Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hei! I forbindelse med en diskusjon om hvem som har skylden ved påkjørsel i en rundkjøring, som har pågått både her, på Gjensidiges sider, og i Dagbladets debattfelt leter jeg etter en domsavigelse fra høyesterett om kjøring i rundkjøringer. Egentlig er alle dommer fra høyesterett om rundkjøringer interessante, men den jeg i utgangspunktet ser etter skal være fra 2002.

 

Det ligger en lenke til dommen på lovdata.no, men lenken fungerer ikke. Er det noen som har tilgang til denne? :)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Hva er vesentlig samme mengde og stand når det gjelder heving i fkjl.?

Har en mobil med delvis knust skjerm, dvs. kun en overfladisk ripe. Hvilken verdireduksjon blir det å erstatte om jeg vil heve kjøpet. Bare verdien av skjermen eller at mobilen er utdatert?

Og hvor mye prisavslag vil det være mulig å kreve for en telefon som ikke kan ringes med uten at den kræsjer ,stort sett etter, men noen ganger ila., en samtale?

Lenke til kommentar

Hvordan regnes 24-timersregelen i forbindelse med toll og innførsel av varer ved flyreiser? Er det ankomst begge steder? Når flyet lander eller når man passerer passkontrollen? Eller når flyet tar av eller passerer grensa til Norge? Hva om flyet er forsinket en av veiene?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tollforskriften § 5-1-1 bruker begrepet "opphold i utlandet". Strengt fortolket vil dette si fra Norges territorialgrense er passert (riksgrensen mot Sverige/Finland/Russland eller ved sjøterritorialgrensen) og til du igjen flyr inn i Norge.

 

Siden dette kan være et umulig tidspunkt å beregne forholdsvis enkelt, særlig for fly, vil jeg anta at tollmyndighetene for enkelhets skyld bruker faktiske avgangs- og ankomsttidspunkter. (Nei, "taxfreesonen" er ikke utenlandsk territorium like lite som ambassader er det.)

Lenke til kommentar

Det ser ut til at det går så vidt over 24 timer mellom ankomst Svalbard og ankomst Norge, så det ser bra ut i mitt tilfelle. Men jeg lurer likevel på hva som regnes som grensen mellom Norge og Svalbard. Er Svalbard i det hele tatt "utlandet"? Det er vel egentlig norsk territorie med avgiftsfritak. Hvordan påvirker dette kriteriet "opphold i utlandet"?

Lenke til kommentar

Tollforskriften sier "opphold i utlandet, på Svalbard, eller Jan Mayen". Svalbard er ikke utlandet, se svalbardloven § 1 første ledd som definerer Svalbard som en del av kongeriket Norge, og annet ledd som definerer Svalbard. Det er imidlertid likestilt med utlandet, noe som til dels skyldes de særegne skattereglene og andre forholdene vi har forpliktet oss til i Svalbardtraktaten.

 

Kongeriket Norges sjøterritorium omfatter hav fra grunnlinjene og til 12 nautiske mil ut. Svalbard har eget sjøterritorium, se territorialfarvannsloven § 5 jfr. § 2. Det er "tomt rom" mellom Norge og Svalbard, så det er ingen direkte grense i form av tilstøtende territorialfarvann.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det her er rent hypotetisk, jeg tenkte litt på problemstillingen når jeg leste en tråd her om lønnstrekk.

 

Dersom ett par med barn går i fra hverandre og det blir startet kartlegging om hvorvidt det skal betales barnebidrag og hvor mye dette skal være. Om da Barnefar starter ett selskap, overfører alle eigendeler i selskapet, leier tjenestene videre til ett selskap men aldri tar ut lønn eller overskudd. Bare egenrådig lever på selskapets midler.

 

Vil man da slippe unna utleggene eller vil det bli trekt i fra firmaet sin økonomi?

Lenke til kommentar

NAV Innkreving vil i så fall ta utlegg i barnefars aksjer i selskapet (alternativt hans andel hvis selskapet er et DA/KS), tett etterfulgt av at barnefar får et veldig nærgående bokettersyn fra skattemyndighetene og blir gjeldsslave resten av livet etter skatte- og avgiftsregningene.

 

Dersom barnefar etablerer et aksjeselskap med et minimum av aksjekapital skal han ikke skylde mer enn noen måneders barnebidrag før NAVI gjennom utlegget faktisk kontrollerer flertallet på generalforsamlingen. Det kan være litt uheldig.

Endret av krikkert
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det man i teorien kunne tenkt seg er at det ble etablert en stiftelse bestående av alle personens eiendeler. Ingen eier en stiftelse, slik at det hadde ikke vært noe eierskap å ta utlegg i. Nettopp for å unngå slike situasjoner er det imidlertid strenge regler om forholdet mellom en oppretter og stiftelsen, se eksempelvis stiftelsesloven §§ 19 og 20, og krav om at stiftelsen skal være selvstendig fra oppretteren.

 

I en situasjon der personen er konkurs vil konkursregelverket bidra til at kreditorene kan få klørne i eiendelene, se dekningsloven kapittel 5 og særlig § 5-9 om omstøtelse av avtalemessige disposisjoner der begge parter er i ond tro.

Lenke til kommentar
  • 5 uker senere...

Hvor går grensen mellom svindel og inkompetanse?

Tenk følgende scenario (Innenfor reklamasjonstiden): Leverer bil på verksted med startproblemer, hjulet er punktert. Verksted skylder på punktert hjul som selvforskyldt skade og nekter å se på starteren.

Alternativt scenario: Telefon har sprekk i skjerm eller lignende og feilen er at mobilen kræsjer tidvis henger seg. Telefonen har vært inne med samme feil før uten sprekk i skjermen og feilen er replikerbar på telefoner av samme type uten sprekk i skjermen. Verkstedet hevder sprekk i skjermen er grunnen og avviser reklamasjonen.

 

Og spørsmål 2: Hva er beste løsningen for forbruker?

Lenke til kommentar

Hvor går grensen mellom svindel og inkompetanse?

 

Det finnes ingen "grense" mellom svindel og inkompetanse, fordi de er begreper som er uavhengige av hverandre selv om de har sammenfallende punkter. Svindel (bedrageri) er det å utnytte noen andres villfarelse for å forlede dem til noe de (kanskje) taper på. Du trenger ikke være kompetent for å svindle, du trenger bare være mer kompetent enn den du svindler.

Lenke til kommentar

Utformingen av inkassovarsler og betalingsoppfordringer er detaljert regulert i inkassoloven §§ 9 og 10. Jeg ser egentlig ikke noe særlig spillerom for generalklausulen om god inkassoskikk ved siden av så spesifikke regler.

Hvor spesifikt må inkassoselskapet være for at 10 b) skal være oppfylt? Sånn jeg opplever det er det ikke oppfylt når hverken oppgir eller vet hva kravet gjelder, annet enn firmanavn (som noen bestiller ofte fra på vegne av meg).

b) hva kravet gjelder,

 

Kommunen gjør for øvrig tilsvarende, rammes de også av denne loven?

Lenke til kommentar

Innsyn i avdødes journal (pasientjournal):

 

1) En person hadde «ny» ektefelle/samboer uten barn og har særkullsbarn. Ektefelle/samboer står oppført som nærmeste pårørende og vil ikke samtykke i utlevering av journalopplysninger til særkullsbarn. Har barna likevel innsynsrett?

2) Gamle (papir)journaler - Barnebarn/oldebarn ønsker innsyn i journaler til avdøde besteforeldre/oldeforeldre. Mellomliggende generasjon er også døde. Hvem har innsynsrett?

Eldste barnebarn/oldebarn?

Skal/kan innsyn i forbindelse med slektsforskning behandles ulikt fra innsynsforespørsler relatert til genetikk?

Lenke til kommentar

Hvor spesifikt må inkassoselskapet være for at 10 b) skal være oppfylt? Sånn jeg opplever det er det ikke oppfylt når hverken oppgir eller vet hva kravet gjelder, annet enn firmanavn (som noen bestiller ofte fra på vegne av meg).

b) hva kravet gjelder,

 

Kommunen gjør for øvrig tilsvarende, rammes de også av denne loven?

 

I forarbeidene til § 10 er følgende angitt:

 

 

 

Varselet må inneholde visse data som gjør det mulig å identifisere den fordring som ønskes betalt. Inkassator må derfor opplyse hvem som er fordringshaver etter fordringen, og gjerne også vise til regning, faktura e.l og til varsel fra denne. Videre må varselet inneholde opplysninger om hvilket beløp som må betales for at rettslige skritt ikke skal bli tatt. Beløpet må spesifiseres slik at det klart fremgår hva som er hovedstol, og hva som kreves i renter og i erstatning for inkassogebyr eller omkostninger av annen art.

 

Det ligger med andre ord ikke mer i "hva kravet gjelder" enn at du skal kunne klare å finne ut av hvem som er kreditor og hvilket krav fra kreditor saken gjelder, altså sette deg i stand til å henvende deg til kreditor for å be om ytterligere opplysninger.

 

Kommunal egeninkasso følger inkassoloven med mindre noe annet er bestemt i særlov.

 

 

Innsyn i avdødes journal (pasientjournal):

 

1) En person hadde «ny» ektefelle/samboer uten barn og har særkullsbarn. Ektefelle/samboer står oppført som nærmeste pårørende og vil ikke samtykke i utlevering av journalopplysninger til særkullsbarn. Har barna likevel innsynsrett?

2) Gamle (papir)journaler - Barnebarn/oldebarn ønsker innsyn i journaler til avdøde besteforeldre/oldeforeldre. Mellomliggende generasjon er også døde. Hvem har innsynsrett?

Eldste barnebarn/oldebarn?

Skal/kan innsyn i forbindelse med slektsforskning behandles ulikt fra innsynsforespørsler relatert til genetikk?

 

1) Pasienten bestemmer selv hvem som skal være nærmeste pårørende, jfr. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 (b), og lovens standardordning er at ektefelle går foran barn med mindre barna har varig og løpende kontakt med pasienten i større grad enn ektefellen.

 

2) Barnebarn/oldebarn er ikke pårørende med mindre de sto pasienten nær i live. Den som sto pasienten nærmest har krav på innsyn. Formålet med innsynsbegjæringen kan tale for eller imot at det gis innsyn, jfr. kravet om at særlige grunner kan føre til avslag i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 (5).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...