Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..


KVTL

Anbefalte innlegg

For øvrig hevder Sverdrup i lovkommentaren på lovdata at vederlaget skal tilsvare "tapet", altså det beløpet som felleseiemidlene er redusert med, og ikke verdistigningen. Det høres i utgangspunktet ikke riktig ut i mitt hode, da det nettopp er verdistigningen man skal kompensere. Den løsningen medfører da den rare situasjonen at om en har bittelitt verdistigning som følge av dyrt vedlikehold, så skal en beregne vederlag ut fra prisen på vedlikeholdet, mens dersom en bruker nesten like mye penger på vedlikehold men uten at verdien stiger, så skal en ikke kreve noe som helst. Det rimer også dårlig med formålet, som jo ikke er å hindre "tapping" av boet (det har en neste ledd for), men å hindre at den ene øker sine særeiemidler på den andres bekostning.

 

Men Sverdrup har sikkert rett, altså, antar hun har belegg for påstanden som er temmelig reservasjonsløs.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Neineinei, ikke den generelle verdistigningen. Den verdistigningen som kan tilbakeføres direkte til oppussingen. Det innebærer som oftest at beløpet er mindre enn det forbrukte beløpet - man vil sjeldent oppnå verdistigning lik krone for krone, oppussing for 100 000 vil gjerne gi verdistigning på f. eks. 90 000. Da bør vederlaget bare være 90 000 etter mitt syn, mens Sverdrup mener det skal være 100 000 (det beløpet felleseiemidlene er redusert med).

 

Alminnelig verdistigning fordi markedet stiger gir klart nok ikke grunnlag for vederlagskrav.

Endret av Herr Brun
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Holder på med utregning av boslodd og lurer på om jeg har tenkt riktig vedrørende § 58 c) i ekteskapsloven:

§ 58. Likedeling og gjeldsfradrag.
Ektefellenes samlede formuer1 skal som utgangspunkt deles likt2 etter at det er gjort fradrag for gjeld3 etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld,4 kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.
En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.
En ektefelle som har særeie,5 eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
(...)
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.


Og saken er denne:

Felleseie som skal deles: 300 000

Felles som skal skjevdeles: 500 000

Særeie: 500 000

Gjeld pådradd ved erverv av særeie: 100 000

Annen gjeld: 100 000

 

For å finne ut fradraget hun får pga. annen gjeld skal jeg da ta likedelingsmidlene og dele det på summen av likedelings- og skjevdelingsmidlene (+ særeie)?

 

Slik som dette:

300 000 : 1 200 000 = 0,25

 

0,25 x 100 000 = 25 000

 

Ergo blir det 25 000 kroner i fradrag?

Lenke til kommentar

Hei.

 

Jeg har noen spørsmål i forbindelse med utleie av bolig.

 

For enkelthets skyld, la oss anta at jeg er student uten inntekt. Jeg har et boliglån på 2 mill (rente 5%) og skal leie ut en leilighet for kr 10 000 per mnd i et år.

Siden jeg leier ut hele leiligheten må jeg opprinnelig skatte 2800 kr per mnd.

 

Hadde jeg hatt jobb og skattet kunne jeg fått et skattefradrag på (0,28*(0,05*2000000/12) = 2333 kr per mnd.

 

Spørsmål #1

 

Siden jeg ikke jobber, kan jeg da brukke dette skattetrekket på skatten jeg betaler fra utleie? Slik at det jeg totalt skatter av utleien blir 2800-2333=477 kr per mnd?

 

Spørsmål #2

 

Under hele utleieperioden kommer jeg til å leie en hybel i utlandet for å studere. Kan jeg trekke fra disse utgiftene på skatten på noen som helst slags måte?

 

Spørsmål #3

 

Vanligvis har jeg en deltidsstilling, slik at jeg får benyttet meg av 28% skattefradrag på boliglånsrentene. Jeg jobber ikke så mye at jeg får benyttet denne fordelen fullt ut. Vil den delen av skattefradraget jeg ikke jobber nok til å få utnyttet bli spart opp til seinere? Slik at jeg får en slags utsatt skattefordel som blir utløst det året jeg begynner å jobbe fullt.

 

 

Håper noen kan gi meg noen gode svar på dette.

 

Mvh Simen

Lenke til kommentar

Spørsmål #2 og #3: Nei og ja. Du får ikke fradrag for kostnaden ved å leve, men et underskudd (altså der fradragene overstiger inntektene) kan fremføres til neste inntektsår. Du må kreve fradrag for underskuddet i ligningen hvert år, også selv om du ikke har nok inntekt til å dekke det opp, ellers faller fradraget bort.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Hvordan går jeg fram for å kreve attest fra tidligere arbeidsgivere? Ønsker ikke å ta kontakt per telefon. Hvordan løser jeg dette på best mulig måte?

 

Et av arbeidsforholdene endte ublidt med krangel for å i det heletatt få lønn. Jeg fikk "nok," og glemte helt det med attest der og da. Dette var i 2008. Sjefen min var en håpløs rotebukk, og vi endte ikke arbeidsforholdet godt - måtte gå til faren til sjefen min for å få fortgang / ordning i det å få lønn. Jeg gjorde forøvrig en helt grei arbeidsinnsats.

 

I fjor havnet jeg borti et par måneders prosjektengasjement, som en ledd av arbeidsevneutredning. Her og skulle jeg vel hatt en attest på arbeidet jeg gjorde. Her burde jeg vel få en veldig fin attest, siden min innsats løftet prosjektresultatet noen hakk, og arbeidsgiver var meget imponert. Men jeg fikk beskjed om å skrive attesten selv, og det ble glemt. Arbeidsgiver er en person med enkeltmannsforetak. Siden da, har det blitt litt surt imellom min familie, og familien til denne personen - da vi har havnet borti en "stygg" sak om jaktrettigheter.



Anonymous poster hash: f33b9...138
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

I Lærdalstunellen er det snittmåling på en strekning på 19,5 kilometer. Ett kamera i hver tunnelåpning.

 

Disse kameraene måler vel ikke fart, men isteden tid brukt mellom punkt A og B.

 

Hva om det er to stykker som kjører gjennom tunellen, de holder fartsgrensen til de er kommet halvveis, så bytter de på å kjøre. Den neste personen kjører i 150 km/t, og snittmålingen blir derfor over fartsgrensa.

 

Kan politiet nå egentlig bevise hvem av de to som kjørte ulovlig fort?

Lenke til kommentar

I Lærdalstunellen er det snittmåling på en strekning på 19,5 kilometer. Ett kamera i hver tunnelåpning.

 

Disse kameraene måler vel ikke fart, men isteden tid brukt mellom punkt A og B.

 

Hva om det er to stykker som kjører gjennom tunellen, de holder fartsgrensen til de er kommet halvveis, så bytter de på å kjøre. Den neste personen kjører i 150 km/t, og snittmålingen blir derfor over fartsgrensa.

 

Kan politiet nå egentlig bevise hvem av de to som kjørte ulovlig fort?

1: Hvis man måler tid brukt på en gitt strekning, hva er det man måler da?

2: Dersom det ikke er samme fører på begge bildene tror jeg man har en ganske god sak om man får bot, i alle fall om den andre som kjørte er nær familie så man ikke har plikt til å vitne mot vedkommende. Hvis man ikke har det vernet er jeg ikke helt sikker på hvordan det blir.

Lenke til kommentar

1: Hvis man måler tid brukt på en gitt strekning, hva er det man måler da?

2: Dersom det ikke er samme fører på begge bildene tror jeg man har en ganske god sak om man får bot, i alle fall om den andre som kjørte er nær familie så man ikke har plikt til å vitne mot vedkommende. Hvis man ikke har det vernet er jeg ikke helt sikker på hvordan det blir.

1. Tenkte mer at kameraene ikke måler farta hver for seg. :p

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...

Påvirker et arveoppgjør frikortgrensen? La oss si man tjener 35 000 kroner på ett år, altså under frikortgrensen, og deretter arver en større sum, må man da betale skatt?

 

Vet ikke om dette er riktig tråd (eller forum), beklager i så fall på forhånd.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Jeg har et spørsmål angående panterett, nærmere bestemt salgspant.
Hva skjer ved bortfall av panteretten? Slik jeg forstår det fungerer det slik, f.eks en bil:
A selger en bil på kreditt til B, og avtaler salgspant i bilen.
PL §3-20 sier at ved ikke uvesentlig bearbeidelse av salgstingens karakter, faller salgspantet bort.

Da blir spørsmålet mitt, er det da ikke bare en fordel for B å bearbeide bilen slik at pantet bortfaller?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...