Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Forarbeidene til de fleste nyere lovarbeider ligger på Regjeringens nettside, f.eks. Ot.prp nr. 33 (2007-2008) Om ny ekteskapslov. Eldre forarbeider finner man gjerne på biblioteket.

[Iguil]

Hei, vet ikke om dette er riktig plass, men spør her uansett

 

Hva konkret er egentlig straffereaksjonen "hefte"? Jeg finner ingen entydig forklaring på dette, ut over at det kan synes å være noe liknende fengselsstraff? Noen som vet?

[Carpe Dam]

Var usikker på om dette var en "reell problemstilling" eller ikke, så poster her for sikkerhets skyld.

 

Scenario:

A er på byen, og en kar B vil av en eller annen grunn lage trøbbel. A er ikke interessert i noe slikt, og tar beina fatt. B følger etter, og A drar en finte foran en lyktestolpe (eller tilsvarende). B går fem på og løper rett på stolpen, med påfølgende skader i alvorlighetsgrad brukket kjeve og tilsvarende.

 

Sett nå at B løp etter A fordi "A så på dama hans", og altså ikke hadde noen spesielt holdbar grunn til å løpe etter A, iallefall ikke noe som kunne fått juridisk etterspill. Vil da A på noen måte kunne holdes juridisk ansvarlig for skadene som B har pådratt seg, dersom B skulle ha lyst til å anmelde A?

 

Ikke hentet fra virkeligheten, men det kunne jo hendt.

[krikkert]

Nei. Erstatning er et spørsmål om hvem som er nærmest å måtte bære tapet for en skade som har skjedd. Utgangspunktet er alltid at enhver bærer risikoen for egne skader, og i den saken du beskriver ser jeg ikke at vilkårene for å avvike fra utgangspunktet er oppfylt.

 

(Juridisk sett: B satte seg selv i posisjonen der han ble skadet. Forhold på skadelidtes side fritar "skadevolder" for ansvar.)

[-MK-]

Lurer litt på en oppgave her:

 

Bjørn Svendsen drev dvergkaninoppdrett på hobbybasis. De fleste kaninene solgte han til den lokale dyrebutikken. En dag traff Svendsen tilfeldigvis innehaveren av dyrebutikken, Jorunn Karlsen. Hun sa at dvergkaniner var blitt meget populære kjæledyr, og at salget gikk over all forventning. Hun spurte derfor om Svendsen kunne selge henne 20 dvergkaniner snarest. Dette aksepterte Svendsen, og de ble enige om at han samme ettermiddag skulle levere 20 dvergkaniner i dyrebutikken. Da Svendsen kom hjem, viste det seg at alle kaninene hans var drept. Det var sannsynligvis en rev som hadde klart å komme seg inn i innhegningen til kaninene.

 

Svendsen tok umiddelbart kontakt med Jorunn Karlsen og fortalte hva som hadde skjedd. Han ble meget oppbrakt da hun hevdet at han fortsatt var bundet av avtalen. Han fikk selv skaffe til veie 20 dvergkaniner og levere dem som avtalt. Dersom han ikke klarte det, ville hun kreve erstatning for tapt fortjeneste og merutgifter hun fikk ved å kjøpe kaninene hos en annen leverandør. Hun hadde mange kunder som stod på venteliste for å kjøpe kaninene som Svendsen skulle levere i dag. Svendsen protesterte og mente at det ikke kunne være i samsvar med loven at han fortsatt var bundet av avtalen de hadde inngått, nå som alle dvergkaninene hans var drept.

 

Blir det riktig å anvende § 36 for å si at avtalen er urimelig (eller i strid med god forretningsskikk) som følge av senere inntrådte forhold?

 

Eller skal man bruke § 39 å si at avtalen fortsatt er gyldig fordi den annen part allerede har innrettet seg etter avtalen?

[krikkert]

Hvorfor tror du det bare er én riktig løsning?

 

Slik jeg ser det legger oppgaven ganske tydelig opp til at du skal drøfte om vilkårene for re integra foreligger (se på det korte tidsperspektivet). Læren om bristende forutsetninger og avtaleloven § 36 faller litt på siden i forhold til dette, synes jeg.

[frevild]

Hei, vet ikke om dette er riktig plass, men spør her uansett

 

Hva konkret er egentlig straffereaksjonen "hefte"? Jeg finner ingen entydig forklaring på dette, ut over at det kan synes å være noe liknende fengselsstraff? Noen som vet?

 

Tror det er en mer ærerik form for fengsel, typisk husarrest. Denne straffeformen brukes ikke lenger.

[-MK-]

Grete Dal er tilsett i sportsforretninga Full fart AS i Lillevik. Den einaste konkurrenten i

Lillevik har gått konkurs. Butikksjefen i Full fart AS, Hans Fossmo, har derfor gitt dei

tre tilsette klar beskjed om at dei ikkje lenger får lov til å gi meir enn 5 % rabatt med

mindre han personleg godkjenner rabatten.

 

Ein dag i mars oppsøkjer Frank Østby Full Fart AS. Han driv eit alpinanlegg og vil

kjøpe 10 par slalåmski med støvlar for utleige. Grete reknar ut at samla pris for desse

varene blir kr 33 000. Sidan det er så seint i vintersesongen, har butikksjefen allereie

prisa ned slalåmutstyret med 30 % rabatt i høve til ordinær pris. Frank seier han har

innhenta tilbod på tilsvarande ski og støvlar frå ein leverandør i nabobyen. Han kan

tilby varene for kr 28 000. Grete veit at butikksjefen er svært betenkt over at dei har

selt så lite slalåmutstyr denne sesongen. Seinast førre veka sa han at han vurderte å

setje ned prisen på alt slalåmutstyr ytterlegare, kanskje heilt ned til halv pris, i håp

om å selje det meste før den nær føreståande påska. Grete reknar derfor med at Hans

vil strekkje seg langt for å få til eit sal til Frank. Hans er på ferie og det let seg ikkje

gjere å få tak i han. Grete seier derfor til Frank at han skal få slalåmutstyret for kr

27 000, men da må han akseptere straks. Dette godtek Frank. Han betaler

kjøpesummen og får med seg slalåmutstyret.

 

Da Hans kjem tilbake frå ferien, blir han svært fortørna over salet til Frank.

Sportsforretninga har no svært lite å tilby innan slalåmutstyr. Det hadde allereie

denne dagen vore nødvendig å avvise fleire kundar på grunn av det reduserte utvalet.

Hans kontaktar derfor Frank og krev at han anten betaler differansen mellom kr

33 000 og kr 27 000 eller leverer tilbake skiene og støvlane. Dette avviser Frank.

Etter hans meining er det inngått bindande avtale om sal av slalåmutstyret for kr

27 000.

 

Her kommer frem til at avtalen er gyldig fordi den ansatte kun brøt med interne instrukser, grunnlag i § 10(1) og 11(1). Rabatten er kun på 18% og jeg regner med at dette var vanlig i bransjen før sjefen gav sitt påbud om at ansatte kun har anledning til å gi redusert rabatt. I tillegg handlet den ansatte i aktsom god tro.

 

Hvis konklusjonen er at avtalen er gyldig, hvilket erstatningsansvar har den ansatte ovenfor sjefen? (fullmektig ovenfor fullmaktsgiver)

Endret 17. november 2009 av -MK-

[KVTL]

Dette er klassisk fullmaktsspørsmål..

 

Hint: Fullmaktens grenser som du er inne på.

[krikkert]

Her kommer frem til at avtalen er gyldig fordi den ansatte kun brøt med interne instrukser, grunnlag i § 10(1) og 11(1). Rabatten er kun på 18% og jeg regner med at dette var vanlig i bransjen før sjefen gav sitt påbud om at ansatte kun har anledning til å gi redusert rabatt. I tillegg handlet den ansatte i aktsom god tro.

 

Hvis konklusjonen er at avtalen er gyldig, hvilket erstatningsansvar har den ansatte ovenfor sjefen? (fullmektig ovenfor fullmaktsgiver)

 

Jeg er litt skeptisk til skjønnsvurderingen din i forhold til aktsomhet. Er det aktsomt å ta "sjefen som tenker høyt" til inntekt for noe? Særlig når sjefen har gitt en direkte, bindende instruks om at all rabatt over 5% skal godkjennes personlig. Denne rabatten var på 15%, altså tre ganger så høyt. Jeg kan ikke se grunnlaget for at du faller ned på at den ansatte handlet i aktsom god tro.

 

Det er klart at avtalen er gyldig inngått. Spørsmålet om erstatning blir et spørsmål om den ansatte er å bebreide for at hun gikk ut over instruksen. I dette tilfellet virker instruksen ganske klar -- all rabatt over 5% må godkjennes av sjefen. Uklarheter synes der ikke å finnes, og jeg mener ikke sjefens høyt-tenkning kan regnes som noen form for instruks. Om den så skulle være det er den så uklar at den ikke kan vinne frem over tidligere instruks. Et annet vurderingsmoment i bebreidelsesavgjørelsen er om det av noen grunn må anses nødvendig å selge varene (f.eks. varer som lett bederves). Her kan du tjene litt på å argumentere frem og tilbake.

[-MK-]

Jeg kan ikke se grunnlaget for at du faller ned på at den ansatte handlet i aktsom god tro.

Grunnlaget var sjefens høyttenkning. Mulig det ikke er så aktsomt, men god tro er det i alle fall

 

Det er klart at avtalen er gyldig inngått. Spørsmålet om erstatning blir et spørsmål om den ansatte er å bebreide for at hun gikk ut over instruksen. I dette tilfellet virker instruksen ganske klar -- all rabatt over 5% må godkjennes av sjefen. Uklarheter synes der ikke å finnes, og jeg mener ikke sjefens høyt-tenkning kan regnes som noen form for instruks. Om den så skulle være det er den så uklar at den ikke kan vinne frem over tidligere instruks. Et annet vurderingsmoment i bebreidelsesavgjørelsen er om det av noen grunn må anses nødvendig å selge varene (f.eks. varer som lett bederves). Her kan du tjene litt på å argumentere frem og tilbake.

Erstatningsansvaret til fullmektig ovenfor fullmaktsgiver løses altså med generelle erstatningsregler? Ingen bestemt paragraf som regulerer dette?

 

Men du var enig i at avtalen var gyldig inngått?

[krikkert]

Jeg kan ikke se grunnlaget for at du faller ned på at den ansatte handlet i aktsom god tro.

Grunnlaget var sjefens høyttenkning. Mulig det ikke er så aktsomt, men god tro er det i alle fall

 

... Det finnes ikke noe som heter "uaktsom god tro". Og jeg er ikke enig i at dette er god tro.

 

Men du var enig i at avtalen var gyldig inngått?

Spørsmålet kan gå begge veier, men jeg heller til at avtalen er gyldig.

[-MK-]

Takker. Nå fikk jeg tenkt igjennom dette med "god tro" også, og fant selvfølgelig ut at du har helt rett som vanlig. Glimrende å ha en jurist å rådføre seg med

[Gjest Slettet+891234]

... Det finnes ikke noe som heter "uaktsom god tro".

Er ikke helt enig i dette. Dersom du ikke vet om et forhold (er i god tro), men burde vite om forholdet, er du strengt tatt i uaktsom god tro. Hvorvidt "uaktsom god tro" er en term i faktisk bruk, er noe annet. Et eksempel på en bestemmelse hvor det - etter ordlyden - er forskjell mellom aktsom god tro og (positiv) god tro, er avtalelovens §33. Ugyldighet rammer løftet dersom det "maa antages, at [løftemottageren] kjendte til" omstendighetene, versus eksempelvis §30 - hvor det er tilstrekkelig at løftemottageren "kjendte eller burde ha kjendt" sviket.

[krikkert]

... Det finnes ikke noe som heter "uaktsom god tro".

Er ikke helt enig i dette. Dersom du ikke vet om et forhold (er i god tro), men burde vite om forholdet, er du strengt tatt i uaktsom god tro. Hvorvidt "uaktsom god tro" er en term i faktisk bruk, er noe annet. Et eksempel på en bestemmelse hvor det - etter ordlyden - er forskjell mellom aktsom god tro og (positiv) god tro, er avtalelovens §33. Ugyldighet rammer løftet dersom det "maa antages, at [løftemottageren] kjendte til" omstendighetene, versus eksempelvis §30 - hvor det er tilstrekkelig at løftemottageren "kjendte eller burde ha kjendt" sviket.

Som du selv sier er det forskjell på om man kan oppkonstruere terminologi med et gitt innhold og hvorvidt terminologien er i faktisk bruk. Etter min mening blir "aktsom god tro" (som var det jeg kritiserte -- at jeg skrev "uaktsom" var en trykkleif fra min side) smør på flesk.

[Carpe Dam]

En liten sak som dukket opp her når jeg og madammen diskuterte:

Når man eier en tomt med alle rettigheter etcetera, hvor dypt eier man da? Er det noen fastsatt grense?

[KVTL]

Man eier så langt man kan nyttiggjøre seg av tomten, både oppad og nedad.

[Carpe Dam]

Så om jeg i et anfall av kombinert tretti- og førtiårskrise samt stormannsgalskap og paranoia graver meg en ninjafritzl-kjeller tredve meter ned så er det go ahead?

[krikkert]

Så om jeg i et anfall av kombinert tretti- og førtiårskrise samt stormannsgalskap og paranoia graver meg en ninjafritzl-kjeller tredve meter ned så er det go ahead?

 

Såfremt det ikke er noe fysisk i veien for det, eller du har vannkilder under. Ikke kødd med grunnvann.

[birdie88]

Et kjapt spørsmål til dere som har vært gjennom denne boken - er det bare jeg som synes den er uoversiktlig, tung og rett ut helt på trynet?