Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[AnonymDiskusjon]

En institusjon åpner post adressert direkte til spesifikke ansatte i postmottaket, og gir den til andre ansatte hvis adressaten er på ferie. Er det lov?

Anonymous poster hash: f9a89...b61

[krikkert]

Offentlige institusjoner skal, med mindre de spesifikt er unntatt, følge arkivlova og arkivforskrifta. Sistnevnte regulerer dette i § 3-1 annet og tredje ledd:

 

 

 

Personleg adressert post, dvs. brev der personnamnet er nemnt før namnet på organet, skal leverast uopna til adressaten, med mindre organet har inngått avtale med adressaten om at arkivtenesta kan opne slik post. Dersom brevet viser seg å vere eit saksdokument for organet, skal det straks returnerast til arkivtenesta og behandlast som post til organet. Dette gjeld også post som er adressert til den politiske leiinga i eit organ.

Post til organet skal opnast av arkivtenesta. Rekommandert post og verdipost må behandlast etter særskilde reglar. Det same gjeld annan post dersom det er nødvendig av tryggingsgrunnar, jf. tryggingslova og verneinstruksen, eller for å ivareta lovbestemd teieplikt.

 

Brev som er adressert til "Navn Navnesen, Institusjon X, Y-veien Z" skal altså leveres uåpnet til Navn Navnesen med mindre vedkommende har inngått en individuell avtale med institusjonen om at post til ham skal åpnes av arkivtjenesten. Brevet er imidlertid ikke "hans", han har bare rett til å åpne brevet før arkivtjenesten leser det.

 

Brev som er adressert f.eks. til "Institusjon X v/Navn Navnesen, Y-veien Z" skal åpnes av arkivtjenesten.

 

Bestemmelsene gjelder også ved ferieavvikling, slik at med mindre du har en avtale om noe annet må "type 1"-brev til deg ligge uåpnet til du kommer tilbake fra ferie. "Type 2"-brev kan åpnes.

 

 

Det finnes ingen tilsvarende regler om post til ansatte ved private institusjoner.

Endret 1. januar 2015 av krikkert

[Gjest Slettet+45613274]

Hei

 

Ruteren gikk i tordenværet her en dag og jeg tok kontakt med min ISP (stayon) og fortalte de at ruteren lyste som normalt, men jeg hadde ikke Internett. De svarte at ny ruter ble sendt omgående, denne måtte jeg enten betale 700 kr eller binde meg i 1 år til StayOn. Er dette en lovlig måte å gjøre det på? Altså uoppfordret sende ny ruter (jeg sa ikke at ruteren var ødelagt, bare at jeg ikke hadde Internett) og kreve betaling eller binding for dette?

[nicho_meg]

Negativt salg er ikke lov, nei. Men det er trolig ikke mulig for deg å få en ny ruter uten å betale for den om det viser seg at lynet er årsaken til feilen.

[Sheasy]

Dette spørsmålet er et resultat av de siste opplysningene i stormen rundt Max Hermansen.

 

Det siste er at ikke får fortsette i en deltidsjobb pga. hans holdninger. Vi har som premiss at han regnes som fast ansatt, og at han hadde en avtale med arbeidsgiver om at han skulle holde kurs til våren.

 

I følge enkelte i media, og i følge deltakere i tråden PEDIGA blir sviktet av sine egne kan dette være brudd på Grunnloven §100. Dette fordi paragrafen sier:

 

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

og 'rettslig ansvarlig' betyr å 'bære følgene av' i juss. Max Hermansen stilles altså rettslig ansvarlig for sine ytringer fordi han får sparken av sin arbeidsgiver. Ettersom ytringene ikke er ulovlige er dette et brudd på ytringsfriheten. Spørsmålet mitt er om dette stemmer, og om dette gjelder for alle kontraktsbrudd.

 

Merk at jeg ikke er interessert i om oppsigelsen er gyldig/lovlig/saklig eller ikke, bare om det er et brudd på ytringsfriheten.

[krikkert]

Slik jeg forstår det var han ikke ansatt ved Opplæringskontoret, snarere innleid som konsulent. En konsulent har ikke oppsigelsesvern.

 

"Ingen kan holdes rettslig ansvarlig" er helt riktig innledningen, men den må leses i sammenheng med hvem Grunnloven gir rettigheter og hvem som har de relaterte pliktene.

 

Sagt med andre ord, forbyr Grunnloven § 100 annet ledd bare staten fra å trekke noen til ansvar, eller forbyr den også private?

 

Uttalelser fra kommisjonen som forberedte ny ytringsfrihetsbestemmelse på 90-tallet (NOU 1999:27 pkt. 10.3.3.1) kan tyde på det første:

 

 

 

Bestemmelsen i annet ledd markerer borgernes vern mot offentlige inngrep. Det framkommer gjennom kravet i 2. pkt. om at ansvar må bygge på lov, se under kap. 10.3.3.2. Offentlige inngrep foreligger både når staten regulerer forholdet mellom stat og individ og når staten regulerer forholdet mellom private rettssubjekter. Forslaget dekker dermed både strafferettslige og sivilrettslige reaksjoner og sanksjoner - typisk fengsel, bøter, erstatning, mortifikasjon, oppreisning og rettighetstap. Vårt forslag går gjennom begrepet rettslig ansvar lengre enn dagens Grunnlov § 100, som er avgrenset til rettslig ansvar i form av straff.

Begrepet rettslig ansvar må her tolkes til bare å omfatte ansvar som henter sin hjemmel i det som kan omtales som «statens høyhetsrett». Reaksjoner som bygger på avtale mellom partene omfattes derfor ikke. Dette innebærer for eksempel at dersom en injuriant ved avtale har bundet seg til å betale kr 50.000,- til en fornærmet, så skal ikke retten - ved en eventuell senere domstolsbehandling i samband med inndrivelsen av kravet - prøve om vilkårene i Grunnloven § 100, annet ledd er til stede. Har injurianten ved avtale bundet seg til et mer byrdefullt ansvar enn det han kunne blitt dømt til av en domstol, kan dette følgelig ikke reverseres ved å bruke Grunnloven § 100, annet ledd til ordinær avtalesensur. Grunnloven § 100, tredje ledd kommer derimot til anvendelse også på ansvar som bygger på avtale, jf nærmere om dette i kapittel 10.3.4.

 

Det kan imidlertid være et brudd på § 100 tredje ledd. Tredje ledd lyder slik:

 

"Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser."

 

Spørsmålet blir da om det finnes slike "særlig tungtveiende hensyn" her, og om grensene er "klart definerte".

[Sheasy]

Jeg er klar over at han er/var innleid konsulent. Det ble argumentert med at han muligens likevel hadde likt vern, derfor satt jeg som premiss her at det var riktig. Jeg er mer interessert i et generelt svar på problemstillingen enn akkurat Max Hermansen. Det burde jeg presisert.

 

Jeg tolket det også slik at det bare er staten som ikke kan trekke noen til ansvar i denne konteksten. Spørsmålet mitt blir da om ikke det samme gjelder for tredje ledd? Det gjelder i alle fall ikke helt generelt, jeg regner med jeg kan nekte folk å snakke om omtrent hva som helst i mitt eget hjem (nekte som i å uttrykke at visse uttalelser ikke er ønskelige, og at de som bryter dette ikke er velkommen her).

[krikkert]

Det gikk kanskje ikke klart nok frem av innlegget mitt: Annet ledd verner bare mot staten. Tredje ledd verner alle mot alle. I prinsippet også i ditt eget hjem (men her vil det særlig tungtveiende hensynet "privatliv" komme inn).

[Sheasy]

Skjønner.

[AnonymDiskusjon]

Er det mulig å få utstedt kodebrikke fra min nye bank når jeg ikke har gyldig pass?

 

Har lenge klart meg med en gammel kodebrikke fra en annen bank. Den har nå tatt kveld, og av diverse årsaker ønsker jeg ikke å dra dit for å kjapt og enkelt få ordnet en ny.

 

Ser at bankene skriver at det kreves pass, og at kodebrikke vil bli sendt som PUM-utlevering. Ser ingenting i hvitvaskingsloven/forskriften om at pass er nødvendig, bare at det må til gyldig legitimasjon. Kan jeg få ordnet dette og legitimert meg med førerkort?

Anonymous poster hash: f33b9...138

[krikkert]

I PUM-sendinger er det avsender som bestemmer hva som kreves, og Posten vil ikke utlevere hvis du ikke har det. Krever banken din pass er ikke førerkort nok. Krever banken din gyldig legitimasjon holder førerkort.

[storken]

Jeg har noen spørsmål jeg er blitt stilt angående drift av nettbutikk som leverer retrofit-kit til sykler. Slik bygges en vanlig sykkel om til en elsykkel. Vi er blitt pepret med spørsmål angående driften vi ønsker å igangsette. Nå har jeg mye å lære om juss, så til alle som leser det jeg skriver må dere vite at dette er utstrakt synsing som jeg ønsker utfordret av mer kompetente personer.

 

Nr 1. Produktansvarloven. Link til lovdata her. Sitat fra Wikipedia under:

Produktansvar er et ansvar for følgeskader på grunn av sviktende produktkvalitet. Det stilles stor krav til produsentenes evne til å forestille seg mulig bruk – og misbruk – av produktene.

 

Scenario 1: bruker kjøper elsykkeldeler fra oss og motoriserer sin sykkel. Han kjører så av veien og blir ufør. Brukers egen feil.

 

Scenario 2: bruker kjøper elsykkeldeler fra oss og motoriserer sin sykkel. På grunn av slurving i produksjonen knekker akselen. Bruker tryner. Vi har erstatningsansvar.

 

Nr 2. Salg av deler for å motorisere sykkel. I prinsippet vil jeg sidestille omsetting av deler for motorisering av sykler med trimdeler til moped. Det er bruker selv som bryter veitrafikkloven og må ta følgene av dette om det blir oppdaget.

 

Nr 3. Salg og montering av deler for å motorisere sykkel. Ordet motorisere brukes siden sykkelen ikke vil tilfredsstille kravene til å bli kalt el-sykkel. Nevneverdig er effekten for høy, toppfarten ubegrenset og et gasshåndtak lar brukeren selv regulere hastigheten.

(Norsk lovgivning krever utkobling av hjelpemotor over 25km/h. Videre må man trå for å få hjelp og gjennomsnittslig effekt skal ikke overstige 250W).

 

Jeg har også snakket med en leverandør av chip-trimming til biler. Han krever at kjøperne underskriver en ansvarsfraskrivelse. Fra en annen kilde har jeg hørt at ansvarsfraskrivelser er ugyldige og ulovlige i Norge.

 

Forøvrig er produktene vi vil føre CE merket. De vi lager selv selverklærer vi (Vi har hatt noen studiepoeng innenfor EMC/CE).

 

All hjelp med disse vriene problemstillingene settes stor pris på.

Endret 26. januar 2015 av storken

[krikkert]

Produktansvaret er hjemlet i produktansvarsloven § 2-1:

 

 

 

(1) Produsenten plikter å erstatte skade som hans produkt volder og som skyldes at det ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente (heretter kalt sikkerhetsmangel). Ved vurderingen av den sikkerhet som kunne ventes, tas hensyn til alle forhold som har sammenheng med produktet, dets presentasjon, markedsføring og påreknelige bruk.

(2) Ved den alminnelige vurdering av sikkerhetsnivået (sikkerhetsstandarden) legges forholdene på den tid produktet ble satt i omsetning til grunn.

 

Det du svarer for er altså sikkerhetsmangler. Både scenario 1, 2, og 3 kan involvere sikkerhetsmangler.

 

Feilbruk av produktet, det vil si bruk av produktet på en måte produsenten ikke kunne regne med, er ikke en sikkerhetsmangel. Men å selge deler som lar deg få en sykkel opp i 70 km/t på flatmark og skrive i sikkerhetsinstruksene at brukerne må holde seg til 25 km/t, da er ikke brukeren som kjører i 40 km/t en upåregnelig faktor. Så i scenario 1 er det ikke utenkelig med produktansvar - det kommer an på hvorfor fyren kjørte av veien. Var han full - hans problem. Førte 40 km/t til at sykkelen var umulig å styre - mulig produktansvar.

 

Ditt scenario nummer 3 har ganske stor risiko både for feilbruk og for sikkerhetssvikt. Jeg vil ikke sammenligne salg av trimsett til moped med salg av motoriseringsdeler til sykkel - de fleste mopeder er konstruert for en høyere hastighet enn den lovpålagte begrensningen. Det samme kan ikke sies om sykler.

 

 

Merk at chiptrimmervennen din, hvis han driver virksomhet i Norge, bør lese produktansvarsloven § 2-6. Avtale som innskrenker eller begrenser produktansvarslovens virkeområde er ugyldig.

[storken]

Produktansvaret er hjemlet i produktansvarsloven § 2-1:

 

 

 

(1) Produsenten plikter å erstatte skade som hans produkt volder og som skyldes at det ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente (heretter kalt sikkerhetsmangel). Ved vurderingen av den sikkerhet som kunne ventes, tas hensyn til alle forhold som har sammenheng med produktet, dets presentasjon, markedsføring og påreknelige bruk.

(2) Ved den alminnelige vurdering av sikkerhetsnivået (sikkerhetsstandarden) legges forholdene på den tid produktet ble satt i omsetning til grunn.

 

Det du svarer for er altså sikkerhetsmangler. Både scenario 1, 2, og 3 kan involvere sikkerhetsmangler.

 

Feilbruk av produktet, det vil si bruk av produktet på en måte produsenten ikke kunne regne med, er ikke en sikkerhetsmangel. Men å selge deler som lar deg få en sykkel opp i 70 km/t på flatmark og skrive i sikkerhetsinstruksene at brukerne må holde seg til 25 km/t, da er ikke brukeren som kjører i 40 km/t en upåregnelig faktor. Så i scenario 1 er det ikke utenkelig med produktansvar - det kommer an på hvorfor fyren kjørte av veien. Var han full - hans problem. Førte 40 km/t til at sykkelen var umulig å styre - mulig produktansvar.

 

Ditt scenario nummer 3 har ganske stor risiko både for feilbruk og for sikkerhetssvikt. Jeg vil ikke sammenligne salg av trimsett til moped med salg av motoriseringsdeler til sykkel - de fleste mopeder er konstruert for en høyere hastighet enn den lovpålagte begrensningen. Det samme kan ikke sies om sykler.

 

Sykler tåler betraktelig høyere hastigheter enn 25km/h. 40 til 50km/h vil jeg si er vanlig. Så argumentet med at lovpålagt hastighet vil være begrensende, ryker. Men jeg tror jeg skjønner hvor du vil. Om vi bygger om en sykkel til en kraftig el-sykkel vil sikkerhetsansvaret nå ligge på oss og ikke sykkelprodusenten.

 

Vil en utfyllende brukermanual (ref (1)) avgrense påreknelig bruk?

 

La oss delvis gå bort fra ulovlig-kraftige-deler diskusjonen.

 

Hvis brukeren er instruert til å kalibrere hjulstørrelse for at hastighets-begrensningen skal fungere, men brukeren ignorerer dette og kjører i 50 - er dette en sikkerhetsmangel eller ikke-påreknelig bruk? (gitt at også markedsføring o.l er samstemt med brukermanual).

 

Jeg har snakket med forsikringsselskap angående produktansvarforsikring, de kommenterer at de ikke kan forsikre ulovlig risiko - men kan ikke klarifisere hva dette betyr.

 

Jeg har snakket med chiptuning-fyren og tok opp nettopp §2-6 - og eventuelt om han kunne bli dratt inn som erstatningsansvarlig ved en ulykke. For meg, som er organisert som ENK, tør jeg ikke begynne skikkelig uten at dette er helt avklart og fortrinnsvis forsikring er på plass.

 

Takk for et godt svar

[krikkert]

Ikke-påregnelig bruk, vil jeg si.

 

Ethvert forsikringsselskap vil si nei til å forsikre deg mot risiko som etter sin art er ulovlig - det var en trio selskaper som drev forsikringsvirksomhet mot fartsbøter i en periode, og en klubb som lot deg forsikre deg mot snikegebyrer i Oslo. Finanstilsynet ga alle smekk på labben. Produktansvar er dog ikke en slik forsikring. Det er ikke den ulovlige aktiviteten du forsikrer deg mot.

[Hansien]

Litt nysgjerrig her storken, hva slags form for ansvarsfraskrivelse er det snakk om?

[storken]

Ikke-påregnelig bruk, vil jeg si.

 

Ethvert forsikringsselskap vil si nei til å forsikre deg mot risiko som etter sin art er ulovlig - det var en trio selskaper som drev forsikringsvirksomhet mot fartsbøter i en periode, og en klubb som lot deg forsikre deg mot snikegebyrer i Oslo. Finanstilsynet ga alle smekk på labben. Produktansvar er dog ikke en slik forsikring. Det er ikke den ulovlige aktiviteten du forsikrer deg mot.

 

Interessant at du tolker det som ikke-påregnelig bruk. Det er jo en ganske reell risiko at brukeren installerer et slikt sett uten å stille inn hastighetsbegrenseren. Som ingeniør er kanskje forståelsen min "mer følsom".

 

Nytt scenario.

Kjetil Akkuratkonfirmert kjøper elektrifisering av sykkel fra oss.

Vi leverer en ombygging av sykkel til elsykkel, der alt er ihht norsk lovverk. Brukermanual og markedsføring reflekterer dette.

Mr. Akkuratkonfirmert har hørt fra en kamerat at innstillingene kan omprogrammeres. Med et verktøy ment for forhandlere, fra vår nettside, juster han selv opp hastigheten og makseffekten.

 

Er dette en sikkerhetsmangel?

 

Litt nysgjerrig her storken, hva slags form for ansvarsfraskrivelse er det snakk om?

 

 

Jeg husker ikke ordlyden i den (chiptrimmeren sin), men momentene som ble trekt frem var:

Kun "blodtrimming" fører til avkortet forsikring ved uhell.

Det ble beskrevet fremgangsmåte for å betale avgift for ekstra effekt og for å få dette inn i vognkortet. Det ble lagt vekt på at dette var brukers ansvar.

Videre var det info rundt og krav til bevisførsel ved årsaks-sammenheng studier.

 

Selv har vi ikke skrevet noe ansvarsfraskrivelse. Jeg tenker at fare-momenter (installasjon og vedlikehold) vil bli skrevet i brukermanualen og at den vil fungere som en ansvarsfraskrivelse i fall brukeren gjør feil. Er dette riktig?

[nicho_meg]

Hva skjer når det er skrivefeil på lovdata? Kan de rettes opp fortløpende eller må de endres gjennom lov? (Eksempelvis § 48. Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser. Ganske sikker på at alm ikke har kulturinteresser.)

 

Hva er egentlig reglene rundt sitering og bruk av figurer?

Kan jeg bruke en annens figur/tabell når jeg skriver en "survey" så lenge refereringen er på plass?

Eksempelvis: Som vist i "forfatters arbeid" ser vi av figuren (Figur står her) at bla, bla, bla. Og dermed lime inn figuren i min egen tekst?

[Star Fox]

Almen var riktig skriveform rundt den tiden loven ble vedtatt. Etter datidens normer er det ikke en skrivefeil. Derfor står det også almenheten.

 

Om det forekommer språkfeil i en lov går jeg ut i fra at dette bare kan endres ved lov. Å skulle dra en linje mellom språkkorrigering og faktisk lovendring ville vært vanskelig. Sikker er jeg ikke. ^^

Endret 4. februar 2015 av Star Fox

[krikkert]

Lovdata, som publiserer norsk lovgivning på oppdrag fra staten, har sammen med resten av staten inntatt den holdning at også skrivefeil må endres ved formell lov. Derfor har vi regelmessig "lov om retting av mindre feil i lovverket" o.l.