i et lukket rom, lade og skyte den blivende avdøde i hodet, på kloss hold med ei cal. 12 hagle og avdøde bli erklært død av indremedisineren, kan da advokaten fremdeles prosedere for frifinnelse, dersom den siktede blir erklært ved sine fulle 5 av psykiateren i gjerningsøyeblikket, og advokaten selv velger å føre saken for den siktede i retten"?

 

(Er det en komplisert nok setning?)

Endret 24. februar 2015 av Thonord

[Star Fox]

Det blir vel ikke regnet som god advokatskikk å prosedere en sak man selv må vitne i.

[jonlem]

Selger campingvogn til 16-åring som spleiser med et par kompiser. Billig vrak som vi har gått gjennom fra topp til tå og han virker kompetent og bevisst på hva han tar på seg av arbeid - de skal ha partyvogn selvfølgelig. Men så til kjøpekontrakten; har jeg forstått det riktig når jeg ser det slik at det er ok at han står som kjøper og signerer selv selv om han er under 18 år? Vergemålsloven §12 tolker jeg slik at dette skal være helt greit og juridisk "innafor".

Kunne selvfølgelig insistert på at foreldrene signerte kjøpekontrakten, men det virker viktig for han å stå på egne bein her - forståelig nok.

 

Salgsmelding overfor SVV er selvfølgelig noe annet, der må foreldre/verge/whatever også signere.

 

 

EDIT

Vi snakker ikke om mye penger eller store verdier her heller, <5000 kr.

Endret 25. februar 2015 av jonlem

[ChiaroScuro]

Nå begynner jeg å ane ugler i mosen.

 

Edit. Gjelder seff ikke campingvognen, men hva advokater vet og skal/skal ikke

Endret 25. februar 2015 av Thonord

[Herr Brun]

Nå begynner jeg å ane ugler i mosen.

 

Edit. Gjelder seff ikke campingvognen, men hva advokater vet og skal/skal ikke

Hvorfor?

[ChiaroScuro]

Fordi folk går som katta rundt den varme grøten på et enkelt spørsmål i #542.

 

Den ene svarer: Hvordan kan man vite om man egentlig vet...

Den andre fokuserer en glipp i mitt mislykkede forsøk på å være spesifikk i #544.

 

Kan det være at de velger å la være å svare på det jeg trodde var et Ja/Nei spørsmål?

 

Jeg har litt erfaring fra budsjetter, kontrakter og forhandlinger, og vet utmerket godt hvorfor jeg tyr til slikt i blant.

[Herr Brun]

Retningslinjene for forsvarere sier følgende:

1.7 En advokat må ikke påta seg forsvareroppdrag hvis det kan oppstå interessemotstrid i samme sak, eller forskjellige saker med advokatens andre klienter eller i forhold til fornærmede. Det samme gjelder nåværende klienter til annen advokat ved samme kontor. Samtykke fra klient skal ikke tillegges vekt i vurderingen av om advokaten kan påta seg forsvareroppdraget. Reglene i dette punkt kommer til anvendelse uavhengig av domstolenes praksis i forsvareroppnevnelser etter straffeprosessloven.

Advokaten skal vurdere mulige habilitetsproblemer, jfr. straffeprosessloven § 106.

En advokat bør være varsom med å påta seg forsvareroppdrag hvis det er mulig at han kan bli ført som vitne i saken.

 

2.3 Forsvareren skal utad lojalt tilkjennegi samme standpunkt til faktum som klienten gjør, men skal gi klienten sin vurdering av bevisene i saken og om nødvendig gi råd med hensyn til skyldspørsmålet. En skylderkjennelse er ikke nødvendigvis bindende for forsvareren.

Det er den etiske siden av det. Til utdypingen din i det andre innlegget må det altså nevnes at det kan være en dårlig ide å ta på seg et forsvareroppdrag hvor du kan vente å bli ført som vitne. Du har ikke den nødvendige avstand til saken. Til hovedspørsmålet er saken ganske grei: Du skal fremføre din klients argumenter, ikke dine egne. Hva du vet er ikke poenget, poenget er hva retten får forelagt seg. Det er det du som forsvarer (og for så vidt også dommeren og aktor) skal forholde deg til.

 

Spørsmålet ditt beror slik jeg ser det på en (sikkert ganske vanlig) misforståelse om hva en advokat og en forsvarer gjør og ikke gjør i en rettssak. Ellers er jeg ikke enig i at krikkert går rundt grøten i sitt innlegg. Han svarer deg kort og kontant med at ja, dette er tillatt. At etiske vurderinger blir rundt formulerte er kanskje ikke så rart. Her finnes det sjeldent klare svar.

Endret 25. februar 2015 av Herr Brun

[krikkert]

Selger campingvogn til 16-åring som spleiser med et par kompiser. Billig vrak som vi har gått gjennom fra topp til tå og han virker kompetent og bevisst på hva han tar på seg av arbeid - de skal ha partyvogn selvfølgelig. Men så til kjøpekontrakten; har jeg forstått det riktig når jeg ser det slik at det er ok at han står som kjøper og signerer selv selv om han er under 18 år? Vergemålsloven §12 tolker jeg slik at dette skal være helt greit og juridisk "innafor".

Kunne selvfølgelig insistert på at foreldrene signerte kjøpekontrakten, men det virker viktig for han å stå på egne bein her - forståelig nok.

 

Salgsmelding overfor SVV er selvfølgelig noe annet, der må foreldre/verge/whatever også signere.

 

Vergemålsloven § 12 handler om den mindreåriges rett, men som tredjepart er du mer interessert i den mindreåriges legitimitet. Legitimitet betyr at du kan stole på at han har rett til å gjøre som han gjør (mens rett handler om man faktisk har den retten).

 

Det følger av vergemålsloven § 14 at du som tredjepart har rett til å forholde deg til avtalen uavhengig av om den mindreårige hadde rett til å gi deg pengene eller ikke, så lenge den mindreårige har pengene i sin besittelse ved inngåelse. I praksis vil det si at hvis du får oppgjør straks (kontant eller via bankterminal, men ikke via bankoverføring) kan du stole på at oppgjøret er endelig. Siden han spleiser med to andre er det relativt viktig å sørge for at det bare er du og han som inngår avtalen (da slipper du å tenke rett/legitimasjon for tre mindreårige, du må bare tenke det for én).

 

Her gjelder det en viktig begrensning, og den går på at hvis du forsto eller burde forstått at den mindreårige ikke hadde rett til å ha disse pengene, så har du ikke noe vern. Her er det noen elementer som klassisk tas med - det mest praktiske er hvis du blir med ungen i minibanken og ser at han drar frem et kort med mammas navn på (er et betalingskort involvert må det være i den mindreåriges navn). Et annet eksempel vil f.eks. en person tidlig i tenårene (13-14) som ønsker å kjøpe bil til 20k kontant, hvor alderen, beløpets størrelse, og hva som ble kjøpt kan være momenter i vurderingen.

 

Å handle med en mindreårig er en forretningsrisiko, og den er større enn vanlig pga. regelen om den mindreåriges begrensede erstatningsplikt i vergemålsloven § 15.

 

Nå begynner jeg å ane ugler i mosen.

 

Edit. Gjelder seff ikke campingvognen, men hva advokater vet og skal/skal ikke

 

Jeg er overlykkelig over at du forventer svar innen 16 timer og 19 minutter (hvorav 9 timer ligger innenfor det som i sin alminnelighet kalles nattarbeid) når du hverken betaler eller tilbyr noe i bytte for svaret.

 

I den konkrete situasjonen du beskriver vil jeg si at forsvareren antagelig ville blitt avvist av retten, jfr. straffeprosessloven § 106 annet ledd jfr. domstolloven § 107 annet ledd som fastslår at den som skal vitne om noe som vedkommer saken ikke kan være dommer (og, gjennom henvisningen fra straffeprosessloven § 106, etter rettens skjønn kan pålegges å fratre som forsvarer).

[jonlem]

 

Selger campingvogn til 16-åring som spleiser med et par kompiser. Billig vrak som vi har gått gjennom fra topp til tå og han virker kompetent og bevisst på hva han tar på seg av arbeid - de skal ha partyvogn selvfølgelig. Men så til kjøpekontrakten; har jeg forstått det riktig når jeg ser det slik at det er ok at han står som kjøper og signerer selv selv om han er under 18 år? Vergemålsloven §12 tolker jeg slik at dette skal være helt greit og juridisk "innafor".

Kunne selvfølgelig insistert på at foreldrene signerte kjøpekontrakten, men det virker viktig for han å stå på egne bein her - forståelig nok.

 

Salgsmelding overfor SVV er selvfølgelig noe annet, der må foreldre/verge/whatever også signere.

 

Vergemålsloven § 12 handler om den mindreåriges rett, men som tredjepart er du mer interessert i den mindreåriges legitimitet. Legitimitet betyr at du kan stole på at han har rett til å gjøre som han gjør (mens rett handler om man faktisk har den retten).

 

Det følger av vergemålsloven § 14 at du som tredjepart har rett til å forholde deg til avtalen uavhengig av om den mindreårige hadde rett til å gi deg pengene eller ikke, så lenge den mindreårige har pengene i sin besittelse ved inngåelse. I praksis vil det si at hvis du får oppgjør straks (kontant eller via bankterminal, men ikke via bankoverføring) kan du stole på at oppgjøret er endelig. Siden han spleiser med to andre er det relativt viktig å sørge for at det bare er du og han som inngår avtalen (da slipper du å tenke rett/legitimasjon for tre mindreårige, du må bare tenke det for én).

 

Her gjelder det en viktig begrensning, og den går på at hvis du forsto eller burde forstått at den mindreårige ikke hadde rett til å ha disse pengene, så har du ikke noe vern. Her er det noen elementer som klassisk tas med - det mest praktiske er hvis du blir med ungen i minibanken og ser at han drar frem et kort med mammas navn på (er et betalingskort involvert må det være i den mindreåriges navn). Et annet eksempel vil f.eks. en person tidlig i tenårene (13-14) som ønsker å kjøpe bil til 20k kontant, hvor alderen, beløpets størrelse, og hva som ble kjøpt kan være momenter i vurderingen.

 

Å handle med en mindreårig er en forretningsrisiko, og den er større enn vanlig pga. regelen om den mindreåriges begrensede erstatningsplikt i vergemålsloven § 15.

 

 

 

Pengene får jeg kontant, det er ikke snakk om en særlig stor sum, og guttungen virker troverdig i forhold til at han er bevisst på hva han driver med. Bare å kjøre på med andre ord

[nicho_meg]

Om, under reklamasjon, jeg får levert tilbake feil mobil fra service. Kan jeg hevde dette er en lånetelefon og rette krav til selger om å få igjen min egen mobil?

[krikkert]

Dersom du får tilbake feil mobiltelefon (og servicestedet mener det er den du skal ha igjen, altså at de mener det ikke har skjedd en feil) har de i utgangspunktet rettslig sett utført en omlevering, ikke et utlån. Du kan ikke omklassifisere det til et utlån, men du kan kreve retting av feilen på din egen mobiltelefon (og, hvis retting ikke kan eller ikke blir utført, å få den enheten levert tilbake).

[nicho_meg]

Dersom du får tilbake feil mobiltelefon (og servicestedet mener det er den du skal ha igjen, altså at de mener det ikke har skjedd en feil) har de i utgangspunktet rettslig sett utført en omlevering, ikke et utlån. Du kan ikke omklassifisere det til et utlån, men du kan kreve retting av feilen på din egen mobiltelefon (og, hvis retting ikke kan eller ikke blir utført, å få den enheten levert tilbake).

Her ble det begrepsforvirring. Når du sier "egen mobiltelefon" er det den jeg har i hende eller den jeg skulle hatt?

Hele saken startet fa telenorkiosken gav meg feil telefon tilbake. Denne hadde samme feil som min egen, men denne oppstod ikke før om noen måneder. Denne nye telefonen har falt i gulvet, men det er bare skjermen som har fått seg en overfladisk ripe. Denne ville verkstedet kassere da jeg reklamerte på en annen feil, men jeg fikk den omsider tilbakelevert. Feilen er ikke rettet, fordi verkstedet feilaktig skylder på skjermen. (telefonen tilhører teknisk sett min bror, men han fikk omlevert sin kort tid senere og dermed har jeg ødelagt en telefon som skulle vært kassert.)

Så spørsmålet er om jeg kan kreve å få tilbakelevert den jeg opprinnelig leverte inn?

Endret 2. mars 2015 av nicho_meg

[krikkert]

"Din egen mobiltelefon" er den mobiltelefonen du opprinnelig leverte inn til service.

[nicho_meg]

Takker!

[nicho_meg]

Spørsmål om mangler: Om en gjenstand har en mangel, men denne kan kun påvises om tingen er hel, kan da forbruker kreve at verkstedet retter den selvforskyldte mangelen slik at den mangelen selger svarer for også kan rettes? Eller må forbruker betale denne rettingen? Hva om mangelen bare skal konstateres før evt heving av kjøp. Må da forbruker betale? (Eksempelvis en ipad med knust skjerm og der mangelen er at telefonen ikke kan motta anrop, verkstedet insisterer på at de ikke utfører delvise reperasjoner.)

[krikkert]

Selgers ansvar etter forbrukerkjøpsloven kapittel 6 om mangler er begrenset til den delen av tingen som er mangelfull. Dette følger av forbrukerkjøpsloven § 57.

 

Ved "konkurrensfeil", det vil si, der flere feil medvirker til at produktet fremstår som mangelfullt plikter selger derfor bare å utbedre de feil som utgjør mangler han er ansvarlig for. Dersom produktets beskaffenhet hindrer selger i å rette feil (for eksempel fordi mangler selger ikke svarer for hindrer retting) vil dette kunne innebære at retting er umulig eller volder selger urimelig kostnad, avhengig av de konkrete omstendigheter, jfr. fkjl § 29 første ledd.

 

Selger kan velge å besørge retting likevel. I så fall gjelder reglene i fkjl § 30 fjerde ledd om at forbrukeren bare kan avkreves betaling for dette hvis vedkommende er informert om det på forhånd.

 

Forbrukerkjøpslovens system bygger på at selger har plikt til å undersøke tingen hvis reklamasjonen realitetsbehandles, se bl.a. fkjl § 30 fjerde ledd og NOU 1993:27 pkt 5.5 s. 62. Dette gjelder uavhengig av hvilke mangler tingen har, men dersom tingen ikke har mangler (eller har mangler selger ikke svarer for) kan selger belaste forbrukeren med kostnadene hvis forbrukeren er forhåndsvarslet. Selgers undersøkelse av tingen vil være skjønnsmessig, men må ta sikte på å avklare hvilken mangel forbrukeren gjør gjeldende. Selger har imidlertid ikke plikt til å reparere tingen for mangler han ikke svarer for, for å undersøke om det "bak" disse manglene er mangler han svarer for.

 

Dersom kjøper bekoster undersøkelse etter at selger har undersøkt tingen, og undersøkelsen avdekker en mangel selger er ansvarlig for, vil kostnaden til undersøkelsen være et erstatningsberettiget tap etter fkjl § 33.

[toth]

Noen som er gode på likestilling/diskrimineringsjus her?

Det er for tiden et boligprosjekt i nærheten med både nedre og øvre aldersgrense for kjøp, såkalte seniorleiligheter. Det er jo også kjent at det finnes blokker for bare kvinner, single og unge. Jeg kan ikke forstå at det er lovlig for en entrepenør å nekte å selge til en person som tropper opp med pengene i hånda, kun basert på kjønn eller alder?