Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Etter sin ordlyd er uttalelsen sann - et selskap kan ikke begå en forbrytelse, fordi et selskap ikke kan "handle" i fysisk forstand. Men noen kan begå en forbrytelse på vegne av selskapet eller i selskapets tjeneste, og etter omstendighetene kan selskapet straffes.

[Mannen med ljåen]

Er det da mulig å fengsle ledelsen i et slikt firma, for mord eller noe slikt?

Med tanke på hvor mange år de visste om dette, deres bortforklaringer og sensur av "forbudte ord", er det åpenbart at dette er mer enn bare uaktsomt.

 

Kan personene som tok de katastrofale avgjørelsene bare skjule seg bak firmaet de er sjef for, og betale noen millioner i bot av firmaets kasse?

 

Endret 17. november 2014 av Mannen med ljåen

[Herr Brun]

En sjef kan etter norsk rett dømmes for forsettlig drap i en slik sak. Han kan også dømmes for uaktsomt drap, om han ikke har handlet forsettlig. Eventuelt for medvirkning. Om det ville vært grunnlag for det i denne konkrete saken skal jeg ikke si noe om, men det er rettslig grunnlag for straff i tilsvarende situasjoner. Les orderud-dommen fra Høyesterett, som har noen uttalelser som kan presisere vurderingstemaet. Jeg sitter på telefonen, så har ikke tilgang til den her.

 

Edit: for all del, det er ikke bare bare å få dømt i slike saker. Poenget er egentlig bare at "selskaper kan ikke handle kriminelt" på ingen måte fritar for straff i en slik situasjon.

Endret 17. november 2014 av Herr Brun

[Star Fox]

- løst

Endret 23. november 2014 av Star Fox

[Star Fox]

Ser at i mange kommuners satser for sosialstønad, så har de en egen gruppe for "hjemmeboende ungdom".

 

Hva menes med dette? Ungdom som bor hos en av foreldrene? Eller inkluderer dette alt av familie?

[krikkert]

Det kan variere fra kommune til kommune, men hos de fylkesmennene jeg har hatt med å gjøre betyr det ungdom som forblir bosatt hos nærstående (ikke nødvendigvis foreldre) etter at de har fylt 18.

[Star Fox]

Er en avtale gyldig selv om avtalen ble gjort på "ulovlig" sted?

 

Altså, om man bruker en nettjeneste som i sine brukervilkår bestemmer at kjøp/salg ikke kan avtales gjennom deres tjenester. Vil denne bestemmelsen ugyldiggjøre en avtale som er inngått mellom to personer gjennom tjenesten?

[krikkert]

En avtale mellom hhv. partene A og B, og partene B og C, hindrer ikke en lovlig avtaleinngåelse mellom partene A og C. A og C vil være i mislighold i forhold til B, men det hindrer ikke at A/C i en tvist kan påberope seg at avtalen er lovlig inngått. Dette er utgangspunktet.

 

Dette forutsetter selvsagt at det på det konkrete rettsområdet ikke finnes regler som forhindrer bruken av Bs tjeneste for avtaleinngåelse.

 

Det kan ellers tenkes at Bs avtalevilkår innebærer at A/C ikke hadde noen rimelig forventning om å bli bundet av en avtale (altså at det ikke foreligger tilstrekkelig vilje bak disposisjonen).

[Emancipate]

Jeg har hørt at det ikke er lov å bo i en hytte mer enn 6 måneder av året. Hva hvis man har 2 hytter, kan man veksle mellom dem?

[krikkert]

Det er ingen konkrete generelle regler om hvor lenge det er lov å bo i en hytte. Den enkelte kommune kan imidlertid ha fastsatt i en reguleringsplan eller i en brukstillatelse at det ikke er adgang til å være fastboende i området/boligen. Som naturlig er ved kommunalt regelverk/håndhevelse vil reell praksis rundt hva som ligger i å være fastboende variere fra kommune til kommune.

Endret 18. desember 2014 av krikkert

[nicho_meg]

Hvordan fungerer den nye netthandelsgrensen ved kjøp av bøker dersom frakten er over 350 kr? Og er det innførselstidspunktet eller kjøpsdatoen som avgjør om det er ny eller gammel regel som teller?

[Herr Brun]

Det er innførselstidspunktet som er gjeldende for hvilke regler som kommer til anvendelse. Hvorvidt man skal betale mva på frakt over 350 kroner når alle varene er untatt avgift vet jeg dessverre ikke, men rop ut om du finner ut av det.

[1245112654122755325882462]

Jeg og en kollega på jobb hadde en liten diskusjon anngående in dubio pro reo (uskyldigspremusjonen)

 

Dersom det er ett forhold, der det kommer klart frem at det er en person sin handling men opptil flere hevder straffeskyld, vil da alle bli frikjent dersom det kun fremlegges innrømmelsene som bevis?

 

Eksempelvis at Frank, Andreas og Bengt Oskvald alle hevder at dem kjørte bilen i beruset tilstand og ramponerte slottet og drepte kongen og hele hoffet når ulykken skjedde.

 

Hvordan blir det dersom det er sjåføren som skal dømmes?

[krikkert]

Hvordan fungerer den nye netthandelsgrensen ved kjøp av bøker dersom frakten er over 350 kr? Og er det innførselstidspunktet eller kjøpsdatoen som avgjør om det er ny eller gammel regel som teller?

 

Frakt er i seg selv ikke en avgiftspliktig tjeneste når det gjelder frakt fra utlandet til Norge. Dette følger av at du betaler for frakt til merverdiavgiftsområdet, og det er (med få unntak) bare tjenester som omsettes i merverdiavgiftsområdet som er avgiftspliktige. (Det er også avgiftsplikt på innførsel av elektronisk fjernleverbare tjenester, men frakt er ikke en slik).

 

Avgiftsplikten inntreffer ved innførsel, ikke ved kjøp. Det er innførselsdatoen som er relevant.

 

Jeg og en kollega på jobb hadde en liten diskusjon anngående in dubio pro reo (uskyldigspremusjonen)

 

Dersom det er ett forhold, der det kommer klart frem at det er en person sin handling men opptil flere hevder straffeskyld, vil da alle bli frikjent dersom det kun fremlegges innrømmelsene som bevis?

 

Eksempelvis at Frank, Andreas og Bengt Oskvald alle hevder at dem kjørte bilen i beruset tilstand og ramponerte slottet og drepte kongen og hele hoffet når ulykken skjedde.

 

Hvordan blir det dersom det er sjåføren som skal dømmes?

 

Alle kan dømmes for drap eller forsøk på drap på Kongen og hoffet, fordi samtlige medvirket til drapet. Kun den som kjørte bilen kan dømmes for fyllekjøring.

 

Siden drap, medvirkning til drap, og forsøk på drap på Kongen straffes med 21 års fengsel (nei, ikke maksimalt 21 års fengsel - 21 års fengsel, punktum), se straffeloven § 100, vil fyllekjøringen henlegges etter straffeprosessloven § 70 siden forholdet ikke vil få utmålingsmessig betydning.

[Emancipate]

Jeg tror Priim mente at det var hevet over enhver tvil at det KUN var en person som medvirket til drapet. Men man visste ikke hvilken. Kan man da dømme flere? Hvis video viser at det kun var en tilstede, altså at alle unntatt en lyver.

Endret 18. desember 2014 av Tåkelur

[1245112654122755325882462]

 

Hvordan fungerer den nye netthandelsgrensen ved kjøp av bøker dersom frakten er over 350 kr? Og er det innførselstidspunktet eller kjøpsdatoen som avgjør om det er ny eller gammel regel som teller?

 

Frakt er i seg selv ikke en avgiftspliktig tjeneste når det gjelder frakt fra utlandet til Norge. Dette følger av at du betaler for frakt til merverdiavgiftsområdet, og det er (med få unntak) bare tjenester som omsettes i merverdiavgiftsområdet som er avgiftspliktige. (Det er også avgiftsplikt på innførsel av elektronisk fjernleverbare tjenester, men frakt er ikke en slik).

 

Avgiftsplikten inntreffer ved innførsel, ikke ved kjøp. Det er innførselsdatoen som er relevant.

 

Jeg og en kollega på jobb hadde en liten diskusjon anngående in dubio pro reo (uskyldigspremusjonen)

 

Dersom det er ett forhold, der det kommer klart frem at det er en person sin handling men opptil flere hevder straffeskyld, vil da alle bli frikjent dersom det kun fremlegges innrømmelsene som bevis?

 

Eksempelvis at Frank, Andreas og Bengt Oskvald alle hevder at dem kjørte bilen i beruset tilstand og ramponerte slottet og drepte kongen og hele hoffet når ulykken skjedde.

 

Hvordan blir det dersom det er sjåføren som skal dømmes?

 

Alle kan dømmes for drap eller forsøk på drap på Kongen og hoffet, fordi samtlige medvirket til drapet. Kun den som kjørte bilen kan dømmes for fyllekjøring.

 

Siden drap, medvirkning til drap, og forsøk på drap på Kongen straffes med 21 års fengsel (nei, ikke maksimalt 21 års fengsel - 21 års fengsel, punktum), se straffeloven § 100, vil fyllekjøringen henlegges etter straffeprosessloven § 70 siden forholdet ikke vil få utmålingsmessig betydning.

 

 

 

Ok, kongen var ett dårlig eksempel, bytt ut hele kongen med en sigøyner

 

[1245112654122755325882462]

Jeg tror Priim mente at det var hevet over enhver tvil at det KUN var en person som medvirket til drapet. Men man visste ikke hvilken. Kan man da dømme flere? Hvis video viser at det kun var en tilstede, altså at alle unntatt en lyver.

 

Stemmer.

[nicho_meg]

Litt mer praktisk juss fra meg:

Flyselskapet rotet bort bagasjen min, men fant den igjen etter to dager. Så hva er nødvendige utgifter jeg har rett på å få erstattet av flyselskapet/reiseforsikringen?

Linsene måtte kastes da de ikke kunne oppbevares og optikeren var stengt siden lørdag kveld og søndag ikke er åpningsdager for dem. Rett til nye?

Jeg reiste i "arbeidsklær" dvs. gamle klær (6 år+), men skulle på søndagsbesøk til mine foreldre og finklærne lå i bagasjen. Kan de kreves for fintøy til besøket?

Tannbørste, deo osv. er vel forbruksvarer uansett som man ikke får igjen?

Andre klær som boxere, sokker og t-skjorter går vel innen nødvendige klær. Men butikken hadde 3 for 2, så jeg slengte likegodt på en ekstra av hver. Kan jeg kreve alt dekket?

Hvor går egentlig grensen?

[Emancipate]

Hvordan er reglene for "egne" pensum. Dersom man ønsker et mattepensum med radianer i steden for grader på barneskole, ungdomsskole og vgs. Kan en vanlig offentlig skole velge det? Kan private velge det? Og er det mulig med en eksamen tilpasset det spesielle pensumet?

 

Får steinerskole-vgs vanlige eksamener?

[krikkert]

Hovedregelen er at all grunn- (opplæringslova § 2-3 tredje ledd) og videregående opplæring (opplæringslova § 3-4 første ledd) skal gjennomføres i tråd med den læreplanen departementet har bestemt at den offentlige skole skal benytte seg av. Bestemmelsene som gjelder for grunnskolen gjelder også for private grunnskoler (opplæringslova § 2-12 annet ledd) og for privat hjemmeundervisning (§ 2-13). Alle private skoler som mottar statstilskudd må også benytte en læreplan godkjent av departementet (privatskolelova § 2-3).

 

Departementet kan bestemme at en kommune (for barne- og ungdomsskole) eller en fylkeskommune (for videregående skole) kan gjøre avvik fra læreplanene, se hhv. opplæringslova §§ 2-3 sjette ledd (grunnskolen) og 3-4 fjerde ledd (videregående) og privatskolelova § 2-5 (privatskoler).

 

I grunnskolen og den videregående skole har departementet bestemt at opplæringen skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet, se opplæringslovforskrifta § 1-1 (grunnskolen) og § 1-3 (videregående skole).

 

Kravene til elevenes kompetanse i matematikk følger av læreplanen for matematikk fellesfag, publisert her. Den relevante delen, under punktet Måling:

 

 

 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

* gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk
* velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit
* gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum

 

Et matematikkpensum som eliminerer grader til fordel for radianer vil trolig ikke tilfredsstille læreplanens første kompetansekrav. En offentlig eller privat skole som ønsker å velge dette må dermed få dispensasjon fra departementet. Dispensasjonen vil også dekke eksamensopplegget.

 

 

Av eksamener har du to typer - lokale og sentrale. Sentral eksamen utarbeides av Utdanningsdirektoratet for privatskoler, se privatskoleforskriften § 3-26, og slik jeg forstår det får ikke privatskoler nødvendigvis de samme eksamener som offentlige skoler - jeg antar at det skal tas hensyn til godkjente avvik fra læreplanverket. Lokal eksamen i den videregående skole fastsettes av fylkeskommunen, men trenger ikke være lik for alle skoler i fylket.