Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Nei. Men det er sikkert en fin historie for å kamuflere den egentlige grunnen.

[MTwicked]

1) Etter vegtrafikkloven § 10 plikter enhver å stanse for politiets og Statens Vegvesens personell. Med andre ord, ja.

 

Interessant digresjon til dette;

 

For en tid tilbake var jeg innleid i et selskap som dirigerte trafikk med delegert myndighet fra Statens Vegvesen, det gjaldt hovedsaklig trafikkarbeid o.l.

 

En vakker sommernatt kom det en politipatrulje kjørende, de var på oppdrag men kjørte ikke utrykning. Allikevel skulle de forbi og det brennkvikt, uten at jeg kjenner til hva de skulle. De måtte vente pent som alle andre, noe politioverbetjenten satte særdeles lite pris på. Slo på sambandet og lot resten av gjengen høre på glosene som kom, hadde noe å le av resten av uka, godt med temperament i den karen der ;-)

[Kerbox]

Er man i Norge juridisk ansvarlig for alt som skjer via sin internett linje? Spesifikt, hvis man kjører en TOR exit node. Jeg skjønner at ISP'en sikkert kan ta deg for å bryte sine retningslinjer, men kan man bli stillt kriminelt ansvarlig hvis noen gjør noe ulovlig via din linje, spesielt siden man har åpnet eksplisitt for andres bruk?

[Jann - Ove]

Er man glad i internettlinja si så kjører man ikke en tor exit node.

 

Relevant: hvordan stiller det seg om man kjører en relay node, der man ikke vet hva som foregår? Er det bedre juridisk sett?

[krikkert]

Du vil kunne straffes som medvirker, siden du har bidratt til den straffbare handlingen. At du ikke visste hva som skjedde blir et skyldspørsmål (hvis du burde ha visst kan du dømmes som uaktsom, hvis du måtte ha visst kan du dømmes som grovt uaktsom, og hvis du holdt det for mulig at en straffbar følge kunne skje og likevel gjennomførte handlingen kan du dømmes etter forsett).

[Kerbox]

Du vil kunne straffes som medvirker, siden du har bidratt til den straffbare handlingen. At du ikke visste hva som skjedde blir et skyldspørsmål (hvis du burde ha visst kan du dømmes som uaktsom, hvis du måtte ha visst kan du dømmes som grovt uaktsom, og hvis du holdt det for mulig at en straffbar følge kunne skje og likevel gjennomførte handlingen kan du dømmes etter forsett).

 

Er de som opererer ett åpent Wi-Fi punkt da ansvarlig på samme grunnlag? Jeg kjører en TOR exit node for å gi anonym aksess til de som trenger, ikke for at folk skal gjøre noe ulovlig i følge norsk lov. Men kan liksom ikke stoppe det.

[krikkert]

Sammenligningen WiFi-punkt og TOR-node blir litt som å sammenligne The Pirate Bay og Google for tilgang til ulovlig materiale / brudd på åndsverksloven. Nei, WiFi-tilgang vil bli for fjerntliggende.

[Kerbox]

Sammenligningen WiFi-punkt og TOR-node blir litt som å sammenligne The Pirate Bay og Google for tilgang til ulovlig materiale / brudd på åndsverksloven. Nei, WiFi-tilgang vil bli for fjerntliggende.

 

Jeg aksepterer ikke sammenligningen din helt. Hadde jeg lagd ett TOR-lignende nettverk som var optimalisert for å piratkopiere eller med innebygd søk etter barneporno, ja, men nettverket er til for anonymisering. Er problemet at man ikke aktivt nok driver med filtrering av trafikken? Hva er lovtekst/rettspraksis du baserer forskjellen på? Hva med de som driver VPN-tjenester med samme foremål?

 

Og en ting til, hvis man blir tatt for at noe skjedde via sin TOR-exit node, må de først ha tatt personen som gjorde handlingen?

Endret 30. juni 2014 av Kerbox

[krikkert]

Og The Pirate Bay er til for deling av lovlig programvare, skytevåpen er til for jakt og konkurranse, og biler med 300+ hestekrefter er til for å følge fartsgrensene. Fellestrekket her er at alle tre gjenstander enten gjennomgående eller i det vesentligste brukes til noe annet enn det formålet, eller at det er en betydelig risiko for misbruk.

 

Problemet som skiller WiFi-deling fra TOR er at i det ene tilfellet bidrar man aktivt til en tjeneste som i det vesentligste (altså utenfor nerdekretser) er kjent for å skjule identiteten til personer som begår handlinger som ikke tåler dagens lys, mens i det andre tilfellet tilbyr man en allment akseptert tjeneste. Hadde TOR vært mer utbredt kunne konklusjonen vært en annen. Det kan den for så vidt også være hvis jeg har misforstått TORs utbredelse.

 

Min forståelse av medvirkningsbegrepet bygger på Magnus Matningsdals redegjørelse om medvirkning etter straffeloven av 1902, publisert i Jussens Venner 2008 s. 357 flg.

 

Medvirkningsansvaret er uavhengig av hovedpersonens ansvar; man kan dømmes for medvirkning selv om hovedpersonen ikke kan straffes, og selv om hovedpersonen er ukjent.

[Kerbox]

Og The Pirate Bay er til for deling av lovlig programvare, skytevåpen er til for jakt og konkurranse, og biler med 300+ hestekrefter er til for å følge fartsgrensene. Fellestrekket her er at alle tre gjenstander enten gjennomgående eller i det vesentligste brukes til noe annet enn det formålet, eller at det er en betydelig risiko for misbruk.

 

Har noen selgere av skytevåpen eller biler blitt tatt fordi brukerene har brutt loven med de?

 

Problemet som skiller WiFi-deling fra TOR er at i det ene tilfellet bidrar man aktivt til en tjeneste som i det vesentligste (altså utenfor nerdekretser) er kjent for å skjule identiteten til personer som begår handlinger som ikke tåler dagens lys, mens i det andre tilfellet tilbyr man en allment akseptert tjeneste

 

Jeg mistenker at forholdet mellom kriminell og "gyldig" anonymisering har skiftet seg dramatisk etter Snowden. Men på den andre siden så ser jeg at det er svært uheldig at man åpner for grove kriminelle handlinger.

 

Takk for hjelpen!

[krikkert]

Nei, men utlånere/"skaffere" har, se f.eks. Orderud-saken, der én ble dømt for medvirkning til drap fordi vedkommende skaffet pistoler og overleverte dem til ekteparet.

 

Skyldkravet innebærer at en selger kun unntaksvis kan dømmes for medvirkning til kjøperens handlinger med salgsobjektet - men i Orderud-saken ville det ikke virket straffriende at medvirkeren tok seg betalt for våpenet og dermed ble selger.

 

Vegtrafikkloven har ikke medvirkningstillegg i sin straffebestemmelse.

[AnonymDiskusjon]

Har en arbeidsgiver lov til å si betingelser etter at man har sluttet i jobben. Som, for eksempel at man ikke kan starte hos en konkurent etter et år?

Anonymous poster hash: 43f7c...9a1

[krikkert]

Nei, en slik forpliktelse må være tatt inn i arbeidsavtalen på frivillig basis (men trenger ikke å ha vært der fra begynnelsen av).

 

Konkurranseklausuler er også regulert av avtaleloven:

 

 

§ 38. Har nogen gaat ind paa, at han av konkurransehensyn ikke skal ta plads i eller drive forretning eller virksomhet av en viss art, binder vedtagelsen ham ikke, forsaavidt den urimelig indskrænker hans adgang til erhverv eller maa anses for at strække sig længer end paakrævet for at verne mot konkurranse. Ved avgjørelsen av, om vedtagelsen urimelig indskrænker den forpligtedes adgang til erhverv, skal hensyn tages ogsaa til den betydning, det har for den anden part, at avtalen opretholdes.

Er avtalen indgaat mellem indehaveren av en bedrift og nogen, som er ansat i bedriften som lærling, kontorist, betjent, arbeider eller i lignende underordnet stilling og gjælder den en viss tid, efterat ansættelsen er ophørt, er forpligtelsen ikke bindende for den underordnede. Er ansættelsen av den art, at den gir den ansatte indblik i indehaverens kundekreds eller forretningshemmeligheter, og han derhos kunde benytte dette indblik til i betydelig grad at skade indehaveren, skal forpligtelsen dog være bindende for den underordnede, forsaavidt ikke dette i urimelig grad vil vanskeliggjøre hans adgang til erhverv eller strækker sig længer end paakrævet for at verne mot konkurranse.

Har nogen, som er ansat i anden stilling i en bedrift, paatat sig slik forpligtelse, gjælder den ikke, hvis indehaveren siger ham op, uten at han har git rimelig grund til det, eller hvis han selv fratræder, og indehaveren har git ham rimelig grund til det ved at undlate at opfylde sine forpligtelser.

[Horten Market]

Du vil kunne straffes som medvirker, siden du har bidratt til den straffbare handlingen.

 

Vil det ikke være et moment om man hadde et aktverdig formål med å sette opp TOR-nett?

[krikkert]

Å sette opp TOR-klienten vil ikke være straffbart (det er i så fall hva du bruker den til som er det). Jeg har vansker med å se konkrete aktverdige formål som får betydning for skyldspørsmålet i å sette opp et relay/end-point (alle TOR-relays er end points by default). En generell interesse i å bidra til andres privatliv vil etter min mening ikke være nok (var det nok ville resultatet falt ut som for WiFi).

[Jann - Ove]

Kan det å sette opp et rent relay for å hjelpe tor-nettverket knyttet til en spesifikk pågående politisk situasjon være et aktverdig formål?

 

Spesifikt eksempel: protestene i Iran i 2009: https://www.eff.org/deeplinks/2009/06/help-protesters-iran-run-tor-relays-bridges - vil det stille seg annerledes om man kan knytte handlingen å sette opp et relay opp mot politisk sympati og reel interesse for at de undertrykte i en spesifikk situasjon få ut sitt budskap?

 

Vil det være relevant hvordan man eventuelt stiller seg ved behov for oppnøsting av trafikk gjennom det man bidrar med i tor-nettverket? Er det forskjell på en fanatiker som vil være vrang og ser på anonymitet som en menneskerettighet og en person som ved konkret og begrunnet mistanke vil bidra med det som man kan bidra med. (Git tor-nettverkets tekniske begrensninger?)

[G]

Jeg bor i et sameie på 2 enheter. Vi har felles tomt. Begge parter irriterer seg over naboens måte å parkere et stort kjøretøy, så sånn sett er det enighet.

 

En tidligere eier som vi kjøpte vår andel av, har så gitt tillatelse til naboen å føre opp sin garasje et lite stykke over på vår felles eiendom. Og her kommer et tror fra meg, om at det ikke finnes noe papir som forteller noe om denne enigheten. Jeg er usikker på hva som er registrert i forhold til garasjen i kommunen, den gang den ble oppført.

 

Altså så eier vi den tomtebiten som det står nabos garasje oppå. Men vi disponerer den jo ikke annet enn om man vil ta seg en luftetur på garasjetaket hans. Spøk til side.

 

Jeg har lite tro på at vi kan forlange å få revet den biten garasje som er først gitt. Men, jeg spør det som et ekstra spørsmål.

 

1. Kan vi be om å få tomtearealet vårt tilbake slik at vi kan disponere det, når det er en muntlig avtale mellom tidligere eiere hvor begge to var tidligere eiere? Den eneste parten som er igjenboende er parten med garasjen. Jeg gjentar, vi flyttet altså inn en god stund i etterkant.

 

Gjelder forresten sedvane på dette (20 år)? Er det noe dere kan utfylle som er til hjelp, i tilfelle. Flekken har jo litt potensiale i et boligmarked, når hele tomten har en verdi på ihvertfall 1,6 millioner som bar mark eiendom.

 

Spørsmål éng (1) har jeg lite forhåpninger i forhold til, sånn i utgangspunktet, dersom det ikke finnes noen gode tips. Vil egentlig bare få en orientering fra folk som kan litt juss.

 

2. Det som virkelig er plagsomt er det store kjøretøyet hans. Og siden han parkerer foran garasjen "sin". Så parkerer han samtidig kjøretøyet sitt over på barmarken foran hans garasjeport, som vi også eier et lite stykke av. Men, det som virkelig irriterer mest er at kjøretøyet er så langt, at det delvis blokkerer innkjørselen vår, som i utgangspunktet har en fin bredde, men når han står der som værst, så kommer det knappt en ambulanse inn i gårdsrommet. Og vi må av og til smyge innom singelgrusen til en tredje nabo for å komme oss forbi. Og i ekstreme tilfeller, så står det altså en bil parkert langt ut på den naboeiendommen (de har også 4 biler å parkere), slik som oss. Dersom det er vinterføre, så kan man jo i aller aller værste tilfelle være uheldig å enten bulke borti han med det store kjøretøyet eller den tredje naboens kjøretøy.

 

Fakta:

Jeg og forrige seksjonseier i vårt sameie har bedt naboen om å parkere sitt store kjøretøy et annet sted enn foran sin garasje, fordi det er til sjenanse. Mannen er dessuten gørr-lat, så dette tok han til etterretning kun noen få parkeringsomganger, før det var tilbake til det gamle kjipe opplegget.

 

Jeg og den nye seksjonseier (etter halvdelen av huset ble solgt for ikke så lenge siden), har også bedt ham å parkere det store kjøretøyet et annet sted enn foran garasjen. Dette har han ikke brydd seg om å gjøre noe med. Det er lett å gi opp.

 

Og jeg kan vel heller ikke med loven i hånd bestille borttauing for naboens regning? Vi har ikke skiltet med varsel om at "feilparkerte biler vil bli borttauet for eiers regning". Det skiltet kunne jeg jo fått laget og så hengt opp ved siden av garasjeporten, på den delen som står på vår eiendom. Men, har jeg loven med meg på min side, dersom jeg gjør dette tiltaket? Jeg vet, at jeg nå tenker litt i skrullete retning, men vi eier jo vitterlig noe av parkeringen foran hans garasje da.

 

En annen ting man kunne gjort for å visualisere det forholdet er å bestille oppmåling, med ekstrabetaling for at de planter et sånt grensemerke i aluminium i asfalten. Det kan ingen nekte oss, men han kan jo komme til å protestere litt, men akkurat det kommer han ingen vei med i våre GPS-dager. Oppmålerne har ganske nøyaktige GPS'er tror jeg.

 

Ellers har jeg enda et skrullete forslag. Like innenfor det grensemerket som ikke er synlig nå i dag, men som jeg kan få til å bestille, så kunne jeg jo ha plantet en diger tjukk stålsylinder på en 10 - 15 cm tykkelse ned i bakken rett på hjørnet, slik at han blir nødt å respektere hjørnemerket sånn helt fysisk. Og da blir det jo plutselig han som foretar seg overtramp, dersom han drar fram vinkelsliperen, og gjør seg erstatningspliktig.

 

Ja jeg vet det er skrullete å tenke slik. Men, jo lenger irritasjonen får tære, jo mer sprøtt vil man gjerne også tenke. Jeg er normalt ganske rolig av meg, og fornuftig. Denne irriterende naboen plager meg ellers veldig lite, og spørsmålet er om man i det hele tatt skal bry seg med å forsure naboforholdet.

 

Det jeg kan gjøre er å orientere meg bedre og bedre i saken, slik at man kan presentere noe overfor ham en gang for alle skriftlig, hva og i hvilket lys naboens oppførsel stiller seg.

Endret 24. juli 2014 av G

[G]

Man eier så langt man kan nyttiggjøre seg av tomten, både oppad og nedad.

 

 

Men det kan reageres ihvertfall i jordbrukssammenheng, dersom man fjerner eller flytter for mye masse uten å søke om dette med forhåndsgodkjenning. Og da kan det jo hende at dette også gjelder på en liten boligtomt. Dersom du begynner med dyp utvinning av masse.

[G]

Med "denne boken" regner jeg med at du mener den store røde lovsamlingen?

 

Joda, den er uoversiktig, tung, og rett på trynet hvis du ikke kan bruke den. Hvis jeg ber deg om å finne Othelias sjette replikk i William Shakespeares Samlede bruker du litt tid på å finne det også.

 

EDIT: KVTL vet tydeligvis noe jeg ikke gjør. Ja, Smiths statsforfatning er et mareritt. Boka til Aall er grei på menneskerettigheter, les Andenæs hvis du vil ha oversikten...

 

 

I våre dager så burde Lovdata også presenteres i mer moderne drakt synes jeg, altså i tillegg til det nostalgiske gamle verket. Av rettsikkerhetsmessige grunner så beholdes teksten slik språket var den gang loven først ble vedtatt. Og så må alle tilføyelser til den ene loven skrives i samme språkdrakt. Så jo nyere lov, jo mer moderne språkdrakt (og omvendt).

 

Presentasjonen i en moderne språkdrakt har selvfølgelig ingen juridisk nytte, men det ville vært nyttig for menigmann, når han/hun selv forsøker å orientere seg.

 

Det ser ut til at det kan finnes enkelte engelske oversettelser, men det vil jo ikke alltid være særlig bedre for mange. Dessuten ser tjenesten ut å være mer krøkkete å lete seg fram i enn den norske språkdrakten.

[krikkert]

Det stemmer ikke - straffeloven av 1902, for å ta et eksempel, har blitt oppdatert flere ganger, og oppdateringene har skjedd i den språkdrakt som gjaldt da endringen ble vedtatt. Seksualforbrytelseskapittelet som ble revidert for 14-15 år siden har moderne språkbruk. Det er bare Grunnloven man har holdt i tradisjonell språkdrakt (og nå heller ikke den). Et annet tilfelle er vergemålsloven som i hovedsak er vedtatt i 1927-språkdrakt, men bestemmelsene om hjelpeverge fra 1990 er i moderne språkdrakt.